Prioriterte indikasjoner for testing av covid-19

Folkehelseinstituttet tilrår at det utføres test for SARS-CoV2 av alle personer med akutt luftveisinfeksjon som har feber, hoste eller tungpustethet, eller som lege mistenker har covid-19. Ved manglende kapasitet bør grupper testes i prioritert rekkefølge:

1.  Pasient med behov for innleggelse.
2. Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
3. Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
4. Person over 65 år, eller voksen med underliggende sykdom*.
5. Person som er i karantene pga nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19, eller etter reise.
6. Ansatt, barn eller elev i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning.
7. Andre med mistenkt covid-19.

^{*Alvorlig eller dårlig regulert underliggende sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, sykelig overvekt, kronisk nyresvikt, betydelig nedsatt lungefunksjon mm. Les mer: risikogrupper og deres pårørende.}

Kategori 1-3 bør testes på vid indikasjon. Kategori 6-7 bør fortrinnsvis se det an hjemme i 2 døgn før test vurderes.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er mistanke om covid-19, kan retesting vurderes.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem for covid-19.

Personer uten symptomer bør vanligvis ikke testes. Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger, for eksempel før kirurgiske inngrep i spesialisthelsetjenesten, blant beboere på sykehjem ved smitteoppsporing, samt som ledd i vitenskapelige studier.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/testing-og-diagnostikk-for-nytt-koronavirus-coronavirus/

NB! Pasienter skal ikke ta kollektivtransport til teststedet!

Mistenkt tilfelle

Med mistenkt tilfelle av covid-19 menes: Person med akutt luftveisinfeksjon og feber, hoste eller tungpustethet, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Sannsynlig tilfelle

Nærkontakt i hjemmekarantene som utvikler symptomer på Covid-19 ( akutt luftveisinfeksjon og feber, hoste eller tungpustethet, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19) der testresultat ikke foreligger.

Det anbefales at sannsynlig tilfelle håndteres tilsvarende et bekreftet tilfelle, men dette er ikke forskriftsfestet.

Bekreftet tilfelle

Med bekreftet tilfelle menes personer som har fått påvist covid-19 ved PCR eller annen anbefalt diagnostisk metode. (Se Melding og varsling.)

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19 fra 48 timer før symptomdebut og til personen er avisolert. Disse er etter covid-19 forskriften pålagt å være i karantene. De som har nærmest kontakt, har størst risiko for å være smittet. Ved sannsynlig, men ikke bekreftet covid-19, anbefales det at husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter oppholder seg i karantene.

Husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt

• Bor i samme husstand som en person som er bekreftet eller sannsynlig syk med covid-19.
• Har tilsvarende nær kontakt som i en husstand, for eksempel kjæreste med en person som er bekreftet eller sannsynlig syk med covid-19.
• Har pleiet en pasient, eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt med en person som er bekreftet eller sannsynlig syk med covid-19, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr

Øvrige nærkontakter

• Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene, uavhengig av posisjon, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
• Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
• Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsing) en som er bekreftet syk med covid-19.
• Har vært i direkte kontakt med sekreter (for eksempel blitt hostet direkte på) fra en person som er bekreftet syk med covid-19.

Kilde: fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

 

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

• Barn og unge med diabetes
• Barn og unge med velkontrollert astma
• Barn og unge med allergi
• Barn og unge med epilepsi
• Barn og unge med Downs syndrom
• Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
• Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
• Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

• Barn og unge som er organtransplanterte.
• Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
• Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
• Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
• Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
• Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
• Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
• Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/contentassets/528a61d3bc6f4fa6825c342a755d5674/veileder-smittevern-barnehager-april-2020.pdf

Vi venter fortsatt på klare tydelige råd og anbefaleringer, og vet at FHI kommer med dette snart. FHI har publisert en praktisk tilnærming ut fra alder. Den kan brukes inntil vi får tydeligere veiledning.  Prinsippet for tilrettelegging er mindre kontakt med andre, som ved hjemmekontor

FHI skriver følgende: Smitterisikoen kan reduseres med generelle smitteverntiltak. Behovet for ytterligere tiltak bør vurderes på bakgrunn av alder og grunnsykdommer. En praktisk tilnærming til vurderingen kan gjøres med utgangspunkt i alder, og deretter grunnsykdom og hvor godt sykdommen er behandlet

Alder over 65 år

Denne gruppen er det særlig viktig å skjerme mot covid-19 smitte. Behovet for skjerming gjelder særlig personer med grunnsykdommer.

Alder 50-65 år

Denne gruppen har lavere risiko for alvorlig sykdom enn personer over 65 år. Personer med grunnsykdommer kan ha økt risiko for alvorlig sykdom, men risikoen antas å være begrenset dersom grunnsykdommen er velbehandlet. Behovet for skjerming for covid-19 smitte bør derfor vurderes individuelt.

Alder under 50 år

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er lav i denne gruppen. Ytterligere skjerming er vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt for personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer.

Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren.

Tilrettelegging = mindre kontakt.

I alderen 50-65 vil de som har kroniske sykdommer som kan regnes om risikofaktor vurderes for tilrettelegging. Det vil også innebære mindre kontakt med andre.

Tilrettelegging kan være at de forbereder pedagogisk opplegg, men ikke har direkte kontakt med barn og holder avstand til andre ansatte, at de gjør innkjøp(nettkjøp)/kontorarbeid. Dersom den ansatte skal være i f.eks barnehagen anbefales tiltak som eget kontor, avstand til andre kolleger, forsterket renhold av kontaktpunkter (tastatur, håndtak, pultflate, toaletter, osv). Ved kontakt med andre må avstandsregler overholdes, god håndhygiene, og renhold av kontaktpunkter være i fokus. Det vil være viktig å redusere tett kontakt og antall kontakter.

Unntak for de under 50 år kan f.eks være foreldre eller ansatte i aktiv kreftbehandling, de vil da rett til sykemelding.

Legeerklæring: skrives etter forespørsel fra den ansatte dersom legen vurderer at personen tilhører en risikogruppe. Det er jo mye usikkerhet rundt hvor viktig risikofaktorer er, og om det egentlig er alder som er viktigst, men hvis det er slik at det kan være høyere risiko skrives legeerklæring. Det vil komme maler for disse legeeerklæringene.

FHI har også endret beskrivelsen av smittsomhet til: “Covid-19 er mest smittsom tidlig i forløpet, og kan også smitte rett før symptomdebut.”

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

MERK at det må tas stilling til hver enkelt pasient, og parametrene under er kun ment som en veiledning. Det kommer stadig ny kunnskap, og kriteriene kan endre seg.

Følgende parametere kan sammen eller hver for seg anvendes som beslutningsstøtte for innleggelse: 
• Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
• Taledyspne og funksjonsdyspne
• Respirasjonsfrekvens >22/min
• SpO2< 95 hos ellers frisk person
• Nyoppstått forvirring
• Redusert allmenntilstand
• Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus!

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig Covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som vandig diaré kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Helsedirektoratet publiserte den 13.5 faglige anbefalinger for oppfølging av pasienter med påvist covid –19, les hele anbefalingen her .

De skriver følgende:

Fastlegene har ansvar for oppfølging og øyeblikkelig hjelp for innbyggerne på sin liste i fastlegekontorets åpningstid.  Som i andre tilfeller bør legevakten (evtentuelt medisinsk nødtelefon) kontaktes utenom fastlegekontorets åpningstid også ved oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Det bør for hver kommune foreligge en konkret plan rundt oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Med covid-19 menes mistenkt, sannsynlig eller bekreftet smitte.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

• Aktuelle symptomer på covid-19
• Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
• Pasientens alder (over 65 år)
• Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
• Om personen er aleneboende eller ikke
• Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

 

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19:

• Tungpust i hvile og aktivitet
• Respirasjonsfrekvens
• Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
• Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
• Delirium (akutt forvirring)
• Hvilepuls
• Temperatur
• Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

• Stemningsleie
• Symptomer fra mage/tarm
• Muskelverk
• Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19: 

Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko – vurder kontakt Høy risiko – snarlig kontakt Kommentar Pust Ikke mer tungpust enn vanlig Mer tungpust enn vanlig Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc? Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke. Oksygenmetning (verdi for ellers frisk person) Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko. ≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS: Feilkilder: neglelakk, kalde fingre Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling. For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser. Allmenntilstand/ fall i funksjonsnivå Vanligfunksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal. Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik. *Se enkel test. Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110 Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt. Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering. Stemningsleie Normalt stemningsleie Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging. Innhent opplysninger fra pårørende. Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

 

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt

 

FHI har oppdatert informasjon om serologisk diagnostikk og om bruk av hurtigtester for covid-19 her.

Antistoffer mot SARS-CoV-2

Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. SARS-CoV-2 kan indusere produksjon av IgA, IgM og IgG, men det ser ut til at ikke alle danner antistoffer etter gjennomgått infeksjon, og enkelte kan ha lave antistoffnivåer. Foreløpig er ikke kunnskapsgrunnlaget stort nok til å konkludere angående sammenhengen mellom målt antistoffrespons og beskyttende immunitet. Det er holdepunkter for at man vil være beskyttet mot ny infeksjon i en periode etter gjennomgått infeksjon, men det er fortsatt usikkert hvor lenge en slik beskyttelse varer. Inntil man får mer kunnskap om antistoffenes rolle som surrogatmarkør for beskyttelse, bør man være tilbakeholden med å bruke antistoffanalyser til å identifisere personer som er beskyttet mot en ny infeksjon med SARS-CoV-2.

Analyser for påvisning av antistoffer

Det finnes flere ulike serologiske analyser for påvisning av antistoffer mot SARS-CoV-2, felles for alle tester som påviser antistoffer, er at det vil være begrenset nytteverdi de to første sykdomsukene fordi det tar tid før antistoffer dannes. Antistofftester bør derfor ikke brukes som eneste diagnostiske test ved mistanke om aktuell infeksjon, men kan være et supplement til annen diagnostikk. Negative prøveresultater tidlig i sykdomsforløpet vil kunne gi en falsk trygghet, nettopp i den fasen man trolig er mest smittsom. Videre er det risiko for kryssreaksjon med antistoffer mot andre luftveisvirus (falske positive).

Det er altså usikkerhet knyttet til både positive og negative resultater, og beslutninger som får smittevernmessige konsekvenser bør ikke baseres på antistoffundersøkelser alene. For pasienter med symptomer anbefales prøve fra luftveier til direktepåvisning av virus (PCR).

Følgende forbehold må tas ved positivt analyseresultat:

• ikke sikker korrelasjon mellom påvist IgG og beskyttende immunitet.
• Påviste antistoffer kan skyldes annen infeksjon (kryssreaksjon)
• Påvist IgM alene bør tolkes med forsiktighet og følges opp videre for å se om det tilkommer IgG.

Følgende forbehold må tas ved negativt analyseresultat:

• Negativt resultat kan ikke sikkert utelukke infeksjon
• Ikke alle danner antistoffer etter gjennomgått infeksjon.
• Det tar tid før antistoffer dannes, og antistoffanalyser vil ofte være negative i begynnelsen av infeksjonen.

Laboratorieanalyser som påviser antistoffer mot SARS-CoV-2, bruksområder:

Ved innleggelse i sykehus, som supplement til PCR og annen differensialdiagnostikk:

• Klinisk mistanke om covid-19
• Ved nedre luftveisinfeksjon. Positiv test med adekvat anamnese kan tillegges vekt, men ikke negativ test
• Ulike sykdomsbilder der covid-19 kan være differensialdiagnose og PCR er negativ eller inkonklusiv. Positiv test med adekvat anamnese kan tillegges vekt, men ikke negativ test

Utenfor sykehus:

• Etter gjennomgått sykdom hos personer som har hatt milde symptomer og som ikke ble testet med PCR
• Ved klinisk mistanke om covid-19 og negativ eller inkonklusiv PCR

Andre anvendelser:

• Identifikasjon av blodgivere som potensielle donorer til rekonvalesentplasma
• Seroepidemiologiske studier

 

Besvarelse, fortolkning og rapportering:

Resultatene bør besvares i samarbeid med mikrobiologisk avdeling, og tolkningen av prøvesvar bør ta hensyn til de forbehold som er angitt over.

Positive og negative serologiske analysesvar fra laboratorier skal rapporteres til MSIS. Et tilfelle der antistoffer påvises men som ikke er testet positivt ved PCR regnes ikke som et bekreftet tilfelle, og påviste antistoffer utløser ikke meldingsplikt til kommuneoverlegen eller til MSIS, og vil ikke initiere behov for smitteoppsporing