• Dårlig allmennstand og pågående symptomer som strekker seg utover 3 og inntil 14 dager etter vaksinasjon
• Tegn til blødninger eller blodpropper (DVT, lungeemboli). Dette kan oppstå i alle organsystemer, også uvanlige steder som sinusvenetrombose.
• Se etter mindre eller større blødninger i huden (ekkymoser/petekkier etc)
• Se etter tegn på hjerneslag eller andre infarkter
• Vedvarende hodepine. Hodepinen behøver ikke å være intens initialt. Det kan også være mer diffuse symptomer som svimmelhet, dobbeltsyn og hjernetåke i initiale faser.

Her oppdateres lenker til bruksanvisning om de ulike journalleverandørenes verktøy for identifisering av risikopasienter.

CGM Journal: https://www.cgm.com/nor_no/artikler/versjonsnytt/versjonsnytt-cgm-journal-131-sr1.html

Infodoc Plenario: https://dprjl1ise3i2t.cloudfront.net/1611909249/info-om-covid-19-rapport.pdf

Pasientysky Clinic: https://help.patientsky.com/covid-19

Pridok (videoforklaring): https://www.youtube.com/watch?v=9jITA1ezwno

Webmed: Funksjonen er tilgjengelig i Webmed, kontakt Webmed for mer informasjon.

• Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
• Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
• Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.
• Takst 701h, for hurtigtest av Covid-19

• Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
• Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C

Det anbefales at flest mulig utredes for allergiske reaksjoner på covid-19- vaksinene. Utredning av allergiske reaksjoner på medikamenter som inneholder fyllstoffer (som polyetylenglykol og polysorbater), er etablert ved Seksjon for klinisk spesialallergologi, Regionalt senter for astma, allergi og anna overfølsemd i Helse Vest under Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Det etableres nå det samme tilbudet ved de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet i Tromsø, Trondheim og Oslo, slik at alle helseregioner vil ha mulighet til rask avklaring av pasientene.

Les med i denne artikkelen i Tidsskriftet: https://tidsskriftet.no/2021/02/debatt/covid-19-vaksiner-gir-okt-risiko-anafylaksi

Detaljert informasjon om effekt, bivirkninger, anbefalt vaksinasjonsregime foreligger først når en vaksine får midlertidig godkjenning i Norge.

FHI anbefaler å forskyve intervallet for begge de godkjente mRNA-vaksinene til 6 uker for å gi anledning til at flere i risikogruppen kan få dose 1 tidligere. Kommunene skal derfor fra og med mandag 15. mars starte opp med et intervall på 6 uker for de som får vaksinene fra BioNTech/Pfizer eller Moderna. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, slik at de som har fått satt mRNA-vaksine frem til 15. mars skal opprettholde sin avtale om hhv 3 eller 4 uker etter første dose. Alle som får første dose på mandag 15. mars eller senere skal få en avtale om dose to 6 uker senere.

Oversikt over vaksiner det er gjort avtale om kjøp innen EU:

De ulike covid-19 vaksinene får hver sin spesifikke SYSVAK-kode som skal brukes ved registrering av vaksinasjon i SYSVAK. Det er viktig at det registreres med rett kode ved vaksinering, og plikt til registrering samtidig med at vaksinen settes. Dette for å sikre at pasientene får rett vaksine ved setting av andre dose og for å kunne følge opp effekt og sikkerhet av covid-19 vaksinasjonen.

Symptomer på covid-19 hos barn

Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av det nye koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19. Symptomene er ofte milde og kortvarige og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner.

Med luftveissymptomer menes for eksempel hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage på vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de sutrer mer enn vanlig, ikke vil spise. Dette kalles nedsatt allmenntilstand.

Når du er bekymret for ditt syke barn

I de fleste tilfeller vil barn som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn er det derfor viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om barnet bør undersøkes av lege. Det er viktig at legevurdering ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19.

Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet har:

• nedsatt allmenntilstand (barnet er slapt og ikke i sin vanlige form)
• anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet er i ro
• feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?

Dersom barn har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste døgn (nyoppstått), bør barnet holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Det gjøres unntak for barn i barneskole- og barnehagealder som kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand. De behøver ikke å holde seg hjemme.

Ved kun lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales kontakt med fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis-barn-har-akutt-luftveisinfeksjon/

Den kliniske sensitiviteten av PCR fra nasofarynksprøve i sykdomsperioden er beregnet til rundt 80%.  Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg. Den er  høyest i dagene rundt symptomstart, da er den sannsynligvis over 90%.

Spesifisiteten er svært høy (99, 999%), men vær oppmerksom på at PCR kun påviser genmaterialet, og ikke om viruset er smittsomt eller i stand til å formere seg.  Personer som har gjennomgått covid-19 kan skille ut virusrester i 2-3 måneder etter gjennomgått infeksjon (vanligvis 20 dager etter symptomstart).  Det betyr at et positivt svar kan representere gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. De første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon bør det derfor sjeldent tas ny PCR.

Ved mistanke om resmitte etter 3 måneder kan det tas ny test, men resultatet bør fortsatt tolkes med forsiktighet. Kontakt gjerne FHI for rådføring.

Se mer om reinfeksjon her.

Ingen test er helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet. I praktisk bruk må man alltid ta høyder for at prøven kan være tatt feil, eller at det kan ha skjedd forbytting.

Ved dagens smittesituasjon er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er korrekt også i de tilfellene der personen ikke har symptomer eller kjent eksponering, og behøver ikke bekreftes av ny prøve. Dersom prøveresultatet likevel framstår som usannsynlig, bør det vurderes å ta ny test for å bekrefte/ avkrefte funnet. Ved svakt positivt resultat (ct-verdi over 33) hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, kan en ny PCR og eventuelt antistoffundersøkelse bidra til å avklare hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen. Sannsynligheten for et falskt negativt analyseresultat bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og CT verdien.

For mer om bruk av PCR se:

• Molekylær diagnostikk av SARS-Cov-2

Prøvesvar fra andre lokalisasjoner som spytt, fremre nese, hals eller bronkioalveolær lavage (BAL) har andre prøveegenskaper.

For mer om prøvetaking fra andre loalisasjoner, se:

• Prøvetaking

Antigen hurtigtester har lavere sensitivitet og spesifisitet. Positiv prøve av asymptomatisk person bekreftes med PCR.  For bruk av antigentester se:

• Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Prøvesvar

Rekvirerende lege har ansvaret for at prøvesvaret (både positive og negative prøvesvar) formidles til pasient og fastlege, og for at det sendes MSIS klinikermelding ved positive prøvesvar samme dag som svaret foreligger. Les mer om MSIS-melding i artikkelen Skjemaer og meldingsgang MSIS.

Så snart koronatesten er analysert, sender laboratoriet prøvesvaret til Laboratoriedatabasen i FHI.

• For legen vises svaret i den elektroniske kjernejournalen som helsepersonell har tilgang til på helsenorge.no. Informasjon for helsepersonell om prøvesvar i kjernejournal (nhn.no)
• For pasienten vises svaret på nettsiden for prøvesvar på helsenorge.no

Pasienten kan for eksempel bruke bank-ID for å logge inn og se prøvesvaret sitt på helsenorge.no.

Varsling til mobiltelefon eller e-post om prøvesvar

Når prøvesvaret er klart kan den som er testet få varsel til mobiltelefon eller e-post hvis det er opprettet en brukerkonto på helsenorge.no. Over 4 millioner innbyggere har allerede en brukerkonto der. De som er usikre på om de har en brukerkonto, kan gå til helsenorge.no og velge logg inn.

Personer som ikke tidligere har brukt helsenorge.no vil få spørsmål om de ønsker å samtykke til bruk. Brukeren kan bestemme om man vil ha varsel på SMS, e-post, eller begge deler. Dette gjøres ved å endre innstillingene på helsenorge.no/kontaktinformasjon. Brukeren får tilgang til egne prøvesvar samt prøvesvar til egne barn i alderen under 16 år.

Flere virus og bakterier kan gi luftveisinfeksjon og symptomer som kan ligne på covid-19. I jakten på riktig diagnose kan det derfor være aktuelt at legen rekvirerer andre analyser for luftveisinfeksjoner. Disse prøvesvarene vises også på helsenorge.no for pasienten og i kjernejournalen for legen.

Ei liste for slike tilleggsprøver er godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet, se nedenfor. Derfor er det nyttig at legen/rekvirenten orienterer pasienten om de forskjellige prøvene som sendes til analyse.

Følgende er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19-relaterte prøvesvar. Med dette menes både ulike prøver for SARS-CoV-2 og tilleggsprøver for virus og bakterier som kan gi liknende symptomer. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:

SARS-CoV-2, SARS-CoV-2-antistoffer, Influensa A/Influensa B, Parainfluensa virus, RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus), Humant metapneumovirus, Adenovirus, Rhinovirus, Mycoplasma pneumonie, Chlamydia pneumonie, Bordetella pertussis (kikhoste).

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Det er tre unntak fra hovedregelen:

• Asymptomatiske som ikke testes fordi de kan ha vært utsatt for smitte testes, for eksempel de som kun trenger en helseattest, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
• De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.
• I enkelte store og uoversiktlige utbrudd eller der det er påvist særlig smittsomme virusvarianter anbefales også husstandsmedlemmer til nærkontakter å være i «ventekarantene» frem til nærkontakten har fått negativt svar på første test

Se mer; Informasjon til deg som har tatt koronatest – informasjonsark på ulike språk

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Mistenkt covid-19

Med “mistenkt tilfelle av covid-19” menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

• Fakta om viruset og sjukdommen; symptom og sjukdom

Sannsynlig covid-19

Med “sannsynlig covid-19” menes en person som er i karantene mens vedkommende får symptomer forenlig med “mistenkt covid-19” (se definisjon over). Et sannsynlig tilfelle isoleres på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand, bør være i karantene i påvente av prøvesvar.

Bekreftet covid-19

Med “bekreftet covid-19” menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test eller antigen-hurtigtest. Se egne krav til antigen-hurtigtester:

• Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

• man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene. Dersom personen som er bekreftet smittet med covid-19 ikke utvikler symptomer gjøres smittesporing fra prøvetidspunktet.
  OG
• kontakten har vært
  • under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER
  • direkte fysisk kontakt ELLER
  • direkte kontakt med sekret.

Dette gjelder ikke dersom helsepersonell har brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Personer som ved godkjent metode (PCR eller antigen-hurtigtest) kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, er unntatt karanteneplikt.

Ved tvil om hvem som skal regnes som nærkontakt bør smittesporeren gjøre en samlet risikovurdering, se kap om smitteoppsporing.

De mest smitteutsatte nærkontaktene er “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære”.   Det vil vanligvis si de som:

• Bor i samme husstand.
• Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (eksempel kan være kjæreste eller nærmeste kolleger i kontorfellesskap).
• Har pleiet den som er bekreftet smittet eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Forsterket TISK innebærer mer utstrakt testing og karantenesetting, og mer vektlegging av god gjennomføring av karantene og isolering. Se mer om dette her

Ventekarantene for nærkontaktens husstandsmedlemmer

• Ved pågående eksponering over tid, eller ved usikkert tidspunkt for eksponeringen (slik det er i de fleste utbrudd), kan nærkontakter allerede ha rukket å smitte sine husstandsmedlemmer når de settes i smittekarantene.
• For å begrense videre smittespredning, bør derfor nærkontaktens husstandsmedlemmer oppfordres til å være i «ventekarantene» fram til nærkontakten har fått negativt svar på første test (men ikke lenger). Det bør kun brukes ventekarantene for husstandsmedlemmer, og eventuelt kjærester, til personer som er definert som nærkontakter. Det anbefales ikke ventekarantene for nærkontakters øvrige nærkontakter.
• Hvis andre enn de som er definert som nærkontakter settes i «karantene», for eksempel for å avvente prøvesvar, bør ikke deres husstandsmedlemmer settes i ventekarantene.
• Personer som har gjennomgått covid-19 eller er vaksinerte (3 uker etter første dose) behøver ikke å være i ventekarantene.
• Dersom nærkontakten er under 2 år, eller man av andre grunner ikke får testet nærkontakten, kan husstandsmedlemmene gå ut av ventekarantene ved negativ test tatt tidligst 3 døgn etter nærkontaktens siste eksponering.  Nærkontakter som utvikler symptomer, er å betrakte som et sannsynlig tilfelle frem til de har negativt prøvesvar, og husstandsmedlemmene må da være i karantene.
• Ved en enkeltstående, kjent smitteeksponering for mindre enn 3 døgn siden vil ikke ventekarantene for husstandsmedlemmer være et nyttig tiltak, da det har gått for kort tid til at eventuelt smittet husstandsmedlem kan ha rukket å bli smittsom.
• I situasjoner med flere tilfeller i et miljø, kan det være aktuelt å teste flere i miljøet rundt den smittede enn de som er definert som nærkontakter. Dette kan for eksempel være på en arbeidsplass, på et klassetrinn eller i et større miljø.  Hvis gruppa som bes om å teste seg er velavgrenset og ikke for stor (f.eks opptil noen få titalls på en arbeidsplass), kan de bes om å være i ventekarantene til testresultatet foreligger. Det er ikke grunn til å sette husstandsmedlemmer til de som er i ventekarantene i ventekarantene.
• Dersom man ber en stor gruppe med usikker eksponering om å teste seg, (f.eks alle som har vært i en slalombakke), bør de ikke bes om å være i ventekarantene, da tiltaket kan bli for omfattende.
• Se mer her

• Definisjoner av tilfelle og nærkontakt

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for karantene og isolering.

Hjemmeisolering er kun aktuelt når boforholdene egner seg i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

• pasienten får nødvendig praktisk bistand
• eventuell forverring fanges opp
• pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør daglig kontakt tilstrebes. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal inn til, eller behandle hjemmeisolerte pasienter eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Pasienter i hjemmeisolering

Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når

• det er gått 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater

Dersom man ikke har testet seg ved symptomdebut, og det er usikkert om symptomene før test var del av samme sykdomsforløp, må 10 døgn telles fra testdato.

Testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell. Etter disse kriteriene regnes pasienten ikke lenger som smitteførende, selv om en del fortsatt vil ha vedvarende symptomer slik som tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand.

Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.

Opphevelse av isolasjon

Pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert**

For pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert, oppheves isolering avhengig av klinisk forløp. Husk at eldre pasienter i sykehjem kan ha atypiske symptomer.

Ved mild/moderat sykdom som ikke er oksygenkrevende:

• minst 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring

Ved alvorlig immunsvikt** eller alvorlig forløp med hypoksi, uttalt respirasjonssvikt eller annen organsvikt

• minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG klinisk bedring***

Vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 dager

*  uten bruk av febernedsettende preparater.

** Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose.

*** Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes.  Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering. Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel.

Asymptomatiske

Asymptomatiske personer som har testet positivt kan avslutte isoleringen når det har gått 10 dager etter testtidspunktet for positiv test.

Personer med “Sannsynlig covid-19″

Personer med “sannsynlig covid-19″ isoleres fram til prøvesvar foreligger. Ved negativt svar avisoleres de, ved positivt svar skal de isoleres i tråd med rådene over.

Les artikkelen: Definisjoner av tilfelle og nærkontakter.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme.

Kilde:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

• Barn og unge med diabetes
• Barn og unge med velkontrollert astma
• Barn og unge med allergi
• Barn og unge med epilepsi
• Barn og unge med Downs syndrom
• Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
• Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
• Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

• Barn og unge som er organtransplanterte.
• Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
• Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
• Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
• Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
• Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
• Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
• Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde:

https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Beslutningsstøtte for innleggelse

Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:

• Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
• Taledyspne og funksjonsdyspne
• Respirasjonsfrekvens >22/min
• SpO2< 95 hos ellers frisk person
• Nyoppstått forvirring
• Redusert allmenntilstand
• Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

De fleste kan behandles hjemme. For pasienter i institusjon, vurder gevinsten ved innleggelse. Pasienter i sykehjem vil vanligvis få best behandling der, og ikke ha fordel av innleggelse. Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes for smitte med koronavirus.

For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må lokale prosedyrer for prioritering av pasientene følges.

Pasienter med SpO₂<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes, men dette gir betydelig økt smitterisiko for personell. Bruk åndedrettsvern.

Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Opprettholde god ernæring.

Transport

Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.

Nyttige ressurser

• Covid-19 i Legevakthåndboken (lvh.no)
• Telefonråd covid-19 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (telefonrad.no)

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

• Aktuelle symptomer på covid-19
• Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
• Pasientens alder (over 65 år)
• Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
• Om personen er aleneboende eller ikke
• Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er foreløpig begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og der erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av Covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet eller validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer og heller ikke spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

• Telefonråd (Norsk Indeks)
• Legevakthåndboka

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

• Tungpust i hvile og aktivitet
• Respirasjonsfrekvens
• Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
• Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
• Delirium (akutt forvirring)
• Hvilepuls
• Temperatur
• Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

• Stemningsleie
• Symptomer fra mage/tarm
• Muskelverk
• Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet, mestring og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

• Telefonråd (Norsk Indeks)
• Legevakthåndboka (lvh.no)
• Norsk elektronisk legehåndbok (legehandboka.no)
• BMJ Best Practice (bmj.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)
• UpToDate (uptodate.com) (tilgang via Helsebiblioteket.no)

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores