Gevinstrapport EPJ-løftet - Influensa-/pneumokokkvaksinering

Oppdateres kontinuerlig

Denne gevinstrapporten beskriver:

  • Formål og metode for gevinstrealisering: Generelt om formål og metode for gevinstrealiseringen.
  • Kartlagte gevinster: Viktige effekter man ønsker å oppnå som følge av funksjonen.
  • Bakgrunn fra kontorene: Oversikt som viser legekontorenes status på feilmeldinger.
  • Utbredelse og bruk: Beskrivelse av hvilke systemer som har gjort funksjonen tilgjengelig og bruken av disse.
  • Resultater fra evaluering: Resultater fra undersøkelsene som er gjort.
  • Oppsummering: En kort oppsummering av funnene.

Kilder:

FORMÅL

EPJ-løftet er et samarbeid mellom Legeforeningen og HOD der Direktoratet for e-helse er utpekt av partene til å være prosjekteier. Programmet er behovsdrevet og dets formål er å heve kvaliteten på dagens elektroniske pasientjournaler gjennom å bidra til utvikling av IKT-verktøy. Programmets mål er å bidra til å:

  • Skape pasientens helsetjeneste og ivareta pasientsikkerhet
  • Sikre kvalitet i pasientbehandlingen
  • Understøtte samhandling og informasjonsformidling mellom aktører i sektoren
  • Understøtte mer effektiv ressursbruk

Sammen gjør myndigheter, leverandører og brukerne et felles løft for at pasientjournalsystemene skal bli bedre.

I november 2016 ble arbeidet rundt gevinststyring og gevinstrealisering i EPJ-løftet startet opp. Det ble i løpet av de påfølgende månedene utarbeidet metodikk og verktøy tilpasset EPJ-løftet, samt utlyst anbud på helsefaglig rådgivning, herunder bistand til å identifisere, evaluere, beregne, dokumentere og rapportere på gevinster. SKIL ble valgt som leverandør og har i tett samarbeid med EPJ-løftet utført gevinstarbeidet.

 

METODE

Metodikken som er etablert for EPJ-løftet er basert på Veileder for gevinstrealisering fra Direktoratet for økonomistyring, samt KommITs Gevinstkokebok. Standardkostmodellen har vært grunnlag for prinsipper om utvelgelse av utvalg for målinger. Samtidig som metodikken er basert på rammeverkene over, har det vært stort fokus på å tilpasse aktiviteter og verktøy til behovene i EPJ-løftet på en pragmatisk måte.

Overordnet har det også vært fokus på å tilpasse ordbruk og språk til ulike mottakere, og jobbe målrettet mot å etablere en kultur for å forstå og inkludere gevinstrealisering i arbeidet med initiativene, også i prosjektorganisasjon, men hovedsakelig i linje (her SKIL og brukerne).

Gevinstene knyttet til prosjektet er blitt kartlagt gjennom Gevinstrealiseringsworkshop i samarbeid med brukerrepresentantene.

Gevinstene kategoriseres først til 1 av 4 grupper i samsvar med hovedmålene med EPJ-løftet:

  • Pasientsikkerhet
  • Kvalitet
  • Effektivitet
  • Samhandling

Deretter prioriteres gevinstene mellom 1-5 ut fra hvor ofte funksjonen kom til å bli brukt (omfang) og hvor stor effekt funksjonen ville ha i det enkelte tilfellet (betydning).

Deretter vurderes hvem som har nytte av den aktuelle gevinsten (interessenter):

  • Pasient
  • Fastlege
  • Helsesekretær
  • Legekontor
  • Samfunn
Til slutt vurderes hvordan den aktuelle gevinsten skal kartlegges. Kartleggingen skal fortrinnsvis starte før funksjonaliteten innføres (nullmålinger).

Tabellen under viser en oversikt over de kartlagte effektene knyttet til meldingsovervåking.

Effekt Effektområde Prioritet Interessent Målt
Flere pasienter som trenger vaksine blir vaksinerte Pasientsikkerhet 5 Pasient, samfunn
Raskere for legen å få oversikt over pasienter som trenger vaksine Effektivitet 5 Legekontor
Enklere å beregne antall nødvendige vaksiner (ifm. bestilling) Effektivitet 3 Legekontor
Forhindre sykehusinnleggelser grunnet influensa/pneumoni Kvalitet, effektivitet 5 Pasient, Samfunn
Bedre kunnskap om hvem som faktisk trenger vaksine Kvalitet 4 Fastlege, pasient
Potensiell videreutvikling kan utnyttes til andre vaksiner (spesielt ved pandemi) Pasientsikkerhet, samhandling 5 Alle

Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at i influensasesongen 2016/2017 ble 26,9 prosent av alle personer over 65 år i Norge vaksinert med influensavaksine (FHIs statistikkbank). Det er forventet at ikke alle ønsker å ta vaksine, og at noen svært få ikke kan få vaksine av helsemessige årsaker. Likevel er det forventet at et langt høyere antall burde bli vaksinerte. I tillegg er det andre risikogrupper under 65 år som bør få vaksine – disse har man mindre oversikt over.
(Se kilde 2)

 

En kostnadsanalyse fra 2010 forsøkte å forbedre estimeringen av totale kostnader for det norske helsevesenet knyttet til influensa, ved å estimere tidligere ukjente kostnader ved urapporterte komplikasjoner og egenmeldinger ved sykdom. Tallmaterialet er fra 1998 til 2006. Analysen viser at direkte kostnader knyttet til influensa er US$22 millioner årlig. 793.000 tapte arbeidsdager resulterte i US$ 231 millioner i produktivitetstap . Egenmeldinger utgjorde ca. 1/3 del av de totale indirekte kostnadene og ved en epidemi ville de totale kostnadene stige til over US$ 800 millioner. Konklusjonen er at de indirekte kostnadene knyttet til influensa og alle egenmeldingene langt overstiger de direkte kostnadene ved influensa.
(Se kilde 3)

Status utvikling EPJ-leverandører

Infodoc Plenario: Under planlegging

System X: N/A

CGM Allmenn: Under pilotering ifm. influensavaksine

Aspit: N/A

Bruk på legekontorene

Kilde 1: Spørreundersøkelse på legekontor

Hvor enig er du i påstandende under?

(1 – helt uenig, 2- litt uenig, 3- verken/eller, 4-litt enig, 5-helt enig).

Indikator 1.1

Loading

Indikator 1.2

Loading

Indikator 1.3

Loading

Indikator 1.4

Loading

Har du innspill til de nye funksjonene som er nevnt i denne undersøkelsen? (fritekst-svar)

  • Siste legemiddelgjennomgang vises ved LIB i medikamentfanen der jeg ordinerer medisiner – det er svært nyttig og fører til flere legemiddelgjennomganger. Dette gir aller mest nytte fordi jeg kontinuerlig følger med i hver enste konsultasjon vhor medikamentfanen åpnes.
  • Fantastisk oversikt og funksjonalitet rundt legemiddelgjennomgang. Ønsker mere struktur i og gjenbruk av tidligere sykdommer. Verktøy som hjelper meg å bygge gode journalresyme.
  • I systemX har jeg løst legemiddelgjennomgang på følgende måte: Har gått gjennom *alle* pasientene og merket journalen (M) til de med 4 eller flere legemidler med L. Det går da lett å søke opp. Utrolig tungvint måte å gjøre det på, men nå som det er gjort går det rakst å hente opp pasientene.
  • Det trengs oversikt over hvilke pasienter som har multidose og gjerne også siste signering av multidose-tedisinlisten.
  • Manglet tolk pga tilgang – ikke fordi man ikke var klar over at d var nødvendig
  • Dette med tolk bør Automatisk komme inn i "den gode henvisning"
  • Fint med vaksineoversikt.
  • Ønskes velkommen
  • Orker ikke å foreslå forbedringer. Først må dem få elementære ting til å fungere raskere og mer pålitelig.
  • CAVE-funksjonen: det burde være rett nivå av en ATC-kode som var registrert slik av når det er skrevet allergisk mot Selexid, så advarer systemet også mot Amoxicillin og tilsvarende med alle NSAID-preparater. Jeg har diskutert dette med allergioverlege på Haukeland og Infodoc som synes slik burde det være. Og dette burde samordnes med Kjernesjournalen.
  • Trenger robuste brukervennlige dataprogram som er lette å finne frem i. Cgm siste versjon er ikke brukervennlig. Disse nye finksjonene er bra, hvis de kan implimenteres på en bra måte. Kjenner ingen allmennleger som synes funksjonen med Samstemming er nyttig.
  • -Et mye bedre system for registrering av tidligere sykdommer er helt essensielt for pasientsikkerhet og effektivitet
  • Jeg ønsker meg oversikt over alle disse punktene dere har spurt om. Disse mangler, jeg bruker obs feltet og skriver inn om pasienten mine har hjemmetjeneste, multidose , telefon til hjemmetjenesten/ sonen/ og navn på pasientansvarlig sykepleier , samt telefon til nærmeste pårørende til de gamle og multisyke. Dette brude vært intergrert i CGM journal!
  • Strukturoppbygging av konsultasjonsnotat og henvisning som er søkbart og grunnlag for oversikt
  • Raskere import av vaksiner fra SYSVAK.

Har du ønsker til andre nyttige funksjoner du kunne tenke deg å få i ditt journalsystem? (fritekst-svar)

  • Fødselsmelding inn elektronisk i både mor og barns journal
  • Bilde i EPJ. Pasientens legemiddelliste (PLL). Struktur av elementer som ofte trengs i ulike dokumenter og som kan ha beslutningsstøtte knyttet til seg. Gjenbruk av data som automatiske uttrekk til dokumenter. Overvåking av labsvar, sikre at det varsles om svar uteblir. Rask og automatisk synkronisering mot nasjonale og kommunale registre slik at fastlegeliste,sysvak,frikort,arbeidsgiver m.m. alltid er oppdatert og korrekt. Tilgang til svar på lab, radiologi og andre undersøkelser som er rekvirert av andre, når pasienten og jeg trenger det.
  • Et mer tilgjengelig felt ved pårørende og deres kontaktinfo, f.eks. vil det for barn ligge inne mob.nr til en av foreldrene men vi vet ikke hvem dette er. Samme med demente og pårørende. Finnes et felt som ikke er så tilgjengelig, ønsker at dette ligger mer fremme i journalbildet. Jeg synes også sykmeldingsfunksjonen er tungvint, uten at jeg har noen klare råd for forbedring. En vanlig feil hos meg er at når jeg skriver t.o.m.-dato så hender det at f.o.m.-dato automatisk settes til samme. Dette oppdager ofte pasientene når de kommer hjem. Jeg forstår at jeg må være oppmerksom på dette men med litt frem og tilbake på syke-dato så skjer dette fort uten at man oppdager det.
  • -Mulighet til enkelt å se fra hvilken avdeling epikrise kommer fra uten å måtte klikke inn på dokumentet. -Oversikt over alt av vaksiner pas har tatt -Maskinen regner forbruk av medisiner . Fantes i winmed 2. Svært nyttig i forb med forskrivning av vanedannende medisiner og førerkort feks. -enklere måte å overføre prøvesvar i brev -autoutfylling, norrisk,madrs ol direkte inn i journal -flere forhåndslagde maler brev us etc som følger med -søknad medisin paragraf 3 osv mulig å klikke inn på andre bilder/ikoner samtidig for å finne nødvendige opplysninger
  • Innehaver av førerkort
  • Stimulantia kommer med i den gode henvisning. Mulighet for å søke i fritekst i korrespondanse
  • Talegjenkjenning. Burde vært enkelt å integrere i EPJ, og hadde spart betydelig med tid og stress. Nå tilbys det bare via eksterne og er meget kostbart.
  • Helsenorge med sikre meldinger og timebok
  • Overvåking av ugjort arbeid som burde vært gjort. Basert på resepter, blodprøver og diagnoser.
  • Ønsker meg et nytt og moderne journalsystem. Dritt lei propritære og trege løsninger. Dritt lei epj-løftet som ikke er noe annet enn et kartell hvor epj-leverandørene sitter sammen og bestemmer seg for å bli like gode samtidig og i tillegg får betalt for det. Hindrer all form for fri konkurranse.
  • Påminelse mht vaksine mot influensa, pneumokokkker og kanskje Boostrix Polio. Burde være enkelt å legge i journalsystemet. Og da med en funksjon så de pasienter som ikke ønsker årlig influensavaksine ikke blir spurt årlig. Ønsker meg påmidelse når jeg får en epikrise fra sykehus og pas. bruker mer enn 4 legemidler, om at det kan overveies å gjøre legemiddelgjennomgang nå. Og at det er automatisert hvor mange ganger det er gjort i kalenderåret slik at jeg slipper for avviste regninger.
  • PLO meldinger journalføres
  • Rydd opp og lag enklere menyer.
  • E-resept for multidose. Enkel lagring av bilder tatt med kamera/tlf i journal. Elektoniske skjemaer fra flere instanser (Nav, statens pensjonskasse, forsikringer etc).
  • -Felles medisinliste for alle i helsevesenet! -Sjekklister, for eksempel ved henvinsinger -Enklere funksjon for bilder inn i jounalen
  • Strukturert journal med beslutningsstøtte
  • Se over.
  • Bilde av pasienten og aktuelle problemer
  • Mange og hele tiden. Synes EPJ løftet har gjort mye godt. Men kjenner ikke til arbeiddmåten.
  • Synkronisering mot arbeidstakerregisteret?
  • Samstemmingsmodulen over faste medikamenter fra epikrise må bli bedre. Den tolker ikke medisinlisten godt nok. Ønsker med Norrisk2 integrert i journalsystemet. For tungvint å bruke ekstern nettside. Nesten alle data ligger i journalsystemet.

De fleste av respondentene som svarte på spørreundersøkelsen var usikre på om pasientene fikk den influensa/pneumokokk-vaksinen som de trengte, mens et fåtall uttrykte høy konfidens.
Dette korrelerer bra med spørmål om respondentene ønsket seg en bedre oversikt i sitt EPJ system mtp. de som er i en risikogruppe og trenger influensa/pneumokokk-vaksine.

Resultatet fra spørreundersøkelsen tyder altså på at det er et stort ønske om bedre oversikt/rapportering om hvem som er i risikogruppen og bør tilbys vaksine, og at det pr i dag eksisterer lite eller ingen systematisk oversikt for denne risikogruppen.