VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune.

Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post covid-allmennleger@legeforeningen.no, dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

Informasjon om COVID-19

Info COVID-19

På denne siden finner du oppdatert informasjon under "ofte stilte medisinske spørsmål", tips/råd, nyttige lenker og gode verktøy for beslutningsstøtte.

Oppdatert: 31.3.20, kl. 12:31 Redaktør: Nicolas Øyane

beslutningsstøtte corona covid mobil mockup
Beslutningsstøtte for allmennleger

Klikk for å gå videre til beslutningsstøtte for allmennleger

Den elektroniske beslutningsstøtten inneholder referanser til riktig koding, sykemelding og refusjon. I tillegg får du et forslag til mal som f.eks. kan limes inn i e-kontakt til pasienten.

Beslutningsstøtten gir svar på følgende:

  • Om pasienten skal testes
  • Tiltak (isolasjon, karantene mm)
  • Eventuelle tiltak for nærkontakter
  • Sykemeldingsrett, andre rettigheter
  • Riktig diagnosekode
  • Om pasienten skal betale for timen
Flytskjema for beslutningsstøtte Covid-19
Flytskjema for beslutningsstøtte

Åpne side for nedlasting av flytskjema for beslutningsstøtte Covid-19

Dette er et skjema til bruk på fastlegekontoret og inneholder referanser til riktig koding, sykemelding og refusjon. Vi lover at du finner det nyttig! Skjemaet er utarbeidet av Morten Munkvik, NFA/AF v/Ingvild Vatten Alsnes og SKIL v/Nicolas Øyane.
Nyttig informasjon SKIL www.covidinfo.no
Annen nyttig informasjon

Anbefalinger, råd og lenker fra flere aktører samt lenke til Trinnvis’ egen side om ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til til endringer i administrasjon og organisering av legekontor.

Her finner du all nyttig informasjon

beslutningsstøtte corona covid mobil mockup
Beslutningsstøtte for allmennleger

Klikk for å gå videre til beslutningsstøtte for allmennleger

Den elektroniske beslutningsstøtten inneholder referanser til riktig koding, sykemelding og refusjon. I tillegg får du et forslag til mal som f.eks. kan limes inn i e-kontakt til pasienten.

Beslutningsstøtten gir svar på følgende:

  • Om pasienten skal testes
  • Tiltak (isolasjon, karantene mm)
  • Eventuelle tiltak for nærkontakter
  • Sykemeldingsrett, andre rettigheter
  • Riktig diagnosekode
  • Om pasienten skal betale for timen
Flytskjema for beslutningsstøtte

Åpne side for nedlasting av flytskjema for beslutningsstøtte Covid-19

Dette er et skjema til bruk på fastlegekontoret og inneholder referanser til riktig koding, sykemelding og refusjon. Vi lover at du finner det nyttig! Skjemaet er utarbeidet av Morten Munkvik, NFA/AF v/Ingvild Vatten Alsnes og SKIL v/Nicolas Øyane.
Annen nyttig informasjon

Anbefalinger, råd og lenker fra flere aktører samt lenke til Trinnvis’ egen side om ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til til endringer i administrasjon og organisering av legekontor.

Her finner du all nyttig informasjon

Ofte stilte medisinske spørsmål

Hvem skal testes?

Prioriterte indikasjoner for testing av covid-19

FHI har prioritert testkriteriene, slik at de som står først har høyest prioritet. Det er viktig å forstå forskjellen på definisjon av covid-19 og testkriterier. Det er fortsatt mangel på testkapasitet. Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger, og i noen områder er det behov for å følge prioriteringslista nå.

WHO definisjon covid-19: alle med feber og minst ett tegn på luftveissykdom som for eksempel hoste eller tungpustethet. 

Prioriterte indikasjoner for testing av covid-19

I dagens situasjon er det nødvendig å gjøre prioriteringer, og Folkehelseinstituttet tilrår at det utføres test for SARS-CoV2 hos personer med akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tungpustethet, i prioritert rekkefølge: 

  1. Pasienter med behov for innleggelse
  2. Pasienter/beboere i helseinstitusjoner
  3. Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid*
  4. Personer over 65 år som har underliggende, kronisk sykdom**
  5. Person som har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19.

*Ansatte i pasientnært arbeid kan vurderes for testing også ved mildere akutte luftveissymptomer uten annen sannsynlig årsak som har vart over 2 døgn.
**underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk.

Dersom en pasient dør med akutt luftveissykdom av ukjent årsak i helseinstitusjon, bør det gjøres post mortem test for covid-19.

Andre personer med akutt luftveisinfeksjon tilbys vanligvis ikke test, heller ikke etter reise. De skal holde seg hjemme til en dag etter symptomfrihet.

Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger.

Personer uten symptomer skal IKKE testes.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testing-og-diagnostikk-for-nytt-koronavirus-coronavirus/

NB! Pasienter skal ikke ta kollektivtransport til teststedet!

Definisjon av luftveisinfeksjon

Merk at det er to ulike definisjoner avhengig av hvem som skal testes og når man skal mistenke infeksjon (se under bruk av ny diagnosekode lenger nede)

Under testkriterier er pr nå slik definert på FHI sine sider:

minst ett av symptomene

  • feber
  • hoste
  • kortpustethet

 

WHOs definisjon av sykdom (benyttes for å sette riktig diagnosekode):

  • Må ha feber
  • I tillegg minst ett luftveissymptom (eks. hoste eller tungpust).

 

Her må det brukes klinisk skjønn og vurdering, og vi har tatt opp behovet for en ny definisjon. Det blir vurdert, og det vil antagelig komme en oppdatering av definisjonen.

Det er pr nå for liten kunnskap om serologiske testers spesifisitet og sensitivitet og dermed usikkerhet knyttet til både positiv og negativ test. Det vil komme kunnskap om dette etter hvert.

Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 16.3.20 og https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testing-og-diagnostikk-for-nytt-koronavirus-coronavirus/

Definisjon av nærkontakt

Tommelfingerregel: Direkte kontakt + < 2 meter i > 15 minutter

Det skilles mellom «nærkontakter» som er eksponert for smitte, og «lavrisikokontakter» som kun er mulig eksponerte.

Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19 fra 24 timer før symptomdebut. Man regnes som nærkontakt i 14 dager fra og med siste kontakt med det bekreftede tilfellet. Med tett kontakt menes:

  • Har bodd i samme husstand som en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsing) en som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har vært i direkte kontakt med spytt (for eksempel blitt hostet direkte på) fra en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har hatt nærkontakt, ansikt til ansikt, under 2 meter i mer enn 15 minutter, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har oppholdt seg i et avgrenset miljø (for eksempel et klasserom, møterom, venterom e.l.) med en person som er bekreftet syk med covid-19 i mer enn 15 minutter og på mindre enn 2 meters avstand.
  • Har pleiet/behandlet en pasient, håndtert prøvemateriale fra, eller på annen måte har hatt tilsvarende nær fysisk kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr
  • Har sittet i nærheten av (to seter eller nærmere i alle retninger) en person som er bekreftet syk med covid-19 på fly, samt andre nærkontakter på fly.
  • Har vært del av samme reisefølge som en person som er bekreftet syk med covid-19.

Kilde: fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Helsepersonell - unntak fra hjemmekarantene

Råd om unntak fra hjemmekarantene for ansatte i helsetjenesten

Det er viktig å sikre forsvarlig drift. Det kan derfor bli aktuelt å la ansatte i helsetjenesten arbeide, selv om de er i hjemmekarantene. Før man gjør unntak fra karantene, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre avdelinger/institusjoner
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet

Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å ivareta pasienttilbud, bør det foreligge en lokal vurdering av hvem som eventuelt bør kalles tilbake til jobb.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter utenlandsreise
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden (gjennomsnittlig inkubasjonsperiode for covid-19 er 5-6 dager)
  • Ansatte som er minst smitteutsatt, for eks. var nærkontakter kun dagen før et bekreftet tilfelle utviklet symptomer

Følgende bør ikke kalles tilbake: 

  • Ansatte som har luftveissymptomer eller feber. Disse skal isoleres og dermed ikke jobbe
  • Ansatte som over tid har hatt nær kontakt med bekreftet tilfelle med symptomer og ikke benyttet personlig beskyttelsesutstyr
  • Ansatte som har husstandsmedlem/ partner som har fått påvist covid-19

Personell som møter på jobb i karanteneperioden skal: 

  • Straks forlate jobb dersom de utvikler luftveissymptomer eller kjenner at allmenntilstanden reduseres
  • Bruke munnbind ved pasientkontakt (under 2 meter avstand fra pasient)
  • Holde avstand til andre ansatte og pasienter/beboere
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med pasienter/beboere og medarbeidere begrenses
  • Unngå mathåndtering
  • Ha streng etterlevelse av hoste- og håndhygiene, samt følge lokale retningslinjer for arbeidsantrekk

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/

Hvem skal isoleres?

Generelt: Hjemmeisolering gjelder for de som har fått påvist covid-19, men som ikke er så syke at de trenger innleggelse på sykehus.

Hjemmeisolering gjelder for:

  • De som har fått påvist covid-19, men som ikke trenger innleggelse på sykehus.
  • De som er i hjemmekarantene og utvikler symptomer på luftveisinfeksjon skal isoleres mens de venter på prøveresultatet.
  • Personer som er i karantene etter reise, må ikke automatisk i isolasjon hvis de får symptomer.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/

    Hjemmeisolering innebærer at pasienten holder seg hjemme. Helsepersonell som skal besøke pasienter som er hjemmeisolert skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr, som beskrevet under tiltak i primærhelsetjenesten. Dette gjelder også om helsepersonell skal besøke andre i samme husstand til hjemmeisolerte pasienter.

    Råd til pasienter som isoleres i hjemmet ved koronavirus (coronavirus)

    Folkehelseinstituttet har oversatt informasjon til personer som må holde seg hjemme til 22 ulike språk. Dokumentene finnes her.

    Hvem skal i karantene?

    Generelt: Hjemmekarantene gjelder for personer som ikke er syke men kjent mulig eksponering.

    Hjemmekarantene gjelder for følgende grupper:

    • Nærkontakt til person som har fått påvist covid-19
    • Personer som har vært i land som omfattes av karantenebestemmelsene. Dette beskrives mer detaljert her: Smittevernråd ved reise.

    Personer som er i karantene og som får symptomer på luftveisinfeksjon skal ha hjemmeisolasjon inntil man er frisk, og minimum 14 dager etter karantenen startet.

    Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/

    Hjemmekarantene omfatter å
    • ikke gå på jobb eller skole
    • unngå reiser
    • ikke ta offentlig transport
    • unngå andre steder der man lett kommer nær andre
    • unngå nær kontakt med andre
    • karantene og isolasjon skal skje i hjemmet og ikke på hytta

    Råd til personer som er i hjemmekarantene

    Folkehelseinstituttet har oversatt informasjon til personer som må holde seg hjemme til 22 ulike språk. Dokumentene finnes her.

    Den 15.3 kom det også nye regler for karantene, isolasjon og opphold på fritidseiendommer

    Opphevelse av hjemmeisolasjon

    Etter at pasienten er blitt klinisk frisk*, gjelder følgende anbefalinger for opphevelse av isolasjon. Anbefalingene bør tilpasses lokale forhold og er kun veiledende:

    1. Pasienter som er hjemmeisolerte. For pasienter med milde symptomer som har fått påvist SARS-CoV-2 og er hjemmeisolerte kan isolasjon opphøre 7 dager etter symptomfrihet. Retesting anbefales ikke, da det på det nåværende tidspunkt ikke foreligger gode nok data for å avgjøre når «viral clearence»** oppnås.
    2. Asymptomatiske personer i isolasjon. For asymptomatiske personer som er testet og funnet positive for SARS-CoV-2 med RT-PCR opphører isolasjonstiden 14 dager etter positiv test.  Testing av personer som ikke utvikler symptomer, anbefales ikke. Dette fordi man ikke vet hvor i forløpet asymptomatiske personer befinner seg, og det ikke foreligger god nok kunnskap omkring testresultater i forløpet av Covid-19 og «viral clearence» **

    *Klinisk frisk: en pasient som har hatt (ett eller flere) følgende symptomer: feber, rhinitt, hoste, halsbetennelse, dyspnoe, pneumoni og påvist SARS-CoV-2 og blitt symptomfri.

    **Det må gjøres en individuell vurdering med tanke på yrke om vedkommende bør testes.

    ***«Viral «clearance»: der hvor det ikke lenger er påvisbar RNA fra SARS-CoV-2 hos den testede. Smittsomhet kan ikke knyttes direkte til dette.

    Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/opphevelse-av-isolasjon/

    Opphevelse av hjemmeisolasjon

    Etter at pasienten er blitt klinisk frisk*, gjelder følgende anbefalinger for opphevelse av isolasjon. Anbefalingene bør tilpasses lokale forhold og er kun veiledende:

    1. Pasienter som er hjemmeisolerte. For pasienter med milde symptomer som har fått påvist SARS-CoV-2 og er hjemmeisolerte kan isolasjon opphøre 6-8 dager etter symptomfrihet etter en individuell vurdering uført av lege**. Retesting anbefales ikke, da det på det nåværende tidspunkt ikke foreligger gode nok data for å avgjøre når «viral clearence»*** oppnås.
    2. Asymptomatiske personer i isolasjon. For asymptomatiske personer som er testet og funnet positive for SARS-CoV-2 med RT-PCR opphører isolasjonstiden 14 dager etter positiv test.  Testing av personer som ikke utvikler symptomer, anbefales ikke. Dette fordi man ikke vet hvor i forløpet asymptomatiske personer befinner seg, og det ikke foreligger god nok kunnskap omkring testresultater i forløpet av Covid-19 og «viral clearence» ***

    *Klinisk frisk: en pasient som har hatt (ett eller flere) følgende symptomer: feber, rhinitt, hoste, halsbetennelse, dyspnoe, pneumoni og påvist SARS-CoV-2 og blitt symptomfri.

    **Det må gjøres en individuell vurdering med tanke på yrke om vedkommende bør testes.

    ***«Viral «clearance»: der hvor det ikke lenger er påvisbar RNA fra SARS-CoV-2 hos den testede. Smittsomhet kan ikke knyttes direkte til dette.

    Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/opphevelse-av-isolasjon/

    Pasienter med lette luftveissymptomer

    Generelt: Alle med symptomer på luftvegsinfeksjon skal holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

    Råd til pasienter fra FHI:

    «Dersom du har lette luftveissymptomer, bør du være hjemme inntil en dag etter at du føler deg frisk. Du trenger ikke kontakte helsevesenet for testing. Dette er for å begrense bruk av testing og ressurser. Unntak er blant annet hvis du er helsepersonell eller har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19.

    Hvis du får mer alvorlige symptomer, kan du ringe fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt på 116117.»

    Kildee: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/

    Definisjon av sårbare grupper og aller mest sårbare

    Basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, ser det ut til at følgende grupper har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 (koronaviruset):

    • Eldre personer (>65 år)
    • Voksne personer med underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom (kardiovaskulær sykdom), diabetes, kronisk lungesykdom, nedsatt immunforsvar, kreft og høyt blodtrykk (hypertensjon)
    • Basert på upubliserte data kan også røyking og fedme øke risiko

    Kilde: https://helsenorge.no/koronavirus/risikogrupper

    De aller mest sårbare vil være de som er over 65 år og samtidig har en av de underliggende sykdommene nevnt over.

    Foreløpig baseres det meste på data og erfaringer fra Kina. Etterhvert vil det komme mer data å basere kunnskapen på fra Italia og øvrige land inkludert Norge. Det kan derfor hende pasienter med alvorlig nyresykdom, leversykdom og de med nedsatt immunforsvar har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, uten at vi vet nok om dette enda.

    På denne bakgrunn er det helt essensielt å skjerme personer i risikogruppene fra smitte. Vi vil derfor sterkt fraråde alle fysiske besøk på sykehus og sykehjem. Vi oppfordrer til å finne løsninger hvor man møtes på digitale flater i stedet for.

    Bør immunsuppresiva seponeres?

    Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, kan de ta kontakt med egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

    ​Folkehelseinstituttet har egne råd til personer som går på immunsupprimerende behandling, eller som skal starte med slike medikamenter.

    Kilde: https://helsenorge.no/koronavirus/risikogrupper

    Råd til sårbare grupper

    En tredjedel av Norges befolkning har risiko for alvorlig sykdom og død, hvis de smittes av koronavirus. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utarbeidet råd til risikogrupper, sårbare grupper, pårørende og helsetjenesten. Se mer om konkrete råd til disse pasientene her:

    https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/rad-til-personer-i-saerlig-risiko

    RISIKOPASIENTER:

    • Eldre (over 65, men især de over 80 år)
    • Personer med hjertekarsykdom
    • Personer med kronisk lungesykdom
    • Personer med nedsatt immunforsvar
    • Personer med diabetes
    • Personer med kreft
    • Basert på upubliserte data kan også røyking og fedme øke risiko

     

    Noen av de KONKRETE RÅDENE:

    • Oppfordre til videokonsultasjoner
    • Det er størst smittefare innen samme husholdning. Ved bekreftet covid-19 i husholdningen, bør det etableres mulighet for å skille den syke fra friske personer tilhørende sårbare grupper. For eksempel kan det brukes alternative bosteder opprettet av kommunen. Dette fordrer økt testkapasitet.
    • Rusbrukere eller andre uten fast bopel utgjør utsatte grupper som må ivaretas.

    FHI skriver at det er sannsynlig at norske pasienter med kroniske sykdommer som er godt behandlet, ikke har samme forhøyede risiko for alvorlig sykdom. For eksempel vil en pasient med velregulert diabetes uten senkomplikasjoner, ikke antas å ha særlig økt risiko for alvorlig forløp av sykdom.

    Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med blodtrykksmedikamenter  på bakgrunn av koronavirusutbruddet.

    Covid-19 gruppens vurderinger: det er viktig å tenke på at den største risikofaktoren er flere risikofaktorer. Økningen er eksponentiell og over 4 diagnoser overgår risikoen enhver enkeltsykdom. Det kommer mye nye forskning hver dag og vi har ikke kapasitet til å kvalitetssikre den, men i en studie vi har sett fra Italia hadde av de døde: 74% hypertensjon, 34% diabetes, 30% ischemisk hjertesykdom, 22% atrieflimmer og 20% kreft siste 5 år. 50% hadde 3 eller flere kroniske sykdommer og alder er nok den største risikofaktor i seg selv.

    Kilde: Covid-gruppens nyhetsbrev 26.3.20

    Pneumokokkvaksinering

    FHI presiserer at det kun er særskilte pasienter i utvalgte risikogrupper som pr nå skal få denne vaksinen nå pga mangelsituasjonen (altså ikke de vanlige retningslinjene). Følg anbefalingene her:

    https://www.fhi.no/nyheter/2020/vaksine-mot-lungebetennelse-forbeholdt-personer-i-spesielle-risikogrupper/

    Prevanar skal kun brukes på definert indikasjon:

    https://www.fhi.no/meldinger/prioritering-av-vaksinen-prevenar-13-til-personer-i-risikogrupper-for-alvor/

    FHI understreker at det ikke er anledning til å benytte doser distribuert i Barnevaksinasjonsprogrammet til andre grupper, og at barnevaksinasjonsprogrammet skal gjennomføres som tidligere.

    Kilde: Nyhetsbrev Covid-19 26.3.20

    Meldeordning for pasienter

    FHI og Helse Norge lanserte i går en nettløsning hvor pasientene selv kan melde fra ved mistanke om covid-19. Dette er ett av flere tiltak for å få oversikt over antall smittede I Norge. Pasientene selvrapporterer om symptomer og om de har vært I kontakt med lege. De må først logge inn gjennom Helse Norge. Løsningen bruker allerede etablerte løsninger på Helsenorge.no. Alle innbyggere kan registrere sine og barnas symptomer. Opplysningene vil gjøres tilgjengelige for helsemyndighetene som ett av flere virkemidler, slik at man kan få bedre oversikt over koronavirusinfeksjoner i Norge, og tilrettelegge for forskning.

    https://www.fhi.no/nyheter/2020/na-kan-du-melde-fra-om-symptomer-pa-koronavirus/

    Triageringsverktøy for pasienter

    Mange etterlyser enkle triagerings og selvhjelpsløsninger på nett som vil forbedre muligheten for at vi bruker tiden riktig og sikrer riktig håndtering av smittsomme. Fastlegekontor og legevakter får mange henvendelser om spørsmål som kan avklares gjennom slike verktøy.

    Myndighetene arbeider med en løsning. I påvente av denne løsningen vil vi gjøre oppmerksom på koronasjekken. Den vil kunne avlaste noe raskt. Den holdes kontinuerlig oppdatert og utviklerne opplyser at de vil legge den ned om de ikke klarer å holde den oppdatert. Vi er trygge på at denne følger myndighetenes anbefalinger.

    Initiativet kommer fra allmennlege Nils Christian Tvedt Karlsen og infeksjonsmedisiner PhD Sigve Holmen, som understreker at dette er et lagarbeid i hele deres fag- og programmeringsteam (https://medeasy.no/about)

    https://koronasjekk.no/check

    Denne kan legges den på kontorets hjemmeside og andre steder.

     Forslag til tekst:
    Lurer du på hva du skal gjøre nå – ta koronasjekken https://koronasjekk.no/check

    Ved behov for legevurdering – ring ____

    Sykemelding - særskilt om covid-19

    Sykmeldinger ved koronavirus

    Husk alltid å spørre om pasienten kan jobbe hjemmefra. Dersom pasienten er pålagt karantene, oppfordrer vi til å snakke med arbeidsgiveren om bruk av egenmelding før man tar kontakt med lege. Vi oppfordrer til bruk av egenmelding så langt det er mulig.

     

    Disse kan sykmeldes

    • Smittet eller antatt smittet:Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus har rett på sykmelding
    • Karantene: Pasienter som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantenehar rett på sykmelding. Dette gjelder også dersom kommunelegen har pålagt pasienten karantene. Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene. Merk at sykemeldingen ikke trenger diagnose, fyll ut punkt 3.3.1 f.(I journal: Diagnosekode R27 (Engstelig for sykdom i luftveiene))

     

    Disse kan ikke sykmeldes

    • Permitterte som ikke er syke eller pålagt karantene: De kan registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.
    • Selvstendig næringsdrivende i stengte virksomheter.
    • De som er hjemme som følge av stengte skoler og barnehager.De kan bruke omsorgsdager.
    • De som er hjemme uten pålagt karantene fra myndighetene:NAV oppfordrer dem til å finne løsninger med arbeidsgiver.
    • Friske pasienter i risikogrupper:NAV oppfordrer dem til å finne løsninger med arbeidsgiver.

     

    Disse kan ha rett på sykmelding

    • Personer hvor andre i husstanden er smittet.Vurder karantene og mulighet for hjemmearbeid.

    NAV har laget en nyttig plakat som kan lastes ned her: Last ned PDF

    Bruk av ny diagnosekode for Covid-19 (R991)

    Det er etablert en ny diagnosekode for mistenkt eller bekreftet Covid-19:

    Mange har spørsmål om koding og vi forstår at det er forvirrende og uklart. Det henger delvis sammen med at FHI ikke bruker begrepet mistenkt lenger. Det er viktig å skille mellom definisjon på sykdom og testkriterier.
    Definisjon mistenkt sykdom (WHO): feber og minst ett tegn på luftveissykdom som for eksempel hoste eller tungpustethet
    Definisjon testkriterier: ENTEN feber, hoste ELLER tungpustethet
    Vi har bedt om en avklaring, men vil inntil videre tolke dette som

    R991 MISTENKT/BEKREFTET

    covid-19: alle med feber og minst ett tegn på luftveisinfeksjon som for eksempel hoste eller tungpustethet i tillegg til alle med positiv test.  Testkriterier har ikke noe med kodingen å gjøre.

    R27 inneholder teksten “engstelig for”, men skal nå brukes utvidet. Den må nå inkludere alle med luftveisinfeksjon uten feber hvor covid-19 ikke kan utelukkes. Den må også inkludere de som er i karantene uten symptomer.

    Bruk de andre luftvegskodene (R71-R83) der det er mest relevant, eventuelt som tilleggskoder. 

    Kilde: Nyhetsbrev fra Covid-19 innsatsgruppen den 24.3.20 og https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testing-og-diagnostikk-for-nytt-koronavirus-coronavirus/

    Endring i takstbruk som følge av Covid-19

    Fra den 16.3 innføres det endringer som skal gjøre det lettere å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk kontakt med pasientene.

    Endringene er som følger:

    Telefonkonsultasjon tas inn i e-konsultasjonstaksten (2ae)

    I forbindelse med utbruddet av SARS-CoV-2-viruset kan nå også telefon benyttes ved e-konsultasjon (takst 2ae benyttes)

    Kveldstakster

    Det åpnes nå opp for bruk av kveldstakster ved konsultasjon hos lege, der det er nødvendig med konsultasjoner etter klokken 16.00. E-konsultasjonstaksten kan da kombineres med tidstilleggstaksten på kveldstid (2ck), og tillegg for spesialist i allmennmedisin (takst 2dk)

    E-konsultasjon på legevakt

    E-konsultasjonstaksten (2ae) kan nå også benyttes i legevakt.

    Den kan benyttes både av fastlegen, fastlegens stedfortreder, kollegial fraværsordning enten innad eller på tvers av kontorer. Den kan ikke tas av LIS1.

    Kilde: https://www.helfo.no/nyheter/enklere-med-telefon-og-e-konsultasjoner-for-fastleger og Covid-19 nyhetsbrev 18.3.20.

    Gravide, barn og ungdom

    Gravide

    Helsedirektoratet oppdaterte den 26.3 sitt råd til helsepersonell som er gravide: Gravide bør skjermes ut fra et føre-var-prinsipp. Det er spesielt viktig å redusere smitterisiko hvis de også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.

    Ansatte i helsesektoren er en svært viktig ressurs under en epidemi og det er ønskelig at de i størst mulig grad kan benytte sin kompetanse.

    De anbefaler følgende tiltak (som for annet helsepersonell i risikogruppe):

    • Annet personell bør håndtere mest mulig av den direkte kontakten med covid-19 mistenkte eller bekreftede tilfeller. Dette inkluderer prøvetaking.
    • Personell som er i risikogrupper eller er gravide bør så langt som mulig arbeide med andre pasientgrupper enn pasienter med covid-19. De trenger også god diagnostikk, behandling og pleie i helsetjenesten
    • Ved arbeidssituasjon der eksponering for smitte ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko
    • Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.

    Her vil Legeforeningen kommentere at om det ikke kan tilrettelegges,  er svangerskapspenger riktig ytelse.

    Barn og ungdom

    Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav. Det kan tyde på at barn enten får milde symptomer, eller blir smittet i mindre grad. Ved tidligere utbrudd med andre koronavirus (MERS og SARS), har infeksjon også vært sjelden rapportert blant barn.
    Det er så langt ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19. Blant 55 000 påviste tilfeller med covid-19 i Kina, var kun 2,4 prosent barn. Blant disse hadde svært få alvorlig sykdom.

    Les mer: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-for-gravide-barn-og-ungdom/

    Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 20.3.20

    Annen nyttig informasjon

    Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

    Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til covid-allmennleger@legeforeningen.no. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

    Gode råd fra Legeforeningen

    Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

    Nyttig lenker

    I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

    Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

    Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen

    Administrasjon og organisering av legekontoret

    TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

    Kontakt
    Senter for Kvalitet i Legekontor - SKIL AS
    Kalfarveien 31
    5018 Bergen
    T: 94 20 70 70
    E: kontakt@skilnet.no
    W: www.skilnet.no