VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune. Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post [email protected], dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

covidinfo.no

Oppdatert: 29.04.21, kl. 09:42 Redaktør: Nicolas Øyane (som også tar imot feilmeldinger!)

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Ofte stilte medisinske spørsmål

Vaksinasjon - prioritering av pasientgrupper

Målet er at alle voksne uten kontraindikasjoner skal få tilbud om vaksine. Så lenge tilgangen er knapp er prioritering en viktig og vanskelig oppgave.

Vi presenterer her først prioriteringsrekkefølgen ut fra risiko for alvorlig forløp av Covid-19. I neste fane presenterer vi hvordan helsepersonell prioriteres ut fra smittetrykk.

Oppdatert informasjon om prioriteringsrekkefølge kan sees på FHIs hjemmesider.

Prioriteringsrekkefølge (per 29.4.2021)

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75-84 år

4. Alder 65-74 år OG personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon*
  • Immunsvikt*
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år*
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)*
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, cerebral parese og Downs syndrom)*
  • Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon*

5. Alder 55-64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
  • Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45-54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5

7. Alder 18-44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5

8. Alder 55-64 år

9. Alder 45-54 år

Vaksinasjon - Uttrekksverktøy i journalsystemene

På bakgrunn av det nasjonale IKT-prosjektet EPJ-løftet er journalleverandørene bedt om å utvikle funksjonalitet for å identifisere risikopasienter på egen liste, til planlegging av Covid-vaksinasjon.

Her oppdateres lenker til bruksanvisning om de ulike journalleverandørenes verktøy for identifisering av risikopasienter.

CGM Journal: https://www.cgm.com/nor_no/artikler/versjonsnytt/versjonsnytt-cgm-journal-131-sr1.html

Infodoc Plenario: https://dprjl1ise3i2t.cloudfront.net/1611909249/info-om-covid-19-rapport.pdf

Pasientysky Clinic: https://help.patientsky.com/covid-19

Pridok (videoforklaring): https://www.youtube.com/watch?v=9jITA1ezwno

Webmed: Funksjonen er tilgjengelig i Webmed, kontakt Webmed for mer informasjon.

 

Hva leter risikorapporten etter og hvorfor

Rapporten søker etter informasjon som skal gjøre det lettere for deg å finne ut om pasienten møter kriteriene FHI har satt opp for hvem som er risikopasienter
Hva gir rapporten deg – og hva gir den deg ikke:
Jan Robert Johannessen har delt denne oversikten med oss: Rapportene er laget for å snevre inn antall aktuelle kandidater fra helse listen til en litt mer selektert gruppe basert på diagnoser som er lagt inn i søkeverktøyet. Det er i tillegg tatt med noen prøveverdier og legemiddel ATC nr for å fremheve faktorer som kan gjøre jobben med å finne ekte risikopasienter og skille ut de falsk positive. Det er ikke mulig for EPJ å gi dere en nøyaktig liste av risikopasienter.
Det vil måtte bli en del jobb med å finne de rette pasientene. Tilgangen på vaksiner vil styre hvor mye man bør legge i denne jobben. Det har ikke blitt mulighet til å teste søkene pga tidsrammen for utvikling. Vi tror det vil bli nokså mange falsk positive og noen få falsk negative.
Avhengig av hvilket EPJ man bruker vil noe bare få lister – i regneark eller til papirutskrift, andre vil få lister, funksjonalitet for å sortere og prioritere dem, markere falsk positive og sende meldinger til grupper av pasienter og holde orden på hvem som er vaksinert og ikke.

Uttrekket baserer seg på følgende faktorer:

Alder
Vil være nøyaktig
Diagnoser
Diagnosesystemet ICPC2 som vi bruker er ikke godt egnet for å finne spesifiserte tilstander og diagnoser. De er veldig generelle. Journalsystem som har tatt i bruk “ICPC2 beriket” som inneholder subkoding som er koblet til en spesifikk ICD10 diagnose kan gi tilnærmet helt nøyaktige uttrekk – dersom det er brukt riktig over tid.
 Ekstra kriterier
For å gi dere mer informasjon om hvem som kan være ekte risikopasienter og/eller har behov for særlige tiltak har vi lagt inn noen ekstra kriterier i søkene.
Der det er treff på både diagnose og tilleggs kriterium vil det være et signal om at pasienten mer sannsynlig er en sann positiv risikopasient. I tillegg vil treff i tilleggskriterier også kunne vise frem pasienter som det mangler diagnose på.
Legemidler
Det vil bli treff på pasienter som bruker steroider, kreftmedisiner og andre immundempende legemidler.
MEN: pasienter som behandles på sykehusavdeling med legemidler på H-resept (eller kanskje ingen resept) vil ikke generere treff. Det er typisk kreftpasienter. Ifølge vaksinasjonsveilederen skal Helseforetakene ta ansvar for vaksinering av denne pasientgruppen.Pasienter som bruker DOAK/Warfarin: disse skal ha spesielle forholdsregler når de vaksineres. Det er ikke en risikofaktor for å få vaksine, men vi ville hjelpe dere å bli obs på dem.
Antall ulike inhalasjonsmidler er lagt inn for å løfte frem pasienter som kan ha mer alvorlig luftveissykdom.
Blodprøveverdier
Noen utvalgte blodprøver er tatt med fordi det kan gjøre det lettere å skille ut de som klart er innenfor eller utenfor risikodefinisjonen. Et treff på blodprøver betyr ikke at de må være en risikopasient, men øker sannsynligheten. Ikke alle EPJ har med prøver i uttrekkene sine. Hvis de er med er det følgende verdier som søkes etter:
proBNP >400 : prøven er tatt med for å fremheve pasienter som kanskje kan ha mer alvorlig hjertesvikt. Husk at BNP også øker med alder. Forutsetter at prøven er tatt siste 3 år.
HbA1c: > 58: for å vise frem diabetespasienter som kan være mer aktuelle å se nærmere på.
BMI > 35: tilleggskriterium for å finne pasienter med sykelig overvekt. hvis dere har vekt og høyde og beregnet BMI vil søket gi treff. Vi regner med mange falsk negative i denne gruppen…
GFR: GFR < 45 er lagt inn for å løfte frem pasienter som kan ha mer alvorlig nyresvikt. Husk at manglende treff kan bety at det ikke er tatt GFR.
Tidsavgrensninger
Kreftdiagnoser er begrenset til diagnoser satt 5 år tilbake i tid for å begrense falsk positive treff.
Astma diagnoser er begrenset til diagnoser satt 5 år tilbake i tid for å prøve å utelukke barneastma diagnoser som har vist seg å være feil.

Vaksinasjon - Anbefalinger og tips om rapportgjennomgang

Skrevet av Jan Robert Johannessen, men litt tillegg fra Innsatsgruppa allmennleger covid-19

1.februar 2020

Risikorapportene leverer lister med uttrekk som baserer seg på søkekriterier for i best mulig grad å finne pasienter som møter FHI sin definisjon av risikopasienter.

Listene vil inneholde falsk positive som man finner ved å gå manuelt igjennom søkene

Det vil også være falsk negative, altså pasienter som søkene ikke finner.

Anbefaling: 

  1. Start med pasienter i FHI gruppene 1-3 hvis ikke kommunen henter disse opplysningene direkte fra Folkeregister eller andre rapporter.
1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
3. Alder 75-84 år  
Dersom det er listet pasienter < 18 år er dette feil og de kan fjernes

Disse sorteres lett ut på alder og forhåpentligvis har dere notert at de er på sykehjem i journalen et sted. Et tips er evt å oppdatere adresse fra NHN personregister da den gjerne byttes til sykehjemsadressen.

  1. Ta så for deg resten av pasientene:

Du har da en liste med navn og en angivelse av hvilke kriterier de har slått ut på.

Dersom EPJ sorterer i alvorlige (dvs * merkede) og ikke så alvorlige kriterier bør du prioritere pasienter der det er angitt treff på de alvorlige kriteriene. Slå opp i journal om du lurer på om de oppfyller vilkårene for å ha høy risiko (søkeresultatene kan være feil) og avklar.

Dersom søkeresultatet er riktig løfter dette pasienten inn i FHI prio gr 4 (sammen med alder 65-74 år).

De som nå står igjen er pasienter i aldersgruppen 18-64 år med underliggende sykdommer/tilstander:

  • marker falsk positive
  • resten blir stående og utgjør FHI prio gr 5-7 og vaksineres suksessivt iht tilgang på vaksiner

Etter dette kommer de friske fra 44-64 år som vaksineres til slutt, evt av kommunen.

Friske personer under 44 år skal ikke vaksineres (per 20/01/21)

 

Hjelp til vurderingen av kriteriene:

 Noen kilder til mer informasjon rundt vurderingene:

Norskrevmatologi.no Lenke Gjennomgang av ulike momenter ift Covid19 sykdomsrisiko og behandling

 

FHI skisserer følgende sykdommer tilstander (per jan 2021)

Personer med følgende sykdommer/tilstander er definert som medisinske risikogrupper: Kommentarer TIPS for planleggingen
Organtransplantasjon* EPJ som bruker ICPC2 beriket vil kunnen finne disse. De andre vil ikke finne dem. Diagnosekoden A87 er alt for generell til at vi kunne ta den med i søket.
Immunsvikt* Stor sjanse for falsk negative, det er vanskelig å skille ut dem med alvorlig immunsvikt basert på diagnosesøk. Er vaksinetidspunkt av betydning ift behandlingen som gis?
Hematologisk kreftsykdom siste fem år* Gjelder begge kreftgruppene:
Søket leverer treff på alle som har fått kreftdiagnose siste 5 år. Det må vurderes hvor relevant diagnosen er pt.
Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)* Husk at den del pasienter får mye / all oppfølging av sykehusavdeling og da kanskje ikke har treff på diagnose eller medikamentbruk i søket. Vi tror det vil bli noen falsk negative for denne gruppen. Helseforetakene har også et ansvar for denne pasientgruppen. Sjekk om det er et tidspunkt under aktiv kreftbehandling som er best å sette vaksine. (Ift immunrespons og bivirkningsrisiko under aktiv behandling.)
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)* Ha fokus på immobiliserende sykdom, sykdom som rammer  hostekraft og lungefunksjon. (Epilepsi er ikke et søkekriterium, kun spesielt komplisert epilepsi gir risiko.)
Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon* Diagnosesøket vil nok gi en del falsk positive og vi har derfor lagt inn et søk på GFR<45 for å hjelpe dere å finne de som helt åpenbart har alvorlig nyresykdom.
Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon Her er det umulig å legge inn gode diagnosesøk. De som har ICPC2 beriket vil få noen treff. Det er heller ingen blodprøver som er gode parameter. Her vil det bli falsk negative som må huskes på annen måte.
Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer

FHI skriver følgende på sine sider som kan være en rettesnor å følge:
“Redusert immunforsvar (medfødt immunsvikt eller immunsupprimerende behandling, dvs kortison ≥20 mg/dag > 2 uker, cytostatika og andre immunsupprimerende og -modulerende legemidler)”

 

Fra <https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/#kontraindikasjoner-og-forsiktighetshensyn-koronavaksiner-generelt>

 

Det er lagt inn søk etter aktuelle ATC grupper.
Vi tror det vil være en del falsk negative fordi de får infusjonsbehandling på sykehus og / eller H-resepter ikke har blitt skrevet / importert til LIB i din EPJ.
Er vaksinetidspunkt av betydning ift behandlingen som gis?
Diabetes FHI setter en grense på HbA1c = 58. De som er over defineres som risikopasienter. Det er lagt inn søk på HbA1c verdier, men ikke alle EPJ har med søk på lokale verdier, bare verdier fra ekstern lab (prøve definert i NLK kodeverket)
Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året Her vil det bli mange falsk positive.

Vi har lagt inn avgrensning i diagnosesøket på 5 år. Hvis diagnosen ikke er brukt siste 5 år gir den altså ikke treff. Dette for å skille ut barneastma og astma som gir så lite problemer at dere aldri ser pasienten for astma.

Det er også lagt inn søk etter alle inhalasjonspreparater som er i bruk. Vi tror at det er større sjanse for å finne risikopasientene blant dem som bruker 2-4 legemidler for sin lungesykdom.

Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere Her blir det nok mange falsk negative og positive. Antall målinger og tid siden måling har mye å si for resultatet.
Demens
Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk) Stort sett all hjertesykdom utover velregulert hypertensjon inkluderes. Det er lagt opp til en alvorlighetsvurdering, men det er vanskelig.
NT-proBNP > 400 er lagt inn for å finne pasienter med mer alvorlig hjertesvikt. Men normalverdiene øker jo med alder.
Hjerneslag

Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.

*Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.

Fra <https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/hvem-kan-fa-koronavaksine/>

Vaksinasjon - Forberedelser på legekontoret

Følgende forslag er kommet inn fra kollega Jan Robert Johannesen via nyhetsbrevet fra Allmennlegens innsatsgruppe.

  1. Avklar om kontoret skal bidra i vaksineringen – det er det kommunen som må opplyse om. (Det er en forutsetning for at dere kan bruke takstene som er opprettet).
  2. Avklar om dere skal vaksinere i eller utenfor stengetid
  3. Ta ut tall på hvor mange pasienter dere har i hver aldersgruppe. Alle journalsystem bør ha mulighet til å rapportere pasientlister med alder uten noen spesielle tilpasninger.
  4. Avklar hvor mange vaksiner dere får og når – og kall inn aktuelle pasienter så fort det er avklart. Lag gjerne en egen vaksinetimebok. OBS: Husk at det må gis i 2 runder så vær nøye med å avklare med kommunen at dere får leveranse til runde 2.
  5. Avklar hvor store grupper dere kan ta inn om gangen. Kall inn tilsvarende antall (sjekk ut Trinnvis sin vaksinekalkulator).
  6. Ha en ringeliste over noe av de som står for tur for vaksinering som kan møte på kort varsel slik at dere kan få brukt opp overskuddsvaksiner hvis noen ikke møter. For eksempel kan dere avtale at noen av pasientene kan møte opp dagen før på kort varsel.
  7. Informasjon til pasienten når de kalles inn.
    • Informasjon om at de er prioritert gruppe.
    • Når de skal møte (gi dem tidspunktet, ikke legg opp til valgmuligheter pga kort holdbarhet og leveringsknapphet).
    • Be om bekreftelse på at de ønsker vaksine og har tenkt å møte.
  8. HUSK på å sjekke om vaksinasjonsmodulen i ditt EPJ system har fått importert koronavaksine kodene i god tid før vaksineringsdagen.
  9. Vaksinedagen
    • Be pasienten fylle ut egenerklæringsskjema – dette bør lages som en mal i journalsystemet.
    • Gi pasienten vaksinasjonstidspunkt for dose nr. 2 når de får vaksinen.
    • Rapporter vaksinering til SYSVAK via EPJ.
Gi eventuelt papirvaksinasjonskort til de pasienter som ikke har tilgang til digitalt vaksinasjonskort og trenger bekreftelse (sannsynligvis svært få).

Vaksinasjon - informasjon om de ulike vaksinene

Det skjer fortløpende endringer når det gjelder informasjon om de ulike vaksinene. For oppdatert oversikt, gå til denne siden fra FHI: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/

Vaksinasjon - ICPC-kode A98 ved vaksinering

Sammen med E-helsedirektoratet og FHI har Legeforeningen kommet frem til at koden A98 Individforbyggende tiltak skal benyttes ved covid-19 vaksinering. KUHR data og SYSVAK vil oppfylle behovet for å ha detaljoversikt over vaksineringen.
Kodeteksten kan tilpasses lokalt hvis det er ønsket og mulig (varierer i de ulike EPJ) – for eksempel A98 Covid-19-vaksine.

Vaksinasjon - Registrering av vaksinasjon for personer på hemmelig adresse (kode 6 og 7)

den beste løsningen er at fastlegen sørger for vaksinering). Det er også viktig å ikke sende inn elektronisk melding i SYSVAK.
SYSVAK har prosedyrer for å ivareta personvernet for disse personene.
Vaksinasjon skal rapporteres inn på papir til FHI, for at de skal få registrerende helseenhet satt til FHI og ikke til vaksinatørens helseenhet. Dette for å unngå at opplysninger om disse personenes oppholdssted blir registrert i SYSVAK, og derfor ikke spores tilbake til journalsystemer, innsynsløsninger med mer. Denne prosedyren skal følges uavhengig av krav til elektronisk innrapportering av covid-19 relaterte vaksinasjoner. Se mer her

Vaksinasjon - Midlertidige takster for vaksinasjon

Vaksinasjonsforskriften definerer fire takster som kan benyttes der fastlegene bistår i vaksinasjonsarbeidet.
  • Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
  • Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
  • Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.
  • Takst 701h, for hurtigtest av Covid-19
Oversikten under er laget av Legeforeningen og ikke offisiell så det må tas et lite forbehold, men hovedtrekkene er på plass. Regningskort sendes på vanlig måte til Helfo. Helfo vil så fakturere kommunene da kommunene har fått rammeoverføringer for å dekke disse kostnadene.
Takst Tekst Refusjon Merknader  Rep
61a Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19Ugyldig takstkombinasjon: 61b, 63 220,– For bruk av taksten er det krav om elektronisk registrering i sanntid i SYSVAK. Taksten kan også tas der hjelpepersonell utfører vaksinering på delegasjon fra fastlege. Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. 0
61b Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19 (kveld)

Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 63

286,– Samme som for 61a 0
62 Identifisere listeinnbyggere som skal få tilbud om vaksine mot covid-19 i medhold av nasjonale retnings­linjer, uavhengig av hvor vaksinasjonen skal finne sted. Taksten beregnes per påbegynte 15. minutt. 375,– Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å foreta identifisering.Regningskortet sendes inn i legens navn. rep
63 Rekvirere vaksine mot covid-19 for egne listeinnbyggere der vaksinasjon utføres av annet kvalifisert helsepersonell.Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 61b 100,– Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. 0
701h Hurtigtest (antigentest) for covid-19. Det forutsettes at det blir gjort PCR-test i samme pasientkontakt. 60,- 0

Vaksinasjon - informasjonsmateriell til kommuner om koronavaksinasjon

  • Plakater med åpent felt hvor kommunen selv kan skrive inn tid og sted for vaksinasjon.
  • Egenerklæringsskjema som alle skal fylle ut ligger her
  • Digital brosjyre per vaksinetype (tosidig A4-ark) som kan skrives ut og gis til de som skal vaksineres/blir vaksinert. Denne vil bli oversatt til 45 språk, og blir klargjort så snart godkjenning av vaksine(r) foreligger.
  • Vaksinasjonskort kan lastes ned fra FHI nettsiden fra uke 52. Vaksinasjonskortet kan deles ut til personer som ikke har tilgang til et elektronisk vaksinasjonskort på helsenorge.no.
  • “Koronavaksinasjon på̊ 1-2-3″, Kortfattet digital brosjyre på norsk, nynorsk, samisk og engelsk publiseres uke 52. Flere språk publiseres så snart det er klart (totalt 45 språk).

Lenke til kommunenes nettinformasjon

FHI ber om at alle kommuner legger ut informasjon på sine nettsider om hvordan koronavaksinasjon skal organiseres i deres kommune. Dette vil også bidra til mindre pågang fra innbyggere som ønsker å bestille time til vaksinasjon, men som ikke blir prioritert i første omgang. På www.fhi.no ligger det en mal med tekst som er ment som støtte i dette arbeidet. Videre ber FHI den enkelte kommune om å sende lenke til [email protected] med lenke(url) hvor kommunen har lagt informasjon på sine nettsider. Denne lenken vil bli benyttet i et kart som gir oversikt over hvordan koronavaksinasjon er organisert i den enkelte kommune.
KS har sendt alle kommuner en liste med oversikt over innbyggere over 65 år. Forsendelsen er merket med «Vaksinasjonsliste: innbyggere over 65 år med bostedsadresse i kommunen». Oversikten er et Excel-dokument med opplysninger om personer født i 1955 eller tidligere som bor i kommunen. I dokumentet er det kolonner for fødselsnummer, navn, fødselsdato, fødselsår, bostedsadresse, postnummer og poststed. Personer med hemmelig (gradert) adresse er ikke med på listen. I løpet av januar vil det være mulig for kommunen selv å hente oversikten fra tjenesten Fiks folkeregister. Dette forutsetter at kommunen har avtale med KS om å bruke tjenesten. Se informasjon om dette på tjenestens nettside https://portal.fiks.ks.no/fiks/fiks-folkeregister/
Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 18.12.20 + 23.12.20

Vaksinasjon - Ansvarsforhold mellom kommune og legekontor

Samarbeid mellom kommunen og fastlegene

  • Det er forskriftsfestet at fastlegene har plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere vaksineres for Covid-19.
    Departementet understreker imidlertid at det fortsatt er kommunen som er ansvarlig for vaksinasjon mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 2.
    Hvilket bidrag fra fastlegene det vil være behov for vil variere med kommunestørrelse, andre faktorer lokalt, og blant annet hvilke vaksinetyper som er tilgjengelige i hvilket omfang.
  • Aktuelle oppgaver for fastlegene er å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret og å samarbeide med hjemmesykepleien om å vaksinere egne listeinnbyggere.
    Forskriftsteksten sier samtidig at “kommunen skal vektlegge og legge til rette for at fastlegene skal kunne oppfylle sine øvrige plikter”. I praksis betyr det at det må gjøres en vurdering av kapasiteten og mulighetene det enkelte kontor har til å bistå i vaksinasjonsarbeidet. Fastlegene kan også velge å tilby kommunen vaksinering på kveld og helg der det er hensiktsmessig. Det er etablert egen takst for slikt arbeid på kveld/helg.
    Viktigste oppsummering fra forskriften:
    • Kommunene må involvere fastleger i utarbeidelse av kommunens plan når de ønsker fastlegenes deltagelse
    • Det forventes ikke at fastleger deltar i massevaksinering i regi av kommunen, dette må evt avtales med den enkelte fastlege
    • I planarbeidet må det vektlegges og legges til rette for at fastlegen kan ivareta øvrige plikter
    • Fastlegers bistand i vaksinasjonsarbeidet forutsetter at kommunene gjør praktisk tilrettelegging som muliggjør arbeidet
    Vaksinen og vaksineringen blir gratis, men som nevnt vil fastlegene honoreres med egne takster for identifiseringsarbeidet, for vaksinering og for ordinering av vaksiner der det avtales at hjemmetjenesten skal bistå med vaksinering. Fastlegene får takstene refundert av Helfo i det ordinære oppgjøret. Helfo sender så regning til kommunen i etterkant.

Vaksinasjon - Pasienter med fastlege i annen kommune

FHI har nå kommet med anbefalinger for hvordan kommunene skal sikre at alle innbyggerne vaksineres med riktig prioritet, inkludert pasienter som har fastlege i annen kommune enn bostedskommunen (“gjestepasienter”).De skriver følgende i veilederen:

Det vil være et skille på behovet i kommuner som bare bruker fastleger til å trekke ut risikopasienter i aldersgruppen 18-64 år, og kommuner som bruker fastleger til å vaksinere disse risikopasientene. Noen kommuner vil ha en kombinasjon.
Kommuner som ikke bruker fastleger til å vaksinere risikogrupper
Anbefalt alternativ som sørger for at også risikopasienter med fastlege i annen kommune får et tilbud:
  • Kommunen ber sine fastleger om oversikt over risikopasienter på deres lister.
  • Fastlegene bruker verktøy utviklet av deres journalleverandør for å hente ut lister over risikopasienter. Fastlegen må deretter manuelt bearbeide listen for å kontrollere at personene på listen er risikopasienter.
  • Fastlegekommunen sorterer risikopasientene etter kommunetilhørighet (etter adresse/kommunenummer, hvis mulig) og oversender deretter liste til bostedskommune.
  • Bostedskommune sørger for vaksinetilbud til disse risikopasientene, enten via kommunal vaksinasjon eller etter avtale med kommunens fastleger.
Kommuner som bruker fastlegene til å vaksinere risikogruppene:
En smidig løsning som tar bort mye av behovet for å overføre lister over risikopasienter mellom kommuner, er å la fastlegene vaksinere alle risikopasienter på sine lister uavhengig av om de er folkeregistrert i kommunen eller ikke, altså at de også vaksinerer gjestepasienter.
Disse kommunene vil i mindre grad/ikke ha behov for at listen overføres til kommunen.
Dette forutsetter at kommunen også sørger for at de av innbyggerne som har fastlege i annen kommune får et likeverdig tilbud om vaksine. For noen kommuner kan dette skape ubalanse i fordelingen av doser.
Dersom kommunen har avgjort at de ikke vil tilby vaksine til gjestepasienter, må disse pasientene få tydelig beskjed om at de må ta kontakt med sin egen bostedskommune om å få vaksine.

Vaksinasjon - Transport til og fra vaksinasjonssted

Helsedirektoratet har sendt brev til alle landets kommuner. De slår der fast at det i utgangspunktet er pasientene selv som må ordne transporten til og fra vaksinasjonsstedet. For pasienter som selv ikke kan komme seg til vaksinasjonsstedet, må kommunen sikre at de kan nyttiggjøre seg kommunens tilbud om vaksinasjon.
Kommunen kan selv velge hvordan den ønsker å løse sitt ansvar – f.eks. ved transport av vaksinasjonspersonell til pasient, eller transport av pasient til vaksinasjonssted i egen regi eller i regi av private eller frivillige organisasjoner. Kommunene bør derfor sørge for å gi informasjon om hvordan personer som ikke selv er i stand til å komme seg til vaksinasjonsstedet, skal få koronavaksinen.
Pasientreiser kan ikke benyttes på reiser til og fra vaksinasjon med mindre vaksinasjon skjer i forbindelse med annen helsehjelp som gir rett til bruk av pasientreiser.

Oversikt over brev sendt fra Helsedirektoratet finner du her.

Rekvirent skal oppgi hvilke smitteverntiltak som må iverksettes før og under transport og om det er mistanke om eller bekreftet covid-19. Informasjonen skal ikke inneholde pasientopplysninger.
Behov for assistanse og behov for hjelpemidler som rullator, rullestol eller liknende, skal avklares ved bestilling av transport.
Så langt det er mulig bør behovet for assistanse ivaretas av ledsager/pårørende.

Vaksinasjon - bivirkninger og bivirkningsmelding

Alle som vaksineres må gjøres oppmerksom å̊ at bivirkningene etter koronavaksinasjon ofte er mye kraftigere og oppstår hos langt flere enn det man er vant med fra andre vaksiner, som for eksempel influensavaksine. FHI har nylig sendt brev til kommuneoverlegene om dette.

Forventede bivirkninger på koronavaksinene vi har tilgjengelig nå:
  • Nesten samtlige opplever lokalreaksjon med smerter og rødhet på stikkstedet.
  • Over halvparten kan forvente å få hodepine.
  • Det er svært vanlig å få sykdomsfølelse med feber og vondt i kroppen.
  • For mRNA-vaksinene (Comirnaty, COVID-19 Vaccine Moderna) får man kraftigere bivirkninger etter andre dose enn etter første dose.
  • For virusvektor-vaksinen fra AstraZeneca (COVID-19 Vaccine AstraZeneca) er det motsatt; der er det rapportert om mindre reaksjoner etter andre dose enn etter første dose.
Mange av de vanlige bivirkningene etter vaksinasjon kan minne om symptomer på covid-19 sykdom. Disse rådene gjelder for alle som opplever symptomer få dager etter vaksinasjon
Hele avdelinger/arbeidsplassen bør ikke vaksineres samtidig fordi man må forvente kortvarig sykefravær hos flere som følge av vaksinebivirkninger.

 

Siden vaksinene for Covid er nye er det ekstra viktig at bivirkninger meldes raskt til Statens Legemiddelverk. Melding skal gis elektronisk via Melde.no. Pålogging skjer via IDporten (eks. BankID) og melding sendes elektronisk direkte til Statens Legemiddelverk.

Vaksinasjon - en dose til dem som har gjennomgått Covid

Det er få rapporterte tilfeller av reinfeksjon, og ved de fleste reinfeksjoner rapporteres det om få eller ingen symptomer. Det er heller ikke funnet tegn til at disse personene smitter videre. Resultater fra fase III-studiene og fra oppfølgingsstudier etter godkjenning viser at de som har gjennomgått covid-19 får minst like god beskyttelse etter 1 vaksinedose som de som ikke har hatt sykdommen får etter 2 doser. Dette er uavhengig av om de hadde symptomer eller ikke da de gjennomgikk covid-19. FHI anser derfor at én vaksinedose er nok til de som tidligere har fått påvist SARS-CoV-2 infeksjon (godkjent PCR-test, antigentest eller antistofftest) og anbefaler at dosen gis tidligst 3 måneder etter gjennomgått sykdom.
Det er den enkelte som skal vaksineres som selv må si ifra om  gjennomgått sykdom, slik at dose 2 ikke avtales. Det oppfordres like fullt til at vaksinatør spør om dette rutinemessig for å sikre at de med gjennomgått sykdom bare får én dose. Det er ikke behov for testing før vaksinasjon. Ved tvil om den som skal vaksineres tidligere har gjennomgått covid-19, skal det tilbys fullvaksinering etter det aktuelle preparatets godkjente vaksinasjonsregime.
FHI hadde tidligere en anbefaling om at første vaksinedose skulle tilbys minst 3 uker etter tilfriskning fra covid-19. Dersom det allerede er gitt en vaksinedose i henhold til denne anbefalingen, er det ikke behov for flere vaksinedoser. Fremover gjelder anbefalingen om 3 måneder.
Se mer her

Vaksinasjon - Forklaringsvideo intramuskulær injeksjon

<iframe title=”vimeo-player” src=”https://player.vimeo.com/video/507522749″ width=”640″ height=”360″ frameborder=”0″ allowfullscreen></iframe>

Testing og tolkning av resultat og informasjon mens man venter på prøvesvar.

Barn med akutt luftveisinfeksjon

Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle

Oppfølging av nærkontakter, karantene og isolering

Mer informasjon om ventekarantene

Definisjoner av risikogrupper og råd

Barnehage og skole - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  • Barn og unge som er organtransplanterte.
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
  • Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde:

https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Smittevernsråd fra Folkehelseinstituttet

Vurdering av innleggelse / alvorlig syke Covid 19-pasienter

  • Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager bør tas alvorlig, slik at pasienten vurderes raskt og nødvendig behandling iverksettes uten forsinkelse. ​​​​​​​Alder > 60 år og kroniske sykdommer øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19. Vurdering av risiko for uvaksinerte personer er beskrevet på Folkehelseinstituttets nettsider.

    Ikke overse alvorlige symptomer

    Alvorlige symptomer kan overses, spesielt per telefon eller ved bruk av video, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

    En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da pasienter med covid-19 kan et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

    Beslutningsstøtte for innleggelse

    Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:

    • Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand.
    • Taledyspne og funksjonsdyspne.
    • Respirasjonsfrekvens >22/min.
    • SpO2< 95 hos ellers frisk person.
    • Nyoppstått forvirring.
    • Redusert allmenntilstand.
    • Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

    Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

    De fleste pasienter kan behandles hjemme. For pasienter i sykehjem, bør gevinsten ved innleggelse i sykehus vurderes grundig. For mange sykehjemspasienter, spesielt de som har kognitiv svekkelse, vil trygge og kjente omgivelser være viktig. Se Helsedirektoratets anbefalinger for sykehjem.

    Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes eller har covid-19, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

    For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må prosedyrer for prioritering av pasientene følges.

    Pasienter med SpO2<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes. Nødvendige smitteverntiltak for helsepersonell må iverksettes. Bruk åndedrettsvern.

    Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

    Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Oppretthold god ernæring.

    Transport

    Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.

    Nyttige ressurser

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

  • Aktuelle symptomer på covid-19
  • Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
  • Pasientens alder (over 65 år)
  • Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
  • Om personen er aleneboende eller ikke
  • Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, bør helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er fortsatt begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og det er erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig å benytte dette. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet og validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer, også spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

Følgende parametere er relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

  • Tungpust i hvile og aktivitet
  • Respirasjonsfrekvens
  • Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
  • Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
  • Delirium (akutt forvirring)
  • Hvilepuls
  • Temperatur
  • Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

  • Stemningsleie
  • Symptomer fra mage/tarm
  • Muskelverk
  • Nedsatt lukt/smak

Listen er ikke uttømmende. Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kan kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet og mestring, og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljø og leverandører av avstandsoppfølgingstjenester utarbeidet veiledende kliniske parametere og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19.Kliniske parametreLav risikoModerat risiko
– vurder kontaktHøy risiko
– snarlig kontaktKommentar

Pust Ikke mer tungpust enn vanlig. Mer tungpust enn vanlig. Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc?
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke.
Oksygenmetning

(verdi for ellers frisk person)

Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko.

≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS:

  • Feilkilder: neglelakk, kalde fingre, hudfarge (nejm.org)
  • Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling.

For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser.

Allmenntilstand/

fall i funksjonsnivå

Vanlig funksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal.
Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges. Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.

*Se enkel test.

Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110
Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt.
Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering.
Stemningsleie Normalt stemningsleie. Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.

Innhent opplysninger fra pårørende.

Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores

Sykemelding - særskilt om covid-19

Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992/R33)

 

R991: mistenkt/sannsynlig covid-19

R992: bekreftet covid-19

R 27: engstelig for sykdom i luftveiene

R33: Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

A 23: risiko for smitte

 

Forskjellen på mistenkt og sannsynlig:

Koden R 991 er nå for både mistenkte og sannsynlige. Det er ikke umiddelbart så lett å skjønne forskjellen på disse to begrepene, men det er viktig å vite at de medfører ulike tiltak.

  • Sannsynlige har blitt eksponert for kjent smitte, mistenkte har ikke det. Sannsynlige tilfeller er de som utvikler symptomer mens de er i karantene, altså de har blitt satt i karantene pga risiko for smitte. De som er sannsynlige eller bekreftede skal i hjemmeisolering, ikke de mistenkte. Nærkontakter til sannsynlige skal i karantene.  Sannsynlige skal isoleres frem til testresultat er klart.
  • Mistenkte er de som utvikler symptomer med akutt luftveisinfeksjon (og feber, hoste eller tungpustethet) eller hvor lege mistenker covid-19, uten kjent smitteeksponering og deres nærkontakter havner ikke i karantene før den mistenkte evt får positiv test.  

FHI sine gjeldende definisjoner ligger her.

 

R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Korttekst: Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Inkluderer: Mistenkt eller sannsynlig covid-19

Kriterie: Mistenkt/sannsynlig tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

Merk: Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose

 

R992 Covid-19 (bekreftet)

Korttekst: Covid-19 (bekreftet)

Inkluderer: Bekreftet covid-19

Kriterie: Bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

A23 Risiko for sykdom IKA

Korttekst: Risiko for sykdom IKA

Inkluderer: Utsatt for smitte

Merk: pålagt karantene etter covid-19-forskriften jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

R27 Engstelig for sykdom i luftveier IKA

Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist

 

R33 Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

NB! Koden skal bare brukes når det kun testes for koronavirus. Undersøkes pasienten av lege setter legen en annen diagnose og bruker ikke R33, heller ikke som bidiagnose.

Denne ICPC-2-koden angir at det en ren prøvetagning, og vil for eksempel være aktuell på en teststasjon eller testing på grensen. Bruk av R33 vil bidra til bedre datagrunnlag for å følge koronapandemien. Helfo godkjenner bruk av R33, og innbygger skal ha fritak for egenandel.

Kilde: Nyhetsbrev Covid-19 15.9.20, 26.10.20 og 30.10.20

Gravide og ammende

Helsenorge har går til gravide her:

Råd om koronavirus til gravide og ammende

Nyttig informasjon

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Last ned “pasientinformasjon”

Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til [email protected]. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

Gode råd fra Legeforeningen

Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

Administrasjon og organisering av legekontoret

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

Nyttig lenker

I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen