VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune.

Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post covid-allmennleger@legeforeningen.no, dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

Informasjon om COVID-19

Info COVID-19

På denne siden finner du oppdatert informasjon under "ofte stilte medisinske spørsmål", tips/råd, nyttige lenker og gode verktøy for beslutningsstøtte.

Oppdatert: 16.5.20, kl. 09:33 Redaktør: Nicolas Øyane

skil-kurs-covid-nettside
COVID-Kurs

Gå til informasjon og påmelding

Kvalitetssikre egen praksis. Kurset er godkjent som 6 valgfrie timer til allmenn- og samfunnsmedisin. Pris: 500,-

Beslutningsstøtte for allmennlever www.covidinfo.no
Beslutningsstøtte og verktøy

Gå til beslutningsstøtte og verktøy

Beslutningsstøtte og verktøy for allmennleger: råd i forhold til testing/isolering/karantene/sykemelding og diagnosekode, med forslag til pasientinformasjon og journalnotat. Tilrettelegging for skole/barnehage som bygger på veileder om smittevern i barnehager. Veileder, fjernkonsultasjon ved bruk av video eller telefon i allmennpraksis.

Nyttig informasjon SKIL www.covidinfo.no
Nyttig informasjon

Nyttig informasjon

Anbefalinger, råd og lenker fra flere aktører samt lenke til Trinnvis’ egen side om ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til endringer i administrasjon og organisering.

skil-kurs-covid-nettside
COVID-Kurs

Gå til informasjon og påmelding

Kvalitetssikre egen praksis. Kurset er godkjent som 6 valgfrie timer til allmenn- og samfunnsmedisin.

Beslutningsstøtte og verktøy

Gå til beslutningsstøtte og verktøy

Beslutningsstøtte og verktøy for allmennleger: råd i forhold til testing/isolering/karantene/sykemelding og diagnosekode, med forslag til pasientinformasjon og journalnotat. Tilrettelegging for skole/barnehage som bygger på veileder om smittevern i barnehager. Veileder, fjernkonsultasjon ved bruk av video eller telefon i allmennpraksis.

Nyttig informasjon

Nyttig informasjon

Anbefalinger, råd og lenker fra flere aktører samt lenke til Trinnvis’ egen side om ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til endringer i administrasjon og organisering.

Ofte stilte medisinske spørsmål

Hvem skal testes?

Prioriterte indikasjoner for testing av covid-19

Folkehelseinstituttet tilrår at det utføres test for SARS-CoV2 av alle personer med akutt luftveisinfeksjon som har feber, hoste eller tungpustethet, eller som lege mistenker har covid-19. Ved manglende kapasitet bør grupper testes i prioritert rekkefølge:

  1.  Pasient med behov for innleggelse.
  2. Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
  3. Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
  4. Person over 65 år, eller voksen med underliggende sykdom*.
  5. Person som er i karantene pga nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19, eller etter reise.
  6. Ansatt, barn eller elev i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning.
  7. Andre med mistenkt covid-19.

*Alvorlig eller dårlig regulert underliggende sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, sykelig overvekt, kronisk nyresvikt, betydelig nedsatt lungefunksjon mm. Les mer: risikogrupper og deres pårørende.

Kategori 1-3 bør testes på vid indikasjon. Kategori 6-7 bør fortrinnsvis se det an hjemme i 2 døgn før test vurderes.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er mistanke om covid-19, kan retesting vurderes.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem for covid-19.

Personer uten symptomer bør vanligvis ikke testes. Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger, for eksempel før kirurgiske inngrep i spesialisthelsetjenesten, blant beboere på sykehjem ved smitteoppsporing, samt som ledd i vitenskapelige studier.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testing-og-diagnostikk-for-nytt-koronavirus-coronavirus/

NB! Pasienter skal ikke ta kollektivtransport til teststedet!

Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle

Mistenkt tilfelle

Med mistenkt tilfelle av covid-19 menes: Person med akutt luftveisinfeksjon og feber, hoste eller tungpustethet, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Sannsynlig tilfelle

Nærkontakt i hjemmekarantene som utvikler symptomer på Covid-19 ( akutt luftveisinfeksjon og feber, hoste eller tungpustethet, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19) der testresultat ikke foreligger.

Det anbefales at sannsynlig tilfelle håndteres tilsvarende et bekreftet tilfelle, men dette er ikke forskriftsfestet.

Bekreftet tilfelle

Med bekreftet tilfelle menes personer som har fått påvist covid-19 ved PCR eller annen anbefalt diagnostisk metode. (Se Melding og varsling.)

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Definisjon av nærkontakt

Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19 fra 48 timer før symptomdebut og til personen er avisolert. Disse er etter covid-19 forskriften pålagt å være i karantene. De som har nærmest kontakt, har størst risiko for å være smittet. Ved sannsynlig, men ikke bekreftet covid-19, anbefales det at husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter oppholder seg i karantene.

Husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt

  • Bor i samme husstand som en person som er bekreftet eller sannsynlig syk med covid-19.
  • Har tilsvarende nær kontakt som i en husstand, for eksempel kjæreste med en person som er bekreftet eller sannsynlig syk med covid-19.
  • Har pleiet en pasient, eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt med en person som er bekreftet eller sannsynlig syk med covid-19, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr

Øvrige nærkontakter

  • Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene, uavhengig av posisjon, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsing) en som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har vært i direkte kontakt med sekreter (for eksempel blitt hostet direkte på) fra en person som er bekreftet syk med covid-19.

Kilde: fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Hvem skal isoleres?

Hjemmeisolering gjelder for de som har fått påvist covid-19, og de som oppfyller kriteriene for sannsynlig tilfelle, men som ikke er så syke at de trenger å ligge på sykehus.

Tiltak ved hjemmeisolering

Hjemmeisolering innebærer at pasienten ikke skal gå ut. Se nærmere beskrivelse under:

Hjemmeisolering er kun aktuelt dersom boforholdene tillater det. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør man tilstrebe daglig kontakt. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal besøke pasienter som er hjemmeisolert eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Se også:

Husstandsmedlemmer til personer med påvist covid-19 skal være i hjemmekarantene dersom de er definert som nærkontakter.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/

 

MERK! Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus!

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Hvem skal i karantene?

Hjemmekarantene

Hjemmekarantene gjelder for personer som ikke er syke, men har en kjent mulig eksponering. Dersom man utvikler symptomer som gir mistanke om covid-19 i karantenetiden, skal man kontakte lege og isoleres fram til mistanken er avklart.

Hjemmekarantene gjelder ikke for de med gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt.

Covid-19 forskriften har krav til nærkontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, og til karantene etter reise i utlandet.

I tillegg anbefales hjemmekarantene for husstandsmedlemmer eller tilsvarende nær kontakt til person med sannsynlig covid-19.

Tiltak ved hjemmekarantene

Personer som er i hjemmekarantene kan gå ut av eget hjem, men bør unngå nær kontakt med andre. Se nærmere beskrivelse:

Det bør vurderes i hvert tilfelle om nærmere oppfølging av helsetjenesten er nødvendig i karanteneperioden.

Personer i hjemmekarantene skal være årvåkne på egne symptomer og holde seg hjemme dersom de får symptomer på luftveisinfeksjon. Alle som har behov for helsehjelp, må kontakte lege.

Helsepersonell som skal inn til personer i hjemmekarantene, trenger ikke å følge spesielle råd for beskyttelse dersom ingen i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men må følge basale smitteverntiltak.

Husstandsmedlemmer til person i hjemmekarantene skal følge med på egne symptomer, men blir ikke selv satt i hjemmekarantene.

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/

 

Selvpåført karantene

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte fredag 17. april en ny forskrift slik at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

– De kan ikke forvente å sitte hjemme med full lønn på statens regning når de med viten og vilje har brutt reiseråd, sier statsråden.

Les hele pressemeldingen her

Barnehage - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  • Barn og unge som er organtransplanterte.
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
  • Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/contentassets/528a61d3bc6f4fa6825c342a755d5674/veileder-smittevern-barnehager-april-2020.pdf

Vurderinger av tiltak for risikogrupper i yrkessammenheng

Vi venter fortsatt på klare tydelige råd og anbefaleringer, og vet at FHI kommer med dette snart. FHI har publisert en praktisk tilnærming ut fra alder. Den kan brukes inntil vi får tydeligere veiledning.  Prinsippet for tilrettelegging er mindre kontakt med andre, som ved hjemmekontor

FHI skriver følgende: Smitterisikoen kan reduseres med generelle smitteverntiltak. Behovet for ytterligere tiltak bør vurderes på bakgrunn av alder og grunnsykdommer. En praktisk tilnærming til vurderingen kan gjøres med utgangspunkt i alder, og deretter grunnsykdom og hvor godt sykdommen er behandlet

Alder over 65 år

Denne gruppen er det særlig viktig å skjerme mot covid-19 smitte. Behovet for skjerming gjelder særlig personer med grunnsykdommer.

Alder 50-65 år

Denne gruppen har lavere risiko for alvorlig sykdom enn personer over 65 år. Personer med grunnsykdommer kan ha økt risiko for alvorlig sykdom, men risikoen antas å være begrenset dersom grunnsykdommen er velbehandlet. Behovet for skjerming for covid-19 smitte bør derfor vurderes individuelt.

Alder under 50 år

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er lav i denne gruppen. Ytterligere skjerming er vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt for personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer.

Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren.

Tilrettelegging = mindre kontakt.

I alderen 50-65 vil de som har kroniske sykdommer som kan regnes om risikofaktor vurderes for tilrettelegging. Det vil også innebære mindre kontakt med andre.

Tilrettelegging kan være at de forbereder pedagogisk opplegg, men ikke har direkte kontakt med barn og holder avstand til andre ansatte, at de gjør innkjøp(nettkjøp)/kontorarbeid. Dersom den ansatte skal være i f.eks barnehagen anbefales tiltak som eget kontor, avstand til andre kolleger, forsterket renhold av kontaktpunkter (tastatur, håndtak, pultflate, toaletter, osv). Ved kontakt med andre må avstandsregler overholdes, god håndhygiene, og renhold av kontaktpunkter være i fokus. Det vil være viktig å redusere tett kontakt og antall kontakter.

Unntak for de under 50 år kan f.eks være foreldre eller ansatte i aktiv kreftbehandling, de vil da rett til sykemelding.

Legeerklæring: skrives etter forespørsel fra den ansatte dersom legen vurderer at personen tilhører en risikogruppe. Det er jo mye usikkerhet rundt hvor viktig risikofaktorer er, og om det egentlig er alder som er viktigst, men hvis det er slik at det kan være høyere risiko skrives legeerklæring. Det vil komme maler for disse legeeerklæringene.

FHI har også endret beskrivelsen av smittsomhet til: “Covid-19 er mest smittsom tidlig i forløpet, og kan også smitte rett før symptomdebut.”

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Vurdering av innleggelse

MERK at det må tas stilling til hver enkelt pasient, og parametrene under er kun ment som en veiledning. Det kommer stadig ny kunnskap, og kriteriene kan endre seg.

Følgende parametere kan sammen eller hver for seg anvendes som beslutningsstøtte for innleggelse: 
• Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
• Taledyspne og funksjonsdyspne
• Respirasjonsfrekvens >22/min
• SpO2< 95 hos ellers frisk person
• Nyoppstått forvirring
• Redusert allmenntilstand
• Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus!

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig Covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som vandig diaré kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.
En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Oksygenbehandling

Gi oksygenbehandling ved dyspne, og alltid dersom SaO2 < 90. Man bør være liberal med dosering, dvs inntil 12–15 liter/minutt på maske med reservoir, for å oppnå SpO2 > 93%. Hos pasienter som ikke responderer adekvat på dette kan man vurdere å sette seg bak pasienten og holde en Lærdalsbag med full flow (15–25 liter/minutt med oksygen) tett rundt pasientens nese og munn. Ved utilstrekkelig egenrespirasjon bør man støtteventilere pasienten forsiktig. PEEP ventil på Lærdalsbag er en fordel. Forsøk PEEP 5–10 etter respons.

Pasienter med KOLS har tendens til CO2-retensjon og man bør derfor vurdere denne risikoen opp mot fordel med tanke på dosering av oksygen.

Vis forsiktighet ved bruk av CPAP da dette øker smittefare på grunn av aerosolspredning.

Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

Ikke gi steroider.

Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter

Helsedirektoratet publiserte den 13.5 faglige anbefalinger for oppfølging av pasienter med påvist covid –19, les hele anbefalingen her .

De skriver følgende:

Fastlegene har ansvar for oppfølging og øyeblikkelig hjelp for innbyggerne på sin liste i fastlegekontorets åpningstid.  Som i andre tilfeller bør legevakten (evtentuelt medisinsk nødtelefon) kontaktes utenom fastlegekontorets åpningstid også ved oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Det bør for hver kommune foreligge en konkret plan rundt oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Med covid-19 menes mistenkt, sannsynlig eller bekreftet smitte.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

  • Aktuelle symptomer på covid-19
  • Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
  • Pasientens alder (over 65 år)
  • Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
  • Om personen er aleneboende eller ikke
  • Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

 

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19:

  • Tungpust i hvile og aktivitet
  • Respirasjonsfrekvens
  • Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
  • Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
  • Delirium (akutt forvirring)
  • Hvilepuls
  • Temperatur
  • Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

  • Stemningsleie
  • Symptomer fra mage/tarm
  • Muskelverk
  • Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19: 

Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko
– vurder kontakt
Høy risiko
– snarlig kontakt
Kommentar
Pust Ikke mer tungpust enn vanlig Mer tungpust enn vanlig Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc?
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke.
Oksygenmetning

(verdi for ellers frisk person)

Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko.

≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS:

  • Feilkilder: neglelakk, kalde fingre
  • Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling.

For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser.

Allmenntilstand/

fall i funksjonsnivå

Vanligfunksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal.
Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.

*Se enkel test.

Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110
Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt.
Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering.
Stemningsleie Normalt stemningsleie Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.

Innhent opplysninger fra pårørende.

Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

 

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt

 

Opphevelse av hjemmeisolasjon

Pasienter som er hjemmeisolerte, kan avslutte isoleringen når:

  • pasienten er symptomfri*

og

  • det er gått 3 døgn etter symptomfrihet

og

I tillegg anbefales det, som en ekstra sikkerhet, at helsearbeidere bruker kirurgisk munnbind mens de jobber direkte med pasienter i risikogrupper inntil det er gått 14 dager fra symptomstart.

Asymptomatiske som har testet positivt, kan avslutte hjemmeisoleringen når:

  • det er gått 14 dager etter prøvetakingsdatoen som ga positiv test.

Testing av personer som ikke utvikler symptomer, anbefales generelt ikke. Dette fordi man ikke vet hvor i forløpet asymptomatiske personer befinner seg. En person med negativt testresultat kan være på vei til å bli syk, og en person med positivt testresultat kan ha gjennomgått sykdommen for lenge siden.

Når regnes pasienten som symptomfri?

Pasienten regnes som symptomfri når vedkommende er tilbake i sin habituelle normaltilstand eller ikke lenger har de aktuelle symptomene.

Tap av smak- og luktesans kan vedvare over tid og tillegges ikke vekt ved avisolering.

Dersom langvarig uttalt tørrhoste eller lignende lette plager er eneste gjenstående symptom, kan isolasjonstiltak oppheves etter en individuell vurdering, og alltid etter 21 dager fra sykdomsstart.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, noe som kalles for langvarig viral shedding. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/opphevelse-av-isolasjon/

Pasienter med lette luftveissymptomer

Generelt: Alle med symptomer på luftvegsinfeksjon skal holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Råd til pasienter fra FHI:

«Dersom du har lette luftveissymptomer, bør du være hjemme inntil en dag etter at du føler deg frisk. Du trenger ikke kontakte helsevesenet for testing. Dette er for å begrense bruk av testing og ressurser. Unntak er blant annet hvis du er helsepersonell eller har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19.

Hvis du får mer alvorlige symptomer, kan du ringe fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt på 116117.»

Kildee: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Bør immunsuppresiva seponeres?

Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, kan de ta kontakt med egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

​Folkehelseinstituttet har egne råd til personer som går på immunsupprimerende behandling, eller som skal starte med slike medikamenter.

Kilde: https://helsenorge.no/koronavirus/risikogrupper

Risikogrupper, definisjoner og råd

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko

  • Alder over 65 år (og særlig fra 70 år)
  •  Alder 50 – 65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • sykelig overvekt (kroppsmasseindeks (KMI ≥ 35 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • får immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med moderat/ høy risiko:

  • Alder over 80 år.
  • Beboer i sykehjem.
  • Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50- 65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • sykelig overvekt (KMI≥35) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • får immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
    • Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
    • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
    • blodsykdommer som gir immunsvikt
    • organtransplantasjon
    • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
    • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
    • annet, vurdert av lege

* Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering mai 2020

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder

Alder er den tydeligste risikofaktor for alvorlig forløp av covid-19, og risikoen øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer som også kan påvirke risikoen. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. I Norge er det per 12.5.2020 rapportert om 15 dødsfall under 70 år, som utgjør 7 prosent av dødsfallene (FHI dagsrapport 12.5.2020). FHI har foreløpig videreført alder over 65 år som risikogruppe, men særlig over 70 år. Risikoen øker med økende alder.

Det er allikevel viktig at vurderingen av en persons risiko ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Det er grunn til å tro at risikoen øker med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes

Internasjonalt har diabetes vært rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. Forekomsten av diabetes øker med alderen. I studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt

Personer med sykelig overvekt har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Råd til risikogrupper

Tabellene under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjonen med liten og stor smittespredning i samfunnet:

Liten smittespredning i samfunnet; som i Norge*
Lett økt risiko Moderat/mye økt risiko
Lev som andre

Du kan stort sett leve som andre i samfunnet, reise, jobbe og gå på arrangementer, men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene:

  • Hold anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste.
  • Ha god hånd- og hostehygiene.
  • Hold deg hjemme hvis du er syk.

Vurder om du kan følge rådene før du deltar på sosiale aktiviteter.

Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge:

  • Du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antallet nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Stor smittespredning i samfunnet
Lett økt risiko Moderat/mye økt risiko
Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge:

  • Du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antallet nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Lev skjermet

For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med dine nærmeste hvis de også lever tilbaketrukket og er friske. Du bør være særlig nøye med å følge råd om hånd- og hostehygiene. I tillegg bør du:

  • Holde økt avstand (gjerne 2 meter) til andre enn dine nærmeste.
  • Få hjelp til innkjøp.
  • Hvis dine nærmeste daglig møter mange andre, bør du holde økt avstand til dem. Hvis det ikke er mulig, kan annen midlertidig bolig vurderes.

Hvis tilrettelegging av arbeidsplass ikke er mulig, bør sykemelding vurderes.

*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeide med FHI. I alle regioner i Norge i dag er det lite smittespredning. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i områder eller kommuner.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Vaksinering, inkl. pneumokokk- og influensavaksine

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som bl.a. kan gi lungebetennelse) hvert 10.år. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirussituasjonen, men personer i risikogrupper rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene.

  • Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som bl.a. kan gi lungebetennelse) hvert 10.år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. Det er knapphet på vaksine mot pneumokokker, og denne vaksinen vil bli prioritert til de som har høyest risiko for pneumokokksykdom.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/#vaksiner

Meldeordning for pasienter

FHI og Helse Norge lanserte den 22.3 en nettløsning hvor pasientene selv kan melde fra ved mistanke om covid-19. Dette er ett av flere tiltak for å få oversikt over antall smittede I Norge. Pasientene selvrapporterer om symptomer og om de har vært I kontakt med lege. De må først logge inn gjennom Helse Norge. Løsningen bruker allerede etablerte løsninger på Helsenorge.no. Alle innbyggere kan registrere sine og barnas symptomer. Opplysningene vil gjøres tilgjengelige for helsemyndighetene som ett av flere virkemidler, slik at man kan få bedre oversikt over koronavirusinfeksjoner i Norge, og tilrettelegge for forskning.

Kilde: https://helsenorge.no/koronavirus/koronasmitte

Sykemelding - særskilt om covid-19

Sykmeldinger ved koronavirus

Husk alltid å spørre om pasienten kan jobbe hjemmefra. Dersom pasienten er pålagt karantene, oppfordres det til å snakke med arbeidsgiveren om bruk av egenmelding før man tar kontakt med lege. Vi oppfordrer til bruk av egenmelding så langt det er mulig.

Disse kan sykmeldes

  • Smittet eller antatt smittet:Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus har rett på sykmelding
  • Karantene: Pasienter som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantenehar rett på sykmelding. Dette gjelder også ved lokale karanteneregler.  Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene. Merk at sykemeldingen ikke trenger diagnose, fyll ut punkt 3.3.1 f.(I journal: Diagnosekode R27 (Engstelig for sykdom i luftveiene))

Disse kan ikke sykmeldes

  • Permitterte som ikke er syke eller pålagt karantene: De kan registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.
  • Selvstendig næringsdrivende i stengte virksomheter.
  • De som er hjemme som følge av stengte skoler og barnehager.De kan bruke omsorgsdager.
  • De som er hjemme uten pålagt karantene fra myndighetene:NAV oppfordrer dem til å finne løsninger med arbeidsgiver.
  • Friske pasienter i risikogrupper:NAV oppfordrer dem til å finne løsninger med arbeidsgiver.

Disse kan ha rett på sykmelding

  • Personer hvor andre i husstanden er smittet.Vurder karantene og mulighet for hjemmearbeid.

NAV har laget en nyttig plakat som kan lastes ned her: Last ned PDF

Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992)

 

R991: mistenkt/sannsynlig covid-19

R992: bekreftet covid-19

R 27: engstelig for sykdom i luftveiene

A 23: risiko for smitte

 

Forskjellen på mistenkt og sannsynlig:

Koden R 991 er nå for både mistenkte og sannsynlige. Det er ikke umiddelbart så lett å skjønne forskjellen på disse to begrepene, men det er viktig å vite at de medfører ulike tiltak.

  • Sannsynlige har blitt eksponert for kjent smitte, mistenkte har ikke det. Sannsynlige tilfeller er de som utvikler symptomer mens de er i karantene, altså de har blitt satt i karantene pga risiko for smitte. De som er sannsynlige eller bekreftede skal i hjemmeisolering, ikke de mistenkte. Nærkontakter til sannsynlige skal i karantene.  Sannsynlige skal isoleres frem til testresultat er klart.
  • Mistenkte er de som utvikler symptomer med akutt luftveisinfeksjon (og feber, hoste eller tungpustethet) eller hvor lege mistenker covid-19, uten kjent smitteeksponering og deres nærkontakter havner ikke i karantene før den mistenkte evt får positiv test.  

FHI sine gjeldende definisjoner ligger her.

 

R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Korttekst: Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Inkluderer: Mistenkt eller sannsynlig covid-19

Kriterie: Mistenkt/sannsynlig tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

Merk: Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose

 

R992 Covid-19 (bekreftet)

Korttekst: Covid-19 (bekreftet)

Inkluderer: Bekreftet covid-19

Kriterie: Bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

A23 Risiko for sykdom IKA

Korttekst: Risiko for sykdom IKA

Inkluderer: Utsatt for smitte

Merk: pålagt karantene etter covid-19-forskriften jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

R27 Engstelig for sykdom i luftveier IKA

Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist

Gravide og ammende

Gravide

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som f.eks. influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder for sykdommen covid-19, men det er lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom med det nye koronaviruset.

Koronavirus er en gruppe av virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som SARS og MERS. Av tidligere kjente koronavirus ligner SARS-CoV-2 (viruset som forårsaker covid-19) mest på SARS-viruset som forårsaket et utbrudd i 2003. SARS ga imidlertid mer alvorlig sykdom enn covid-19.

Under utbruddet av SARS i 2003 mistenkte man at noen gravide fikk alvorligere sykdom, og at infeksjon tidlig i graviditeten kunne gi spontanabort, men det ble ikke vist at infeksjon med SARS førte til fosterskader.

Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. Om det nye koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel er foreløpig usikkert, men de få undersøkelser som er gjort så langt tyder på at smitte over morkaken ikke forekommer. Syke mødre kan smitte sitt nyfødte barn etter fødsel, og skal følge smittevernråd gitt av helsepersonell etter fødsel.

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset hos gravide er de samme som for befolkningen for øvrig, slik som god håndhygiene og begrense kontakt med andre utenom familien. Mulighet for hjemmekontor bør diskuteres med arbeidsgiver.

Hvis noen i husholdningen har symptomer på luftveisinfeksjon, anbefales det om mulig å begrense samværet med disse og ellers ha god håndhygiene og følge andre grunnleggende smittevernråd.

Har noen gravide økt risiko for alvorlig covid-19-sykdom?

Den viktigste faktoren for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er høy alder (over 65 år). I tillegg har voksne pasienter med kronisk sykdom høyere risiko. Om dette også gjelder gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk, er usikkert.

Gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Sykemelding anbefales ikke med mindre det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet.

Svangerskapsoppfølging

Helsetjenesten er nå i en krevende situasjon som kan medføre midlertidige endringer i den ordinære svangerskapsoppfølgingen. Det anbefales å kontakte jordmor/lege som gjennomfører svangerskapskontrollene for informasjon om dette kan påvirke tidligere avtalte timer.

Kvinner som har symptomer på luftveisinfeksjon, ellersom har påvist covid-19-infeksjon, må kontakte helsetjenesten i forkant av avtalte kontroller for å avklare hvordan disse kan gjennomføres.

Dersom den gravide er bekymret for egen eller fosterets helse, vil ekstra undersøkelser gjennomføres etter vanlige kriterier. Norsk gynekologisk forening har utarbeidet råd om svangerskapsoppfølging for kvinner i forbindelse med covid-19-utbruddet.

Vaksiner

Gravide kvinner i 2. og 3. trimester, og gravide kvinner i 1.trimester som også har risikofaktorer, anbefales sesonginfluensavaksine. Dette gjelder uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Helsepersonell som er gravide

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient.
For helsepersonell som er gravide, er det ut fra et føre-var-prinsipp anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom, så langt det er mulig. Tilrettelegging gjøres i samråd med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 (se avsnitt om gravide og risikofaktorer ovenfor), anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.

Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.

Fødsel og barseltid

Fødende kvinner som har fått påvist covid-19 like før fødsel, kan være sammen med sitt nyfødte barn etter fødselen med mindre mor er alvorlig syk, eller barnet er svært prematurt eller sykt.

Det vil imidlertid bli restriksjoner på besøk til mor og barn.

Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere en fødende kvinne med påvist covid-19 og hennes barn, og det nyfødtmedisinske miljøet i Norge har utarbeidet prosedyrer for dette i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Amming

Det er ikke påvist koronavirus i morsmelk hos kvinner med covid-19-infeksjon der dette er undersøkt. Kvinner med covid-19-infeksjon kan derfor amme som normalt. Dette er også rådet fra verdens helseorganisasjon (WHO).

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-for-gravide-og-ammende/ 

Serologi og hurtigtester

FHI har oppdatert informasjon om serologisk diagnostikk og om bruk av hurtigtester for covid-19 her.

Antistoffer mot SARS-CoV-2

Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. SARS-CoV-2 kan indusere produksjon av IgA, IgM og IgG, men det ser ut til at ikke alle danner antistoffer etter gjennomgått infeksjon, og enkelte kan ha lave antistoffnivåer. Foreløpig er ikke kunnskapsgrunnlaget stort nok til å konkludere angående sammenhengen mellom målt antistoffrespons og beskyttende immunitet. Det er holdepunkter for at man vil være beskyttet mot ny infeksjon i en periode etter gjennomgått infeksjon, men det er fortsatt usikkert hvor lenge en slik beskyttelse varer. Inntil man får mer kunnskap om antistoffenes rolle som surrogatmarkør for beskyttelse, bør man være tilbakeholden med å bruke antistoffanalyser til å identifisere personer som er beskyttet mot en ny infeksjon med SARS-CoV-2.

Analyser for påvisning av antistoffer

Det finnes flere ulike serologiske analyser for påvisning av antistoffer mot SARS-CoV-2, felles for alle tester som påviser antistoffer, er at det vil være begrenset nytteverdi de to første sykdomsukene fordi det tar tid før antistoffer dannes. Antistofftester bør derfor ikke brukes som eneste diagnostiske test ved mistanke om aktuell infeksjon, men kan være et supplement til annen diagnostikk. Negative prøveresultater tidlig i sykdomsforløpet vil kunne gi en falsk trygghet, nettopp i den fasen man trolig er mest smittsom. Videre er det risiko for kryssreaksjon med antistoffer mot andre luftveisvirus (falske positive).

Det er altså usikkerhet knyttet til både positive og negative resultater, og beslutninger som får smittevernmessige konsekvenser bør ikke baseres på antistoffundersøkelser alene. For pasienter med symptomer anbefales prøve fra luftveier til direktepåvisning av virus (PCR).

Følgende forbehold må tas ved positivt analyseresultat:

  • ikke sikker korrelasjon mellom påvist IgG og beskyttende immunitet.
  • Påviste antistoffer kan skyldes annen infeksjon (kryssreaksjon)
  • Påvist IgM alene bør tolkes med forsiktighet og følges opp videre for å se om det tilkommer IgG.

Følgende forbehold må tas ved negativt analyseresultat:

  • Negativt resultat kan ikke sikkert utelukke infeksjon
  • Ikke alle danner antistoffer etter gjennomgått infeksjon.
  • Det tar tid før antistoffer dannes, og antistoffanalyser vil ofte være negative i begynnelsen av infeksjonen.

Laboratorieanalyser som påviser antistoffer mot SARS-CoV-2, bruksområder:

Ved innleggelse i sykehus, som supplement til PCR og annen differensialdiagnostikk:

  • Klinisk mistanke om covid-19
  • Ved nedre luftveisinfeksjon. Positiv test med adekvat anamnese kan tillegges vekt, men ikke negativ test
  • Ulike sykdomsbilder der covid-19 kan være differensialdiagnose og PCR er negativ eller inkonklusiv. Positiv test med adekvat anamnese kan tillegges vekt, men ikke negativ test

Utenfor sykehus:

  • Etter gjennomgått sykdom hos personer som har hatt milde symptomer og som ikke ble testet med PCR
  • Ved klinisk mistanke om covid-19 og negativ eller inkonklusiv PCR

Andre anvendelser:

  • Identifikasjon av blodgivere som potensielle donorer til rekonvalesentplasma
  • Seroepidemiologiske studier

 

Besvarelse, fortolkning og rapportering:

Resultatene bør besvares i samarbeid med mikrobiologisk avdeling, og tolkningen av prøvesvar bør ta hensyn til de forbehold som er angitt over.

Positive og negative serologiske analysesvar fra laboratorier skal rapporteres til MSIS. Et tilfelle der antistoffer påvises men som ikke er testet positivt ved PCR regnes ikke som et bekreftet tilfelle, og påviste antistoffer utløser ikke meldingsplikt til kommuneoverlegen eller til MSIS, og vil ikke initiere behov for smitteoppsporing

Annen nyttig informasjon

Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til covid-allmennleger@legeforeningen.no. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

Gode råd fra Legeforeningen

Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

Nyttig lenker

I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen

Administrasjon og organisering av legekontoret

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

Kontakt
Senter for Kvalitet i Legekontor - SKIL AS
Kalfarveien 31
5018 Bergen
T: 94 20 70 70
E: kontakt@skilnet.no
W: www.skilnet.no