Alle med symptomer på covid-19 bør testes

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.

Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer som lege mistenker skyldes covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. For beboere i sykehjem bør det være lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn under 10 år med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger OG de er blitt symptomfri.

I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.

I enkelte situasjoner bør asymptomatiske personer testes

Testing kan ha ett eller flere formål: 1) medisinsk, diagnostisk, 2) smittevern, 3) overvåking, 4) forskning og 5) administrative og praktiske formål.

I følgende situasjoner kan testing av personer uten symptomer være aktuelt. Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang. Se mer i smittevernloven.

• Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner
• Nærkontakter som ikke skal i karantene skal testes så snart som mulig, fortrinnsvis på dag 3 etter siste eksponering, og deretter 2-3 dager etter første test, gjerne på dag 7.
• Når nye beboere flytter inn i sykehjem kan testing være aktuelt.
• Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus. Anses for mindre nyttig ved lite smittespredning i samfunnet. Sykehusene lager selv rutiner.
• Ikke-medisinske grunner: I noen tilfeller krever utenlandske studiesteder eller arbeidsgivere testing. Dette dekkes ikke av det offentlige.
• Forskning: I noen studier testes alle deltakerne uavhengig av symptomer.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes ved en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/

Hvordan tolke prøvesvar?

PCR- testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er så høy som 99,9 % og at den kliniske sensitiviteten er rundt 80 %. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør man reteste.

Dersom testresultatet er positivt, personen ikke er nærkontakt, smittetrykket i samfunnet er lavt og personen er asymptomatisk, bør man reteste.

Positive prøvesvar fra asymptomatiske personer

En asymptomatisk person som IKKE har vært smitteutsatt, har i utgangspunktet svært lav sannsynlighet for å være smittet. Et positivt svar bør da bekreftes ved en ny prøve.  En ny test vil øke positiv prediktiv verdi betydelig. Mens svar på den bekreftende prøven avventes, bør man forholde seg som om den var positiv.

• Ved nytt positivt svar (og personen fortsatt ikke har symptomer), kan man gå ut fra at det er et sant positivt svar. Man kan regne med under 2 falske positive per 100 sanne positive.
• Ved negativt svar på den bekreftende prøven er det, på grunn av den lave utgangssannsynligheten for positivt svar, overveiende sannsynlig at det er det negative prøvesvaret som er riktig. Konklusjonen blir derfor at svaret er negativt, og ytterligere test er ikke nødvendig så lenge personen forblir asymptomatisk.

Dersom prøvesvaret er positivt hos en asymptomatisk person som har vært smitteutsatt siste 10 dager, er det mest sannsynlig at svaret er sant positivt.

Negative prøvesvar fra symptomatiske personer

Sannsynligheten for en falsk negativ test bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax.

• Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
• Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk

Mistenkt covid-19

Med mistenkt tilfelle av covid-19 menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

• Fakta om viruset og sjukdommen; symptom og sjukdom

Sannsynlig covid-19

Nærkontakt til bekreftet tilfelle av covid-19 som fyller kliniske kriterier på covid-19.

Kategorien benyttes når det ikke er mulig å gjennomføre testing.

Et sannsynlig tilfelle bør håndteres tilsvarende et bekreftet tilfelle.

Bekreftet covid-19

Med bekreftet tilfelle menes personer som har fått påvist covid-19 ved PCR-test.

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Oppfølging av nærkontakter, isolering og karantene er virkemidler for å hindre spredning av covid-19. Isolering og karantene gjennomføres på det stedet som egner seg best, fortrinnsvis i eget hjem. Når tiltakene iverksettes et annet sted enn i egen bolig, gjelder de samme prinsippene.

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19 men som ikke er så syke at de trenger å være isolert på sykehus.

• Definisjoner av tilfelle og nærkontakt

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for avstand, karantene og isolering.

Hjemmeisolering er kun aktuelt dersom boforholdene er akseptable i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

• pasienten får nødvendig praktisk bistand
• eventuell forverring fanges opp
• pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør man tilstrebe daglig kontakt. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal besøke pasienter som er hjemmeisolert eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Oppfølging av nærkontakter

Alle nærkontakter skal følges opp. Det skilles mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” som skal i karantene, og “andre nærkontakter” som skal følges opp med test og selvmonitorering.

Eksempler på hvem som kan ha hatt like omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand, er kjæreste, nærmeste kollega i kontorfellesskap, samme kohort i barnehage eller skole til og med 4. trinn, eller en som har pleiet den syke uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr. Den som er ansvarlig for smitteoppsporingen, avgjør hvilken kategori den enkelte nærkontakt hører hjemme i etter en helhetsvurdering av smitterisiko.

• Definisjoner av tilfelle og nærkontakt

Karantene og annen oppfølging av nærkontakter gjelder ikke for de med gjennomgått sykdom med påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode (rt-PCR for SARS-CoV-2) siste 6 måneder. Antistoff prøvesvar gir ikke per i dag fritak fra karantene.

• Serologi og hurtigtester

Karantene

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for

• husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, eller
• de som har pleiet den bekreftet smittede eller hatt tilsvarende nær kontakt uten riktig beskyttelsesutstyr.
• de som ankommer Norge fra utlandet, med visse unntak

I tillegg anbefales karantene for:

• husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til person med «sannsynlig covid-19» (der test ikke kan gjennomføres).

Tiltak ved karantene

Nærmere beskrivelse av hvordan karantene gjennomføres finnes på siden for avstand, karantene og isolering.

Det bør vurderes om den som er i karantene trenger oppfølging av helsetjenesten i karanteneperioden.

Helsepersonell som skal inn til personer i karantene, trenger ikke å følge spesielle råd for beskyttelse dersom ingen i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men må følge basale smitteverntiltak.

Varighet av karantene

• For nærkontakter varer karantenen i 10 dager etter siste smitte- eksponering, i perioden 48 timer før symptomdebut til avisolering.
• Hvis indekspasienten er asymptomatisk regnes tid i karantene fra prøvedato
• For husstandsmedlemmer med vedvarende kontakt med person med bekreftet eller sannsynlig covid-19, varer karantenen i 10 dager etter symptomfrihet hos den/de syke

 

Oppfølging av «andre nærkontakter»

Personer som er i gruppa “andre nærkontakter” er ikke i karantene, men følges opp i 10 dager etter siste eksponering med testing, selvmonitorering og råd.

Første test skjer så snart som mulig etter at man er blitt definert som nærkontakt (gjerne dag 3 etter eksponering). Andre test skjer 2-3 dager etter den første, gjerne på dag 7, dersom dette er praktisk gjennomførbart innenfor oppfølgingstiden på 10 dager.

• Testkriterier – for helsetjenesten
• Flytskjema for covid-19-testing ved akutte luftveisinfeksjoner – for helsetjenesten
• Til deg som er nærkontakt, men ikke må i karantene – informasjonsark på flere språk
• Avstand, karantene og isolering – råd til nærkontakter og personer som isoleres, med figur

Personer i gruppa «andre nærkontakter» som arbeider i helsetjenesten og som jobber pasientnært, bør informere arbeidsgiver for vurdering om det er behov for nødvendige smitteverntiltak.

Hvorvidt “andre nærkontakter” kan arbeide i helsetjenesten, bør omfatte en vurdering av hvor sannsynlig det er at personen er smittet, sammen med en vurdering av konsekvenser ved en ev. spredning, og mulighetene for å sette inn effektive smitteverntiltak som gitt i rådene for unntak (se ovenfor). En slik vurdering er særlig viktig for helsepersonell som arbeider i helseinstitusjoner.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Ved gjennomgått sykdom

Covid-19-forskriften, §6.7 og §9.4 gir fritak fra karantene for personer som har gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19″ gir ikke fritak fra karantene.

Innreisende fra områder i Norden

Covid-19-forskriften, §5a gir helt fritak fra karantene for personer som kommer til Norge fra områder i Danmark, Finland, Island, Færøyene, Grønland, Åland eller Gotland i Sverige.

For arbeidsreisende fra områder i Sverige med karanteneplikt

Covid-19-forskriften, §6.1 gir fritak for karantene for arbeidstakere fra områder i Sverige med karanteneplikt, mens de er på arbeid, eller på vei til eller fra arbeid. I fritiden er de fortsatt i karantene.

For arbeidsreisende fra Schengen og EØS-land

Fra 22. juni 2020 er det i Covid-19-forskriften §6 8.ledd gitt mulighet for at arbeids- eller oppdragsgiver kan velge å legge til rette for testing og smittevernråd som alternativ til karantene, for personer som ankommer Norge fra Schengen og EØS for å jobbe.

Det kreves 2 tester etter ankomst til Norge med minimum 48 timers mellomrom. Test to kan tidligst tas på dag 5 etter ankomst til Norge. Fram til første negative test foreligger, er personen fortsatt i karantene. Fram til andre negative test foreligger, er personene fortsatt i fritidskarantene.

Dersom arbeids- eller oppdragsgivere velger en slik løsning, er de ansvarlige for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen.

Dersom ordningen ikke kan gjennomføres i praksis, gjelder kravet om karantene i 10 dager etter ankomst til Norge.

For personer i samfunnskritiske funksjoner

Covid-19-forskriften, §6.3 gir ledere i samfunnskritiske virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra karanteneplikten for arbeidstakere som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift (jf. §§6 og 9).

Før arbeidsgiver gir unntak fra karantene for å opprettholde forsvarlig drift, bør følgende vurderes:

• Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
• Mulighet for nedjustering av aktivitet.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

• Ansatte som er i karantene etter reise.
• Ansatte som er i slutten av karanteneperioden.
• Ansatte som har vært minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten:

• Ansatte som er husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt til person med påvist covid-19.

Anbefalte smitteverntiltak når personer unntas karanteneplikt

Følgende smitteverntiltak anbefales både når arbeidsgiver unntar ansatte fra karanteneplikt på jobb for å opprettholde forsvarlig drift, og når personer er unntatt fra karanteneplikt på jobb etter innreise til Norge:

• Teste for SARS-CoV-2 og deretter ny test etter to-tre dager, dersom testing er praktisk gjennomførbart innenfor 10 dagers karantenetid
• Straks forlate jobb dersom man utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
• Holde avstand til medarbeidere og andre.
• Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
• Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man avvente ett negativt prøvesvar før man tiltrer og bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

• Barn og unge med diabetes
• Barn og unge med velkontrollert astma
• Barn og unge med allergi
• Barn og unge med epilepsi
• Barn og unge med Downs syndrom
• Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
• Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
• Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

• Barn og unge som er organtransplanterte.
• Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
• Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
• Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
• Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
• Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
• Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
• Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Vi venter fortsatt på klare tydelige råd og anbefaleringer, og vet at FHI kommer med dette snart. FHI har publisert en praktisk tilnærming ut fra alder. Den kan brukes inntil vi får tydeligere veiledning.  Prinsippet for tilrettelegging er mindre kontakt med andre, som ved hjemmekontor

FHI skriver følgende: Smitterisikoen kan reduseres med generelle smitteverntiltak. Behovet for ytterligere tiltak bør vurderes på bakgrunn av alder og grunnsykdommer. En praktisk tilnærming til vurderingen kan gjøres med utgangspunkt i alder, og deretter grunnsykdom og hvor godt sykdommen er behandlet

Alder over 65 år

Denne gruppen er det særlig viktig å skjerme mot covid-19 smitte. Behovet for skjerming gjelder særlig personer med grunnsykdommer.

Alder 50-65 år

Denne gruppen har lavere risiko for alvorlig sykdom enn personer over 65 år. Personer med grunnsykdommer kan ha økt risiko for alvorlig sykdom, men risikoen antas å være begrenset dersom grunnsykdommen er velbehandlet. Behovet for skjerming for covid-19 smitte bør derfor vurderes individuelt.

Alder under 50 år

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er lav i denne gruppen. Ytterligere skjerming er vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt for personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer.

Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren.

Tilrettelegging = mindre kontakt.

I alderen 50-65 vil de som har kroniske sykdommer som kan regnes om risikofaktor vurderes for tilrettelegging. Det vil også innebære mindre kontakt med andre.

Tilrettelegging kan være at de forbereder pedagogisk opplegg, men ikke har direkte kontakt med barn og holder avstand til andre ansatte, at de gjør innkjøp(nettkjøp)/kontorarbeid. Dersom den ansatte skal være i f.eks barnehagen anbefales tiltak som eget kontor, avstand til andre kolleger, forsterket renhold av kontaktpunkter (tastatur, håndtak, pultflate, toaletter, osv). Ved kontakt med andre må avstandsregler overholdes, god håndhygiene, og renhold av kontaktpunkter være i fokus. Det vil være viktig å redusere tett kontakt og antall kontakter.

Unntak for de under 50 år kan f.eks være foreldre eller ansatte i aktiv kreftbehandling, de vil da rett til sykemelding.

Legeerklæring: skrives etter forespørsel fra den ansatte dersom legen vurderer at personen tilhører en risikogruppe. Det er jo mye usikkerhet rundt hvor viktig risikofaktorer er, og om det egentlig er alder som er viktigst, men hvis det er slik at det kan være høyere risiko skrives legeerklæring. Det vil komme maler for disse legeeerklæringene.

FHI har også endret beskrivelsen av smittsomhet til: “Covid-19 er mest smittsom tidlig i forløpet, og kan også smitte rett før symptomdebut.”

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

MERK at det må tas stilling til hver enkelt pasient, og parametrene under er kun ment som en veiledning. Det kommer stadig ny kunnskap, og kriteriene kan endre seg.

Følgende parametere kan sammen eller hver for seg anvendes som beslutningsstøtte for innleggelse: 
• Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
• Taledyspne og funksjonsdyspne
• Respirasjonsfrekvens >22/min
• SpO2< 95 hos ellers frisk person
• Nyoppstått forvirring
• Redusert allmenntilstand
• Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus!

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig Covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som vandig diaré kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Helsedirektoratet publiserte den 13.5 faglige anbefalinger for oppfølging av pasienter med påvist covid –19, les hele anbefalingen her .

De skriver følgende:

Fastlegene har ansvar for oppfølging og øyeblikkelig hjelp for innbyggerne på sin liste i fastlegekontorets åpningstid.  Som i andre tilfeller bør legevakten (evtentuelt medisinsk nødtelefon) kontaktes utenom fastlegekontorets åpningstid også ved oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Det bør for hver kommune foreligge en konkret plan rundt oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Med covid-19 menes mistenkt, sannsynlig eller bekreftet smitte.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

• Aktuelle symptomer på covid-19
• Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
• Pasientens alder (over 65 år)
• Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
• Om personen er aleneboende eller ikke
• Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

 

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19:

• Tungpust i hvile og aktivitet
• Respirasjonsfrekvens
• Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
• Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
• Delirium (akutt forvirring)
• Hvilepuls
• Temperatur
• Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

• Stemningsleie
• Symptomer fra mage/tarm
• Muskelverk
• Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19: 

Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko – vurder kontakt Høy risiko – snarlig kontakt Kommentar Pust Ikke mer tungpust enn vanlig Mer tungpust enn vanlig Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc? Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke. Oksygenmetning (verdi for ellers frisk person) Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko. ≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS: Feilkilder: neglelakk, kalde fingre Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling. For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser. Allmenntilstand/ fall i funksjonsnivå Vanligfunksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal. Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik. *Se enkel test. Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110 Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt. Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering. Stemningsleie Normalt stemningsleie Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging. Innhent opplysninger fra pårørende. Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

 

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt

Hurtigtester

NOKLUS har i samarbeid med Kristiansand kommune, Vestre Viken HF, Lillebælt sykehus i Danmark undersøkt 17 hurtigtester for covid-19. Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

De fant stor forskjell mellom hurtigtestene; tre ble vurdert som gode, fem som akseptable og ni som ikke akseptable.

I denne fasen av pandemien er hurtigtestene mest nyttige for å bekrefte gjennomgått covid-19 hos personer som ikke ble testet med PCR da de følte seg syke. Da er det viktig at hurtigtestene ikke gir falske positive resultater, dvs. de må ha høy spesifisitet. I tillegg må de være så sensitive som mulig, dvs. at de faktisk påviser antistoffer hos de som faktisk har dem. De har kun undersøkt tester med IgG. Noklus vil fortsette å undersøke ulike hurtigtester i tiden fremover.

 

Basert på undersøkelsene har de følgende konklusjoner og anbefalinger:

Noen av hurtigtestene kan sannsynligvis brukes til å vise at man har gjennomgått covid-19. Til dette formålet anbefales det å bruke en test som:

• har høy spesifisitet for antistoffene immunoglobulin type G (IgG) for å unngå falske positive    resultater – noe som kan lede til falsk trygghet og i verste fall økt smitte
• har høy sensitivitet for antistoffet IgG i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse
• er brukervennlig

Man bør ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer. Dette er for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

 

Hvis en pasient ikke har antistoff mot sars-Cov-2 kan det skyldes:

• Det er for tidlig i forløpet til at antistoff er dannet (median serokonversjonstid 13-14 d)
• Personen har ikke dannet antistoff, eller ikke nok antistoff til at det kan detekteres
• Antistoffene varer ikke lenge nok til at de kan påvises etter en gitt tid

 

De undersøkte hurtigtestene kan ikke brukes til å utelukke infeksjon. En negativ test trenger ikke bety at man ikke er eller har vært smittet.

 

Ingen av hurtigtestene de har vurdert har vært beregnet for selv-testing, og alle krever profesjonell utførelse og tolkning.

Rapporten kan du lese her: Evaluation of 17 rapid tests for detection of antibodies against SARS-CoV-2

De tre gode testene er disse:

• Healgen COVID-19 IgG/IgM Rapid Test Cassette
• NADAL COVID-19 IgG/IgM Test
• OnSite Covid-19 IgG/IgM

For mer informasjon om vurderingen av de ulike testene: se side 9-11 i rapporten her.