VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune. Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post covid-allmennleger@legeforeningen.no, dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

covidinfo.no

Oppdatert: 08.01.21, kl. 09:42 Redaktør: Nicolas Øyane (som også tar imot feilmeldinger!)

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Ofte stilte medisinske spørsmål

Vaksinasjon - prioritering av pasientgrupper

Målet er at alle voksne uten kontraindikasjoner skal få tilbud om vaksine. Så lenge tilgangen er knapp er prioritering en viktig og vanskelig oppgave.

Vi presenterer her først prioriteringsrekkefølgen ut fra risiko for alvorlig forløp av Covid-19. I neste fane presenterer vi hvordan helsepersonell prioriteres ut fra smittetrykk.

Oppdatert informasjon om prioriteringsrekkefølge kan sees på FHIs hjemmesider.

Prioriteringsrekkefølge (per 6.1.2021)

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75-84 år

4. Alder 65-74 år OG personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • organtransplantasjon
  • immunsvikt
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
  • kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55-64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45-54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5

7. Alder 18-44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5

8. Alder 55-64 år

9. Alder 45-54 år

Vaksinasjon - prioritering av helsepersonell

 

Helsepersonell som er i risiko for alvorlig sykdom skal minst prioriteres på lik linje som andre risikopasienter.

Utvalgte helsepersonellgrupper skal etter ny faglig vurdering også prioriteres, spesielt ved høyt smittenivå i samfunnet. Vaksinasjonen av utvalgte helsepersonellgrupper skal foregå parallelt med vaksinasjon av beboere i sykehjem og risikogrupper over 85 år.

 

Forholdet mellom smittetrykk og prioritering kan illustreres med denne figuren:

Det er kommunene som er ansvarlig for organisering og gjennomføring av vaksinasjon, og dokumentere beslutningene som er tatt knyttet til vaksinering av kommunalt helsepersonell. De overordnede prioriteringskriteriene må derimot gjelde i alle kommunene.

Folkehelseinstituttet har bestemt at inntil 20% av vaksinedosene kan brukes til å vaksinere ansatte i essensielle tjenester med direkte pasientkontakt, som er kritisk vanskelig å erstatte.

Prioriteringsverktøy

FHI har laget forslag til et prioriteringsverktøy som kan brukes av kommunene når de skal vurdere og forklare lokale prioriteringsbeslutninger.
I verktøyet får ulike helsepersonellgrupper en poengsum (1-5) for fire ulike foreslåtte kriterier. Deretter summeres poengene. FHI har satt opp noen mulige eksempler.
Verktøyet er tenkt som en beslutningsstøtte, men ikke som en endelig fordelingsnøkkel. Personell innenfor tjenestene som er opplistet kan ha ulik risikovekting og bør kunne prioriteres ut ifra denne og ikke som en samlet gruppe. Andre usikkerhetsmomenter er andelen som ønsker å ta vaksinen, og antall doser som er tilgjengelige på ethvert tidspunkt.
Kommunene må selv vurdere i hvilken grad de vil bruke verktøyet eller om de vil legge til grunn andre kriterier for identifisering av relevante risikogrupper.

Vaksinasjon - Om å finne pasienter i risikogruppene

Uttrekk av risikopasienter i journalsystemet

De ulike EPJ-leverandørene jobber med å utvikle løsninger for å hjelpe fastlegene med å finne risikopasienter. Leverandørene har fått en kravspesifikasjon på hva som er ønsket funksjonalitet, og trolig kan noe være klart i løpet av januar eller tidlig i februar.

Målet er å få på plass løsninger som kan presentere pasientlister etter alder, diagnoser som er i samsvar med kriteriene, noen blodprøver (GFR, BNP og HbA1c) og enkelte legemidler (Immundempende) i EPJene.

Noen journalsystemer har allerede en liknende funksjonalitet for influensavaksine og vil trolig raskere ha klar en løsning for uttrekk av risikogrupper ved koronavaksinasjon.

Ikke mulig med presise uttrekk

Det vil ikke være mulig å gi helt presise uttrekk. Dette har sammenheng med begrensninger i kodeverket vi bruker (ICPC-2). Kodingen er alt for generell til å gi spesifikke treff i et slikt søk. Journalsystem som bruker ICPC-2 beriket vil (hvis de har valgt å presisere diagnosene) kunne få et bedre uttrekk med mindre falsk positive, men alle vil få falsk negative (pasienter som det automatiserte søket ikke finner).

Hva kan du gjøre nå?

Jo lenger du har jobbet i praksis, desto bedre kjenner du din pasientpopulasjon. Du kan allerede nå notere deg navn som er i risikogrupper – spesielt kreftpasienter og transplanterte samt immunsupprimerte. Dette er viktige grupper som av ulike årsaker forventes å utgjøre en god del av de falsk negative. Ha en liste som dere fører opp pasientnavn på når dere husker på dem enten pga kontakter eller via epikriser.
Med ICPC-2 beriket har man nå hatt mulighet til å gi transplanterte spesifikke diagnoser (søk: “Status etter…”) Da vil uttrekket kunne finne dem, men i ICPC-2 (ikke-beriket) vil de være gjemt i en stor generell kodegruppe.
De første ukene (månedene?) får vi neppe mer vaksiner enn at det rekker over mer enn de gruppene med høyest prioritet:
  • Sykehjemspasienter
  • Alder 85 år og oppover
  • Alder 75-84 år
  • Prioritert helsepersonell
Der kommunene velger å bruke fastlegenes journalsystemer til dette uttrekket vil det for de ulike alders-segmentene være nokså greit fra alle EPJ allerede i dag.

Vaksinasjon - Forberedelser på legekontoret

Følgende forslag er kommet inn fra kollega Jan Robert Johannesen via nyhetsbrevet fra Allmennlegens innsatsgruppe.

  1. Avklar om kontoret skal bidra i vaksineringen – det er det kommunen som må opplyse om. (Det er en forutsetning for at dere kan bruke takstene som er opprettet).
  2. Avklar om dere skal vaksinere i eller utenfor stengetid
  3. Ta ut tall på hvor mange pasienter dere har i hver aldersgruppe. Alle journalsystem bør ha mulighet til å rapportere pasientlister med alder uten noen spesielle tilpasninger.
  4. Avklar hvor mange vaksiner dere får og når – og kall inn aktuelle pasienter så fort det er avklart. Lag gjerne en egen vaksinetimebok. OBS: Husk at det må gis i 2 runder så vær nøye med å avklare med kommunen at dere får leveranse til runde 2.
  5. Avklar hvor store grupper dere kan ta inn om gangen. Kall inn tilsvarende antall (sjekk ut Trinnvis sin vaksinekalkulator).
  6. Ha en ringeliste over noe av de som står for tur for vaksinering som kan møte på kort varsel slik at dere kan få brukt opp overskuddsvaksiner hvis noen ikke møter. For eksempel kan dere avtale at noen av pasientene kan møte opp dagen før på kort varsel.
  7. Informasjon til pasienten når de kalles inn.
    • Informasjon om at de er prioritert gruppe.
    • Når de skal møte (gi dem tidspunktet, ikke legg opp til valgmuligheter pga kort holdbarhet og leveringsknapphet).
    • Be om bekreftelse på at de ønsker vaksine og har tenkt å møte.
  8. HUSK på å sjekke om vaksinasjonsmodulen i ditt EPJ system har fått importert koronavaksine kodene i god tid før vaksineringsdagen.
  9. Vaksinedagen
    • Be pasienten fylle ut egenerklæringsskjema – dette bør lages som en mal i journalsystemet.
    • Gi pasienten vaksinasjonstidspunkt for dose nr. 2 når de får vaksinen.
    • Rapporter vaksinering til SYSVAK via EPJ.
Gi eventuelt papirvaksinasjonskort til de pasienter som ikke har tilgang til digitalt vaksinasjonskort og trenger bekreftelse (sannsynligvis svært få).

Vaksinasjon - Midlertidige takster for vaksinasjon

Vaksinasjonsforskriften definerer fire takster som kan benyttes der fastlegene bistår i vaksinasjonsarbeidet.
  • Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
  • Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
  • Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.
Oversikten under er laget av Legeforeningen og ikke offisiell så det må tas et lite forbehold, men hovedtrekkene er på plass. Regningskort sendes på vanlig måte til Helfo. Helfo vil så fakturere kommunene da kommunene har fått rammeoverføringer for å dekke disse kostnadene.
Takst Tekst Refusjon Merknader  Rep
61a Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19Ugyldig takstkombinasjon: 61b, 63 220,– For bruk av taksten er det krav om elektronisk registrering i sanntid i SYSVAK. Taksten kan også tas der hjelpepersonell utfører vaksinering på delegasjon fra fastlege. Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. 0
61b Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19 (kveld)

Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 63

286,– Samme som for 61a 0
62 Identifisere listeinnbyggere som skal få tilbud om vaksine mot covid-19 i medhold av nasjonale retnings­linjer, uavhengig av hvor vaksinasjonen skal finne sted. Taksten beregnes per påbegynte 15. minutt. 375,– Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å foreta identifisering.Regningskortet sendes inn i legens navn. rep
63 Rekvirere vaksine mot covid-19 for egne listeinnbyggere der vaksinasjon utføres av annet kvalifisert helsepersonell.Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 61b 100,– Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. 0

Vaksinasjon - ICPC-kode A98 ved vaksinering

Sammen med E-helsedirektoratet og FHI har Legeforeningen kommet frem til at koden A98 Individforbyggende tiltak skal benyttes ved covid-19 vaksinering. KUHR data og SYSVAK vil oppfylle behovet for å ha detaljoversikt over vaksineringen.
Kodeteksten kan tilpasses lokalt hvis det er ønsket og mulig (varierer i de ulike EPJ) – for eksempel A98 Covid-19-vaksine.

Vaksinasjon - Ansvarsforhold mellom kommune og legekontor

Samarbeid mellom kommunen og fastlegene

  • Det er forskriftsfestet at fastlegene har plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere vaksineres for Covid-19.
    Departementet understreker imidlertid at det fortsatt er kommunen som er ansvarlig for vaksinasjon mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 2.
    Hvilket bidrag fra fastlegene det vil være behov for vil variere med kommunestørrelse, andre faktorer lokalt, og blant annet hvilke vaksinetyper som er tilgjengelige i hvilket omfang.
  • Aktuelle oppgaver for fastlegene er å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret og å samarbeide med hjemmesykepleien om å vaksinere egne listeinnbyggere.
    Forskriftsteksten sier samtidig at “kommunen skal vektlegge og legge til rette for at fastlegene skal kunne oppfylle sine øvrige plikter”. I praksis betyr det at det må gjøres en vurdering av kapasiteten og mulighetene det enkelte kontor har til å bistå i vaksinasjonsarbeidet. Fastlegene kan også velge å tilby kommunen vaksinering på kveld og helg der det er hensiktsmessig. Det er etablert egen takst for slikt arbeid på kveld/helg.
    Viktigste oppsummering fra forskriften:
    • Kommunene må involvere fastleger i utarbeidelse av kommunens plan når de ønsker fastlegenes deltagelse
    • Det forventes ikke at fastleger deltar i massevaksinering i regi av kommunen, dette må evt avtales med den enkelte fastlege
    • I planarbeidet må det vektlegges og legges til rette for at fastlegen kan ivareta øvrige plikter
    • Fastlegers bistand i vaksinasjonsarbeidet forutsetter at kommunene gjør praktisk tilrettelegging som muliggjør arbeidet
    Vaksinen og vaksineringen blir gratis, men som nevnt vil fastlegene honoreres med egne takster for identifiseringsarbeidet, for vaksinering og for ordinering av vaksiner der det avtales at hjemmetjenesten skal bistå med vaksinering. Fastlegene får takstene refundert av Helfo i det ordinære oppgjøret. Helfo sender så regning til kommunen i etterkant.

Vaksinasjon - informasjonsmateriell til kommuner om koronavaksinasjon

  • Plakater med åpent felt hvor kommunen selv kan skrive inn tid og sted for vaksinasjon.
  • Egenerklæringsskjema som alle skal fylle ut ligger her
  • Digital brosjyre per vaksinetype (tosidig A4-ark) som kan skrives ut og gis til de som skal vaksineres/blir vaksinert. Denne vil bli oversatt til 45 språk, og blir klargjort så snart godkjenning av vaksine(r) foreligger.
  • Vaksinasjonskort kan lastes ned fra FHI nettsiden fra uke 52. Vaksinasjonskortet kan deles ut til personer som ikke har tilgang til et elektronisk vaksinasjonskort på helsenorge.no.
  • “Koronavaksinasjon på̊ 1-2-3″, Kortfattet digital brosjyre på norsk, nynorsk, samisk og engelsk publiseres uke 52. Flere språk publiseres så snart det er klart (totalt 45 språk).

Lenke til kommunenes nettinformasjon

FHI ber om at alle kommuner legger ut informasjon på sine nettsider om hvordan koronavaksinasjon skal organiseres i deres kommune. Dette vil også bidra til mindre pågang fra innbyggere som ønsker å bestille time til vaksinasjon, men som ikke blir prioritert i første omgang. På www.fhi.no ligger det en mal med tekst som er ment som støtte i dette arbeidet. Videre ber FHI den enkelte kommune om å sende lenke til nettredaksjon@fhi.no med lenke(url) hvor kommunen har lagt informasjon på sine nettsider. Denne lenken vil bli benyttet i et kart som gir oversikt over hvordan koronavaksinasjon er organisert i den enkelte kommune.
KS har sendt alle kommuner en liste med oversikt over innbyggere over 65 år. Forsendelsen er merket med «Vaksinasjonsliste: innbyggere over 65 år med bostedsadresse i kommunen». Oversikten er et Excel-dokument med opplysninger om personer født i 1955 eller tidligere som bor i kommunen. I dokumentet er det kolonner for fødselsnummer, navn, fødselsdato, fødselsår, bostedsadresse, postnummer og poststed. Personer med hemmelig (gradert) adresse er ikke med på listen. I løpet av januar vil det være mulig for kommunen selv å hente oversikten fra tjenesten Fiks folkeregister. Dette forutsetter at kommunen har avtale med KS om å bruke tjenesten. Se informasjon om dette på tjenestens nettside https://portal.fiks.ks.no/fiks/fiks-folkeregister/
Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 18.12.20 + 23.12.20

Vaksinasjon - kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner mot vaksine er:

  • Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
  • Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
Som for andre vaksiner, skal vaksinasjon foregå under allergiberedskap, dvs. med adrenalin i beredskap og observasjonstid etter vaksinasjon på 20-30 minutter. Ved tidligere alvorlig straksallergisk/anafylaktisk reaksjon uansett agens, er det økt risiko for straksallergisk reaksjon på nye stoffer. I slike sjeldne tilfeller bør enhver vaksinasjon utføres under utvidet allergiberedskap, med lege til stede i huset og forlenget observasjonstid (1 time). For mer informasjon se Praktisk informasjon om vaksinasjon og Vaksinasjon av personer med allergi.
Selv om det ikke er kontraindisert å ta vaksine ved forkjølelse, skal personer med slike symptomer holde seg hjemme og ikke møte opp til vaksinasjon. Dersom vaksinasjon foregår i hjemmet, kan personen vaksineres på tross av en forkjølelse så lenge vedkommende er i fin form, og det er mulig å opprettholde basale smittevernrutiner.
Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler. For mer informasjon se Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler (FHI)
Kontraindikasjon for de enkelte koronavaksinene vil oppdateres når mer informasjon foreligger.
Kontraindikasjon for de enkelte koronavaksinene vil oppdateres om hver av vaksinene når mer informasjon foreligger.

Vaksinasjon - bruk av antikoagulantia, graviditet og andre forhold hos pasienten

Tidligere straksallergisk/anafylaktisk reaksjon

Personer som tidligere har hatt alvorlig straksallergisk/anafylaktisk reaksjon uansett agens, har økt risiko for straksallergisk reaksjon på nye stoffer. I slike sjeldne tilfeller bør enhver vaksinasjon utføres under utvidet allergiberedskap, med lege til stede i huset og forlenget observasjonstid (1 time). Ansvarlig lege må gjøre en individuell vurdering rundt disse personene der behovet for beskyttelse fra vaksinen veies opp mot risiko for alvorlig allergisk reaksjon. 

Vaksinasjon av personer i karantene

Personer som er i karantene, har økt risiko for å være smittet med SARS-CoV-2 og anbefales å avvente vaksinasjon inntil karantenen er fullført. De behøver ikke å teste seg for SARS-CoV-2 før vaksinasjon så lenge de ikke utvikler symptomer på covid-19.

Vaksinasjon av personer i isolasjon

Personer som er i isolasjon på grunn av påvist SARS-CoV-2-infeksjon, anbefales å vente med vaksinasjon til minst tre uker etter at isolasjonsperioden er over og de er symptomfrie. De skal ikke teste seg for SARS-CoV-2 på nytt før vaksinasjon.

Vaksinasjon ved forkjølelse

Selv om det ikke er kontraindisert å ta vaksine ved forkjølelse, skal personer med slike symptomer holde seg hjemme og ikke møte opp til vaksinasjon. Dersom vaksinasjon foregår i hjemmet, kan personen vaksineres på tross av en forkjølelse så lenge vedkommende er i fin form, og det er mulig å opprettholde basale smittevernrutiner.

Vaksinasjon av personer som bruker antikoagulasjonsmidler

Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler. Hos pasienter som behandles med direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) eller warfarin, anbefales det å gi koronavaksine om morgenen umiddelbart før neste dagsdose med antikoagulasjon. Etter vaksineringen bør disse pasientene være til observasjon i 30 minutter. Se retningslinjene for dette på Helsedirektoratets nettsider.

Det kan for eksempel stå en enkel setning i innkalling til disse pasientene om at de venter med å ta dagsdosen DOAK eller Marevan til etter at vaksinen er satt. Kveldsdose har sannsynligvis mindre betydning.

Gravide og ammende

FHI skriver følgende under BionTHech/Pfizers vaksine:

Det er begrenset erfaring med bruk av vaksinen blant gravide.

Bruk av vaksinen under graviditet bør kun overveies dersom behovet for beskyttelse fra vaksinen overstiger risikoen.

Vaksinens effekt hos ammende er ikke undersøkt. Det er usikkert om vaksinen utskilles i brystmelk. Bruk av vaksinen under amming bør diskuteres med behandlende lege.

Følgende står under Modernas vaksine:

Det er ingen erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Effekten av vaksinen på fosterutvikling er ikke undersøkt. Det er foreløpig ikke aktuelt å anbefale vaksinen til gravide og ammende.

Vaksinasjon - samtidig bruk av andre vaksiner

Interaksjon med andre vaksiner

  • Det vil sannsynligvis være lite kunnskap om samtidig bruk av koronavaksine og andre vaksiner i starten. Samtidig bruk av vaksiner kan bidra til forsterking av kjente bivirkninger, og det kan i tillegg være vanskeligere å vurdere hvilken vaksine som bidrar til symptomene. Siden vi foreløpig har begrenset erfaring med de nye koronavaksinene, bør koronavaksiner derfor fortrinnsvis ikke gis samtidig med andre vaksiner. Ved sterk indikasjon for å gi andre vaksiner tett opptil en koronavaksine, er det en fordel å gi vaksinene med så langt intervall som mulig, og vi anbefaler minimum en uke.

  • Dersom det foreligger spesielt definerte intervaller ved samtidig bruk av andre vaksiner vil dette omtales for hver enkelt koronavaksine nedenfor. For øvrig anbefaler vi å følge rådene beskrevet i kapittel om intervall mellom vaksinedoser.

Vaksinasjon - meld bivirkninger på Melde.no!

Siden vaksinene for Covid er nye er det ekstra viktig at bivirkninger meldes raskt til Statens Legemiddelverk. Melding skal gis elektronisk via Melde.no. Pålogging skjer via IDporten (eks. BankID) og melding sendes elektronisk direkte til Statens Legemiddelverk.

Vaksinasjon - oversikt over vaksiner og vaksinasjonskoder

Foreløpig Flere koronavaksiner vil bli tilgjengelig i løpet av pandemiperioden, og to vaksiner har betinget markedsføringstillatelse. Under ligger informasjon om de vaksinene som forventes å bli tilgjengelig i Norge.

Detaljert informasjon om effekt, bivirkninger, anbefalt vaksinasjonsregime foreligger først når en vaksine får midlertidig godkjenning i Norge.

Oversikt over vaksiner det er gjort avtale om kjøp innen EU:

Vaksine Produsent Type vaksine Antall doser Intervall mellom doser (dager) Status for godkjenning av EMA
Comirnaty BioNTech og Pfizer mRNA 2 21 Betinget markedsføringstillatelse
mRNA-1273 Moderna mRNA 2 28 Betinget markedsføringstillatelse
AZD1222 AstraZeneca Virusvektor 2 28 “Rolling review”
Ad26.COV2.S Janssen Virusvektor 1-2 56 “Rolling review”
CVnCoV CureVac mRNA 2 28
CoV2 preS dTM-AS03 Sanofi/GSK Protein subenhet 2 21

Vaksinasjonskoder

De ulike covid-19 vaksinene får hver sin spesifikke SYSVAK-kode som skal brukes ved registrering av vaksinasjon i SYSVAK. Det er viktig at det registreres med rett kode ved vaksinering, og plikt til registrering samtidig med at vaksinen settes. Dette for å sikre at pasientene får rett vaksine ved setting av andre dose og for å kunne følge opp effekt og sikkerhet av covid-19 vaksinasjonen.

SYSVAK-kodene med beskrivelse av vaksinene relateres til produsentenes navn:

SYSVAK-kode Beskrivelse/produsent Beskrivelse/vaksine
ASZ03 AstraZeneca Covid-19 Covid-19 vaksine (ChAdOx1-S rekombinant)
BNT03 Pfizer/BioNTech Covid-19 Covid-19 mRNA vaksine
MOD03 Moderna Covid-19 Covid-19 mRNA vaksine
FHI har bedt journal-leverandørene om å sikre rask oppdatering av SYSVAK-kodeverket i EPJ-ene slik at det er klart så fort vaksinene er godkjent og skal tas i bruk.

Vaksinasjon - om Pfizer/BioNTech-vaksinen

Om vaksinen

Comirnaty (tidligere kjent som BNT162b2) ble tilgjengelig i Norge under en betinget godkjenning fra slutten av desember 2020. Vaksinen er en mRNA vaksine som koder for spike(S)-proteinet fra SARS-CoV-2. Vaksinen er godkjent til bruk fra alder 16 år.

Comirnaty koronavaksine har SYSVAK-kode BNT03. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes på Legemiddleverkets nettsider (pdf-fil).

Anbefalt vaksinasjonsregime

Vaksinen settes intramuskulært. For immunfriske består vaksinasjonen av to doser (30 µg/0,3 ml) med intervall på 21 dager.

Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon

Full effekt inntrer i løpet av 1 uke etter dose 2. I kliniske studier har vaksinen vist å gi 95% beskyttelse mot symptomatisk covid-19. Hvor godt vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom og smittespredning, samt varighet av beskyttelse etter vaksinasjon, er foreløpig ikke klarlagt.

Bivirkninger

Informasjon om bivirkninger er hentet fra studier der deltagerne er fulgt opp i om lag 2 måneder etter 2. dose. De aller fleste bivirkningene oppsto 1-2 dager etter vaksinasjon, var milde/moderate og gikk over etter noen dager. Bivirkninger var generelt mildere blant personer ≥ 65 år. De vanligste rapporterte bivirkningene var:

Smerter og hevelse på injeksjonsstedet

Tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber

Et mindre antall vaksinerte kan få mer kraftige lokale og systemiske bivirkninger.

Fra studiene som er gjort hittil er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine. Sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.

Transport og oppbevaring

    • Comirnaty skal transporteres og lagres ved -75°C (±15°C) (ultrafryser). Etter opptining kan vaksinen oppbevares:
      • 5 døgn ved 2-8 °C
      • 2 timer ved romtemperatur (inntil 30 °C).
    • Kommuner trenger ikke anskaffe ultrafryser. Kommuner vil motta opptint vaksine som skal oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).

Holdbarhet etter ankomst kommune

  • Avhengig av transporttid vil det gjenstå 3-5 døgn av holdbarhetstiden når kommunen mottar vaksinen. Vaksinasjon må derfor være nøye planlagt på forhånd. Kommunen vil motta informasjon om antall tildelte doser og leveringstidspunkt.
  • Oppløsningsvæske (0,9 % natriumklorid) vil bli levert fra Folkehelseinstituttet på forhånd.

Klargjøring av vaksine

Comirnaty er en off-white, frossen løsning som skal fortynnes. Hvert hetteglass inneholder 5 vaksinedoser. Volumet er noe større for å sikre at man får ut minst 5 doser.

Etter fortynning inneholder hetteglasset 2,25 ml, som tilsvarer minst 5 doser à 0,3 ml. Hvis det i forbindelse med opptrekk av vaksinedoser kun har vært begrenset spill av vaksine, kan flere fulle doser (0,3 ml) trekkes ut og brukes. Hvis det er overskudd av vaksine som ikke tilsvarer en full dose, må disse restene kasseres. Vaksinerester fra ulike hetteglass skal ikke blandes!

 

Her er en praktisk fremgangsmåte som kan brukes i opplæring:

  1. Ta vaksinen ut av kjøleskapet.
  2. Når vaksinen når romtemperatur: Vend hetteglasset 10 ganger. Ikke rist.
  3. Før fortynning kan løsningen inneholde hvite til off-white ugjennomsiktige, amorfe partikler.
  4. Tilsett 1,8 ml 0,9 % natriumklorid til hetteglasset. Bruk 21G kanyle eller tynnere. Bruk aseptisk teknikk. Utjevn trykket i hetteglasset ved å trekke ut 1,8 ml luft. Fjern deretter kanylen.
  5. Vend hetteglasset forsiktig 10 ganger. Ikke rist.
  6. Fortynnet vaksineløsninger bør i minst mulig grad transporteres, og vaksinering bør så langt det er mulig skje der vaksinen fortynnes og gjøres klar for injeksjon.
  7. Etter fortynningen skal væsken i hetteglasset (vaksinen) være en off-white, partikkelfri oppløsning. Kast vaksinen hvis partikler eller misfarging forekommer.
  8. Fortynnet vaksine skal brukes så fort som mulig, men er holdbar i inntil 6 timer ved 2-30 °C. Merk glasset med utløpsdato/klokkeslett.
  9. Etter fortynning består glasset av minst 5 doser á 0,3 ml. Trekk opp hver enkeltdose á 0,3 ml med en steril kanyle og sprøyte.
  10. Vaksine som ikke er brukt innen 6 timer etter fortynning destrueres i henhold til lokale rutiner.

Informasjonsmateriell

På Pfizers hjemmesider finner du informasjonsmateriell og videoer som kan være nyttig i opplæring og som ledd i det praktiske vaksinasjonsarbeidet.

Du finner siden her: https://www.comirnatyeducation.no/materiell

Opplæringsvideo

Du finner en opplæringsvideo som viser hvordan multidosehetteglass tines og hvordan vaksinen klargjøres og administreres.

Se video her: https://www.comirnatyeducation.no/materiell#

Plakat

Du kan også laste ned en plakat som beskriver praktisk administrasjon av vaksinen her:

https://www.comirnatyeducation.no/files/NO_Poster_Administrering_PP-CVV-NOR-0010.pdf

Vaksinasjon - om Moderna-vaksinen (mRNA-1273)

Om vaksinen

Bivirkninger

Informasjon om bivirkninger er hentet fra studier der deltagerne er fulgt opp i 6 uker etter siste dose. De aller fleste bivirkningene som er sett i studiene oppsto 1-2 dager etter vaksinasjon, var milde/moderate og gikk over etter noen dager. Bivirkninger var generelt mildere etter 2. dose og blant personer ≥ 56 år. De vanligste rapporterte bivirkningene var:

  • Smerter på injeksjonsstedet
  • Tretthet, frysninger, hodepine, muskelsmerter, feber

Fra studiene som er gjort hittil er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine. Sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.

Transport og oppbevaring (mRNA-1273)

mRNA-1273 kan oppbevares ved 2-8 °C i inntil 30 dager (uanbrutt). I frosset tilstand (-25 °C til -15 °C) er vaksinen holdbar i 6 måneder.

mRNA-1273 er under vurdering for en betinget godkjenning, og forventes å få en slik godkjenning i Europa rundt årsskiftet 2020/2021. Vaksinen er en mRNA vaksine som inneholder genkoden for S-proteinet til SARS-CoV-2 viruset.

mRNA-1273 koronavaksine har SYSVAK-kode MOD03.

Anbefalt vaksinasjonsregime

Vaksinen settes intramuskulært. For immunfriske består vaksinasjonen av to doser med intervall på 28 dager.

Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon (mRNA-1273)

Full effekt inntrer i løpet av 2 uker etter dose 2. Foreløpige resultater fra produsenten via pressemeldinger indikerer at vaksinen gir 95 % beskyttelse mot symptomatisk covid-19. Det er foreløpig ikke vist at vaksinen beskytter mot smittespredning. Varighet av beskyttelse etter vaksinasjon er foreløpig ikke klarlagt, men det er sannsynligvis flere måneder.

Klargjøring og vaksinering

Her er en praktisk fremgangsmåte som kan brukes i opplæring:

  1. COVID-19 Vaccine Moderna leveres i hetteglass med 10 doser á 0,5 ml. Vaksinen skal ikke fortynnes. 
  2. Vaksinen er en hvit til off-white suspensjon som kan inneholde hvite eller gjennomsiktige partikler. Inspiser vaksinen før bruk, og kast den hvis misfarging eller andre typer partikler forekommer.
  3. Vend forsiktig på hetteglasset før hvert opptrekk. Ikke rist.
  4. Trekk opp doser á 0,5 ml med en steril kanyle og sprøyte
  5. Etter første opptrekk skal vaksinen oppbevares ved 2°- 25° C. Dato og tidspunkt for første opptrekk påføres etiketten. Kast hetteglasset 6 timer etter første opptrekk.

Hvem skal testes?

1) Test av alle med symptomer på covid-19

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.

Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse.

For beboere i sykehjem bør det være særlig lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn i barnehage og barneskole med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler deg friske og er feberfri), selv om de fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.

2) Test av asymptomatiske som har vært utsatt for smitte av covid-19

Alle som har en kjent eksponering for covid-19-smitte de siste 10 dagene (nærkontakter, innreisende fra område med høy forekomst land eller annen kjent eksponering for bekreftete tilfeller), bør testes selv om de ikke har symptomer.

Dette inkluderer følgende grupper:

  • Nærkontakter i ungdomsskolealder og eldre som er ilagt karantene. Disse kan testes for å fremskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke tid i karantene. Foreslått prøvetidspunkt for å fange de fleste; mellom dag 3 og 7, gjerne dag 5.
  • Enkelte arbeidsreisende kan unntas karantene i arbeidstiden ved testing, se covid-19-forskriftens unntaksbestemmelser og testregime i §6b og 6c. For personell i kritiske samfunnsfunksjoner som omfattes av unntaket fra innreise- og smittekarantene omtalt i §6e, er det også sterkt anbefalt, hvis mulig, å gjennomføre testregime som beskrevet i §6c. Unntak kan kun benyttes i tilfeller der det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
  • Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner.
  • Personer som ankommer Norge fra områder eller land med høy forekomst av covid-19, kan testes for å påskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke eventuell tid i karantene.

Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste med tvang, se også smittevernloven lovdata.

3) Test av andre etter vurdering av lege

I enkelte situasjoner bør personer testes selv om de verken har symptomer på covid-19 eller har en kjent eksponering for sykdommen.

Dette inkluderer følgende grupper:

  • Ansatte i helsevesenet, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært på reise utenom Norge, bør testes og ikke ha pasientnært arbeide før negativt prøvesvar foreligger.
  • I sykehjem kan det være aktuelt med testing av nye beboere ved innflytting, og av beboere som har vært i en situasjon med høy risiko for smitte f.eks. ved permisjon/ekskursjon ut av sykehjemmet til eller i et område med lokal smittespredning. Vurdering av smitterisiko bør gjøres i samråd med kommunelegen.
  • Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus kan testing være aktuelt. Sykehusene lager selv rutiner for dette.
  • Kommuneoverlegen kan i enkelte tilfeller vurdere at det er indikasjon for testing før innflytting /start i særlig tette bomiljøer eller arbeidsplasser med høy risiko for smitteutbrudd, f.eks. ankomstsenter, militærleir, slakteri og fengsel.
  • Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes med en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.

4) Andre som ønsker test

Øvrige personer, som ønsker test men som ikke har symptomer og ikke mistenker at de er smittet, kan også testes hvis det er kapasitet til det. Testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige. Dette kan for eksempel gjelde helseattester.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes med en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi.

2020-11-02 Flytskjema.png

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Barn med akutt luftveisinfeksjon

Symptomer på covid-19 hos barn

Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av det nye koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19. Symptomene er ofte milde og kortvarige og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner.

Med luftveissymptomer menes for eksempel hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage på vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de sutrer mer enn vanlig, ikke vil spise. Dette kalles nedsatt allmenntilstand.

Når du er bekymret for ditt syke barn

I de fleste tilfeller vil barn som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn er det derfor viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om barnet bør undersøkes av lege. Det er viktig at legevurdering ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19.

Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet har:

  • nedsatt allmenntilstand (barnet er slapt og ikke i sin vanlige form)
  • anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet er i ro
  • feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?

Dersom barn har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste døgn (nyoppstått), bør barnet holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Det gjøres unntak for barn i barneskole- og barnehagealder som kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand. De behøver ikke å holde seg hjemme.

Ved kun lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales kontakt med fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.

Flytskjema Barn i barnehage- eller barneskolealder med nyoppståtte luftveissymptomer.PNG

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis-barn-har-akutt-luftveisinfeksjon/

Hvordan tolke prøvesvar?

PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er rundt 99,999 % og at den kliniske sensitiviteten i sykdomsperioden er rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg og er høyest i dagene rundt symptomstart. Da er den sannsynligvis over 90%. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen.

Ved dagens smittesituasjon er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er korrekt, også i de tilfellene der personen ikke har symptomer eller er nærkontakt, og behøver ikke bekreftes av ny prøve. Dersom prøveresultatet framstår som usannsynlig, bør det likevel vurderes å ta ny test for å bekrefte funnet.

Ved kjent gjennomgått infeksjon de siste månedene må et positivt PCR-prøvesvar tolkes med forsiktighet. Dette er fordi det ved PCR kan påvises ikke-infeksiøse virusrester (ikke-replikerbart virusarvestoff) i lang tid (opptil to-tre måneder) etter at personen ikke lenger er smittsom. Dette bør også vurderes ved svakt positivt resultat hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, da flesteparten av de med svakt positiv PCR (ct-verdi over 33) vil være over den smittsomme perioden. En ny prøve til PCR og eventuelt antistoffundersøkelse kan bidra til å avklare hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.

Ved mistanke om resmitte bør FHI kontaktes for rådføring.

Negative prøvesvar fra symptomatiske personer

Sannsynligheten for et falskt negativt analyseresultat bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax.

  • Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
  • Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Forholdsregler for de som venter på prøvesvar

Hovedregelen er at den som venter på prøvesvar skal holde seg hjemme til prøvesvaret foreligger. Hustandsmedlemmene behøver ikke å være i karantene, heller ikke husstandsmedlemmer som jobber i helsetjenesten.

Det er to unntak fra hovedregelen:

  • Asymptomatiske som ikke har vært utsatt for smitte, men som likevel testes, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
  • De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Testing etter reising

Helsepersonell og deres arbeidsgivere bør utvise ekstra varsomhet i forbindelse med utenlandsreiser og besøk fra utlandet.

Her er rådene som bør følges:

  • Ansatte i helsetjenesten som velger å reise til «grønne land» utenom Norden, bør testes etter hjemkomst og før de har nær kontakt med pasienter eller brukere. De bør også ha en særlig årvåkenhet ved eventuelle symptomer. For øvrig vises det til faglige råd på FHIs nettsider.
  • Ansatte som mottar besøk i sitt hjem fra karantenepliktige land, bør være særlig oppmerksom på smittefare. Personellet bør ha en dialog med sin arbeidsgiver om besøket i forkant, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler for å unngå økt risiko for overføring av smitte.

Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

Ansatte i helsetjenesten i pasientnært arbeid som har vært i «grønne» områder utenfor Norge anbefales ikke å jobbe før de har en negativ test for SARS-CoV-2, mens testing kan vurderes lokalt for ansatte uten pasientnært arbeid.

Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt (“grønne områder”), bør ikke komme på besøk til helseinstitusjoner før 10 dager etter hjemkomst. Beboere som har vært i «grønne» områder skal også disse testes for SARS-coV-2 og oppholde seg på enerom til negativt svar foreligger.

Legeforeningen har skrevet råd til ansatte som skal/har vært på utenlandsreise:

https://www.legeforeningen.no/nyheter/2020/Rad-om-ansattes-utenlandsreiser/

Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle

Mistenkt covid-19

Med “mistenkt tilfelle av covid-19” menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Sannsynlig covid-19

Med “sannsynlig covid-19” menes en person som er i karantene mens hen får symptomer forenlig med “miskenkt covid-19” (se definisjon over). Et sannsynlig tilfelle isoleres på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand, bør være i karantene i påvente av prøvesvar.

Bekreftet covid-19

Med “bekreftet covid-19” menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test eller antigen-urtigtest. Se egne krav til antigen-hurtigtester:

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Karantene, oppfølging av nærkontakter og definisjon av nærkontakt

Alle nærkontakter skal i karantene i 10 døgn etter siste smitteeksponering.Alle som har vært utsatt for smitte med covid-19, og som er i ungdomskolealder eller eldre, bør teste seg. Anbefalt testtidspunkt er mellom dag 3 og 7 etter eksponering, gjerne på dag 5.Det kan i noen situasjoner være nyttig å skille mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” og “andre nærkontakter”. Se: Definisjoner av tilfelle og nærkontaktNærkontakter som i løpet av de siste 6 måneder har gjennomgått covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode (PCR  for SARS-CoV-2) er unntatt karantene. Antistoff-prøvesvar gir per i dag ikke fritak fra karantene.

Karantene

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet positiv for SARS-CoV-2. Kontakten må ha funnet sted i smittsom periode, dvs. innen 48 timer før vedkommende fikk første symptom (for vurdering av smittsom periode hos asymptomatiske, se kap. om smittesporing).

Forskriften pålegger også karantene ved innreise til Norge som hovedregel.

Personer som deler husstand med en eller flere som er i karantene, kan leve som andre i samfunnet, forutsatt at den/de som er i karantene er friske. Hvis den/de som er i karantene får symptomer på covid-19 (“sannsynlig covid-19-tilfelle”), anbefales det at hele husstanden er i karantene i påvente av prøvesvar. Hvis det sannsynlige tilfellet tester negativt, opphører karantenen for de andre i husstanden. Hvis testen er positiv skal den testede isoleres og smittesporing igangsettes. Alle nærkontakter settes da i karantene, inklusive alle personer i husstanden.

Tiltak ved karantene

Nærmere beskrivelse av hvordan karantenen gjennomføres finnes på siden for karantene og isolering. Her er det også et avsnitt om egnet/ikke egnet sted for karantene.

Det bør vurderes om den som er i karantene, trenger oppfølging av helsetjenesten i karanteneperioden.

Helsepersonell som skal inn til eller behandle personer i karantene, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Varighet

Karantenen for nærkontakter varer 10 døgn etter siste eksponering. Tiden regnes fra det klokkeslettet man sist ble eksponert, til det samme klokkeslettet 10 døgn senere. Eks. Hvis man ble eksponert kl 18:00, 1.desember, vil man være ferdig med karantenen kl 18:00, 11.desember.

Når man bor sammen med en eller flere personer som er isolert, kan det være vanskelig å holde helt avstand. Det meste av smitten skjer i dagene rundt innsykning, derfor behøver man ikke å vente helt til den siste personen i husstanden er avisolert, før man begynner å telle 10 karantenedøgn. Man kan regne kontakt på dag 5 (med den siste syke i husstanden), som siste eksponering, og telle 10 døgn derfra (se figur eksempel husstand 1, person C i flytskjemaet). Klarer man å leve tilstrekkelig adskilt i husstanden, teller man 10 døgn fra datoen man ble adskilt (se figur eksempel husstand 1, person D).

Hvis den som har testet positivt ikke har hatt symptomer (asymptomatisk), kan man telle 10 døgn fra prøvetakingsdato (se figur; eksempel husstand 3, person A og B).

Innreisekarantene

Personer som kommer til Norge fra utlandet, kan gå ut av karantene etter tidligst dag sju dersom de tester negativt for covid-19 to ganger etter ankomst. Første test må tas innen tre dager etter ankomst (covid-19 hurtigtest eller PCR-test), og andre test må være en covid-19 PCR-test som tidligst kan tas syv dager etter ankomst. Karanteneplikten gjelder inntil det siste negative prøveresultatet foreligger.
Unntaket gjelder ikke for de som har oppholdt seg i Storbritannia de siste fjorten dagene før ankomst.

Flytskjema

Flytskjema viser oppfølging av nærkontakter. Klikk på figuren for å forstørre. Illustrasjon: FHI.

Oppfølging av nærkontakter

Alle nærkontakter skal i karantene i 10 døgn etter siste smitteeksponering.

Alle som har vært utsatt for smitte med covid-19, og som er i ungdomskolealder eller eldre, bør teste seg. Anbefalt testtidspunkt er mellom dag 3 og 7 etter eksponering, gjerne på dag 5.

Det kan i noen situasjoner være nyttig å skille mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” og “andre nærkontakter”. Se: Definisjoner av tilfelle og nærkontakt

Nærkontakter som i løpet av de siste 6 måneder har gjennomgått covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode (rt-PCR for SARS-CoV-2) er unntatt karantene. Antistoff-prøvesvar gir per i dag ikke fritak fra karantene.

Man regnes som «nærkontakt» hvis:

  • man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene (for asymptomatiske: se kap om smitteoppsporing)
    OG
  • kontakten har vært
    • under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER
    • direkte fysisk kontakt ELLER
    • direkte kontakt med sekret.

Dette gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt i helsetjenesten.

Personer som ved godkjent metode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, er unntatt karanteneplikt.

Ved tvil om hvem som skal regnes som nærkontakt bør smittesporeren gjøre en samlet risikovurdering, se kap om smitteoppsporing.

De mest smitteutsatte nærkontaktene er “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære”.   Det vil vanligvis si de som:

  • Bor i samme husstand.
  • Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (eksempel kan være kjæreste eller nærmeste kolleger i kontorfellesskap).
  • Har pleiet den som er bekreftet smittet eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Kilder:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Unntak fra karanteneplikten

Generelt om unntak fra karanteneplikten

Det er ikke karanteneplikt ved gjennomgått covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode siste 6 måneder. Dette gjelder både smittekarantene for nærkontakter (se ovenfor) og innreisekarantene.

Gjennomgått covid-19 dokumenteres med attest der prøveresultat og metode fremkommer, samt personidentifiserbare opplysninger og dato for prøvetaking. Foreløpig er bare rt-PCR eller antigentest for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Testen må være minst 2 uker gammel.Gjennomgått “sannsynlig covid-19″ gir ikke fritak fra karantene. Attest skal være på norsk, svensk, dansk, engelsk, fransk eller tysk.

Det er heller ikke karanteneplikt for personer som kommer til Norge fra områder/land med tilstrekkelig lav smittespredning («gule land»). For oversikt over hvilke områder/land dette gjelder, se:

Det er enkelte unntak fra karanteneplikten, og de viktigste unntakene er beskrevet nedenfor.

Unntak for karantene: arbeids- og oppdragstakere med hyppig grensekryssinger

Arbeids- og oppdragstakere med hyppige grensekryssinger som ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder også for helsepersonell som dagpendler fra Sverige eller Finland, dersom de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Unntak for karantene: arbeidsreisende fra enkelte EØS-land og evt Sveits (paragraf 6c)

Det kan gjøres unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende som de siste 10 døgnene før de kommer til Norge ikke har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå. Se hvilke land som har særlig høyt smittenivå i tekstboksen nedenfor og hvor unntaket ikke kan benyttes.

Arbeidstakere som kan benytte unntaket, kan jobbe etter at de har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge. De ti første dagene i landet skal de være innkvartert på enerom, ha fritidskarantene og de skal testes hver tredje dag. Arbeidsgiver skal legge til rette for avstand til andre når arbeidstakeren er i fritidskarantene.

Bruk av unntaket organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge.

Les mer nedenfor om oppfølging på arbeidsplassen.

Kilde:https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19, men som ikke er så syke at de trenger behandling på sykehus.

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for karantene og isolering.

Hjemmeisolering er kun aktuelt når boforholdene egner seg i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør daglig kontakt tilstrebes. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal inn til, eller behandle hjemmeisolerte pasienter eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Opphevelse av hjemmeisolasjon

Pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert

For pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert oppheves isolering avhengig av klinisk forløp:

  • Mild/moderat sykdom (ikke oksygenkrevende):
  • minst 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring
  • Ved alvorlig forløp: hypoksi (saturasjon <94% eller oksygenkrevende pasient) eller utbredt (>50%) lungeinfiltrat på røntgen:
  • minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring
  • Kritisk forløp: uttalt respirasjonssvikt eller annen organsvikt, oftest intensivkrevende:
  • Anbefales individuell vurdering, minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG stabil klinisk bedring**
  • For alvorlig immunsupprimerte*** som isoleres i hjemmet eller i helseinstitusjon anbefales individuell vurdering, men minst 14 dager OG minst 48 timer etter feberfrihet* OG stabil klinisk bedring**

Vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 dager

*  uten bruk av febernedsettende preparater.  

** Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes.  Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering.  

*** Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose under en lengre tid 

Pasienter i hjemmeisolering

Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når

  • det er gått 10 døgn etter symptomdebut OG feberfri* i minst 24 timer

Eks: Hvis man ble syk kl 18:00, 1.desember, vil man bli avisolert kl 18:00, 11.desember, dersom man har vært feberfri* i minst 24 timer.

* uten bruk av febernedsettende preparater 

PCR-testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell. Etter disse kriteriene regnes pasienten ikke lenger som smitteførende, selv om en del fortsatt vil ha vedvarende symptomer slik som tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand.

Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.

Asymptomatiske

Asymptomatiske personer som har testet positivt kan avslutte isoleringen når det har gått 10 dager etter testtidspunktet for positiv test.

Personer med “Sannsynlig covid-19″

Personer med “sannsynlig covid-19″ isoleres fram til prøvesvar foreligger. Ved negativt svar avsioleres de, ved positivt svar skal de isoleres i tråd med rådene over.

Les artikkelen: Definisjoner av tilfelle og nærkontakter.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/opphevelse-av-isolasjon/

Risikogrupper, definisjoner, råd og tilrettelegging i yrkessammenheng

De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død), men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.

Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan i sjeldne tilfeller også få et alvorlig forløp av sykdommen.

Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om å ha god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene.

Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket.

Råd til risikogrupper

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

  • Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
  • Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres. Se råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet
  • Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer du ikke bor med eller er din faste partner.
  • Hold avstand til andre både innendørs og utendørs.
  • Det er bedre å møte andre til ulike aktiviteter utendørs hvor smitterisikoen er lavere, men unngå steder det er trengsel..
  • Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
  • Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)
  • Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Tabellen under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjon med lite og utbredt smittespredning i samfunnet:

Liten smittespredning i samfunnet*
Lett / moderat økt risiko Høy risiko
Lev som andre

Du kan stort sett leve som andre i samfunnet, men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene:

  • Hold anbefalt avstand til andre enn de du bor sammen med.
  • Ha god hånd- og hostehygiene.
  • Hold deg hjemme hvis du er syk
Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås de du bor sammen med som vanlig og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:

  • De du bor med er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antall nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Stor smittespredning i samfunnet*
Lett / moderat økt risiko Høy risiko
Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås de du bor med som vanlig og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:

  • De du bor med er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antall nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Lev skjermet

For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med de du bor med, hvis du følger rådene i gul rute og i tillegg:

  • Holder økt avstand (gjerne 2 meter) til andre enn de du bor med.
  • Får hjelp til innkjøp.
  • De du bor med også lever mer tilbaketrukket. Hvis ikke, bør du holde økt avstand til dem. Hvis økt avstand ikke er mulig der du bor, kan annen midlertidig bolig vurderes.

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes. Vurdering av sykemelding for pasienter i risikogruppen finnes på nav.no

*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeid med FHI. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i lokalområder eller kommuner.
“Du definerer selv hvem som er dine ( fysisk) nærmeste. Vanligvis er det de du bor med.

Vurdering av risiko

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett / moderat økt risiko

  • Alder 65-79 år
  • Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
    • hjerneslag
    • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling, for eksempel ved autoimmune sykdommer
    • demens

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med høy risiko

  • Beboer i sykehjem
  • 80 år og eldre
  • Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:
    • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
    • immunsvikt, definert av lege
    • solid organtransplantasjon

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høy risiko, selv om det foreløpig ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene

Barn og ungdom i risikogrupper

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

Arbeidstakere i risikogrupper

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ved mye smitte i samfunnet, kan dette også gjelde de som har moderat økt risiko. Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig.

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Alle som får symptomer på covid-19 eller som har vært utsatt for smitte bør testes. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Generelle råd til pårørende

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

  • Hold kontakt med personer i risikogruppene.
  • Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
  • Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
  • Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen.
  • Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
  • Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se Hvis du mistenker at du er syk eller smittet med koronaviruset (covid-19)

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Barnehage og skole - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  • Barn og unge som er organtransplanterte.
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
  • Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Smittevernsråd fra Folkehelseinstituttet

Det er viktig med en risikovurdering rundt pasienter med luftveissymptomer. Generelt gjelder for befolkningen at de skal holde seg hjemme ved luftveissymptomer, men de bør ta kontakt med egen lege for å avklare om det er indikasjon for testing eller hvis de har behov for hjelp. De bør da ta kontakt via telefon.

Det bør vurderes om konsultasjoner for pasienter med luftveissymptomer, som er hjemmeisolerte i karantene, eller definert som nærkontakter, kan utsettes eller skje via videokonsultasjon.

Leger i primærhelsetjenesten må også gjøre seg kjent med informasjon på Helsedirektoratet sine hjemmesider:

Alle barn bør vurderes av helsepersonell før de eventuelt testes for SARS-CoV-2. Det er utarbeidet råd for å sikre forsvarlig ivaretakelse av barn og unge, og særlig sårbare barn og unge, med eller uten symptomer på luftveisinfeksjon. Disse rådene finnes her:

Barn med restsymptomer som kan knyttes til en gjennomgått infeksjon, og som ikke er nyoppståtte eller økende, kan møte på legevakt og hos fastlege når allmenntilstanden er god eller tilbake til normalt for dette barnet. Dette er i henhold til Råd om når barn kan komme tilbake til barnehage og skole.

Ved undersøkelse/behandling av pasienter som ikke er mistenkt, sannsynlig eller bekreftet tilfelle med covid-19, eller nærkontakt, skal vanlige rutiner følges, også med hensyn til bruk av beskyttelsesutstyr.

Smittevernråd

  • Ansatte må vurdere nøye om de kan utgjøre en smitterisiko og holde seg hjemme ved symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenlig med covid-19 (selv ved milde symptomer) og testes snarest mulig. Får de symptomer på akutt luftveisinfeksjon på jobb, skal de straks forlate arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind. Det er viktig å informere vikarer, studenter og nyansatte om dette.
  • Ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer på luftveisinfeksjon, forutsatt at hustandsmedlemmene ikke er i hjemmeisolering. Det er viktig at ansatte følger med på egne symptomer.
  • Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid har eller kan ha vært eksponert for SARS-CoV-2, eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager. Dette gjelder også ved opphold i og reise til regioner og land utenfor Norge som ikke omfattes av karanteneplikt («gule» områder).
  • Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer som har vært i «røde områder » i løpet av siste 10 dager omfattes av karanteneplikt.
  • Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt (“gule” områder) bør informere arbeidsgiver før de skal gjeninntre/tiltre i jobb. Det anbefales at disse testes én gang for SARS-CoV-2, og ikke har pasientnært arbeid før negativ test foreligger.
  • For ansatte som ikke har pasientnært arbeid, og som i løpet av siste 10 dager har vært i «gule» områder, kan det gjøres en lokal vurdering av arbeidsgiver om de kan gjeninntre/tiltre i jobb uten testing.
  • Når det gjelder pasienter som i løpet av de siste 10 dagene har vært i “gule” regioner og land utenfor Norge, og som ikke har karanteneplikt, anbefales å følge testkriterier som tidligere.
  • Ansatte som møter definisjonen av nærkontakter følges opp videre i tråd med råd gitt i Oppfølging av nærkontakter.
  • Ansatte i risikogrupper bør i samråd med arbeidsgiver vurdere behov for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko.
  • Fellesarealer (venterom og lignende) må tilrettelegges, slik at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Unødvendige gjenstander som lesestoff, bør fjernes fra venterom, og servering bør unngås.
  • Konsultasjoner bør organiseres slik at en unngår at flere personer oppholder seg i venterom samtidig.
  • Hold minst 1 meters avstand til andre og unngå fysisk kontakt så langt det er mulig. Dette omfatter spesielt når ansikt-til-ansikt-kontakt.
  • Basale smittevernrutiner skal alltid følges, og det bør tilrettelegges for, og informeres om, betydningen av god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon).
  • Alle bør utføre håndhygiene ved ankomst og når en forlater helsetjenesten.
  • Daglig rengjøring (med vanlige rengjøringsmidler), spesielt av kontaktpunkter som dørhåndtak o.l. og overflater, vil forebygge smittespredning. Husk også mobiltelefoner, tastaturer o.l.
  • Betaling bør skje kontantløst.
  • Smittevernråd for avholdelse av kurs og møter er beskrevet i Råd til spesialisthelsetjenesten.

Råd for håndtering av pasienter mistenkt syk med covid-19

  • Innhent sykehistorie og informasjon om eksponering over telefon. Avklar om pasienten oppfyller kriteriene for testing. Hvis ja, avtales sted for undersøkelse og testing for koronavirus. Det bør vurderes om pasienten skal testes i hjemmet eller i primærhelsetjenesten. Dersom medisinskfaglig vurdering tilsier behov for testing eller innleggelse i sykehus, bør vakthavende lege ved nærmeste sykehus kontaktes og informeres om mistanke for covid-19.
  • Ved kontakt med pasienter, som har vært på utenlandsreise siste 10 dager, bør ansatte ha økt oppmerksomhet på symptomer på covid-19. Dette gjelder også land som ikke er omfattet av karanteneplikt («gule land»).
  • Hvis det er medisinsk forsvarlig, bør konsultasjoner med pasienter med symptomer på akutt luftveisinfeksjon legges til slutten av arbeidsdagen.
  • Pasienter som kommer til legekontoret, bør ved ankomst utføre håndhygiene og få utlevert et munnbind som vedkommende selv tar på under instruksjon fra personell, med mindre pasienten av medisinske årsaker ikke tolererer dette.
  • Pasienten skal ikke oppholde seg i fellesarealer, men vises inn i eget rom og kun nødvendig helsepersonell går inn.
  • Dersom pasienten må ta av munnbind grunnet undersøkelse eller prøvetaking, skal dette først tas av inne på undersøkelsesrommet og etter at helsepersonell har tatt på personlig beskyttelsesutstyr.
  • Pasienten bør utføre håndhygiene og ta på seg munnbind når vedkommende forlater legekontoret.

Personlig beskyttelsesutstyr

Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt (nærmere enn 2 meter) med pasienter som kan ha covid-19 skal bruke følgende beskyttelsesutstyr:

  • Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
  • Frakk med lange ermer
  • Hansker
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)

Åndedrettsvern (FFP2 eller FFP3) er kun påkrevet ved aerosolgenererende prosedyrer.

Alt helsepersonell skal ha fått opplæring i korrekt bruk av beskyttelsesutstyr. Dette omfatter hvordan utstyret tas på og kritiske punkter under bruk og avkledning.

Råd til helsepersonell for hvordan bruke beskyttelsesutstyr, samt råd ved truende eller reell mangel på beskyttelsesutstyr finnes her:

I primærhelsetjenesten er det kommuneoverlegen som beslutter hvilke forsterkede tiltak som skal iverksettes ved økt smitterisiko.

Aerosolgenererende prosedyrer

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) omfatter visse prosedyrer som involverer pasientens luftveier. De følgende anbefalingene gjelder pasienter med påvist eller mistenkt covid-19. Ved AGP kan helsepersonell eksponeres for små aerosoler (< 5 µm) fra pasientens luftveier som kan inhaleres ned i de perifere alveoler og gi sykdom. Det anbefales derfor å oppgradere bruk av beskyttelsesutstyr ved AGP på pasienter med påvist eller mistenkt covid-19.

Planlagte AGP bør utføres på undersøkelses- eller behandlingsrom med lukket dør, hvor det er minst mulig annet utstyr, og det er mulighet for lufting. Kun helsepersonell som er nødvendig for å gjennomføre prosedyren skal være til stede.

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i primærhelsetjenesten som er assosiert med smitterisiko for luftveisvirus;

  • Non-invasiv ventilasjon (NIV) som CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) ventilasjon og BiPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)
  • Hjerte-lungeredning (HLR)*

*Det skal tungtveiende grunner til for å nekte akutt helsehjelp for å begrense smitte. Retten til akutt helsehjelp vil normalt veie tyngre enn behovet for smitteverntiltak.

Administrering av medikamenter via nebulisering vurderes ikke som AGP. Ved bruk av nebulisering produseres aerosoler i væsken fra kammeret. Pasienten kan puste ut mindre mengder aerosoler under nebulisering, men det er ikke vist at dette medfører risiko for smitteoverføring med luftveisvirus.

Beskyttelsesutstyr ved AGP

Helsepersonell har på seg følgende beskyttelsesutstyr ved AGP hos pasient med påvist eller mistenkt covid-19:

  • Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2)
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
  • Smittefrakk
  • Hansker
  • Hette hvis prosedyren medfører fare for direkte tilsøling av håret.

Etter avsluttet AGP bør rommet luftes hvis det er mulig. Hvor lenge rommet skal stå avstengt etter utført AGP vil variere med ventilasjonen og størrelsen på rommet, og det er ikke mulig å gi detaljerte anbefalinger for dette.

Rengjøring av rommet utføres som beskrevet i Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering til slutt i dette kapittelet.

Prøvetaking

For riktig prøvetaking og -materiale, se:

For å redusere bruk av beskyttelsesutstyr kan selvprøvetaking være et alternativ. Lege må vurdere om prøvetaking er nødvendig og om pasienten selv kan gjennomføre prøvetakningen. Helsepersonell må veilede pasienten, observere prøvetakingen og sørge for videre håndtering av prøven.

Fremgangsmåte ved selvprøvetaking ved mistanke om covid-19 finner du her:

Transport av pasienter med covid-19

Transport fra legekontor/legevakt til hjemmet

Dersom pasienten ikke har behov for sykehusinnleggelse, må transport til hjemmet organiseres. Dersom pasienten har egen bil, kan den benyttes. Pasienten skal ikke ta offentlig transport.

Dersom transporten skal koordineres av Pasientreise (drosje), skal pasienten ha på et munnbind. Dette rådet omfatter også annen type transport organisert av helsetjenesten. Råd for pasienttransport i drosje finnes her:

Alternativt kan syketransport koordineres med AMK-sentralen. Det må opplyses at pasienten kan være syk med covid-19.

Transport av pasient til sykehus

Dersom innleggelse i sykehus vurderes som nødvendig, må transport avklares med sykehuset som skal motta pasienten. Ved rekvirering av ambulanse, må AMK-sentralen informeres om at pasienten kan være syk med covid-19, slik at de kan følge smitteverntiltak i henhold til lokale retningslinjer, inkludert for renhold.

Nærkontakter, karantene og hjemmeisolering

Hjemmeisolering er aktuelt for pasienter som er sannsynlig tilfelle eller bekreftet med covid-19, men som ikke er så syke at de trenger innleggelse i sykehus, dersom boforholdene tillater det. Det bør gjøres individuell vurdering av hvordan oppfølgingen skal foregå, og hvem som har ansvaret for oppfølgingen.

Se egne råd om karantene og hjemmeisolering, inkludert hvem det gjelder og hvilke tiltak som anbefales:

Personer i karantene eller isolering bør få telefonnummer til helsepersonell med ansvar for oppfølging, samt hvem de skal ringe dersom man utvikler sykdom eller tilstanden forverrer seg.

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering

  • Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner.
  • Øvrig renhold utføres som vanlig.
  • Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området. SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler. For bruk av kjemisk desinfeksjon ved covid-19, kan oksidative midler (hydrogenperoksid, perediksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % benyttes. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjoner anbefalt av leverandørene. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.
  • Følg lokale rutiner for avfallshåndtering. Mer om avfallshåndtering.

Tiltak i andre deler av primærhelsetjenesten

Se egne råd for smitteverntiltak i sykehjem og hjemmetjeneste:

Ansatte i apotek trenger ikke å bruke beskyttelsesutstyr, men anbefales å følge eksisterende rutiner.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/

Vurdering av innleggelse

  • Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus. Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19.

    Ikke overse alvorlige symptomer

    Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

    En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

    Beslutningsstøtte for innleggelse

    Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:

    • Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
    • Taledyspne og funksjonsdyspne
    • Respirasjonsfrekvens >22/min
    • SpO2< 95 hos ellers frisk person
    • Nyoppstått forvirring
    • Redusert allmenntilstand
    • Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

    Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

    De fleste kan behandles hjemme. For pasienter i institusjon, vurder gevinsten ved innleggelse. Pasienter i sykehjem vil vanligvis få best behandling der, og ikke ha fordel av innleggelse. Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes for smitte med koronavirus.

    For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må lokale prosedyrer for prioritering av pasientene følges.

    Pasienter med SpO2<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes, men dette gir betydelig økt smitterisiko for personell. Bruk åndedrettsvern.

    Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

    Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Opprettholde god ernæring.

    Transport

    Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.

    Nyttige ressurser

     

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

  • Aktuelle symptomer på covid-19
  • Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
  • Pasientens alder (over 65 år)
  • Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
  • Om personen er aleneboende eller ikke
  • Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er foreløpig begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og der erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av Covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet eller validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer og heller ikke spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

  • Tungpust i hvile og aktivitet
  • Respirasjonsfrekvens
  • Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
  • Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
  • Delirium (akutt forvirring)
  • Hvilepuls
  • Temperatur
  • Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

  • Stemningsleie
  • Symptomer fra mage/tarm
  • Muskelverk
  • Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet, mestring og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 (oppdatert 7. april 2020)
Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko
– vurder kontakt
Høy risiko
– snarlig kontakt
Kommentar
Pust Ikke mer tungpust enn vanlig. Mer tungpust enn vanlig. Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc?
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke.
Oksygenmetning

(verdi for ellers frisk person)

Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko.

≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS:

  • Feilkilder: neglelakk, kalde fingre
  • Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling.

For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser.

Allmenntilstand/

fall i funksjonsnivå

Vanlig funksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal.
Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges. Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.

*Se enkel test.

Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110
Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt.
Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering.
Stemningsleie Normalt stemningsleie. Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.

Innhent opplysninger fra pårørende.

Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores

COVID-relaterte prøvesvar på Helsenorge og i Kjernejournal

Covid-19-relaterte prøvesvar fra den nyopprettede laboratoriedatabasen i FHI vises på Helsenorge.no så snart prøven er analysert og besvart. Prøvesvarene sendes fra alle landets laboratorier til laboratoriedatabasen i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Folkehelseinstituttet, samtidig som de sendes til legen.

Pasienten må logge seg på Helsenorge.no, med for eksempel bank-ID. Det er utarbeidet informasjon som kan deles ut til pasienten ved prøvetaking.

Covid-19 relaterte prøvesvar vises også i kjernejournal så snart de er analysert og besvart fra laboratoriet. Prøver som ikke analyseres på medisinske mikrobiologiske laboratorier (for eksempel hurtigtester for covid-19), vises ikke her. Følgende smittestoff er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19- relaterte smittestoff. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:

  • SARS-CoV-2
  • SARS-CoV-2-antistoffer
  • Influensa A/Influensa B
  • Parainfluensa virus
  • RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus)
  • Humant metapneumovirus
  • Adenovirus
  • Rhinovirus
  • Mycoplasma pneumonie
  • Chlamydia pneumonie
  • Bordetella pertussis (kikhoste)

Om denne løsningen:

Sykemelding - særskilt om covid-19

Kategori 1: Smittet eller antatt smittet

Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger.

Pasienter med luftveisinfeksjon faller inn under kategorien antatt smittet av koronavirus. Vi viser til at Helsemyndighetene anbefaler pasienter som har luftveisinfeksjon å holde seg hjemme i inntil 1 dag etter at de har blitt symptomfrie så lenge covid-19 ikke er utelukket.

Lovhjemmel: Personer som har, eller etter en faglig vurdering fra lege antas å ha, en smittsom sykdom, jf smittevernloven § 1-3 nr 2, vil kunne ha rett til sykepenger etter alminnelige regler i folketrygdloven § 8-4 første ledd.

Kategori 2: Karantene

Pasienter som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, kan ha rett til sykepenger. Lokale karantenetiltak som er vedtatt av kommuner eller kommuneoverleger, gir også rett til sykmelding.

Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene.

Lovhjemmel: Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 3-1.

Pasienter som bryter reiseråd

Pasienter som bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når de kommer tilbake til Norge, kan bli nektet sykepenger.

Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om pasienten kan bli nektet sykepenger.

Reiserådene endret seg underveis på reisen

Dersom reiserådene endrer seg underveis samtidig som pasienten er i utlandet, slik at pasienten blir pålagt karantene ved hjemkomst, kan pasienten sykmeldes.

Kategori 3: Risikogruppe

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes.

For pasienter som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, må du alltid vurdere:

  • Har pasienten økt risiko for alvorlig forløp av covid-19?
  • Kan sykmelding unngås med tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen? Ved behov kan du be pasienten dokumentere at slik tilrettelegging ikke er mulig.
  • Kan sykmelding unngås ved bruk av reisetilskudd?
  • Kan pasienten jobbe gradert?

Dersom pasienten må sykmeldes 100%, må du opplyse i sykmeldingen hvilken vurdering som er gjort og hva som eventuelt skal til for at pasienten kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis.

Bruk diagnose R27 som hoveddiagnose. Pasientens grunnsykdom kan brukes som bidiagnose.

Se Folkehelseinstituttets råd og informasjon til risikogrupper (fhi.no).

Sykmelding krever ikke personlig fremmøte

Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

Tilbakedatering av sykmeldinger

NAV godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus og ved pålagt karantene. I slike tilfeller trenger du ikke å fylle inn dato for kontakt med pasienten (punkt 11.1) og begrunnelse for tilbakedateringen (punkt 11.2).

Behov for flere sykmeldinger

Er pasienten delvis permittert på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger.

  1. Sykmeldingen til arbeidsgiveren:
    • Du krysser av for flere arbeidsgivere og fyller ut sykmeldingen på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
  2. Sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen:
    • Du skriver permittert i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Slik fyller du ut sykmeldingen

Følgende ICPC-2 koder skal benyttes for covid-19:

  • R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)
  • R992 Covid-19 (bekreftet)

Se Folkehelseinstittuttets beskrivelse av mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 (fhi.no).

Karantene

Ved karantene er riktig kode A23 Risiko for sykdom IKA. Denne gir bare rett til sykepenger ved pålagt karantene i forbindelse med Covid-19-pandemien.

Influensa

I tilfeller hvor influensasykdom er klinisk og epidemiologisk like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose.

Symptomer uten mistanke om covid-19

I tilfeller med luftveissymptomer (eller andre symptomer) hvor legen ikke har mistanke om covid-19, bør det kodes med relevant diagnose som for eksempel R05 hoste, R07 nesetetthet eller R74 akutt øvre luftveisinfeksjon.

Husk alltid å spørre om pasienten kan jobbe hjemmefra

Selv om pasienten er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, kan det hende at pasienten er i stand til å fortsette sitt arbeid med hjemmekontor eller andre løsninger. Da har pasienten ikke rett til sykmelding. Husk derfor alltid å spørre om pasienten kan utføre arbeid hjemmefra dersom du vurderer at helsen tillater dette.

Retten til utvidet bruk av egenmelding opphører fra 1. juni, men arbeidsgiveren kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. Hvis pasienten ikke har en slik avtale med arbeidsgiveren, trenger pasienten legeerklæring/sykmelding fra fjerde dag.

Hjemme uten pålagt karantene fra myndighetene

Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger.

Vi oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.

Omsorgsdager og legens rolle

Stortinget vedtok 20. mars å fjerne kravet til legeerklæring ved utbetaling av omsorgspenger ut 2020.

Foreldre som er yrkesaktive, har rett til å bruke omsorgsdager når barnehage eller skole har stengt på grunn av koronaviruset.

Når barnehage og skole åpner igjen, kan yrkesaktive foreldre  bruke omsorgsdager hvis de må holde barn hjemme av særlige smittevernhensyn. Det kan være smittevernhensyn til barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med. Dette ble fastsatt i statsråd 17. april og gjelder til og med 31. desember 2020.

I slike situasjoner må foreldre få en bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Legen skal ikke oppgi diagnose eller hvilket familiemedlem det gjelder. Bekreftelsen leveres av foreldrene til den som skal utbetale omsorgspenger.

Les om rett til omsorgspenger i forbindelse med koronaviruset.

Stengte virksomheter og permitteringer gir ikke rett til sykepenger

Pasienter som er permittert, kan ha rett til dagpenger. Dersom de i tillegg er syke, kan de ha rett til sykepenger. Les om permittering og sykmelding.

Utenlandsopphold

Stengte grenser og manglende flyforbindelse gir ikke alene grunnlag for sykmelding.

Friske pasienter som er i utlandet, vil bli pålagt karantene dersom de kommer til Norge, og de vil da kunne sykmeldes.

Pasienter som oppholder seg i et annet EU/EØS-land, kan sykmeldes på samme vis som pasienter i Norge.

Ved opphold utenfor EU/EØS gjelder følgende:

  • Hvis pasientene er smittet eller antatt smittet av covid-19, kan de sykmeldes.
  • Hvis pasientene var sykmeldt på utreisetidspunktet, kan de få forlenget søknaden om utenlandsopphold dersom covid-19 pandemien gjør at de ikke kommer seg hjem til Norge.

Nye regler

Det pågår et arbeid med å avklare konsekvenser av nye regler som vedtas i Stortinget. Følgende er avklart:

Se for øvrig samlesiden Korona – informasjon fra NAV.

Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992/R33)

 

R991: mistenkt/sannsynlig covid-19

R992: bekreftet covid-19

R 27: engstelig for sykdom i luftveiene

R33: Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

A 23: risiko for smitte

 

Forskjellen på mistenkt og sannsynlig:

Koden R 991 er nå for både mistenkte og sannsynlige. Det er ikke umiddelbart så lett å skjønne forskjellen på disse to begrepene, men det er viktig å vite at de medfører ulike tiltak.

  • Sannsynlige har blitt eksponert for kjent smitte, mistenkte har ikke det. Sannsynlige tilfeller er de som utvikler symptomer mens de er i karantene, altså de har blitt satt i karantene pga risiko for smitte. De som er sannsynlige eller bekreftede skal i hjemmeisolering, ikke de mistenkte. Nærkontakter til sannsynlige skal i karantene.  Sannsynlige skal isoleres frem til testresultat er klart.
  • Mistenkte er de som utvikler symptomer med akutt luftveisinfeksjon (og feber, hoste eller tungpustethet) eller hvor lege mistenker covid-19, uten kjent smitteeksponering og deres nærkontakter havner ikke i karantene før den mistenkte evt får positiv test.  

FHI sine gjeldende definisjoner ligger her.

 

R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Korttekst: Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Inkluderer: Mistenkt eller sannsynlig covid-19

Kriterie: Mistenkt/sannsynlig tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

Merk: Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose

 

R992 Covid-19 (bekreftet)

Korttekst: Covid-19 (bekreftet)

Inkluderer: Bekreftet covid-19

Kriterie: Bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

A23 Risiko for sykdom IKA

Korttekst: Risiko for sykdom IKA

Inkluderer: Utsatt for smitte

Merk: pålagt karantene etter covid-19-forskriften jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

R27 Engstelig for sykdom i luftveier IKA

Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist

 

R33 Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

NB! Koden skal bare brukes når det kun testes for koronavirus. Undersøkes pasienten av lege setter legen en annen diagnose og bruker ikke R33, heller ikke som bidiagnose.

Denne ICPC-2-koden angir at det en ren prøvetagning, og vil for eksempel være aktuell på en teststasjon eller testing på grensen. Bruk av R33 vil bidra til bedre datagrunnlag for å følge koronapandemien. Helfo godkjenner bruk av R33, og innbygger skal ha fritak for egenandel.

Kilde: Nyhetsbrev Covid-19 15.9.20, 26.10.20 og 30.10.20

Gravide og ammende

Gravide og korona

Kva veit vi om gravide og koronaviruset?

Førebels er det lite som tyder på at gravide er spesielt utsette for å utvikle alvorleg sjukdom med koronaviruset, sjølv om gravide kan ha auka risiko for alvorlegare sjukdomsforløp av enkelte virusinfeksjonar, som influensa.

I september 2020 vart det publisert ein litteraturgjennomgang av covid-19 og graviditet. Det er vanskeleg å konkludere og samanlikne alle tal, sidan forskjellige land har ulike test- og behandlingsrutinar.

Det er framleis lite som tyder på at gravide er spesielt utsette for å utvikle alvorleg sjukdom og mange vil ikkje få symptom. Dei vanlegaste symptoma hos gravide er hoste og tung pust. Det kan sjå ut som om gravide med symptom har noko større risiko for å trenge behandling på sjukehus, intensivavdeling og i respirator. Det er ikkje dokumentert at covid-19 i svangerskapet aukar risiko for spontanabort, men nokre studiar tyder på at risiko for tidleg fødsel er litt høgare. Det kan også ha si årsak i at nokre land har som rutine å forløyse gravide som har covid-19 med keisarsnitt.

Helsevesenet tek mange forholdsreglar for å redusere smitterisiko og sjukdom slik at dei kan beskytte deg og andre.

Folkehelseinstituttet har også råd til gravide og ammande.

Skal eg ta særskilde forholdsreglar?

Du skal følge dei same råda som resten av befolkninga for å førebygge smitte, som god handhygiene og halde avstand. Les meir om korleis du førebygger smitte.

Dersom nokre av dine næraste har symptom på luftvegsinfeksjon, skal du avgrense samvær.

Det er tilrådd at alle gravide i 2. og 3. trimester tek sesonginfluensavaksine. Er du i 1. trimester og har risikofaktorar, er også sesonginfluensavaksine tilrådd. Desse tilrådingane gjeld uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Kva skal eg gjere dersom eg er gravid og i risikogruppa?

Risikogruppene for alvorleg forløp av covid-19 er dei same for gravide som for andre. Er du gravid og har underliggande sjukdomar som diabetes (her; diabetes oppstått før svangerskapet), hjarte- og karsjukdom og/eller fedme, er risiko for alvorleg forløp av covid-19 høgare. Du bør følge råd for risikogrupper.

Vi tilrår at du drøftar med legen din om det er grunn til å vere ekstra forsiktig og om det er behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Du treng ikkje sjukemelding med mindre det er umogleg å legge til rette arbeidssituasjonen din. Jobbar du som helsepersonell og er gravid, bør du ut frå eit føre var-prinsipp avtale med arbeidsgivaren din at anna helsepersonell så langt det let seg gjere tek prøver av og behandlar personar med sannsynleg, mistenkt eller påvist covid-19.

Kan viruset smitte frå meg til barnet før eller under fødsel?

Vi veit ikkje sikkert om koronaviruset kan smitte frå mor til barn før eller under fødsel. Førebels ser det ikkje ut som du treng å uroe deg. Med grunnlag i kunnskap vi har så langt, er det ikkje påvist smitte via morkaka og det er heller ikkje stadfesta at barnet blir smitta under fødselen. Det betyr at du kan føde på vanleg måte.

Skal eg følge det vanlege svangerskapsprogrammet mitt?

Du skal følge tilbod om svangerskapskonsultasjonar på helsestasjonen med normal aktivitet. Vi tilrår at du kontaktar jordmor eller fastlege når du oppdagar at du er gravid, og at du følger det vanlege basisprogrammet for svangerskapskontrollar. Les meir om svangerskapskontrollar. Følg avtalar du allereie har med jordmor eller lege, og dersom du er bekymra for deg sjølv eller barnet i magen, tilrår vi at du tek kontakt utanom avtalt tid.

Kva kan eg gjere sjølv?

Du kan optimalisere svangerskapet og redusere risiko for uheldige utfall ved å avstå frå alkohol, tobakk og andre rusmiddel. Brukar du legemiddel, bør du rådføre deg med fastlegen din. Det er ein fordel å starte med folat (folsyre) så tidleg som mogleg og aller helst når du planlegg å bli gravid. Det kan også vere behov for andre tilskot av vitamin og mineral, som D-vitamin, jod og omega-3-feittsyrer. Du finn meir informasjon om kosthald for gravide her.

Kva skal eg gjere dersom eg trur eg er smitta eller kjenner meg sjuk?

Har du symptom på luftvegsinfeksjon, mistanke om at du er smitta av koronavirus, eller har vore i nær kontakt med påvist smitta personar, er det viktig at du kontaktar helsetenesta i forkant av avtalte kontrollar for å avklare korleis kontrollane kan gjennomførast. Dei vanlegaste symptoma på covid-19 hos gravide er hoste og tung pust. Det kan sjå ut som om feber og andre moderate symptom ikkje er like vanlege hos gravide som ikkje-gravide.

Er det trygt for gravide å bruke munnbind?

Bruk av munnbind kan opplevast ukomfortabelt, men riktig bruk av munnbind skal ikkje hindre oksygenopptak. Det finst ikkje noko indikasjon på at bruk av munnbind gir ein risiko for gravide eller for fosteret. Når du bruker munnbind, er det viktig at det sitter riktig på, slik at du kan puste normalt.

Fødsel og korona

Kva skjer når eg skal føde?

Dersom du ikkje er sjuk eller smitta, blir fødselen planlagd som normalt.

Dersom du får påvist koronavirus like før eller under fødsel, vil du få eige rom, personalet vil bruke beskyttelsesutstyr og det kan vere aktuelt at også du brukar munnbind. Du kan vere saman med barnet ditt etter fødselen dersom du ikkje er alvorleg sjuk, eller barnet ditt ikkje er svært prematurt eller sjukt. Føde- og nyføddavdelingane i Noreg er førebudde på å handtere både deg og barnet ditt og har utarbeidd gode rutinar for korleis dei best kan hjelpe deg.

Kan eg få besøk av familie og vennar på sjukehuset?

Det skal så langt som mogleg leggast til rette for besøk på sjukehus, men så lenge det er ein covid-19-pandemi vil det vere restriksjonar på besøk til mor og barn.

Sjukehuset vurderer dei fødande sine behov for besøk opp mot risiko for smittespreiing, risiko for alvorleg forløp av covid-19 hos den enkelte, lokal smittesituasjon og institusjonen sin kapasitet til å gjennomføre besøk. Alle besøk skal gjennomførast i tråd med nasjonale smitteverntilrådingar.

Dersom du har vore utanfor Noreg, kan du ikkje besøke sjukehus før det har gått 10 dagar. Dette gjeld sjølv om du berre har besøkt gule land.

Sjukehuset har ansvar for å redusere risiko for deg, barnet ditt og for andre fødande, nyfødde og for personell som treng å vere på jobb. Gå inn på sjukehuset sine heimesider og les informasjonen der.

Kan eg ha med følge?

Ja, i all hovudsak kan du det. Å ha med partnar i samband med fødsel og barseltid er døme på eit tilfelle der det er særleg viktig å legge til rette for at du får ha med deg ein av dine næraste.

Amming og korona

Kva veit vi om amming og koronaviruset?

Sjølv om du er smitta eller sjuk av koronavirus (covid-19-infeksjon), tilrår vi at du ammar barnet ditt eller at det på anna måte får morsmjølk. Det er ikkje påvist smitte av virus frå mor til barn, og det er heller ikke påvist smitte via morsmjølk. Det er rapportert om relativt få spedbarn med dokumentert koronasmitte. Dei som har vore smitta, har hatt mild sjukdom.

Kan viruset smitte frå mor til barn ved amming?

Det er per i dag ikkje dokumentert at viruset smittar via morsmjølk. Det vi veit, er at amming beskyttar barnet mot sjukdom i tida etter fødsel og seinare i spedbarnsalderen og barneåra. Morsmjølk gir vern mot infeksjon ved at ho overfører antistoff frå mor til barn. Mjølka inneheld komponentar som er gunstige for utviklinga av barnet sitt immunsystem. Morsmjølk og amming har fleire positive helsefordelar både for barnet og for deg som ammar.

Verdas helseorganisasjon (WHO) tilrår at mødrer med påvist covid-19-infeksjon ammar barna sine sjølv om dei ikkje kan følge dei vanlege smitteførebyggande råda. WHO slår fast at helsefordelane for barnet ved amming er store, samtidig som risikoen for covid-19-infeksjon for spedbarn er liten.

Kva råd gjeld for meg som ammar?

Dersom du er frisk uten mistenkt eller påvist covid-19-infeksjon:
  • Følg dei generelle råda om amming/spedbarnsernæring: Barnet bør få mest mogleg morsmjølk det første halve året og deretter morsmjølk saman med fast føde fram til eittårsalderen, eller lenger. Les meir i artiklane Amming og morsmjølkAmming og ernæring det første året og i brosjyren Mat og måltid for spedbarn (helsedirektoratet.no).
  • Ver nøye med handvask ved all nærkontakt med barnet. Vask alltid hendene grundig med såpe og vatn før amming. Bruk handsprit dersom handvask ikkje er mogleg.
Dersom du har mistenkt eller påvist covid-19-infeksjon:
  • Følg dei generelle råda om amming (sjå avsnittet over).
  • Vask hendene grundig ved all nærkontakt med barnet, før amming og før du tek på brysta dine.
  • Du bør vere saman med barnet ditt så sant det er mogleg. Hud-mot-hud-kontakt mellom mor og barn er viktig for barnet si temperaturregulering og andre helseutfall, og fremmar tilknytinga mellom mor og barn.
  • Ta minst mogleg på brysta, på same måte som du ikkje skal ta deg til ansiktet, for å unngå å overføre smitte frå hendene til brystet (og deretter til barnet). Dersom helsepersonell gir deg ammerettleiing, kan du be dei vise eller forklare utan å ta på brysta dine.
  • Unngå å hoste eller nyse rett på barnet. Dersom du hostar eller nys, snu deg bort frå barnet og bruk papirlommetørkle som kan kastast. Vask hendene med ein gong etterpå.
  • Dersom du hostar eller nys på brystet, kan du vaske brysta med såpe og vatn. Ikkje bruk sprit.
  • Reingjer/vask huset regelmessig, inkludert vask/desinfisering av overflater du har vore i kontakt med, som dørhandtak, mobiltelefonar med meir.
  • Dersom du er innlagd på sjukehus (f.eks. etter fødsel), bruk munnbind ved kontakt med barnet og under amming heilt til du er symptomfri.
  • Dersom du/mor er alvorleg sjuk og ikkje kan amme barnet direkte, er det veldig bra om du/mor kan få hjelp til å pumpe ut morsmjølk til barnet og samtidig følger råda for å førebygge smitte. Dersom du er så sjuk at du ikkje kan ha barnet hos deg, er det bra om barnet får nærkontakt med far/medforelder eller ein annan familiemedlem.

Flaskemating/morsmjølkerstatning

Dersom du har mistenkt eller påvist covid-19-infeksjon og matar barnet med flaske (morsmjølk eller morsmjølkerstatning) gjeld dei same råda om smitteførebygging som ved amming. Flasker og utstyr må reingjerast grundig. Du bør vere saman med barnet ditt så sant det er mogleg. Hud-mot-hud-kontakt mellom mor og barn er viktig for barnet si temperaturregulering og andre helseutfall, og fremmar tilknytinga mellom mor og barn. Avgrens talet på personar som matar barnet.

Kilde: Råd om koronavirus til gravide og ammende (Helsenorge)

Hurtigtester Covid-19

Hurtigtester

NOKLUS undersøkte juni 2020 i samarbeid med Kristiansand kommune, Vestre Viken HF, Lillebælt sykehus i Danmark undersøkt 17 hurtigtester for covid-19. Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

De fant stor forskjell mellom hurtigtestene; tre ble vurdert som gode, fem som akseptable og ni som ikke akseptable.

I denne fasen av pandemien er hurtigtestene mest nyttige for å bekrefte gjennomgått covid-19 hos personer som ikke ble testet med PCR da de følte seg syke. Da er det viktig at hurtigtestene ikke gir falske positive resultater, dvs. de må ha høy spesifisitet. I tillegg må de være så sensitive som mulig, dvs. at de faktisk påviser antistoffer hos de som faktisk har dem. De har kun undersøkt tester med IgG. Noklus vil fortsette å undersøke ulike hurtigtester i tiden fremover.

 

Basert på undersøkelsene har de følgende konklusjoner og anbefalinger:

Noen av hurtigtestene kan sannsynligvis brukes til å vise at man har gjennomgått covid-19. Til dette formålet anbefales det å bruke en test som:

  • har høy spesifisitet for antistoffene immunoglobulin type G (IgG) for å unngå falske positive    resultater – noe som kan lede til falsk trygghet og i verste fall økt smitte
  • har høy sensitivitet for antistoffet IgG i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse
  • er brukervennlig

Man bør ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer. Dette er for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

 

Hvis en pasient ikke har antistoff mot sars-Cov-2 kan det skyldes:

  • Det er for tidlig i forløpet til at antistoff er dannet (median serokonversjonstid 13-14 d)
  • Personen har ikke dannet antistoff, eller ikke nok antistoff til at det kan detekteres
  • Antistoffene varer ikke lenge nok til at de kan påvises etter en gitt tid

 

De undersøkte hurtigtestene kan ikke brukes til å utelukke infeksjon. En negativ test trenger ikke bety at man ikke er eller har vært smittet.

 

Ingen av hurtigtestene de har vurdert har vært beregnet for selv-testing, og alle krever profesjonell utførelse og tolkning.

Rapporten kan du lese her: Evaluation of 17 rapid tests for detection of antibodies against SARS-CoV-2

De tre gode testene er disse:

  • Healgen COVID-19 IgG/IgM Rapid Test Cassette
  • NADAL COVID-19 IgG/IgM Test
  • OnSite Covid-19 IgG/IgM

For mer informasjon om vurderingen av de ulike testene: se side 9-11 i rapporten her.

Når må helsepersonell i karantene?

Flere faktorer kan bidra til å øke smittefaren:
• mengde av fysisk nærhet (hvor lenge)
• grad av fysisk nærhet (hvor nær)
• om samværet har vært innendørs, særlig ved lite luftvolum og dårlig ventilasjon,
• om den smittede har hatt symptomer som hosting eller nysing,
• om den smittede er voksen (barn i barnehage og barneskole har en mindre sentral rolle i smittespredning)
• om den smittede har pustet tungt (trent), snakket, sunget og lignende (økt ekspirasjon øker mengden virusholdige dråper som skilles ut per tidsenhet).
• om kontakten har funnet sted i den mest smittsomme perioden (mest smittsom dagen før symptomstart)
FHI skriver følgende: i enkelte tilfeller kan de vanlige kriteriene for hvem som blir definert som nærkontakt fravikes når helsepersonell i helsetjenesten har brukt beskyttelsesutstyr slik beskrevet her:

I helsetjenesten kan munnbind redusere smitteoverføring på to måter:
1. Som kildekontroll («source control»), dersom en smittet person bruker munnbindet.
2. Som personlig beskyttelse for brukeren dersom munnbind er benyttet i kombinasjon med øyebeskyttelse.

Til 1. kildekontroll: dersom helsepersonell i helsetjenesten var asymptomatisk og brukte medisinsk munnbind (type II/IIR) og senere tester positivt på covid-19, kan krav om karantene for personer de har hatt nærkontakt med, unntaksvis fravikes. Dette forutsetter at
• helsepersonellet har brukt munnbindet korrekt under hele kontakten
(Vær obs på at når munnbind brukes sammenhengende hele eller store deler av arbeidsdagen, kan risikoen for at munnbindet benyttes feil øke) OG
• en vurdering av smitterisiko i hver enkelt situasjon, blant annet rundt varighet av og type kontakt, o.l.
Det bør være høyere terskel for å fravike krav om karantene når helsepersonell arbeider med sårbare pasienter som for eksempel i sykehjem, hjemmetjenesten eller i en intensivavdeling. I tillegg må varighet og type kontakt legges til grunn.
Ovenstående råd gjelder ikke for personer som har symptomer forenelig med covid-19 før kontakten, kun for personer uten symptomer som i ettertid blir testet og påvist covid-19 positive.

Til 2. Personlig beskyttelse: hvis helsepersonell har hatt kontakt med en som senere får påvist covid-19, men brukte munnbind og øyebeskyttelse under eksponeringen, kan det i hver enkelt situasjon vurderes om vedkommende helsepersonell ikke defineres som nærkontakt. Dette forutsetter at helsepersonellet i tillegg til å ha benyttet medisinsk munnbind (type II/IIR) og øyebeskyttelse, utførte håndhygiene etter kontakt med pasienten.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/smittesporing/

Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 20.11.20

Nyttig informasjon

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Last ned “pasientinformasjon”

Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til covid-allmennleger@legeforeningen.no. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

Gode råd fra Legeforeningen

Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

Administrasjon og organisering av legekontoret

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

Nyttig lenker

I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen