Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune. Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post [email protected], dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.
covidinfo.no
Oppdatert: 06.04.21, kl. 09:42 Redaktør: Nicolas Øyane (som også tar imot feilmeldinger!)
Pasientinformasjon
SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.
Ofte stilte medisinske spørsmål
Vaksinasjon - Viktig informasjon om Astra Zeneca-vaksinen
- Dårlig allmennstand og pågående symptomer som strekker seg utover 3 og inntil 14 dager etter vaksinasjon
- Tegn til blødninger eller blodpropper (DVT, lungeemboli). Dette kan oppstå i alle organsystemer, også uvanlige steder som sinusvenetrombose.
- Se etter mindre eller større blødninger i huden (ekkymoser/petekkier etc)
- Se etter tegn på hjerneslag eller andre infarkter
- Vedvarende hodepine. Hodepinen behøver ikke å være intens initialt. Det kan også være mer diffuse symptomer som svimmelhet, dobbeltsyn og hjernetåke i initiale faser.
- Symptomer: hodepine, kvalme, ev. Lammelser, endring av bevissthetstilstand, synsforstyrrelser, fokale nevrologiske utfall eller kramper.
- Starten kan være akutt eller langsomt progredierende.
Helsepersonell er forpliktet til å melde alle alvorlige mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon. Dette kan gjøres via melde.no
Vaksinasjon - Uttrekksverktøy i journalsystemene
Her oppdateres lenker til bruksanvisning om de ulike journalleverandørenes verktøy for identifisering av risikopasienter.
CGM Journal: https://www.cgm.com/nor_no/artikler/versjonsnytt/versjonsnytt-cgm-journal-131-sr1.html
Infodoc Plenario: https://dprjl1ise3i2t.cloudfront.net/1611909249/info-om-covid-19-rapport.pdf
Pasientysky Clinic: https://help.patientsky.com/covid-19
Pridok (videoforklaring): https://www.youtube.com/watch?v=9jITA1ezwno
Webmed: Funksjonen er tilgjengelig i Webmed, kontakt Webmed for mer informasjon.
Hva leter risikorapporten etter og hvorforRapporten søker etter informasjon som skal gjøre det lettere for deg å finne ut om pasienten møter kriteriene FHI har satt opp for hvem som er risikopasienter
Hva gir rapporten deg – og hva gir den deg ikke:
Jan Robert Johannessen har delt denne oversikten med oss: Rapportene er laget for å snevre inn antall aktuelle kandidater fra helse listen til en litt mer selektert gruppe basert på diagnoser som er lagt inn i søkeverktøyet. Det er i tillegg tatt med noen prøveverdier og legemiddel ATC nr for å fremheve faktorer som kan gjøre jobben med å finne ekte risikopasienter og skille ut de falsk positive. Det er ikke mulig for EPJ å gi dere en nøyaktig liste av risikopasienter.
Det vil måtte bli en del jobb med å finne de rette pasientene. Tilgangen på vaksiner vil styre hvor mye man bør legge i denne jobben. Det har ikke blitt mulighet til å teste søkene pga tidsrammen for utvikling. Vi tror det vil bli nokså mange falsk positive og noen få falsk negative.
Avhengig av hvilket EPJ man bruker vil noe bare få lister – i regneark eller til papirutskrift, andre vil få lister, funksjonalitet for å sortere og prioritere dem, markere falsk positive og sende meldinger til grupper av pasienter og holde orden på hvem som er vaksinert og ikke.
Uttrekket baserer seg på følgende faktorer: |
|
Vaksinasjon - prioritering av pasientgrupper
Målet er at alle voksne uten kontraindikasjoner skal få tilbud om vaksine. Så lenge tilgangen er knapp er prioritering en viktig og vanskelig oppgave.
Vi presenterer her først prioriteringsrekkefølgen ut fra risiko for alvorlig forløp av Covid-19. I neste fane presenterer vi hvordan helsepersonell prioriteres ut fra smittetrykk.
Oppdatert informasjon om prioriteringsrekkefølge kan sees på FHIs hjemmesider.

Prioriteringsrekkefølge (per 6.1.2021)
1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
3. Alder 75-84 år
4. Alder 65-74 år OG personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:
- organtransplantasjon
- immunsvikt
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
- nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
- kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
5. Alder 55-64 år med disse sykdommene/tilstandene:
- Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
- Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
- Diabetes
- Kronisk lungesykdom
- Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
- Demens
- Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- Hjerneslag
- Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
6. Alder 45-54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5
7. Alder 18-44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5
8. Alder 55-64 år
9. Alder 45-54 år
Vaksinasjon - prioritering av helsepersonell
Helsepersonell som er i risiko for alvorlig sykdom skal minst prioriteres på lik linje som andre risikopasienter.
Utvalgte helsepersonellgrupper skal etter ny faglig vurdering også prioriteres, spesielt ved høyt smittenivå i samfunnet. Vaksinasjonen av utvalgte helsepersonellgrupper skal foregå parallelt med vaksinasjon av beboere i sykehjem og risikogrupper over 85 år.
Forholdet mellom smittetrykk og prioritering kan illustreres med denne figuren:

Folkehelseinstituttet har bestemt at inntil 20% av vaksinedosene kan brukes til å vaksinere ansatte i essensielle tjenester med direkte pasientkontakt, som er kritisk vanskelig å erstatte.
Prioriteringsverktøy

Fra og med uke 8 er mRNA-vaksinene forbeholdt prioriteringsgruppe 1, 2, 3 og 4. Helsepersonell som er over 65 år eller på grunn av underliggende sykdom er i prioriteringsgruppe 4 skal tilbys mRNA-vaksine. Helsepersonell som har startet vaksinasjonsløpet med mRNA-vaksine skal få mRNA-vaksine som dose 2. Alle andre helsepersonell skal tilbys AstraZeneca-vaksine.
Alle AstraZeneca-doser til kommunen kan brukes på prioritert helsepersonell, inntil alt prioritert helsepersonell har fått 1. dose. Dette gjelder selv om man bruker mer enn 20% av totalt antall nye doser på helsepersonell.
Det vil ta noe tid før kommunenes behov for vaksinering av helsepersonell er dekket. FHI har derfor gitt en veiledning om prioritering. Formålet er å opprettholde kommunenes essensielle helsetjenester i tilfelle smittesituasjonen skulle forverres betydelig. Merk at kommunene ikke skal bruke noen doser til andre personellgrupper (andre nøkkelmedarbeidere, kriseledelsen eller liknende). Les mer her om retningslinjer for prioritering mellom helsepersonellgrupper
Vaksinasjon - Anbefalinger og tips om rapportgjennomgang
Skrevet av Jan Robert Johannessen, men litt tillegg fra Innsatsgruppa allmennleger covid-19
1.februar 2020
Risikorapportene leverer lister med uttrekk som baserer seg på søkekriterier for i best mulig grad å finne pasienter som møter FHI sin definisjon av risikopasienter.
Listene vil inneholde falsk positive som man finner ved å gå manuelt igjennom søkene
Det vil også være falsk negative, altså pasienter som søkene ikke finner.
Anbefaling:
- Start med pasienter i FHI gruppene 1-3 hvis ikke kommunen henter disse opplysningene direkte fra Folkeregister eller andre rapporter.
1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper | |
2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper | |
3. Alder 75-84 år | |
Dersom det er listet pasienter < 18 år er dette feil og de kan fjernes |
Disse sorteres lett ut på alder og forhåpentligvis har dere notert at de er på sykehjem i journalen et sted. Et tips er evt å oppdatere adresse fra NHN personregister da den gjerne byttes til sykehjemsadressen.
- Ta så for deg resten av pasientene:
Du har da en liste med navn og en angivelse av hvilke kriterier de har slått ut på.
Dersom EPJ sorterer i alvorlige (dvs * merkede) og ikke så alvorlige kriterier bør du prioritere pasienter der det er angitt treff på de alvorlige kriteriene. Slå opp i journal om du lurer på om de oppfyller vilkårene for å ha høy risiko (søkeresultatene kan være feil) og avklar.
Dersom søkeresultatet er riktig løfter dette pasienten inn i FHI prio gr 4 (sammen med alder 65-74 år).
De som nå står igjen er pasienter i aldersgruppen 18-64 år med underliggende sykdommer/tilstander:
- marker falsk positive
- resten blir stående og utgjør FHI prio gr 5-7 og vaksineres suksessivt iht tilgang på vaksiner
Etter dette kommer de friske fra 44-64 år som vaksineres til slutt, evt av kommunen.
Friske personer under 44 år skal ikke vaksineres (per 20/01/21)
Hjelp til vurderingen av kriteriene:
Noen kilder til mer informasjon rundt vurderingene:
Norskrevmatologi.no | Lenke | Gjennomgang av ulike momenter ift Covid19 sykdomsrisiko og behandling |
FHI skisserer følgende sykdommer tilstander (per jan 2021)
Personer med følgende sykdommer/tilstander er definert som medisinske risikogrupper: | Kommentarer | TIPS for planleggingen |
Organtransplantasjon* | EPJ som bruker ICPC2 beriket vil kunnen finne disse. De andre vil ikke finne dem. Diagnosekoden A87 er alt for generell til at vi kunne ta den med i søket. | |
Immunsvikt* | Stor sjanse for falsk negative, det er vanskelig å skille ut dem med alvorlig immunsvikt basert på diagnosesøk. | Er vaksinetidspunkt av betydning ift behandlingen som gis? |
Hematologisk kreftsykdom siste fem år* | Gjelder begge kreftgruppene: Søket leverer treff på alle som har fått kreftdiagnose siste 5 år. Det må vurderes hvor relevant diagnosen er pt. |
|
Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)* | Husk at den del pasienter får mye / all oppfølging av sykehusavdeling og da kanskje ikke har treff på diagnose eller medikamentbruk i søket. Vi tror det vil bli noen falsk negative for denne gruppen. Helseforetakene har også et ansvar for denne pasientgruppen. | Sjekk om det er et tidspunkt under aktiv kreftbehandling som er best å sette vaksine. (Ift immunrespons og bivirkningsrisiko under aktiv behandling.) |
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)* | Ha fokus på immobiliserende sykdom, sykdom som rammer hostekraft og lungefunksjon. (Epilepsi er ikke et søkekriterium, kun spesielt komplisert epilepsi gir risiko.) | |
Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon* | Diagnosesøket vil nok gi en del falsk positive og vi har derfor lagt inn et søk på GFR<45 for å hjelpe dere å finne de som helt åpenbart har alvorlig nyresykdom. | |
Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon | Her er det umulig å legge inn gode diagnosesøk. De som har ICPC2 beriket vil få noen treff. Det er heller ingen blodprøver som er gode parameter. Her vil det bli falsk negative som må huskes på annen måte. | |
Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
FHI skriver følgende på sine sider som kan være en rettesnor å følge:
|
Det er lagt inn søk etter aktuelle ATC grupper. Vi tror det vil være en del falsk negative fordi de får infusjonsbehandling på sykehus og / eller H-resepter ikke har blitt skrevet / importert til LIB i din EPJ. |
Er vaksinetidspunkt av betydning ift behandlingen som gis? |
Diabetes | FHI setter en grense på HbA1c = 58. De som er over defineres som risikopasienter. Det er lagt inn søk på HbA1c verdier, men ikke alle EPJ har med søk på lokale verdier, bare verdier fra ekstern lab (prøve definert i NLK kodeverket) | |
Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året | Her vil det bli mange falsk positive.
Vi har lagt inn avgrensning i diagnosesøket på 5 år. Hvis diagnosen ikke er brukt siste 5 år gir den altså ikke treff. Dette for å skille ut barneastma og astma som gir så lite problemer at dere aldri ser pasienten for astma. Det er også lagt inn søk etter alle inhalasjonspreparater som er i bruk. Vi tror at det er større sjanse for å finne risikopasientene blant dem som bruker 2-4 legemidler for sin lungesykdom. |
|
Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere | Her blir det nok mange falsk negative og positive. Antall målinger og tid siden måling har mye å si for resultatet. | |
Demens | ||
Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk) | Stort sett all hjertesykdom utover velregulert hypertensjon inkluderes. Det er lagt opp til en alvorlighetsvurdering, men det er vanskelig. NT-proBNP > 400 er lagt inn for å finne pasienter med mer alvorlig hjertesvikt. Men normalverdiene øker jo med alder. |
|
Hjerneslag |
Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.
*Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.
Fra <https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/hvem-kan-fa-koronavaksine/>
Vaksinasjon - Forberedelser på legekontoret
Følgende forslag er kommet inn fra kollega Jan Robert Johannesen via nyhetsbrevet fra Allmennlegens innsatsgruppe.
-
Avklar om kontoret skal bidra i vaksineringen – det er det kommunen som må opplyse om. (Det er en forutsetning for at dere kan bruke takstene som er opprettet).
-
Avklar om dere skal vaksinere i eller utenfor stengetid
-
Ta ut tall på hvor mange pasienter dere har i hver aldersgruppe. Alle journalsystem bør ha mulighet til å rapportere pasientlister med alder uten noen spesielle tilpasninger.
-
Avklar hvor mange vaksiner dere får og når – og kall inn aktuelle pasienter så fort det er avklart. Lag gjerne en egen vaksinetimebok. OBS: Husk at det må gis i 2 runder så vær nøye med å avklare med kommunen at dere får leveranse til runde 2.
-
Avklar hvor store grupper dere kan ta inn om gangen. Kall inn tilsvarende antall (sjekk ut Trinnvis sin vaksinekalkulator).
-
Ha en ringeliste over noe av de som står for tur for vaksinering som kan møte på kort varsel slik at dere kan få brukt opp overskuddsvaksiner hvis noen ikke møter. For eksempel kan dere avtale at noen av pasientene kan møte opp dagen før på kort varsel.
-
Informasjon til pasienten når de kalles inn.
-
Informasjon om at de er prioritert gruppe.
-
Når de skal møte (gi dem tidspunktet, ikke legg opp til valgmuligheter pga kort holdbarhet og leveringsknapphet).
-
Be om bekreftelse på at de ønsker vaksine og har tenkt å møte.
-
-
HUSK på å sjekke om vaksinasjonsmodulen i ditt EPJ system har fått importert koronavaksine kodene i god tid før vaksineringsdagen.
-
Vaksinedagen
-
Be pasienten fylle ut egenerklæringsskjema – dette bør lages som en mal i journalsystemet.
-
Gi pasienten vaksinasjonstidspunkt for dose nr. 2 når de får vaksinen.
-
Rapporter vaksinering til SYSVAK via EPJ.
-
Vaksinasjon - Midlertidige takster for vaksinasjon
- Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
- Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
- Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.
- Takst 701h, for hurtigtest av Covid-19
Takst | Tekst | Refusjon | Merknader | Rep |
---|---|---|---|---|
61a | Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19Ugyldig takstkombinasjon: 61b, 63 | 220,– | For bruk av taksten er det krav om elektronisk registrering i sanntid i SYSVAK. Taksten kan også tas der hjelpepersonell utfører vaksinering på delegasjon fra fastlege. Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. | 0 |
61b | Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19 (kveld)
Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 63 |
286,– | Samme som for 61a | 0 |
62 | Identifisere listeinnbyggere som skal få tilbud om vaksine mot covid-19 i medhold av nasjonale retningslinjer, uavhengig av hvor vaksinasjonen skal finne sted. Taksten beregnes per påbegynte 15. minutt. | 375,– | Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å foreta identifisering.Regningskortet sendes inn i legens navn. | rep |
63 | Rekvirere vaksine mot covid-19 for egne listeinnbyggere der vaksinasjon utføres av annet kvalifisert helsepersonell.Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 61b | 100,– | Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. | 0 |
701h | Hurtigtest (antigentest) for covid-19. Det forutsettes at det blir gjort PCR-test i samme pasientkontakt. | 60,- | 0 |
Vaksinasjon - ICPC-kode A98 ved vaksinering
Vaksinasjon - Ansvarsforhold mellom kommune og legekontor
Samarbeid mellom kommunen og fastlegene
-
Det er forskriftsfestet at fastlegene har plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere vaksineres for Covid-19.Departementet understreker imidlertid at det fortsatt er kommunen som er ansvarlig for vaksinasjon mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 2.Hvilket bidrag fra fastlegene det vil være behov for vil variere med kommunestørrelse, andre faktorer lokalt, og blant annet hvilke vaksinetyper som er tilgjengelige i hvilket omfang.
-
Aktuelle oppgaver for fastlegene er å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret og å samarbeide med hjemmesykepleien om å vaksinere egne listeinnbyggere.Forskriftsteksten sier samtidig at “kommunen skal vektlegge og legge til rette for at fastlegene skal kunne oppfylle sine øvrige plikter”. I praksis betyr det at det må gjøres en vurdering av kapasiteten og mulighetene det enkelte kontor har til å bistå i vaksinasjonsarbeidet. Fastlegene kan også velge å tilby kommunen vaksinering på kveld og helg der det er hensiktsmessig. Det er etablert egen takst for slikt arbeid på kveld/helg.Viktigste oppsummering fra forskriften:
- Kommunene må involvere fastleger i utarbeidelse av kommunens plan når de ønsker fastlegenes deltagelse
- Det forventes ikke at fastleger deltar i massevaksinering i regi av kommunen, dette må evt avtales med den enkelte fastlege
- I planarbeidet må det vektlegges og legges til rette for at fastlegen kan ivareta øvrige plikter
- Fastlegers bistand i vaksinasjonsarbeidet forutsetter at kommunene gjør praktisk tilrettelegging som muliggjør arbeidet
Vaksinen og vaksineringen blir gratis, men som nevnt vil fastlegene honoreres med egne takster for identifiseringsarbeidet, for vaksinering og for ordinering av vaksiner der det avtales at hjemmetjenesten skal bistå med vaksinering. Fastlegene får takstene refundert av Helfo i det ordinære oppgjøret. Helfo sender så regning til kommunen i etterkant.
Vaksinasjon - Pasienter med fastlege i annen kommune
FHI har nå kommet med anbefalinger for hvordan kommunene skal sikre at alle innbyggerne vaksineres med riktig prioritet, inkludert pasienter som har fastlege i annen kommune enn bostedskommunen (“gjestepasienter”).De skriver følgende i veilederen:
- Kommunen ber sine fastleger om oversikt over risikopasienter på deres lister.
- Fastlegene bruker verktøy utviklet av deres journalleverandør for å hente ut lister over risikopasienter. Fastlegen må deretter manuelt bearbeide listen for å kontrollere at personene på listen er risikopasienter.
- Fastlegekommunen sorterer risikopasientene etter kommunetilhørighet (etter adresse/kommunenummer, hvis mulig) og oversender deretter liste til bostedskommune.
- Bostedskommune sørger for vaksinetilbud til disse risikopasientene, enten via kommunal vaksinasjon eller etter avtale med kommunens fastleger.
Vaksinasjon - informasjonsmateriell til kommuner om koronavaksinasjon
- Plakater med åpent felt hvor kommunen selv kan skrive inn tid og sted for vaksinasjon.
- Egenerklæringsskjema som alle skal fylle ut ligger her
- Digital brosjyre per vaksinetype (tosidig A4-ark) som kan skrives ut og gis til de som skal vaksineres/blir vaksinert. Denne vil bli oversatt til 45 språk, og blir klargjort så snart godkjenning av vaksine(r) foreligger.
- Vaksinasjonskort kan lastes ned fra FHI nettsiden fra uke 52. Vaksinasjonskortet kan deles ut til personer som ikke har tilgang til et elektronisk vaksinasjonskort på helsenorge.no.
- “Koronavaksinasjon på̊ 1-2-3″, Kortfattet digital brosjyre på norsk, nynorsk, samisk og engelsk publiseres uke 52. Flere språk publiseres så snart det er klart (totalt 45 språk).
Lenke til kommunenes nettinformasjon
Vaksinasjon - kontraindikasjoner
- Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
- Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
Vaksinasjon - sjekk blodsukker hos pasienter med diabetes!
Vaksinasjon - økt risiko for anafylaksi
Det anbefales at flest mulig utredes for allergiske reaksjoner på covid-19- vaksinene. Utredning av allergiske reaksjoner på medikamenter som inneholder fyllstoffer (som polyetylenglykol og polysorbater), er etablert ved Seksjon for klinisk spesialallergologi, Regionalt senter for astma, allergi og anna overfølsemd i Helse Vest under Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Det etableres nå det samme tilbudet ved de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet i Tromsø, Trondheim og Oslo, slik at alle helseregioner vil ha mulighet til rask avklaring av pasientene.
Les med i denne artikkelen i Tidsskriftet: https://tidsskriftet.no/2021/02/debatt/covid-19-vaksiner-gir-okt-risiko-anafylaksi
Vaksinasjon - graviditet og andre forhold hos pasienten
Tidligere straksallergisk/anafylaktisk reaksjon
Personer som tidligere har hatt alvorlig straksallergisk/anafylaktisk reaksjon uansett agens, har økt risiko for straksallergisk reaksjon på nye stoffer. I slike sjeldne tilfeller bør enhver vaksinasjon utføres under utvidet allergiberedskap, med lege til stede i huset og forlenget observasjonstid (1 time). Ansvarlig lege må gjøre en individuell vurdering rundt disse personene der behovet for beskyttelse fra vaksinen veies opp mot risiko for alvorlig allergisk reaksjon.
Vaksinasjon av personer i karantene
Personer som er i karantene, har økt risiko for å være smittet med SARS-CoV-2 og anbefales å avvente vaksinasjon inntil karantenen er fullført. De behøver ikke å teste seg for SARS-CoV-2 før vaksinasjon så lenge de ikke utvikler symptomer på covid-19.
Vaksinasjon av personer i isolasjon
Personer som er i isolasjon på grunn av påvist SARS-CoV-2-infeksjon, anbefales å vente med vaksinasjon til minst tre uker etter at isolasjonsperioden er over og de er symptomfrie. De skal ikke teste seg for SARS-CoV-2 på nytt før vaksinasjon.
Vaksinasjon ved forkjølelse
Selv om det ikke er kontraindisert å ta vaksine ved forkjølelse, skal personer med slike symptomer holde seg hjemme og ikke møte opp til vaksinasjon. Dersom vaksinasjon foregår i hjemmet, kan personen vaksineres på tross av en forkjølelse så lenge vedkommende er i fin form, og det er mulig å opprettholde basale smittevernrutiner.
Vaksinasjon av personer som bruker antikoagulasjonsmidler
Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler. Hos pasienter som behandles med direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) eller warfarin, anbefales det å gi koronavaksine om morgenen umiddelbart før neste dagsdose med antikoagulasjon. Etter vaksineringen bør disse pasientene være til observasjon i 30 minutter. Se retningslinjene for dette på Helsedirektoratets nettsider.
Det kan for eksempel stå en enkel setning i innkalling til disse pasientene om at de venter med å ta dagsdosen DOAK eller Marevan til etter at vaksinen er satt. Kveldsdose har sannsynligvis mindre betydning.
Gravide og ammende
FHI skriver følgende under BionTHech/Pfizers vaksine:
Det er begrenset erfaring med bruk av vaksinen blant gravide.
Bruk av vaksinen under graviditet bør kun overveies dersom behovet for beskyttelse fra vaksinen overstiger risikoen.
Vaksinens effekt hos ammende er ikke undersøkt. Det er usikkert om vaksinen utskilles i brystmelk. Bruk av vaksinen under amming bør diskuteres med behandlende lege.

Følgende står under Modernas vaksine:
Det er ingen erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Effekten av vaksinen på fosterutvikling er ikke undersøkt. Det er foreløpig ikke aktuelt å anbefale vaksinen til gravide og ammende.
Vaksinasjon - bruk av platehemmere og antikoagulantia
Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med Legemiddelverket og eksterne eksperter revidert Vaksinasjonsveilederens råd for vaksinering av pasienter som bruker antikoagulasjonsmidler. Endringene er gjort etter en grundig risikovurdering.
https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-ved-sykdom/vaksinasjon-og-samtidig-bruk-av-andre-legemidler/?term=&h=1
Warfarin er studert i forbindelse med influensavaksinasjon for å dokumentere at vaksinasjon er effektivt og ufarlig. Det er ikke funnet noen forskjell i immunrespons eller forekomst av lokalreaksjoner på stikkstedet når s.c. og i.m. vaksinasjon sammenlignes. Et par mindre studier har funnet endret antikoagulasjonseffekt første måneden etter influensavaksinasjon. En kunnskapsoppsummering konkluderer imidlertid med at dette sannsynligvis er tilfeldige funn uten klinisk betydning.
Pasienter som får platehemmere eller antikoagulasjon kan vanligvis vaksineres.
Pasienten bør observeres i 20-30 minutter. Ved tegn til blødning bør stikkstedet komprimeres. Det er liten risiko for betydningsfull blødning ved vaksinering i deltamuskelen.Veiledning for ulike legemidler
Preparat | Virkestoff | Anbefaling |
Platehemmer | acetylsalisylsyre, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor | Kan vaksineres |
DOAK | apixaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban | Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel. |
Warfarin | warfarin | Kan vaksineres dersom INR er under 3.5. Det er ikke nødvendig å måle INR rett før vaksinasjon dersom nivået har vært stabilt. |
Lavmolekylære hepariner | dalteparin, enoksaparin | Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel. |
Helsedirektoratet er bedt om å gjøre en tilsvarende oppdatering av sine vaksineråd.
Vaksinasjon - samtidig bruk av andre vaksiner
Interaksjon med andre vaksiner
-
Det vil sannsynligvis være lite kunnskap om samtidig bruk av koronavaksine og andre vaksiner i starten. Samtidig bruk av vaksiner kan bidra til forsterking av kjente bivirkninger, og det kan i tillegg være vanskeligere å vurdere hvilken vaksine som bidrar til symptomene. Siden vi foreløpig har begrenset erfaring med de nye koronavaksinene, bør koronavaksiner derfor fortrinnsvis ikke gis samtidig med andre vaksiner. Ved sterk indikasjon for å gi andre vaksiner tett opptil en koronavaksine, er det en fordel å gi vaksinene med så langt intervall som mulig, og vi anbefaler minimum en uke.
-
Dersom det foreligger spesielt definerte intervaller ved samtidig bruk av andre vaksiner vil dette omtales for hver enkelt koronavaksine nedenfor. For øvrig anbefaler vi å følge rådene beskrevet i kapittel om intervall mellom vaksinedoser.
Vaksinasjon - bivirkninger og bivirkningsmelding
Alle som vaksineres må gjøres oppmerksom å̊ at bivirkningene etter koronavaksinasjon ofte er mye kraftigere og oppstår hos langt flere enn det man er vant med fra andre vaksiner, som for eksempel influensavaksine. FHI har nylig sendt brev til kommuneoverlegene om dette.
- Nesten samtlige opplever lokalreaksjon med smerter og rødhet på stikkstedet.
- Over halvparten kan forvente å få hodepine.
- Det er svært vanlig å få sykdomsfølelse med feber og vondt i kroppen.
- For mRNA-vaksinene (Comirnaty, COVID-19 Vaccine Moderna) får man kraftigere bivirkninger etter andre dose enn etter første dose.
- For virusvektor-vaksinen fra AstraZeneca (COVID-19 Vaccine AstraZeneca) er det motsatt; der er det rapportert om mindre reaksjoner etter andre dose enn etter første dose.
Siden vaksinene for Covid er nye er det ekstra viktig at bivirkninger meldes raskt til Statens Legemiddelverk. Melding skal gis elektronisk via Melde.no. Pålogging skjer via IDporten (eks. BankID) og melding sendes elektronisk direkte til Statens Legemiddelverk.

Vaksinasjon - bivirkninger av Astra Zeneca vaksinen
|
De har mulighet til å koble mulige bivirkningssignaler – som for eksempel blodpropp – mot opplysninger om vaksinestatus. Slik kan de undersøke om forekomsten er ulik hos vaksinerte og uvaksinerte og å justere for viktige risikofaktorer som alder, kjønn og andre sykdommer. De samarbeider også med nordiske kollegaer og det europeiske legemiddelbyrået EMA.
Husk at dersom det diagnostiseres noe som ikke er de vanlige bivirkningene så skal de meldes inn via melde.no
|
AstraZeneca-vaksinen: Når skal lege oppsøkes?
Legemiddelverket og FHI har laget en oversikt over hva som er vanlige bivirkninger etter AstraZeneca vaksinasjon og hva vaksinerte bør være oppmerksomme på:
De aller fleste får minst en av følgende bivirkninger de første dagene etter vaksinasjon, de er milde/moderate og går over etter et par dager:
Bivirkningene er ofte mildere og sjeldnere etter andre dose enn etter første. Eldre over 65 år får ofte mildere bivirkninger enn yngre. Det er ikke nødvendig å melde forbigående og vanlige bivirkninger som er kjent fra før.
Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de
mistenker skyldes vaksine. Innkalling til vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen skal avlyses eller erstattes med tilbud om mRNA- vaksiner fra BioNTech/Pfizer og Moderna, dersom disse er tilgjengelige. De som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinene skal foreløpig ikke få tilbud om dose 2 inntil det er mer kunnskap om de meldte hendelsene.
|
Registrering av vaksinasjon for personer på hemmelig adresse (kode 6 og 7)
SYSVAK har prosedyrer for å ivareta personvernet for disse personene.
Vaksinasjon skal rapporteres inn på papir til FHI, for at de skal få registrerende helseenhet satt til FHI og ikke til vaksinatørens helseenhet. Dette for å unngå at opplysninger om disse personenes oppholdssted blir registrert i SYSVAK, og derfor ikke spores tilbake til journalsystemer, innsynsløsninger med mer. Denne prosedyren skal følges uavhengig av krav til elektronisk innrapportering av covid-19 relaterte vaksinasjoner. Se mer her
Vaksinasjon - oversikt over vaksiner og vaksinasjonskoder
Detaljert informasjon om effekt, bivirkninger, anbefalt vaksinasjonsregime foreligger først når en vaksine får midlertidig godkjenning i Norge.
FHI anbefaler å forskyve intervallet for begge de godkjente mRNA-vaksinene til 6 uker for å gi anledning til at flere i risikogruppen kan få dose 1 tidligere. Kommunene skal derfor fra og med mandag 15. mars starte opp med et intervall på 6 uker for de som får vaksinene fra BioNTech/Pfizer eller Moderna. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, slik at de som har fått satt mRNA-vaksine frem til 15. mars skal opprettholde sin avtale om hhv 3 eller 4 uker etter første dose. Alle som får første dose på mandag 15. mars eller senere skal få en avtale om dose to 6 uker senere.
Oversikt over vaksiner det er gjort avtale om kjøp innen EU:
Vaksine | Produsent | Type vaksine | Antall doser | Anbefalt minimums-intervall | Status for godkjenning av EMA |
Comirnaty | BioNTech og Pfizer | mRNA | 2 | 6 uker | Betinget godkjenning |
mRNA-1273 | Moderna | mRNA | 2 | 6 uker | Betinget godkjenning |
AZD1222 | AstraZeneca | Virusvektor | 2 | 9 uker | Betinget godkjenning – satt på vent |
Ad26.COV2.S | Janssen | Virusvektor | 1 | 56 dager | Betinget godkjenning |
CVnCoV | CureVac | mRNA | 2 | 28 dager | “Rolling review” |
CoV2 preS dTM-AS03 | Sanofi/GSK | Protein subenhet | 2 | 21 dager |
Vaksinasjonskoder
De ulike covid-19 vaksinene får hver sin spesifikke SYSVAK-kode som skal brukes ved registrering av vaksinasjon i SYSVAK. Det er viktig at det registreres med rett kode ved vaksinering, og plikt til registrering samtidig med at vaksinen settes. Dette for å sikre at pasientene får rett vaksine ved setting av andre dose og for å kunne følge opp effekt og sikkerhet av covid-19 vaksinasjonen.

SYSVAK-kodene med beskrivelse av vaksinene relateres til produsentenes navn:
SYSVAK-kode | Beskrivelse/produsent | Beskrivelse/vaksine |
---|---|---|
ASZ03 | AstraZeneca Covid-19 | Covid-19 vaksine (ChAdOx1-S rekombinant) |
BNT03 | Pfizer/BioNTech Covid-19 | Covid-19 mRNA vaksine |
MOD03 | Moderna Covid-19 | Covid-19 mRNA vaksine |
Vaksinasjon - en dose til dem som har gjennomgått Covid
Vaksinasjon - informasjon om de ulike vaksinene
Vaksinasjon - Transport til og fra vaksinasjonssted
Oversikt over brev sendt fra Helsedirektoratet finner du her.
Vaksinasjon - Forklaringsvideo intramuskulær injeksjon
Hvem skal testes?
1) Alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19
Alle personer med symptomer på covid-19 testes bør raskest mulig. Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. Se mer om symptomer på covid- 19 her.
For beboere i sykehjem og ansatte i helsetjenesten bør det være særlig lav terskel for å teste.
Også barn bør testes, i samråd mer deres foreldre. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.
Mer informasjon om prøvetaking hos barn her.
Alle som testes på grunn av symptomer bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler seg friske og er feberfrie), selv om de fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon. Døde i helseinstitusjon, hvor lege mistenker covid-19, bør testes post mortem.
Både hurtigtest og PCR kan være aktuelt. Se mer i kapittel om antigentester her.
2) Smittesporing
a) Nærkontakter ved start og avslutning av karantene
Alle nærkontakter bør testes. Testing bør helst gjøres både ved oppstart av karantene og igjen minst 7 døgn etter siste eksponering. Ved begrenset testkapasitet anbefales det å prioritere den siste testen. Det anbefales at også barn testes men dette må gjøres i samråd med foreldre/foresatte.
Mer om prøvetaking av barn her.
Testing ved oppstart av karantene vil effektivisere smittesporingsarbeidet, så man raskere kan karantenesette eventuelle nærkontakter og isolere personer som tester positivt. Den første testen kan være både antigen- hurtigtest og PCR.
Mer informasjon om hurtigtester finnes her.
Test ved avslutning av karantenen tas for å identifisere smittede med få eller ingen symptomer. Forkortet karantene ved test tatt tidligst 7 døgn etter eksponering anses som sikrere enn 10 døgn i karantene. For forkortet karantene kreves PCR.
b) Ved utbrudd: utvidet testing av andre kontakter
I situasjoner med store, uoversiktlige utbrudd anbefales det å også teste andre kontakter i miljøet enn de som er definert som nærkontakter. Dette kan for eksempel gjelde andre på arbeidsplassen eller andre på klassetrinnet enn de som er definert som nærkontakter. Slik testing kan være nyttig for å raskt å finne andre smittede og danne et situasjonsbilde av utbruddets utbredelse og omfang.
Både antigen- hurtigtest og PCR er aktuelle prøvemetoder.
Mer informasjon finnes i følgende kapitler
c) Personer som får varsel i Smittestopp
Personer som får et varsel fra appen «Smittestopp» om at de kan ha vært utsatt for smitte, blir oppfordret til å teste seg. Fordi man ikke vet når smitten kan ha skjedd, og fordi det som regel vil ha gått noen dager etter eksponeringen, bør de testes så fort som mulig.
Både antigen- hurtigtest og PCR kan benyttes.
3) Innreise
a) Obligatorisk testing på grenseoverganger
Hovedregelen er at alle som ankommer Norge fra områder eller land med høy forekomst av covid-19, skal testes ved ankomst, på grenseovergangsstedet i Norge. Barn under 12 år bør tilbys test, men er ikke pålagt å testes.
Vanligvis tas hurtigtest. Alle positive hurtigtestsvar skal bekreftes ved PCR tatt innen ett døgn.
For reisende fra Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal eller Brasil skal test ved innreise være PCR. Det anbefales i tillegg at reisende fra disse landene også testes parallelt med hurtigtest for rask isolering av eventuelt smittsomme personer.
b) Testing 7 døgn etter ankomst
Det anbefales at alle innreisende testes 7 døgn etter ankomst til landet. Forkortet karantene ved negativ test tatt tidligst 7 døgn etter ankomst anses som et bedre alternativ enn 10 fulle dager i karantene fordi man da kan oppdage eventuelt asymptomatisk smittede.
For at negativt testresultat skal forkorte karantenen kreves PCR.
4. Annen screening etter smittevernfaglig vurdering
a) Ved innflytting / innleggelse i enkelte helseinstitusjoner
Før innflytting i sykehjem bør nye uvaksinerte beboere testes. Retesting etter 3-5 dager bør vurderes.
Før innleggelse i enkelte helseinstitusjoner kan test være aktuelt. Helseinstitusjonens smittevernansvarlige gir råd om dette.
PCR er anbefalt testmetode.
b) Annen screening etter smittevernfaglig vurdering
Etter en konkret, smittevernfaglig vurdering vil det kunne gis råd om å teste ulike grupper mer regelmessig for bedre kontroll i enkelte miljøer med utbredt smittespredning. Jevnlig testing kan være et vel så effektivt og mindre inngripende tiltak enn stenging av for eksempel videregående skoler.
I slike situasjoner vil antigen hurtigtest være mest aktuelt.
5) Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19, bør få anledning til å teste seg.
En person som selv tror eller mistenker at de er smittet av covid-19 bør også, hvis det er kapasitet til det, få tilbud om test.
Øvrige personer som ønsker test av andre grunner, for eksempel fordi de trenger en helseattest før utreise fra landet, kan også testes, men testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige.

Barn med akutt luftveisinfeksjon
Symptomer på covid-19 hos barn
Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av det nye koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19. Symptomene er ofte milde og kortvarige og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner.
Med luftveissymptomer menes for eksempel hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage på vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de sutrer mer enn vanlig, ikke vil spise. Dette kalles nedsatt allmenntilstand.
Når du er bekymret for ditt syke barn
I de fleste tilfeller vil barn som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn er det derfor viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om barnet bør undersøkes av lege. Det er viktig at legevurdering ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19.
Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet har:
- nedsatt allmenntilstand (barnet er slapt og ikke i sin vanlige form)
- anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet er i ro
- feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand
Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?
Dersom barn har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste døgn (nyoppstått), bør barnet holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Det gjøres unntak for barn i barneskole- og barnehagealder som kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand. De behøver ikke å holde seg hjemme.
Ved kun lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales kontakt med fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.
Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis-barn-har-akutt-luftveisinfeksjon/
Hvordan tolke prøvesvar?
Den kliniske sensitiviteten av PCR fra nasofarynksprøve i sykdomsperioden er beregnet til rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg. Den er høyest i dagene rundt symptomstart, da er den sannsynligvis over 90%.
Spesifisiteten er svært høy (99, 999%), men vær oppmerksom på at PCR kun påviser genmaterialet, og ikke om viruset er smittsomt eller i stand til å formere seg. Personer som har gjennomgått covid-19 kan skille ut virusrester i 2-3 måneder etter gjennomgått infeksjon (vanligvis 20 dager etter symptomstart). Det betyr at et positivt svar kan representere gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. De første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon bør det derfor sjeldent tas ny PCR.
Ved mistanke om resmitte etter 3 måneder kan det tas ny test, men resultatet bør fortsatt tolkes med forsiktighet. Kontakt gjerne FHI for rådføring.
Se mer om reinfeksjon her.
Ingen test er helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet. I praktisk bruk må man alltid ta høyder for at prøven kan være tatt feil, eller at det kan ha skjedd forbytting.
Ved dagens smittesituasjon er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er korrekt også i de tilfellene der personen ikke har symptomer eller kjent eksponering, og behøver ikke bekreftes av ny prøve. Dersom prøveresultatet likevel framstår som usannsynlig, bør det vurderes å ta ny test for å bekrefte/ avkrefte funnet. Ved svakt positivt resultat (ct-verdi over 33) hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, kan en ny PCR og eventuelt antistoffundersøkelse bidra til å avklare hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.
Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen. Sannsynligheten for et falskt negativt analyseresultat bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og CT verdien.
For mer om bruk av PCR se:
Prøvesvar fra andre lokalisasjoner som spytt, fremre nese, hals eller bronkioalveolær lavage (BAL) har andre prøveegenskaper.
For mer om prøvetaking fra andre loalisasjoner, se:
Antigen hurtigtester har lavere sensitivitet og spesifisitet. Positiv prøve av asymptomatisk person bekreftes med PCR. For bruk av antigentester se:
Prøvesvar
Rekvirerende lege har ansvaret for at prøvesvaret (både positive og negative prøvesvar) formidles til pasient og fastlege, og for at det sendes MSIS klinikermelding ved positive prøvesvar samme dag som svaret foreligger. Les mer om MSIS-melding i artikkelen Skjemaer og meldingsgang MSIS.
Så snart koronatesten er analysert, sender laboratoriet prøvesvaret til Laboratoriedatabasen i FHI.
- For legen vises svaret i den elektroniske kjernejournalen som helsepersonell har tilgang til på helsenorge.no. Informasjon for helsepersonell om prøvesvar i kjernejournal (nhn.no)
- For pasienten vises svaret på nettsiden for prøvesvar på helsenorge.no
Pasienten kan for eksempel bruke bank-ID for å logge inn og se prøvesvaret sitt på helsenorge.no.
Varsling til mobiltelefon eller e-post om prøvesvar
Når prøvesvaret er klart kan den som er testet få varsel til mobiltelefon eller e-post hvis det er opprettet en brukerkonto på helsenorge.no. Over 4 millioner innbyggere har allerede en brukerkonto der. De som er usikre på om de har en brukerkonto, kan gå til helsenorge.no og velge logg inn.
Personer som ikke tidligere har brukt helsenorge.no vil få spørsmål om de ønsker å samtykke til bruk. Brukeren kan bestemme om man vil ha varsel på SMS, e-post, eller begge deler. Dette gjøres ved å endre innstillingene på helsenorge.no/kontaktinformasjon. Brukeren får tilgang til egne prøvesvar samt prøvesvar til egne barn i alderen under 16 år.
Flere virus og bakterier kan gi luftveisinfeksjon og symptomer som kan ligne på covid-19. I jakten på riktig diagnose kan det derfor være aktuelt at legen rekvirerer andre analyser for luftveisinfeksjoner. Disse prøvesvarene vises også på helsenorge.no for pasienten og i kjernejournalen for legen.
Ei liste for slike tilleggsprøver er godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet, se nedenfor. Derfor er det nyttig at legen/rekvirenten orienterer pasienten om de forskjellige prøvene som sendes til analyse.
Følgende er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19-relaterte prøvesvar. Med dette menes både ulike prøver for SARS-CoV-2 og tilleggsprøver for virus og bakterier som kan gi liknende symptomer. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:
SARS-CoV-2, SARS-CoV-2-antistoffer, Influensa A/Influensa B, Parainfluensa virus, RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus), Humant metapneumovirus, Adenovirus, Rhinovirus, Mycoplasma pneumonie, Chlamydia pneumonie, Bordetella pertussis (kikhoste).
Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1
Forholdsregler for de som venter på prøvesvar
Det er tre unntak fra hovedregelen:
- Asymptomatiske som ikke testes fordi de kan ha vært utsatt for smitte testes, for eksempel de som kun trenger en helseattest, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
- De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.
- I enkelte store og uoversiktlige utbrudd eller der det er påvist særlig smittsomme virusvarianter anbefales også husstandsmedlemmer til nærkontakter å være i «ventekarantene» frem til nærkontakten har fått negativt svar på første test
Se mer; Informasjon til deg som har tatt koronatest – informasjonsark på ulike språk
Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1
Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle
Mistenkt covid-19
Med “mistenkt tilfelle av covid-19” menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.
Sannsynlig covid-19
Med “sannsynlig covid-19” menes en person som er i karantene mens vedkommende får symptomer forenlig med “mistenkt covid-19” (se definisjon over). Et sannsynlig tilfelle isoleres på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand, bør være i karantene i påvente av prøvesvar.
Bekreftet covid-19
Med “bekreftet covid-19” menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test eller antigen-hurtigtest. Se egne krav til antigen-hurtigtester:
Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/
Definisjon av nærkontakt
- man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene. Dersom personen som er bekreftet smittet med covid-19 ikke utvikler symptomer gjøres smittesporing fra prøvetidspunktet.
OG - kontakten har vært
- under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER
- direkte fysisk kontakt ELLER
- direkte kontakt med sekret.
Dette gjelder ikke dersom helsepersonell har brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.
Personer som ved godkjent metode (PCR eller antigen-hurtigtest) kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, er unntatt karanteneplikt.
Ved tvil om hvem som skal regnes som nærkontakt bør smittesporeren gjøre en samlet risikovurdering, se kap om smitteoppsporing.
De mest smitteutsatte nærkontaktene er “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære”. Det vil vanligvis si de som:
- Bor i samme husstand.
- Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (eksempel kan være kjæreste eller nærmeste kolleger i kontorfellesskap).
- Har pleiet den som er bekreftet smittet eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.
Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/
Oppfølging av nærkontakter og karantene
Ventekarantene for nærkontaktens husstandsmedlemmer
Forsterket TISK og ventekarantene
Forsterket TISK innebærer mer utstrakt testing og karantenesetting, og mer vektlegging av god gjennomføring av karantene og isolering. Se mer om dette her
Ventekarantene for nærkontaktens husstandsmedlemmer
- Ved pågående eksponering over tid, eller ved usikkert tidspunkt for eksponeringen (slik det er i de fleste utbrudd), kan nærkontakter allerede ha rukket å smitte sine husstandsmedlemmer når de settes i smittekarantene.
- For å begrense videre smittespredning, bør derfor nærkontaktens husstandsmedlemmer oppfordres til å være i «ventekarantene» fram til nærkontakten har fått negativt svar på første test (men ikke lenger). Det bør kun brukes ventekarantene for husstandsmedlemmer, og eventuelt kjærester, til personer som er definert som nærkontakter. Det anbefales ikke ventekarantene for nærkontakters øvrige nærkontakter.
- Hvis andre enn de som er definert som nærkontakter settes i «karantene», for eksempel for å avvente prøvesvar, bør ikke deres husstandsmedlemmer settes i ventekarantene.
- Personer som har gjennomgått covid-19 eller er vaksinerte (3 uker etter første dose) behøver ikke å være i ventekarantene.
- Dersom nærkontakten er under 2 år, eller man av andre grunner ikke får testet nærkontakten, kan husstandsmedlemmene gå ut av ventekarantene ved negativ test tatt tidligst 3 døgn etter nærkontaktens siste eksponering. Nærkontakter som utvikler symptomer, er å betrakte som et sannsynlig tilfelle frem til de har negativt prøvesvar, og husstandsmedlemmene må da være i karantene.
- Ved en enkeltstående, kjent smitteeksponering for mindre enn 3 døgn siden vil ikke ventekarantene for husstandsmedlemmer være et nyttig tiltak, da det har gått for kort tid til at eventuelt smittet husstandsmedlem kan ha rukket å bli smittsom.
- I situasjoner med flere tilfeller i et miljø, kan det være aktuelt å teste flere i miljøet rundt den smittede enn de som er definert som nærkontakter. Dette kan for eksempel være på en arbeidsplass, på et klassetrinn eller i et større miljø. Hvis gruppa som bes om å teste seg er velavgrenset og ikke for stor (f.eks opptil noen få titalls på en arbeidsplass), kan de bes om å være i ventekarantene til testresultatet foreligger. Det er ikke grunn til å sette husstandsmedlemmer til de som er i ventekarantene i ventekarantene.
- Dersom man ber en stor gruppe med usikker eksponering om å teste seg, (f.eks alle som har vært i en slalombakke), bør de ikke bes om å være i ventekarantene, da tiltaket kan bli for omfattende.
- Se mer her
Hjemmeisolering og opphevelse av hjemmeisolasjon
Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for karantene og isolering.
Hjemmeisolering er kun aktuelt når boforholdene egner seg i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:
- pasienten får nødvendig praktisk bistand
- eventuell forverring fanges opp
- pasienten klarer å etterleve tiltakene
I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør daglig kontakt tilstrebes. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.
Helsepersonell som skal inn til, eller behandle hjemmeisolerte pasienter eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.
Pasienter i hjemmeisolering
Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når
- det er gått 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater
Dersom man ikke har testet seg ved symptomdebut, og det er usikkert om symptomene før test var del av samme sykdomsforløp, må 10 døgn telles fra testdato.
Testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell. Etter disse kriteriene regnes pasienten ikke lenger som smitteførende, selv om en del fortsatt vil ha vedvarende symptomer slik som tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand.
Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.
Opphevelse av isolasjon
Pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert**
For pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert, oppheves isolering avhengig av klinisk forløp. Husk at eldre pasienter i sykehjem kan ha atypiske symptomer.
Ved mild/moderat sykdom som ikke er oksygenkrevende:
- minst 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring
Ved alvorlig immunsvikt** eller alvorlig forløp med hypoksi, uttalt respirasjonssvikt eller annen organsvikt
- minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG klinisk bedring***
Vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 dager
* uten bruk av febernedsettende preparater.
** Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose.
*** Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes. Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering. Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel.
Asymptomatiske
Asymptomatiske personer som har testet positivt kan avslutte isoleringen når det har gått 10 dager etter testtidspunktet for positiv test.
Personer med “Sannsynlig covid-19″
Personer med “sannsynlig covid-19″ isoleres fram til prøvesvar foreligger. Ved negativt svar avisoleres de, ved positivt svar skal de isoleres i tråd med rådene over.
Les artikkelen: Definisjoner av tilfelle og nærkontakter.
Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?
Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.
Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier.
Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.
Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme.
Kilde:
Definisjoner av risikogrupper og råd
Barnehage og skole - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte
Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.
Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.
«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»
Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.
Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:
- Barn og unge med diabetes
- Barn og unge med velkontrollert astma
- Barn og unge med allergi
- Barn og unge med epilepsi
- Barn og unge med Downs syndrom
- Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
- Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
- Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom
Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:
- Barn og unge som er organtransplanterte.
- Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
- Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage, Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
- Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
- Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
- Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
- Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
- Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).
Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen.
Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).
Videre står det følgende i veiledningen:
Om foresatte:
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning
Om ansatte:
Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.
Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.
Kilde:
Smittevernsråd fra Folkehelseinstituttet
Vurdering av innleggelse
Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19.
Ikke overse alvorlige symptomer
Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.
En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.
Beslutningsstøtte for innleggelse
Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:
- Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
- Taledyspne og funksjonsdyspne
- Respirasjonsfrekvens >22/min
- SpO2< 95 hos ellers frisk person
- Nyoppstått forvirring
- Redusert allmenntilstand
- Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus
Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.
De fleste kan behandles hjemme. For pasienter i institusjon, vurder gevinsten ved innleggelse. Pasienter i sykehjem vil vanligvis få best behandling der, og ikke ha fordel av innleggelse. Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes for smitte med koronavirus.
For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må lokale prosedyrer for prioritering av pasientene følges.
Pasienter med SpO2<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes, men dette gir betydelig økt smitterisiko for personell. Bruk åndedrettsvern.
Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.
Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Opprettholde god ernæring.
Transport
Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.
Nyttige ressurser
Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter
Hvem som bør følges opp
Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.
Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:
- Aktuelle symptomer på covid-19
- Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
- Pasientens alder (over 65 år)
- Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
- Om personen er aleneboende eller ikke
- Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)
Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.
For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.
Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.
Hva som bør følges opp
Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er foreløpig begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.
Der hjemmesykepleien følger opp og der erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av Covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.
Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet eller validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer og heller ikke spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.
For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:
På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19:
- Tungpust i hvile og aktivitet
- Respirasjonsfrekvens
- Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
- Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
- Delirium (akutt forvirring)
- Hvilepuls
- Temperatur
- Blodsukker, dersom diabetes
Eventuelt i tillegg:
- Stemningsleie
- Symptomer fra mage/tarm
- Muskelverk
- Nedsatt lukt/smak
Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.
Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.
Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.
Kontaktform
Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet, mestring og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.
For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.
Hyppighet på oppfølging
Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.
Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.
Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.
Kliniske parametre | Lav risiko | Moderat risiko – vurder kontakt |
Høy risiko – snarlig kontakt |
Kommentar |
---|---|---|---|---|
Pust | Ikke mer tungpust enn vanlig. | Mer tungpust enn vanlig. | Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. | Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc? |
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) | < 20 | 20-23 | > 23 | Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke. |
Oksygenmetning
(verdi for ellers frisk person) Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko. |
≥ 95% | 92-94% | ≤ 91% | OBS:
For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser. |
Allmenntilstand/
fall i funksjonsnivå |
Vanlig funksjonsnivå. | Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. | Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. | Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal. |
Mental status | Adekvat. | Mistanke om avvik, bør kartlegges. | Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. | Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.
*Se enkel test. |
Hvilepuls | < 90 | 90 – 110 | > 110 | |
Temperatur | < 38,5 | 38,5 – 40 | < 36 eller > 40 | OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt. |
Blodsukker dersom diabetes | Individuell vurdering. | |||
Stemningsleie | Normalt stemningsleie. | Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. | Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. | OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.
Innhent opplysninger fra pårørende. |
Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) | Ingen/lette plager. | Moderate plager. | Økende fra forrige dag – symptomer går betydelig utover funksjonsnivå. |
*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,
Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.
Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:
- Telefonråd (Norsk Indeks)
- Legevakthåndboka (lvh.no)
- Norsk elektronisk legehåndbok (legehandboka.no)
- BMJ Best Practice (bmj.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)
- UpToDate (uptodate.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)
Sykemelding - særskilt om covid-19
Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992/R33)
Gravide og ammende
Nyttig informasjon
SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.
Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til [email protected]. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.
Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.
I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!
Vi anbefaler disse kildene til informasjon: