• Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
• Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
• Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.

Kontraindikasjoner mot vaksine er:

• Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
• Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C

Foreløpig Flere koronavaksiner vil bli tilgjengelig i løpet av pandemiperioden, og to vaksiner har betinget markedsføringstillatelse. Under ligger informasjon om de vaksinene som forventes å bli tilgjengelig i Norge.

Detaljert informasjon om effekt, bivirkninger, anbefalt vaksinasjonsregime foreligger først når en vaksine får midlertidig godkjenning i Norge.

Oversikt over vaksiner det er gjort avtale om kjøp innen EU:

Vaksine	Produsent	Type vaksine	Antall doser	Intervall mellom doser (dager)	Status for godkjenning av EMA
Comirnaty	BioNTech og Pfizer	mRNA	2	21	Betinget markedsføringstillatelse
mRNA-1273	Moderna	mRNA	2	28	Betinget markedsføringstillatelse
AZD1222	AstraZeneca	Virusvektor	2	28	“Rolling review”
Ad26.COV2.S	Janssen	Virusvektor	1-2	56	“Rolling review”
CVnCoV	CureVac	mRNA	2	28
CoV2 preS dTM-AS03	Sanofi/GSK	Protein subenhet	2	21

1) Test av alle med symptomer på covid-19

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.

Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse.

For beboere i sykehjem bør det være særlig lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn i barnehage og barneskole med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler deg friske og er feberfri), selv om de fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.

2) Test av asymptomatiske som har vært utsatt for smitte av covid-19

Alle som har en kjent eksponering for covid-19-smitte de siste 10 dagene (nærkontakter, innreisende fra område med høy forekomst land eller annen kjent eksponering for bekreftete tilfeller), bør testes selv om de ikke har symptomer.

Dette inkluderer følgende grupper:

• Nærkontakter i ungdomsskolealder og eldre som er ilagt karantene. Disse kan testes for å fremskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke tid i karantene. Foreslått prøvetidspunkt for å fange de fleste; mellom dag 3 og 7, gjerne dag 5.
• Enkelte arbeidsreisende kan unntas karantene i arbeidstiden ved testing, se covid-19-forskriftens unntaksbestemmelser og testregime i §6b og 6c. For personell i kritiske samfunnsfunksjoner som omfattes av unntaket fra innreise- og smittekarantene omtalt i §6e, er det også sterkt anbefalt, hvis mulig, å gjennomføre testregime som beskrevet i §6c. Unntak kan kun benyttes i tilfeller der det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
• Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner.
• Personer som ankommer Norge fra områder eller land med høy forekomst av covid-19, kan testes for å påskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke eventuell tid i karantene.

Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste med tvang, se også smittevernloven lovdata.

3) Test av andre etter vurdering av lege

I enkelte situasjoner bør personer testes selv om de verken har symptomer på covid-19 eller har en kjent eksponering for sykdommen.

Dette inkluderer følgende grupper:

• Ansatte i helsevesenet, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært på reise utenom Norge, bør testes og ikke ha pasientnært arbeide før negativt prøvesvar foreligger.
• I sykehjem kan det være aktuelt med testing av nye beboere ved innflytting, og av beboere som har vært i en situasjon med høy risiko for smitte f.eks. ved permisjon/ekskursjon ut av sykehjemmet til eller i et område med lokal smittespredning. Vurdering av smitterisiko bør gjøres i samråd med kommunelegen.
• Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus kan testing være aktuelt. Sykehusene lager selv rutiner for dette.
• Kommuneoverlegen kan i enkelte tilfeller vurdere at det er indikasjon for testing før innflytting /start i særlig tette bomiljøer eller arbeidsplasser med høy risiko for smitteutbrudd, f.eks. ankomstsenter, militærleir, slakteri og fengsel.
• Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes med en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.

4) Andre som ønsker test

Øvrige personer, som ønsker test men som ikke har symptomer og ikke mistenker at de er smittet, kan også testes hvis det er kapasitet til det. Testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige. Dette kan for eksempel gjelde helseattester.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes med en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Symptomer på covid-19 hos barn

Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av det nye koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19. Symptomene er ofte milde og kortvarige og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner.

Med luftveissymptomer menes for eksempel hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage på vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de sutrer mer enn vanlig, ikke vil spise. Dette kalles nedsatt allmenntilstand.

Når du er bekymret for ditt syke barn

I de fleste tilfeller vil barn som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn er det derfor viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om barnet bør undersøkes av lege. Det er viktig at legevurdering ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19.

Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet har:

• nedsatt allmenntilstand (barnet er slapt og ikke i sin vanlige form)
• anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet er i ro
• feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?

Dersom barn har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste døgn (nyoppstått), bør barnet holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Det gjøres unntak for barn i barneskole- og barnehagealder som kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand. De behøver ikke å holde seg hjemme.

Ved kun lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales kontakt med fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis-barn-har-akutt-luftveisinfeksjon/

PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er rundt 99,999 % og at den kliniske sensitiviteten i sykdomsperioden er rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg og er høyest i dagene rundt symptomstart. Da er den sannsynligvis over 90%. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

• Informasjon til deg som har tatt koronatest – informasjonsark på ulike språk

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen.

Ved dagens smittesituasjon er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er korrekt, også i de tilfellene der personen ikke har symptomer eller er nærkontakt, og behøver ikke bekreftes av ny prøve. Dersom prøveresultatet framstår som usannsynlig, bør det likevel vurderes å ta ny test for å bekrefte funnet.

Ved kjent gjennomgått infeksjon de siste månedene må et positivt PCR-prøvesvar tolkes med forsiktighet. Dette er fordi det ved PCR kan påvises ikke-infeksiøse virusrester (ikke-replikerbart virusarvestoff) i lang tid (opptil to-tre måneder) etter at personen ikke lenger er smittsom. Dette bør også vurderes ved svakt positivt resultat hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, da flesteparten av de med svakt positiv PCR (ct-verdi over 33) vil være over den smittsomme perioden. En ny prøve til PCR og eventuelt antistoffundersøkelse kan bidra til å avklare hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.

Ved mistanke om resmitte bør FHI kontaktes for rådføring.

Negative prøvesvar fra symptomatiske personer

Sannsynligheten for et falskt negativt analyseresultat bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax.

• Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
• Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Hovedregelen er at den som venter på prøvesvar skal holde seg hjemme til prøvesvaret foreligger. Hustandsmedlemmene behøver ikke å være i karantene, heller ikke husstandsmedlemmer som jobber i helsetjenesten.

Det er to unntak fra hovedregelen:

• Asymptomatiske som ikke har vært utsatt for smitte, men som likevel testes, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
• De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Helsepersonell og deres arbeidsgivere bør utvise ekstra varsomhet i forbindelse med utenlandsreiser og besøk fra utlandet.

Her er rådene som bør følges:

• Ansatte i helsetjenesten som velger å reise til «grønne land» utenom Norden, bør testes etter hjemkomst og før de har nær kontakt med pasienter eller brukere. De bør også ha en særlig årvåkenhet ved eventuelle symptomer. For øvrig vises det til faglige råd på FHIs nettsider.
• Ansatte som mottar besøk i sitt hjem fra karantenepliktige land, bør være særlig oppmerksom på smittefare. Personellet bør ha en dialog med sin arbeidsgiver om besøket i forkant, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler for å unngå økt risiko for overføring av smitte.

Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

Ansatte i helsetjenesten i pasientnært arbeid som har vært i «grønne» områder utenfor Norge anbefales ikke å jobbe før de har en negativ test for SARS-CoV-2, mens testing kan vurderes lokalt for ansatte uten pasientnært arbeid.

Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt (“grønne områder”), bør ikke komme på besøk til helseinstitusjoner før 10 dager etter hjemkomst. Beboere som har vært i «grønne» områder skal også disse testes for SARS-coV-2 og oppholde seg på enerom til negativt svar foreligger.

Legeforeningen har skrevet råd til ansatte som skal/har vært på utenlandsreise:

https://www.legeforeningen.no/nyheter/2020/Rad-om-ansattes-utenlandsreiser/

Mistenkt covid-19

Med “mistenkt tilfelle av covid-19” menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

• Fakta om viruset og sjukdommen; symptom og sjukdom

Sannsynlig covid-19

Med “sannsynlig covid-19” menes en person som er i karantene mens hen får symptomer forenlig med “miskenkt covid-19” (se definisjon over). Et sannsynlig tilfelle isoleres på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand, bør være i karantene i påvente av prøvesvar.

Bekreftet covid-19

Med “bekreftet covid-19” menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test eller antigen-urtigtest. Se egne krav til antigen-hurtigtester:

• Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19, men som ikke er så syke at de trenger behandling på sykehus.

• Definisjoner av tilfelle og nærkontakt

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for karantene og isolering.

Hjemmeisolering er kun aktuelt når boforholdene egner seg i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

• pasienten får nødvendig praktisk bistand
• eventuell forverring fanges opp
• pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør daglig kontakt tilstrebes. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal inn til, eller behandle hjemmeisolerte pasienter eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert

For pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert oppheves isolering avhengig av klinisk forløp:

• Mild/moderat sykdom (ikke oksygenkrevende):

• minst 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring

• Ved alvorlig forløp: hypoksi (saturasjon <94% eller oksygenkrevende pasient) eller utbredt (>50%) lungeinfiltrat på røntgen:

• minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring

• Kritisk forløp: uttalt respirasjonssvikt eller annen organsvikt, oftest intensivkrevende:

• Anbefales individuell vurdering, minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG stabil klinisk bedring**

• For alvorlig immunsupprimerte*** som isoleres i hjemmet eller i helseinstitusjon anbefales individuell vurdering, men minst 14 dager OG minst 48 timer etter feberfrihet* OG stabil klinisk bedring**

Vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 dager

*  uten bruk av febernedsettende preparater.  

** Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCRRT-PCR og antistofftest vurderes.  Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering.  

*** Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose under en lengre tid 

Pasienter i hjemmeisolering

Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når

• det er gått 10 døgn etter symptomdebut OG feberfri* i minst 24 timer

Eks: Hvis man ble syk kl 18:00, 1.desember, vil man bli avisolert kl 18:00, 11.desember, dersom man har vært feberfri* i minst 24 timer.

* uten bruk av febernedsettende preparater 

PCR-testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell. Etter disse kriteriene regnes pasienten ikke lenger som smitteførende, selv om en del fortsatt vil ha vedvarende symptomer slik som tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand.

Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.

Asymptomatiske

Asymptomatiske personer som har testet positivt kan avslutte isoleringen når det har gått 10 dager etter testtidspunktet for positiv test.

Personer med “Sannsynlig covid-19″

Personer med “sannsynlig covid-19″ isoleres fram til prøvesvar foreligger. Ved negativt svar avsioleres de, ved positivt svar skal de isoleres i tråd med rådene over.

Les artikkelen: Definisjoner av tilfelle og nærkontakter.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/opphevelse-av-isolasjon/

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

• Barn og unge med diabetes
• Barn og unge med velkontrollert astma
• Barn og unge med allergi
• Barn og unge med epilepsi
• Barn og unge med Downs syndrom
• Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
• Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
• Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

• Barn og unge som er organtransplanterte.
• Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
• Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
• Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
• Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
• Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
• Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
• Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Det er viktig med en risikovurdering rundt pasienter med luftveissymptomer. Generelt gjelder for befolkningen at de skal holde seg hjemme ved luftveissymptomer, men de bør ta kontakt med egen lege for å avklare om det er indikasjon for testing eller hvis de har behov for hjelp. De bør da ta kontakt via telefon.

Det bør vurderes om konsultasjoner for pasienter med luftveissymptomer, som er hjemmeisolerte i karantene, eller definert som nærkontakter, kan utsettes eller skje via videokonsultasjon.

• Korona: Kom i gang med videokonsultasjon (Direktoratet for e-helse)

Leger i primærhelsetjenesten må også gjøre seg kjent med informasjon på Helsedirektoratet sine hjemmesider:

• Kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten (Helsedirektoratet)

Alle barn bør vurderes av helsepersonell før de eventuelt testes for SARS-CoV-2. Det er utarbeidet råd for å sikre forsvarlig ivaretakelse av barn og unge, og særlig sårbare barn og unge, med eller uten symptomer på luftveisinfeksjon. Disse rådene finnes her:

• Ivaretakelse av barn og unge (Helsedirektoratet)

Barn med restsymptomer som kan knyttes til en gjennomgått infeksjon, og som ikke er nyoppståtte eller økende, kan møte på legevakt og hos fastlege når allmenntilstanden er god eller tilbake til normalt for dette barnet. Dette er i henhold til Råd om når barn kan komme tilbake til barnehage og skole.

Ved undersøkelse/behandling av pasienter som ikke er mistenkt, sannsynlig eller bekreftet tilfelle med covid-19, eller nærkontakt, skal vanlige rutiner følges, også med hensyn til bruk av beskyttelsesutstyr.

• Definisjon av tilfelle og nærkontakt
• Bruk av personlig beskyttelsesutstyr 

Smittevernråd

• Ansatte må vurdere nøye om de kan utgjøre en smitterisiko og holde seg hjemme ved symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenlig med covid-19 (selv ved milde symptomer) og testes snarest mulig. Får de symptomer på akutt luftveisinfeksjon på jobb, skal de straks forlate arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind. Det er viktig å informere vikarer, studenter og nyansatte om dette.
• Ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer på luftveisinfeksjon, forutsatt at hustandsmedlemmene ikke er i hjemmeisolering. Det er viktig at ansatte følger med på egne symptomer.
• Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid har eller kan ha vært eksponert for SARS-CoV-2, eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager. Dette gjelder også ved opphold i og reise til regioner og land utenfor Norge som ikke omfattes av karanteneplikt («gule» områder).
• Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer som har vært i «røde områder » i løpet av siste 10 dager omfattes av karanteneplikt.
• Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt (“gule” områder) bør informere arbeidsgiver før de skal gjeninntre/tiltre i jobb. Det anbefales at disse testes én gang for SARS-CoV-2, og ikke har pasientnært arbeid før negativ test foreligger.
• For ansatte som ikke har pasientnært arbeid, og som i løpet av siste 10 dager har vært i «gule» områder, kan det gjøres en lokal vurdering av arbeidsgiver om de kan gjeninntre/tiltre i jobb uten testing.
• Når det gjelder pasienter som i løpet av de siste 10 dagene har vært i “gule” regioner og land utenfor Norge, og som ikke har karanteneplikt, anbefales å følge testkriterier som tidligere.
• Ansatte som møter definisjonen av nærkontakter følges opp videre i tråd med råd gitt i Oppfølging av nærkontakter.
• Ansatte i risikogrupper bør i samråd med arbeidsgiver vurdere behov for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko.
• Fellesarealer (venterom og lignende) må tilrettelegges, slik at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Unødvendige gjenstander som lesestoff, bør fjernes fra venterom, og servering bør unngås.
• Konsultasjoner bør organiseres slik at en unngår at flere personer oppholder seg i venterom samtidig.
• Hold minst 1 meters avstand til andre og unngå fysisk kontakt så langt det er mulig. Dette omfatter spesielt når ansikt-til-ansikt-kontakt.
• Basale smittevernrutiner skal alltid følges, og det bør tilrettelegges for, og informeres om, betydningen av god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon).
• Alle bør utføre håndhygiene ved ankomst og når en forlater helsetjenesten.
• Daglig rengjøring (med vanlige rengjøringsmidler), spesielt av kontaktpunkter som dørhåndtak o.l. og overflater, vil forebygge smittespredning. Husk også mobiltelefoner, tastaturer o.l.
• Betaling bør skje kontantløst.
• Smittevernråd for avholdelse av kurs og møter er beskrevet i Råd til spesialisthelsetjenesten.

Råd for håndtering av pasienter mistenkt syk med covid-19

• Innhent sykehistorie og informasjon om eksponering over telefon. Avklar om pasienten oppfyller kriteriene for testing. Hvis ja, avtales sted for undersøkelse og testing for koronavirus. Det bør vurderes om pasienten skal testes i hjemmet eller i primærhelsetjenesten. Dersom medisinskfaglig vurdering tilsier behov for testing eller innleggelse i sykehus, bør vakthavende lege ved nærmeste sykehus kontaktes og informeres om mistanke for covid-19.
• Ved kontakt med pasienter, som har vært på utenlandsreise siste 10 dager, bør ansatte ha økt oppmerksomhet på symptomer på covid-19. Dette gjelder også land som ikke er omfattet av karanteneplikt («gule land»).
• Hvis det er medisinsk forsvarlig, bør konsultasjoner med pasienter med symptomer på akutt luftveisinfeksjon legges til slutten av arbeidsdagen.
• Pasienter som kommer til legekontoret, bør ved ankomst utføre håndhygiene og få utlevert et munnbind som vedkommende selv tar på under instruksjon fra personell, med mindre pasienten av medisinske årsaker ikke tolererer dette.
• Pasienten skal ikke oppholde seg i fellesarealer, men vises inn i eget rom og kun nødvendig helsepersonell går inn.
• Dersom pasienten må ta av munnbind grunnet undersøkelse eller prøvetaking, skal dette først tas av inne på undersøkelsesrommet og etter at helsepersonell har tatt på personlig beskyttelsesutstyr.
• Pasienten bør utføre håndhygiene og ta på seg munnbind når vedkommende forlater legekontoret.

Personlig beskyttelsesutstyr

Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt (nærmere enn 2 meter) med pasienter som kan ha covid-19 skal bruke følgende beskyttelsesutstyr:

• Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
• Frakk med lange ermer
• Hansker
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)

Åndedrettsvern (FFP2 eller FFP3) er kun påkrevet ved aerosolgenererende prosedyrer.

Alt helsepersonell skal ha fått opplæring i korrekt bruk av beskyttelsesutstyr. Dette omfatter hvordan utstyret tas på og kritiske punkter under bruk og avkledning.

Råd til helsepersonell for hvordan bruke beskyttelsesutstyr, samt råd ved truende eller reell mangel på beskyttelsesutstyr finnes her:

• Personlig beskyttelsesutstyr

I primærhelsetjenesten er det kommuneoverlegen som beslutter hvilke forsterkede tiltak som skal iverksettes ved økt smitterisiko.

• Forsterkede smitteverntiltak i helsetjenesten ved økt smitterisiko

Aerosolgenererende prosedyrer

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) omfatter visse prosedyrer som involverer pasientens luftveier. De følgende anbefalingene gjelder pasienter med påvist eller mistenkt covid-19. Ved AGP kan helsepersonell eksponeres for små aerosoler (< 5 µm) fra pasientens luftveier som kan inhaleres ned i de perifere alveoler og gi sykdom. Det anbefales derfor å oppgradere bruk av beskyttelsesutstyr ved AGP på pasienter med påvist eller mistenkt covid-19.

Planlagte AGP bør utføres på undersøkelses- eller behandlingsrom med lukket dør, hvor det er minst mulig annet utstyr, og det er mulighet for lufting. Kun helsepersonell som er nødvendig for å gjennomføre prosedyren skal være til stede.

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i primærhelsetjenesten som er assosiert med smitterisiko for luftveisvirus;

• Non-invasiv ventilasjon (NIV) som CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) ventilasjon og BiPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)
• Hjerte-lungeredning (HLR)*

*Det skal tungtveiende grunner til for å nekte akutt helsehjelp for å begrense smitte. Retten til akutt helsehjelp vil normalt veie tyngre enn behovet for smitteverntiltak.

Administrering av medikamenter via nebulisering vurderes ikke som AGP. Ved bruk av nebulisering produseres aerosoler i væsken fra kammeret. Pasienten kan puste ut mindre mengder aerosoler under nebulisering, men det er ikke vist at dette medfører risiko for smitteoverføring med luftveisvirus.

Beskyttelsesutstyr ved AGP

Helsepersonell har på seg følgende beskyttelsesutstyr ved AGP hos pasient med påvist eller mistenkt covid-19:

• Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2)
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
• Smittefrakk
• Hansker
• Hette hvis prosedyren medfører fare for direkte tilsøling av håret.

Etter avsluttet AGP bør rommet luftes hvis det er mulig. Hvor lenge rommet skal stå avstengt etter utført AGP vil variere med ventilasjonen og størrelsen på rommet, og det er ikke mulig å gi detaljerte anbefalinger for dette.

Rengjøring av rommet utføres som beskrevet i Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering til slutt i dette kapittelet.

Prøvetaking

For riktig prøvetaking og -materiale, se:

• Illustrasjoner for hvordan man tar prøver fins i denne artikkelen
• Prøvetaking

For å redusere bruk av beskyttelsesutstyr kan selvprøvetaking være et alternativ. Lege må vurdere om prøvetaking er nødvendig og om pasienten selv kan gjennomføre prøvetakningen. Helsepersonell må veilede pasienten, observere prøvetakingen og sørge for videre håndtering av prøven.

Fremgangsmåte ved selvprøvetaking ved mistanke om covid-19 finner du her:

• Selvprøvetaking av luftveier ved mistanke om covid-19 (pdf)

Transport av pasienter med covid-19

Transport fra legekontor/legevakt til hjemmet

Dersom pasienten ikke har behov for sykehusinnleggelse, må transport til hjemmet organiseres. Dersom pasienten har egen bil, kan den benyttes. Pasienten skal ikke ta offentlig transport.

Dersom transporten skal koordineres av Pasientreise (drosje), skal pasienten ha på et munnbind. Dette rådet omfatter også annen type transport organisert av helsetjenesten. Råd for pasienttransport i drosje finnes her:

• Transport via pasientreiser/drosjer

Alternativt kan syketransport koordineres med AMK-sentralen. Det må opplyses at pasienten kan være syk med covid-19.

Transport av pasient til sykehus

Dersom innleggelse i sykehus vurderes som nødvendig, må transport avklares med sykehuset som skal motta pasienten. Ved rekvirering av ambulanse, må AMK-sentralen informeres om at pasienten kan være syk med covid-19, slik at de kan følge smitteverntiltak i henhold til lokale retningslinjer, inkludert for renhold.

Nærkontakter, karantene og hjemmeisolering

Hjemmeisolering er aktuelt for pasienter som er sannsynlig tilfelle eller bekreftet med covid-19, men som ikke er så syke at de trenger innleggelse i sykehus, dersom boforholdene tillater det. Det bør gjøres individuell vurdering av hvordan oppfølgingen skal foregå, og hvem som har ansvaret for oppfølgingen.

Se egne råd om karantene og hjemmeisolering, inkludert hvem det gjelder og hvilke tiltak som anbefales:

• Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering

Personer i karantene eller isolering bør få telefonnummer til helsepersonell med ansvar for oppfølging, samt hvem de skal ringe dersom man utvikler sykdom eller tilstanden forverrer seg.

• Råd til personer som er i karantene eller som er hjemmeisolert
• Brosjyre og video om karantene og isolasjon på ulike språk

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering

• Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner.
• Øvrig renhold utføres som vanlig.
• Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området. SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler. For bruk av kjemisk desinfeksjon ved covid-19, kan oksidative midler (hydrogenperoksid, perediksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % benyttes. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjoner anbefalt av leverandørene. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.
• Følg lokale rutiner for avfallshåndtering. Mer om avfallshåndtering.

Tiltak i andre deler av primærhelsetjenesten

Se egne råd for smitteverntiltak i sykehjem og hjemmetjeneste:

• Råd til sykehjem og andre heldøgnplasser under covid-19 pandemien
• Råd for helse- og omsorgstjenester i hjemmet og tilrettelagte boliger om covid-19

Ansatte i apotek trenger ikke å bruke beskyttelsesutstyr, men anbefales å følge eksisterende rutiner.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/

• Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus. Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19.
  

  Ikke overse alvorlige symptomer

  Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

  En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

  Beslutningsstøtte for innleggelse

  Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:

  • Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
  • Taledyspne og funksjonsdyspne
  • Respirasjonsfrekvens >22/min
  • SpO2< 95 hos ellers frisk person
  • Nyoppstått forvirring
  • Redusert allmenntilstand
  • Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

  Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

  De fleste kan behandles hjemme. For pasienter i institusjon, vurder gevinsten ved innleggelse. Pasienter i sykehjem vil vanligvis få best behandling der, og ikke ha fordel av innleggelse. Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes for smitte med koronavirus.

  For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må lokale prosedyrer for prioritering av pasientene følges.

  Pasienter med SpO₂<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes, men dette gir betydelig økt smitterisiko for personell. Bruk åndedrettsvern.

  Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

  Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Opprettholde god ernæring.

  Transport

  Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.

  Nyttige ressurser

  • Covid-19 i Legevakthåndboken (lvh.no)
  • Telefonråd covid-19 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (telefonrad.no)

   

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

• Aktuelle symptomer på covid-19
• Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
• Pasientens alder (over 65 år)
• Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
• Om personen er aleneboende eller ikke
• Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er foreløpig begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og der erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av Covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet eller validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer og heller ikke spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

• Telefonråd (Norsk Indeks)
• Legevakthåndboka

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

• Tungpust i hvile og aktivitet
• Respirasjonsfrekvens
• Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
• Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
• Delirium (akutt forvirring)
• Hvilepuls
• Temperatur
• Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

• Stemningsleie
• Symptomer fra mage/tarm
• Muskelverk
• Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet, mestring og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

• Telefonråd (Norsk Indeks)
• Legevakthåndboka (lvh.no)
• Norsk elektronisk legehåndbok (legehandboka.no)
• BMJ Best Practice (bmj.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)
• UpToDate (uptodate.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores

Hurtigtester

NOKLUS undersøkte juni 2020 i samarbeid med Kristiansand kommune, Vestre Viken HF, Lillebælt sykehus i Danmark undersøkt 17 hurtigtester for covid-19. Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

De fant stor forskjell mellom hurtigtestene; tre ble vurdert som gode, fem som akseptable og ni som ikke akseptable.

I denne fasen av pandemien er hurtigtestene mest nyttige for å bekrefte gjennomgått covid-19 hos personer som ikke ble testet med PCR da de følte seg syke. Da er det viktig at hurtigtestene ikke gir falske positive resultater, dvs. de må ha høy spesifisitet. I tillegg må de være så sensitive som mulig, dvs. at de faktisk påviser antistoffer hos de som faktisk har dem. De har kun undersøkt tester med IgG. Noklus vil fortsette å undersøke ulike hurtigtester i tiden fremover.

 

Basert på undersøkelsene har de følgende konklusjoner og anbefalinger:

Noen av hurtigtestene kan sannsynligvis brukes til å vise at man har gjennomgått covid-19. Til dette formålet anbefales det å bruke en test som:

• har høy spesifisitet for antistoffene immunoglobulin type G (IgG) for å unngå falske positive    resultater – noe som kan lede til falsk trygghet og i verste fall økt smitte
• har høy sensitivitet for antistoffet IgG i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse
• er brukervennlig

Man bør ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer. Dette er for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

 

Hvis en pasient ikke har antistoff mot sars-Cov-2 kan det skyldes:

• Det er for tidlig i forløpet til at antistoff er dannet (median serokonversjonstid 13-14 d)
• Personen har ikke dannet antistoff, eller ikke nok antistoff til at det kan detekteres
• Antistoffene varer ikke lenge nok til at de kan påvises etter en gitt tid

 

De undersøkte hurtigtestene kan ikke brukes til å utelukke infeksjon. En negativ test trenger ikke bety at man ikke er eller har vært smittet.

 

Ingen av hurtigtestene de har vurdert har vært beregnet for selv-testing, og alle krever profesjonell utførelse og tolkning.

Rapporten kan du lese her: Evaluation of 17 rapid tests for detection of antibodies against SARS-CoV-2

De tre gode testene er disse:

• Healgen COVID-19 IgG/IgM Rapid Test Cassette
• NADAL COVID-19 IgG/IgM Test
• OnSite Covid-19 IgG/IgM

For mer informasjon om vurderingen av de ulike testene: se side 9-11 i rapporten her.

Flere faktorer kan bidra til å øke smittefaren:
• mengde av fysisk nærhet (hvor lenge)
• grad av fysisk nærhet (hvor nær)
• om samværet har vært innendørs, særlig ved lite luftvolum og dårlig ventilasjon,
• om den smittede har hatt symptomer som hosting eller nysing,
• om den smittede er voksen (barn i barnehage og barneskole har en mindre sentral rolle i smittespredning)
• om den smittede har pustet tungt (trent), snakket, sunget og lignende (økt ekspirasjon øker mengden virusholdige dråper som skilles ut per tidsenhet).
• om kontakten har funnet sted i den mest smittsomme perioden (mest smittsom dagen før symptomstart)
FHI skriver følgende: i enkelte tilfeller kan de vanlige kriteriene for hvem som blir definert som nærkontakt fravikes når helsepersonell i helsetjenesten har brukt beskyttelsesutstyr slik beskrevet her:

I helsetjenesten kan munnbind redusere smitteoverføring på to måter:
1. Som kildekontroll («source control»), dersom en smittet person bruker munnbindet.
2. Som personlig beskyttelse for brukeren dersom munnbind er benyttet i kombinasjon med øyebeskyttelse.

Til 1. kildekontroll: dersom helsepersonell i helsetjenesten var asymptomatisk og brukte medisinsk munnbind (type II/IIR) og senere tester positivt på covid-19, kan krav om karantene for personer de har hatt nærkontakt med, unntaksvis fravikes. Dette forutsetter at
• helsepersonellet har brukt munnbindet korrekt under hele kontakten
(Vær obs på at når munnbind brukes sammenhengende hele eller store deler av arbeidsdagen, kan risikoen for at munnbindet benyttes feil øke) OG
• en vurdering av smitterisiko i hver enkelt situasjon, blant annet rundt varighet av og type kontakt, o.l.
Det bør være høyere terskel for å fravike krav om karantene når helsepersonell arbeider med sårbare pasienter som for eksempel i sykehjem, hjemmetjenesten eller i en intensivavdeling. I tillegg må varighet og type kontakt legges til grunn.
Ovenstående råd gjelder ikke for personer som har symptomer forenelig med covid-19 før kontakten, kun for personer uten symptomer som i ettertid blir testet og påvist covid-19 positive.

Til 2. Personlig beskyttelse: hvis helsepersonell har hatt kontakt med en som senere får påvist covid-19, men brukte munnbind og øyebeskyttelse under eksponeringen, kan det i hver enkelt situasjon vurderes om vedkommende helsepersonell ikke defineres som nærkontakt. Dette forutsetter at helsepersonellet i tillegg til å ha benyttet medisinsk munnbind (type II/IIR) og øyebeskyttelse, utførte håndhygiene etter kontakt med pasienten.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/smittesporing/

Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 20.11.20