Gevinstrapport EPJ-løftet - Modul for Digital Dialog Fastlege

Sist oppdatert: 02.04.2018

Denne gevinstrapporten beskriver:

  • Formål og metode for gevinstrealisering: Generelt om formål og metode for gevinstrealiseringen.
  • Kartlagte gevinster: Viktige effekter man ønsker å oppnå som følge av funksjonen.
  • Aktivitet på legekontorene: Generelt om aktiviteten på legekontorene knyttet til reseptbestilling, konsultasjoner, timebestilling og enkle kontakter.
  • Utbredelse og bruk: Beskrivelse av hvilke systemer som har gjort funksjonen tilgjengelig og i hvilken grad pasientene benytter disse.
  • Resultater fra evaluering: Resultater fra undersøkelsene som er gjort knyttet til evaluering av funksjonene.
  • Tilbakemelding fra brukerne: Fritekst-evaluering fra brukere av systemet..
  • Oppsummering: En kort oppsummering av funnene.

Kilder:

FORMÅL

EPJ-løftet er et samarbeid mellom Legeforeningen og HOD der Direktoratet for e-helse er utpekt av partene til å være prosjekteier. Programmet er behovsdrevet og dets formål er å heve kvaliteten på dagens elektroniske pasientjournaler gjennom å bidra til utvikling av IKT-verktøy. Programmets mål er å bidra til å:

  • Skape pasientens helsetjeneste og ivareta pasientsikkerhet
  • Sikre kvalitet i pasientbehandlingen
  • Understøtte samhandling og informasjonsformidling mellom aktører i sektoren
  • Understøtte mer effektiv ressursbruk

Sammen gjør myndigheter, leverandører og brukerne et felles løft for at pasientjournalsystemene skal bli bedre.

I november 2016 ble arbeidet rundt gevinststyring og gevinstrealisering i EPJ-løftet startet opp. Det ble i løpet av de påfølgende månedene utarbeidet metodikk og verktøy tilpasset EPJ-løftet, samt utlyst anbud på helsefaglig rådgivning, herunder bistand til å identifisere, evaluere, beregne, dokumentere og rapportere på gevinster. SKIL ble valgt som leverandør og har i tett samarbeid med EPJ-løftet utført gevinstarbeidet.

 

METODE

Metodikken som er etablert for EPJ-løftet er basert på Veileder for gevinstrealisering fra Direktoratet for økonomistyring, samt KommITs Gevinstkokebok. Standardkostmodellen har vært grunnlag for prinsipper om utvelgelse av utvalg for målinger. Samtidig som metodikken er basert på rammeverkene over, har det vært stort fokus på å tilpasse aktiviteter og verktøy til behovene i EPJ-løftet på en pragmatisk måte.

Overordnet har det også vært fokus på å tilpasse ordbruk og språk til ulike mottakere, og jobbe målrettet mot å etablere en kultur for å forstå og inkludere gevinstrealisering i arbeidet med initiativene, også i prosjektorganisasjon, men hovedsakelig i linje (her SKIL og brukerne).

Gevinstene knyttet til prosjektet er blitt kartlagt gjennom Gevinstrealiseringsworkshop i samarbeid med brukerrepresentantene.

Gevinstene kategoriseres først til 1 av 4 grupper i samsvar med hovedmålene med EPJ-løftet:

  • Pasientsikkerhet
  • Kvalitet
  • Effektivitet
  • Samhandling

Deretter prioriteres gevinstene mellom 1-5 ut fra hvor ofte funksjonen kom til å bli brukt (omfang) og hvor stor effekt funksjonen ville ha i det enkelte tilfellet (betydning).

Deretter vurderes hvem som har nytte av den aktuelle gevinsten (interessenter):

  • Pasient
  • Fastlege
  • Helsesekretær
  • Legekontor
  • Samfunn
Til slutt vurderes i hvordan den aktuelle gevinsten skal kartlegges. Kartleggingen skal fortrinnsvis starte før funksjonaliteten innføres (nullmålinger). For samstemmingsmodulen for legemidler ble gevinstarbeidet imidlertid påbegynt etter at funksjonen allerede var breddet og nullmålinger er dermed ikke tilgjengelig.

Tabellen under viser en oversikt over de kartlagte effektene knyttet til Digital Dialog.

Tjeneste Effekt Effektområde Prioritet Interessent Målt
Generelt Redusert risiko for at sensitive opplysninger blir sendt i feil kanaler (f.eks. via sms) Pasientsikkerhet 5 Pasient, Fastlege
Generelt Økt brukertilfredshet og opplevd kvalitet i helsetjenesten Kvalitet 5 Pasient, Spørreskjema
Bestill time Reduserte kostnader knyttet til ePortal, bankID, sms, porto og papir. Sparte sms-kostnader for pasient. Effektivitet 5 Pasient, legekontor Nærmere kartlegging legekontor, spørreskjema
Bestill time Redusert tidsbruk for sekretær ifm timebestilling Effektivitet 5 Legekontor Spørreskjema, nærmere kartlegging
Bestill time Økt telefontilgjengelighet for de som trenger å ringe (ref. fastlegeforskriften) Kvalitet 5 Pasient
Bestill time Redusert tidsbruk for pasient ifm timebestilling Effektivitet 5 Pasient
Forny resept Redusert tidsbruk for pasient ifm. reseptbestilling Effektivitet 4 Pasient
Forny resept Redusert tidsbruk for sekretær (telefon og klargjøring resept) Effektivitet 5 Legekontor Spørreskjema
Forny resept Enklere/raskere for fastlege å utføre en annen handling enn å fornye resept Samhandling 4 Pasient, fastlege
Forny resept Forbedret kvalitetssikring av reseptfornyelse (unngå feil/misforståelser i kommunikasjon mellom fl og sekretær + pasient får bedre oversikt over resepter + bestillinger) Pasientsikkerhet 5 Pasient, fastlege, samfunn
E-konsultasjon Redusert tidsbruk for lege (på nødvendige konsultasjoner) Effektivitet 3 Fastlege Spørreskjema, nærmere kartlegging
E-konsultasjon Redusert tidsbruk for pasient Effektivitet 5 Pasient
E-konsultasjon Bedre oppfølging av enkelte pasientgrupper, f.eks. sosial angst Kvalitet 3 Pasient, samfunn Spørreskjema
E-konsultasjon Økt brukertilfredshet - pas. kan ta kontakt og slå opp på opplysninger når som helst Kvalitet 3 Pasient
E-konsultasjon Økt brukertilfredshet - Mer fleksibilitet for FL – kan velge når svar skal gis, kan sende info til pas. fra hjemmekontor, enklere å inkludere vedlegg og lenker Kvalitet 5 Pasient, fastlege Spørreskjema
E-kontakt Brev kommer fram tryggere og raskere (tillit) Pasientsikkerhet 5 Pasient, fastlege
E-kontakt Reduserte kostnader knyttet til papir og porto Effektivitet 4 Legekontor Nærmere kartlegging
E-kontakt Redusert tidsbruk legekontor Effektivitet 4 Legekontor Spørreskjema

Reseptbestilling

Loading

Loading


Konsultasjoner

Indikator 1.21: Hvor mange konsultasjoner har du i gjennomsnitt per uke?
 

 

Antall svar: 101 | Median: 70 | Gjenomsnitt: 64.9

E-konsultasjon kan være en aktuell konsultasjonsform for oppfølging av kjent kronisk sykdom. Likevel vil det ikke alltid være riktig konsultasjonsform, for eksempel der klinisk undersøkelse eller blodprøver er en nødvendig del av oppfølgingen

Loading

Timebestilling

Indikator 1.48: Hvor mange pasienter bestiller time hos dere daglig? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 51 | Median: 40 | Gjenomsnitt: 47.7


Pasientkorrespondanse via brevpost

Indikator 1.64: Angi hvor mange brev på papir du sender til pasienter per dag (kun lege spurt):

Antall svar: 101 | Median: 2 | Gjenomsnitt: 3.7

Indikator 1.65: Angi hvor mange brev på papir kontoret deres sender til pasienter per dag (kun medarbeidere spurt, hele kontoret):

Antall svar: 51 | Median: 10 | Gjenomsnitt: 13.9

Loading

Indikator 1.67: Angi hvor mange brev du har mottatt i retur per uke? (kun leger spurt)

Antall svar: 101 | Median: 0 | Gjenomsnitt: 1.8

Indikator 1.68: Angi hvor mange brev dere har mottatt i retur per uke? (kun medarbeidere spurt, hele kontoret)

Antall svar: 51 | Median: 1 | Gjenomsnitt: 8

 

Kilde 2: Nærmere kartlegging på legekontor

Det ble utført en nærmere kartlegging på 6 legekontor i perioden juni – oktober 2017. Dette for å få et dypere innblikk i hvordan digitale tjenester kan påvirke drift og kvalitet på legekontoret.

Økonomi

Indikator 2.1: Årlige kostnader knyttet til digitale tjenester for time-/reseptbestilling var i gjennomsnitt 44.110,- kr for de seks legekontorene, og varierte fra 1,- kr til 208.026,- kr.

Indikator 2.2: Årlige kostnader knytte til utgifter til porto/frimerker var i gjennomsnitt 47.926,- kr for de seks legekontorene, og varierte fra 9874,- kr til 100.000,- kr

 

Kartlegging av innkommende telefoner

Ved alle seks legekontorene ble helsesekretærene bedt om å kartlegge de første 10 innkomne samtaler, for å kartlegge innhold og tidsbruk.

Loading

Under annet ble følgende notert:

Loading

Indikator 2.4 – Gjennomsnittlig tidsbruk på ulike typer henvendelser: (svar i antall sekunder)

Gjennomsnitt Standardavvik Antall
Timebestilling 108,6 72,2 33
Reseptbestilling 125,1 119,1 7
Andre problemstillinger 139,8 117,5 20

Status utvikling EPJ-leverandører

Infodoc Plenario: Ferdig breddet

System X: Under planlegging/utvikling

CGM Allmenn: Under pilotering

Aspit: Planlegges ikke

Kilde 1: Spørreundersøkelse på legekontor.
Spørreundersøkelsen ble publisert juni 2017 og er fortsatt åpen.

Bruk på legekontorene

Loading

Loading

Andel av legekontor som tilbyr

  • 1.2: Elektronisk timebestilling via direkte booking i legens timebok: 48,5% (65/134)
  • 1.3: Elektronisk timebestilling ved at pasienten sender melding til legekontoret: 82,8% (111/134)
  • 1.4: Tjeneste for enkelt kontakt (e-kontakt) med legekontoret: 55,2% (74/134)
  • 1.5: Tjeneste for å fornye resepter elektronisk: 95,5% (128/135)
  • 1.6: E-konsultasjon: 35,8% (48/124)


Reseptbestilling

 

Omtrent hvor stor andel har bestilt resepter ved bruk av følgende kommunikasjonsmetode siste måned (kun medarbeidere spurt)

Loading

Loading

Loading

Loading

 


E-kontakt

Indikator 1.36: Ca. hvor mange e-kontakter får kontoret fra pasienter daglig? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 21 | Median: 10 | Gjenomsnitt: 17

Indikator 1.37: Ca. hvor mange e-kontakter får du videreformidlet fra dine pasienter daglig? (kun leger spurt)

Antall svar: 49 | Median: 4 | Gjenomsnitt: 5.5


E-konsultasjon

Indikator 1.23: Hvor mange forespørsler om e-konsultasjon har du mottatt per uke den siste måneden? (kun leger spurt)

Antall svar: 38 | Median: 6.5 | Gjenomsnitt: 11.2 


Timebestilling

Omtrent hvor stor andel har bestilt time ved bruk av følgende kommunikasjonsmetode siste måned (kun medarbeidere spurt)

Loading

Loading

Loading

Loading

Kilde 1: Spørreundersøkelse på legekontor.
Spørreundersøkelsen ble publisert juni 2017 og er fortsatt åpen.

Reseptbestilling

Hvor enig er du i følgende påstander (kun leger spurt):

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Konsultasjon og e-konsultasjon

Hvor enig er du i følgende påstander (kun leger spurt):

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Indikator 1.24: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt på en e-konsultasjon? (spurt via spørreskjema)

 

Antall svar: 38 | Median: 10 | Gjenomsnitt: 9.4

Loading

Loading

Loading

Indikator 2.5 Varighet av e-konsultasjon (fra «nærmere kartlegging på legekontor»)

I perioden 27.6. til 29.11 2017 ble tiden tatt på 39 e-konsultasjoner, og resultatet viste:

Gjennomsnittlig varighet: 6 minutter 7 sekunder

Standardavvik: 4 minutter 39 minutter

Median varighet: 5 minutter

Lengste varighet: 23 min 45 sekunder

Korteste varighet: 1 min 22 sekunder


E-kontakt

Hvor enig er du i følgende påstander (alle spurt):

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

 

Indikator 1.38: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt for å besvare en e-kontakt? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 21 | Median: 2 | Gjenomsnitt: 4.3

Indikator 1.39: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt på å besvare en lignende henvendelse på telefon? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 21 | Median: 4 | Gjenomsnitt: 4.3

Indikator 1.40: Hvor stor andel av e-kontaktene inneholder kliniske spørsmål som heller må besvares gjennom en e-konsultasjon med fastlegen? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 21 | Median: 20%

Timebestilling

Hvor enig er du i følgende påstander (alle spurt):

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Loading

Indikator 1.53: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt på én timebestilling på telefon? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 51 | Median: 3 | Gjenomsnitt: 3.6

Indikator 1.54: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt for å tildele time time bestilt via SMS? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 31 | Median: 2 | Gjenomsnitt: 3.7

Indikator 1.55: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt på én timebestilling hvor pasienten via internett har foreslått time? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 14 | Median: 1.5 | Gjenomsnitt: 1.6

Loading

Indikator 1.57: Hvor mange minutter bruker du i gjennomsnitt på å rette eller endre en timebestilling som er booket direkte i legens timebok? (kun medarbeidere spurt)

Antall svar: 11 | Median: 2 | Gjenomsnitt: 2.4

 

Kilde 1: Spørreundersøkelse på legekontor.

Generell tilbakemelding

  • Svært avhengig av stabil og pålitelig teknologi.
  • Jeg er utrolig fornøyd. Og sendte før ca 10 brev daglig hvor de nå går elektronisk. Og tersklene for å sende en beskjed blir lavere.
  • Nei, bruker ikkje.
  • Venter spent på helenorge som man må anta fyller lovens krav.
  • Kobling fra mine resepter/e-resepter direkte til å kunne fornye (og rett i innboks fastlege og ikke via sekretær) hadde økt sikkerhet mtp. feil. Dvs. at pasient fornyer faktiske resepter direkte uten at noen må punche det inn på kontoret før lege signerer
  • Veldig dumt at vi ikke kan se vår egen oppføring. Dårlig mulighet for egen ledetekster. Mangel på visning av turnuslege og å kunne åpne for bestilling hos kollegene i ferier, samt mangel på hastetimer gjør at vi ikke kan skifte til Helsenorge. Det går vel utrolig langsomt ? Kommer ikke disse endringene? Vi er også urolige for å miste veien om hjemmesiden vår, og da mister vi en viktig kommunikasjonskanal – jf. Forbrukerrådet.
  • Meget fornøyd
  • Noen pasienter har altfor lav terskel til å sende melding på e-konsultasjon, spesielt når de har frikort. Spørsmål man ofte ikke kan ta e-konsultasjonstakst for, men likevel bruke tid på å besvare
  • God
  • Fungerer fint. Utfordring er å informere alle om å bruke det. Gjør det nå via alle tilgjengelige kanaler på kontoret.
  • Har brukt dette i 4+ år. Pasienter, leger og hjelpepersonell er godt fornøyde. Merker dette de ganger ePortal har vært nede. Går aldri tilbake. Men ePortal koster opp mot 250000 i året
  • Har ikke, ønsker ikke å ha dette.
  • Mister mange elementer av lege-pasientkontakt. Undersøkelse, ikke verbal kommunikasjon etc.
  • Vi har ikke fått digital dialog enda. Har vært et kostnadsspm +vi er usikre om vi ønsker å bruke E-konsultasjon. Vi bruker forøvrig pasientpost mye, det er veldig bra! også veldig fornøyd med digital meldinger mlm spes.helsetjensten og oss som jo er relativt nytt.
  • Pioneer på dette. De fleste pas er fornøyd. Siden det er så sikkert, er kritikken at det er vanskelig å logge seg inn og sjekke/skrive ting. Ikke for oss.
  • Hadde tenkt at helse norge skulle være en god løsning, men synes at både helse norge og cgm e portal samtididg blir forvirrende

Reseptbestilling

  • Vi har ikke timer primært bare for fornyelse av resepter. Det er det ikke tid til!
  • Fornyelse av resept og endring av medikamenter til pasientar med multidose er svært tidkrevende, uoversiktlig og det er lett for at det vert feil her!
  • En del pasienter bestiller e-resepter på legemidler hvor de allerede har gyldig resept.
  • Den gjør det vanskeligere å få gjennomført nødvendige kontroller og det er økende forventninger til at alt skal kunne ordnes på nettet.
  • Det må koste pasienten noe. Nå er det billigere for pasienten å sende ønske om fornying av resept enn å sjekke egne resepter på nettet.
  • Uoversiktlig med medisinlister. Systemene snakker ikke godt sammen. Reseptformidler fungerer ikke optimalt. Går ikke alltid å trekke tilbake resept. Mye jobb hvis man skal oppdatere etter epikriser. Også mye ekstra jobb ved å endre styrke på allerede eksisterende. Må da lage ny rp, signere og trekke tilbake den gamle. Dette uten at pasient blir involvert og utløser ingen takst.
  • Sykehusleger følger ikke opp egne resepter med å seponere eller redusere doser på medikamenter forordnet av fastlegen. Sikkerhetsrisiko og medfører unødig ekstraarbeid for fastlegen.
  • Resept bestilling burde vært integrert i kjernejournal: Pas. burde kunne plukke fra nåværende og tidligere resepter/medikamenter og markere hvilke de ønsker fornyet/endret. Meldingen bør komme helt inn i pasientjournalen. Todelt system (Pasientsky/CGM) er upraktisk.
  • Avgjørende med god «siling» av reseptønsker via sekretærene.
  • Pasientene ber for ofte om andre/nye medisiner som gir merarbeid.
  • All reseptpliktig medisin krever legekontroll minst 1 gang årlig, ellers trengte de ikke vært på resept
  • Savner en obs knapp om man forskriver mer enn dosering historisk sett. Om f.eks. dosering er 2 om dagen og du har kommet på 300 tbl de siste 100 dagene
  • Har periodevis vært mye hang og nedetid på RF
  • Pasienten bør kunne velge preparat direkte i ereseptmodulen. Krav om sikker innlogging gjør at en del ikke gidder å bruke tjenesten.
  • Dårlige funksjonalitet i reseptmodul System X.
  • Tungvindt arbeidsflyt, mange tastetrykk, må forenkles før jeg er fornøyd.
  • Opplysningene på reseptformidleren gjenspeiler ikke alltid det samme som apoteket formidler til pas vedr reit status, dette gir probl ved vurdering av ny resept
  • Faste medisiner i daglig bruk for kronisk sykdom må fornyes ved en årskontroll. Fornyelser må være avtalt – det midler som står i LIB under behov som kan fornyes hos oss, med få bestemte unntak. Lager meget god arbeidsflyt og er veldig forutsigbart og greit for pasientene. Svar til pasienten er risikabelt, etter hvert lese ikke alle kvitteringer, fordi pasienten går ut fra at det kun står «resepten er klar» . Her trenger vi forbedring
  • Det kunne gjerne gått raskere, samt elektronisk fornyelse av multidose og elektronisk oversikt over hvem som hadde multidose. Skulle vært mulig å ha e-link til apotek med mulighet for dialogutveksling
  • Feilmeldinger fra apotek. Hente medisin bed flere apotek på samme resept om ikke alt hentes med en gang.
  • Det blir mange henvendelser i starten. Pasientene må læres å sjekke www.mineresepter.no
  • Den øker risikoen for feilmedisinering
  • Vi bør kunne signere flere resepter i en blokk, altså for flere pasienter samtidig uten å taste sikkerhetskode for hver enkelt pasient. Bruker mest tid på elektronisk signering, burde derfor være nok å signere en gang, lukt slik vi betaler regninger i bank, legge inn flere regninger men signerer kun en gang, dette ville spart oss for mye tid.
  • All medisinbruk bør regelmessig evalueres
  • Fint om pas kunne velge bare nåværende, aktive eller utløpt resepter.
  • OBS Vet ikke årlig kostnad på SMS tjeneste
  • Pasienter som fornyer uten årlig kontroll er et problem

Konsultasjon og e-konsultasjon

  • Mest fordel for pas, service. Ser ingen særlig faglig nytte. Potensiell fare pga. mulige misforståelser. Tryggest er face to face. Som nr 2 telefon, som også er mer effektivt med rask tilbakemelding og oppklaring av misforståelser. Dårligst er e-konsultasjon. Men altså bedre betalt.
  • Det vert i stor grad ekstra arbeid på ettermiddag i lag med allereie stor mengde papirarbeid.
  • Vanskelig å vite om jeg skal svare relatert til hvordan e-konsultasjon er tenkt brukt (da scorer den bedre) enn hvordan de faktisk blir brukt (da scorer den lavere), har valgt noe midt i mellom…
  • Vanskelig å planlegge da noen pasienter forventer meget raskt svar. Noen forsøker å bruke det som en chatte-kanal.
  • Hadde vært greit med en form for chattefunksjon, trenger ikke være realtime – men klønete at det lagres som en og en kontakt selv om det er svar på spm som dukket opp og trengte avklaring ifm en og samme kontakt/konsultasjon.
  • Behov for tidstakst og andre tilleggstakster som ellers brukes ved konsultasjoner
  • Til undersøkelsen gjennomsnitt konsultasjoner er ikke inkludert e-konsultajsoner. Og kommunalt arbeid
  • Befolkningen er underinformert om løsningen? Mulighet for video kunne være nyttig supplement i enkelte situasjoner.
  • Jeg er i oppstartsfasen og har fortsatt ikke fått mulighet til å prøve e-konsultasjon ennå da ingen av pasientene mine har sendt forespørsel ennå (har hatt listen i ca 1 mnd)
  • Tungvindt med innloggingen for pasienten. Ofte helt nødvendig med klinisk undersøkelse og da ikke egnet med e konsultasjon
  • Jeg ser at det medfører mye arbeid, etter dagens pasienter har gått hjem, kommer dette oppå alt annet.
  • Avgrensningen om at problemet skal være kjent er bra, selv om det finnes unntak. Folk er gjennomgående fornuftige og flinke til å forstå kanalen. Dog: endel skjønner ikke hva en henvisning er «kan du henvise meg» – som om det er en lapp i posten
  • Avgrensningen om at problemet skal være kjent er bra, selv om det finnes unntak. Folk er gjennomgående fornuftige og flinke til å forstå kanalen. Dog: endel skjønner ikke hva en henvisning er «kan du henvise meg» – som om det er en lapp i posten
  • Får mye spørsmål jeg ikke føler jeg kan ta e-konsultasjonstakst for
  • De fleste pasienter trenger fysisk konsultasjon, slik at e-konsultasjoner kommer på toppen av dette, syntes ikke det fungerer som sin hensikt i det hele tatt. Kun blitt ekstra arbeid som pas krever. Har nå kutter det ut, har kun e-dialog for enkle spørsmål, for å være tilgjengelig.
  • Vi bruker melin og pas får regning på 2ae+58 kr i gebyr, dette føles ikke helt greit. Der problemstillingene er egnet fungerer dette bra. Pas blir pga pris fristet til å bruke telefon eller e-kontakt istedet, og vi må likevel sette opp på time ( eller bruke masse tid på telefon)
  • Veldig fornøyd, mange gode lenker kan legges inn
  • Problematisk at foreldre skriver e-konsultasjoner om barna i sin journal.

E-kontakt

  • Dere kaller det e-kontakt, HN kaller det Kontakt Legekontoret.
  • Fungere dårlig da det ikke er intriger i system x
  • De fleste ekontakter går til resepsjonen så svaret er egentlig lavere enn 1 per dag.
  • Det er vanskelig å lære opp pasienter og sekretærer til å bruke denne tjenesten.
  • Mange ekontakter må avslås og bes komme på time da problemstilling ikke egner seg for ekontakt
  • Enkelte vegrer seg for innlogging.
  • CGM har litt tungvindt system, burde være en app
  • Veldig mange spørsmål, en del bagateller. for god tilgjengelighet?
  • Det er ingen takst for e-kontakt til kontoret. Den skal være administrativ. Vi holder på det. Jeg får null e-kontakter PR dag. Brev fra legene er vår mest brukte funksjon. Hvorfor er ikke direktoratet interessert i dette ? Svært nyttig. Tåkeleggende å kalle dette også for e-konsultasjon. Vi snakker konsekvent om e-brev.
  • Det er ingen takst for e-kontakt til kontoret. Den skal være administrativ. Vi holder på det. Jeg får null e-kontakter PR dag. Brev fra legene er vår mest brukte funksjon. Hvorfor er ikke direktoratet interessert i dette ? Svært nyttig. Tåkeleggende å kalle dette også for e-konsultasjon. Vi snakker konsekvent om e-brev.
  • Foreløpig har lege mottatt e kontakt ved en feil fra epj innstillinger antakeligvis. Brukt mye tid på sekretæroppgaver før jeg nå har skjønt at dette er feil
  • Fungerer supert, veldig lettvint å gi tilbakemeldinger om prøvesvar her, gjør at jeg får gjort dette mye raskere enn per brev. Supert mtp dokumentasjon i journal at pas skriver istedet for å snakke på telefon, unngår at informasjon glipper.
  • Enkelte pasienter missbruker tjenesten og kan sende 20 meldinger daglig
  • Litt innkjøringsvansker med oppdragelse, hvilken type konsultasjon er rett
  • Mange bruker ikke bankId og skjønner ikke hva mld. om mottatt pas. Post gjelder og kan finne på å bare slette SMS.
  • Bruker ikke e-kontakt til chatting…
  • Variasjonen er noe vanskelig, for å skille mellom hva som er kontakt og e-kons noen ganger.

Timebestilling

  • Nedenfor, under brev riktig svar er null, men systemet tillater kun tall over null.
  • Det blir stadig mer sms og spørsmålene blir mer og mer innfløkte. Tar mye tid fra andre oppgaver. Men gjør det lettere å komme gjennom på telefon
  • Pas sin informasjon om formålet med timen
  • Timebestilling pr SMS eller vi internett går for det samme hos oss. Vi ser ikke forskjell da det er samme innboks.
  • Ønsker den rett i timeboken
  • Bruker bare SMS. Blir ofte mye fram og tilbake med dager som passer/ikke passer.
  • Vikar må takles, på vegne av, 12-16 år – løsning ikke ferdigutviklet
  • Sekretærene håndterer timefordeling.
  • Det gjør at pasientene lettere kan finne en time som passer de, og det er bedre for pasientene enn det er for meg. Noe som jo er bra, jeg sitter jo på kontoret uansett
  • Vi har ikke dette så vanskelig å svare….
  • Savner bedre innsyn i hvordan det ser ut for brukeren. Savner mulighet for å gi råd om hvordan ulike timer bør benyttes.
  • Neppe lovlig hvis man skal være ærlig
  • CGM har tungvindt innlogging, burde være app
  • Noen ggr fylles timer opp av ting som kunne ha ventet lenger. De fleste tar første ledige time uansett hva det gjelder
  • Foreløpig for få timer ledig til at pasienter klarer å finne noen ledige timer
  • Foreløpig for få timer ledig til at pasienter klarer å finne noen ledige timer
  • Fungerer fint for de som er på nett( primært yngre) Viktig å gi de som ikke er på nett like godt tilbud ved å holde tilbake noen timer som kun kan bestilles per tlf
  • Ingen sortering eller prioritering. Pasienter med uro kommer ofte, meget ofte.
  • Bruker både vanlige timer for timebestilling 6 mnd fram, eHastetimer for halv øyeblikkelig hjelp. Dedikerte øyeblikkelighjelpstimer som sekretærene triagerer
  • Det fungerer godt for den digitalt aktive delen av befolkningen
  • Bruker ikke direkte bestilling i timebok. vi må ha kontroll og pas forstår det ikke…
  • Jeg har kun sms bestilling

Totalt 87% av legekontorene brukte nettbaserte tjenester, og av disse tilbød 12,7% digital dialog.

Systemet er breddet for ett EPJ-system, mens det er under pilotering hos ytterligere ett annet system. Flesteparten av kontorene som tilbød nettbaserte tjenester tilbød elektronisk reseptbestilling og timebestilling via melding til legekontoret (hhv. 96 og 83%), mens ca. halvparten tilbød enkel kontakt eller direkte timebooking i legens timebok (hhv. 55% og 49%). Ca. en tredjedel (36%) tilbød e-konsultasjon. Årlige kostnader knyttet til digitale tjenester for time-/reseptbestilling var i gjennomsnitt 44.110,- kr på 6 legekontor.

Nedenfor kommer en kort oppsummering knyttet til de fire funksjonene som er inkludert i Digital Dialog Fastlege (DDFL)

Elektronisk reseptbestilling

Av dem som tilbød elektronisk reseptbestilling ble det rapportert at 20% av pasientene fornyet resepter på denne måten (median), med betydelig variasjon (fra 0% til 80%). Omtrent en fjerdedel hadde ingen reseptbestillinger. Til gjengjeld var andel pasienter som bestilte time via telefon 70%, og det tok drøyt 2 minutter å behandle en reseptbestilling på telefon. Totalt 12% av 60 kartlagte telefonsamtaler til seks legekontor dreide seg om reseptbestilling. Median andel av pasientene som bestilte egen time for reseptfornyelse var 10%, og legene antok at median 10% av konsultasjonene dreide seg primært om reseptbestilling. Det ble antatt at disse konsultasjonene tok 5 minutter.

Alt i alt ble e-resept vurdert å være en tilfredsstillende tjeneste av 70% av legene. Hele 92% av legene var helt eller litt enige i at det er enklere for pasientene å bestille resept via elektronisk reseptbestilling, mens 64% er helt eller litt enige i at elektronisk reseptbestilling gir større frihet i arbeidshverdagen. Teknologien fungerer bra generelt, også når man ser på DDFL spesielt. Sikkerhetskravene ble ansett å være tilfredsstillende. Litt under halvparten (47%) var helt eller litt enige i at taksten er tilfredsstillende, mens 33% var helt eller litt enige i at tjenesten gir bedre oversikt over legemiddelbruk. Kun 18% var helt eller litt enige i at elektronisk reseptbestilling gjorde det enklere å følge legens råd.

Under fritekst-tilbakemeldingene ble det meldt at pasienter ofte ønsket fornying av resept på nye medikamenter og medikamenter som krever legetime grunnet nødvendige undersøkelser. Det var ønske om mer strukturert reseptfornying ved at pasienten må velge mellom sine allerede aktive resepter.

 

E-konsultasjoner

Median antall konsultasjoner per uke var 70 per lege, hvorav halvparten var for kjent kronisk sykdom. Median antall e-konsultasjoner som ble mottatt var 6,5 per uke, men med betydelige variasjoner (fra 1 per uke til 48 per uke).  60% av forespørsler om e-konsultasjoner ble ansett å representere en adekvat problemstilling for denne type konsultasjon. I tilfellene hvor e-konsultasjonene ikke ble ansett som adekvate ble ofte nye problemstillinger, konsultasjoner som krever undersøkelser, ønske om henvisning og henvendelser som passer bedre som enkelt kontakt.

I gjennomsnitt anga legene på bruke 10 minutter per e-konsultasjon (median verdi, gjennomsnitt 9,4). Ved nærmere kartlegging med stoppeklokke av 39 e-konsultasjoner tok det imidlertid kun halvparten så lang tid å besvare en e-konsultasjon, 5 minutter (median verdi, gjennomsnitt 6 minutter 7 sekunder, variasjon 1 minutt 22 sekunder – 23 minutter og 45 sekunder).

58% av de spurte legene mente at e-konsultasjon alt i alt er en tilfredsstillende tjeneste. Omtrent like mange (53%) mente at e-konsultasjon forbedrer oppfølgingen av pasienten. Teknologien fungerer bra generelt, også når man ser på DDFL spesielt. Sikkerhetskravene ble ansett å være tilfredsstillende. 68% var helt eller litt enige i at taksten var tilfredsstillende. Ca. en tredjedel av helt eller litt enige i at e-konsultasjon forbedret kvaliteten i behandlingen og at det ga større frihet i arbeidshverdagen. Kun en fjerdedel var helt eller litt enige i at pasienten bedre forklarte sin tilstand skriftlig.

Under fritekst-tilbakemeldingene ble det rapportert at e-konsultasjoner ikke erstatter dagens konsultasjoner, men oppfattes som ekstra-arbeid. Det ble savnet bedre informasjon til befolkningen om hvordan e-konsultasjon skal benyttes.

 

E-kontakt

Median antall e-kontakter per kontor daglig var 10, og hver lege opplevde å få videreformidlet 4 e-kontakter fra sine pasienter.

Generelt ble e-kontakter besvart raskere enn en lignende henvendelse på telefon dersom man ser på median av svarene (2 minutter vs. 4 minutter). Imidlertid var gjennomsnittet likt mellom gruppene, fordi noen få bruke relativt lang tid på å besvare en e-kontakt (20-30 minutter). 20% av henvedelsene inneholdt kliniske spørsmål hvor e-konsultasjon ble ansett å være en mer adekvat tjeneste.

Hver lege sendte 2 brev hver via vanlig post til pasienten daglig (median verdi, gjennomsnitt 3,7). Alle ble spurt om hvor trygge de var på at helseopplysninger ikke kommer på avveie på en VAS-skala fra 1-10, median verdi var 7/10. I gjennomsnitt brukte 6 legekontor 47,926,- kr i utgifter til porto årlig.

Alt i alt var 65% helt eller litt enige i at e-kontakt er en tilfredsstillende tjeneste. Over halvparten mente at kommunikasjonen med pasientene var enklere og at e-kontakt ga større frihet i arbeidshverdagen. Teknologien fungerer bra generelt, også når man ser på DDFL spesielt. Sikkerhetskravene ble ansett å være tilfredsstillende. Drøyt en tredjedel av legene mente at pasientene kunne bedre stille spørsmål via e-kontakt enn telefon. imidlertid var kun 21% helt eller litt enige i at taksten var tilfredsstillende.

Under fritekst-tilbakemeldingene ble det nevnt endel feilbruk fra pasientenes side (f. eks. problemstillinger som må tas på legetime).

 

Elektronisk timebestilling

Median antall timebestilling per legekontor var 40. Av dem som tilbød elektronisk timebestilling via direkte booking i legens timebok ble det rapportert at median 20% av pasientene benyttet seg av dette, i motsetning var det kun 10% av pasientene som benyttet seg av timebestilling ved å sende melding direkte til legekontoret. 70% av timebestillingene ble mottatt på telefon og 10% via SMS. Her var det imidlertid store variasjoner i alle gruppene. Av 60 kartlagte telefonsamtaler dreide totalt 55% seg om timebestilling, og det tok i snitt 1 minutt og 49 sekunder å tildele time på telefon. På spørreskjemaet ble det antatt å bruke 3 minutter på å tildele time via telefon, 2 minutter via SMS og 1,5 minutt hvor pasienten foreslår time via internett (median verdier). Direkte timebooking antas å ikke kreve noe tid fra legekontorene per timebestilling, bortsett fra når timen må endres. Det var nødvendig i ca. 10% av tilfellene og tok 2 minutter (median).

Teknologien fungerer bra generelt, også når man ser på DDFL spesielt. Sikkerhetskravene ble ansett å være tilfredsstillende. Litt under halvparten (46%) var helt eller delvis enig i at elektronisk timebestilling ga større frihet i arbeidshverdagen, og en tredjedel var helt eller delvis enige i at flere ber om hjelp ved behov og at pasienter kan få hjelp raskere.

Pasientenes opplevelse av Digital Dialog

Nasjonalt Senter for E-helseforskning har i samarbeid med SKIL utført en pasientundersøkelse offentliggjort på Helsenorge i november 2017. Totalt 2.045 respondenter deltok i undersøkelsen.

Konklusjonene er som følger:

Innbyggere i alle aldersgrupper benytter seg av digital dialog, men det er færre eldre pasienter enn andre brukere. Mesteparten av brukere har høy utdanning og datakompetanse. Pasienttilfredshet er veldig høy. Den største fordelen er tidsbesparelsen sammenlignet med telefon eller fysisk oppmøte. Dette er spesielt viktig for innbyggere i arbeid eller med lang kjøreavstand. Gjennom elektronisk reseptfornyelse får pasientene bedre oversikt over legemiddelbruk, som kan redusere feilbruk og øke pasientsikkerhet. E-konsultasjon kan føre til bedre oppfølging av fastlegen og økt kvalitet i behandling. Resultatene viser at digital dialog har positive effekter for både pasienter og primærhelsetjenesten. Dette potensialet kan utnyttes ved at digital dialog blir tilgjengeliggjort av flere legekontor, og at tjenestene tatt i bruk av flere eldre innbyggere.

Ler mer her: https://wp.me/a60rkv-12J