Her oppdateres lenker til bruksanvisning om de ulike journalleverandørenes verktøy for identifisering av risikopasienter.

CGM Journal: https://www.cgm.com/nor_no/artikler/versjonsnytt/versjonsnytt-cgm-journal-131-sr1.html

Infodoc Plenario: https://dprjl1ise3i2t.cloudfront.net/1611909249/info-om-covid-19-rapport.pdf

Pasientysky Clinic: https://help.patientsky.com/covid-19

Pridok (videoforklaring): https://www.youtube.com/watch?v=9jITA1ezwno

Webmed: Funksjonen er tilgjengelig i Webmed, kontakt Webmed for mer informasjon.

• Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
• Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
• Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.
• Takst 701h, for hurtigtest av Covid-19

FHI har samlet informasjon om barn med luftveisinfeksjon her

Folkehelseinstituttet har oppdatert informasjon om definisjoner her

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

• Barn og unge med diabetes
• Barn og unge med velkontrollert astma
• Barn og unge med allergi
• Barn og unge med epilepsi
• Barn og unge med Downs syndrom
• Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
• Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
• Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

• Barn og unge som er organtransplanterte.
• Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
• Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
• Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
• Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
• Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
• Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
• Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde:

https://www.fhi.no/sv/barnehage/

• Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager bør tas alvorlig, slik at pasienten vurderes raskt og nødvendig behandling iverksettes uten forsinkelse. ​​​​​​​Alder > 60 år og kroniske sykdommer øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19. Vurdering av risiko for uvaksinerte personer er beskrevet på Folkehelseinstituttets nettsider.
  

  Ikke overse alvorlige symptomer

  Alvorlige symptomer kan overses, spesielt per telefon eller ved bruk av video, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

  En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da pasienter med covid-19 kan et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

  Beslutningsstøtte for innleggelse

  Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:

  • Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand.
  • Taledyspne og funksjonsdyspne.
  • Respirasjonsfrekvens >22/min.
  • SpO2< 95 hos ellers frisk person.
  • Nyoppstått forvirring.
  • Redusert allmenntilstand.
  • Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

  Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

  De fleste pasienter kan behandles hjemme. For pasienter i sykehjem, bør gevinsten ved innleggelse i sykehus vurderes grundig. For mange sykehjemspasienter, spesielt de som har kognitiv svekkelse, vil trygge og kjente omgivelser være viktig. Se Helsedirektoratets anbefalinger for sykehjem.

  Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes eller har covid-19, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

  For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må prosedyrer for prioritering av pasientene følges.

  Pasienter med SpO₂<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes. Nødvendige smitteverntiltak for helsepersonell må iverksettes. Bruk åndedrettsvern.

  Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

  Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Oppretthold god ernæring.

  Transport

  Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.

  Nyttige ressurser

  • Covid-19 i Legevakthåndboken (lvh.no)
  • Telefonråd covid-19 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (telefonrad.no)​​​​​​​
  • Norsk elektronisk legehåndbok (legehandboka.no)

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

• Aktuelle symptomer på covid-19
• Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
• Pasientens alder (over 65 år)
• Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
• Om personen er aleneboende eller ikke
• Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, bør helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er fortsatt begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og det er erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig å benytte dette. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet og validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer, også spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

• Telefonråd koronavirus (Norsk Indeks)
• Legevakthåndboka
• Norsk elektronisk legehåndbok (legehandboka.no)

Følgende parametere er relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

• Tungpust i hvile og aktivitet
• Respirasjonsfrekvens
• Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
• Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
• Delirium (akutt forvirring)
• Hvilepuls
• Temperatur
• Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

• Stemningsleie
• Symptomer fra mage/tarm
• Muskelverk
• Nedsatt lukt/smak

Listen er ikke uttømmende. Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kan kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet og mestring, og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljø og leverandører av avstandsoppfølgingstjenester utarbeidet veiledende kliniske parametere og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19.Kliniske parametreLav risikoModerat risiko
– vurder kontaktHøy risiko
– snarlig kontaktKommentar

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

• Telefonråd (Norsk Indeks)
• Legevakthåndboka (lvh.no)
• Norsk elektronisk legehåndbok (legehandboka.no)
• BMJ Best Practice (bmj.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)
• UpToDate (uptodate.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)
• Digital hjemmeoppfølging ved covid-19 (ks.no)

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores