VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune.

Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post covid-allmennleger@legeforeningen.no, dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

Informasjon om COVID-19

Info COVID-19

På denne siden finner du oppdatert informasjon under "ofte stilte medisinske spørsmål", tips/råd, nyttige lenker og gode verktøy for beslutningsstøtte.

Oppdatert: 3.7.20, kl. 08:37 Redaktør: Nicolas Øyane

skil-kurs-covid-nettside
COVID-Kurs

Gå til informasjon og påmelding

Kvalitetssikre egen praksis. Kurset er godkjent som 6 valgfrie timer til allmenn- og samfunnsmedisin. Pris: 500,-

Beslutningsstøtte for allmennlever www.covidinfo.no
Beslutningsstøtte og verktøy

Gå til beslutningsstøtte og verktøy

Beslutningsstøtte og verktøy for allmennleger: råd i forhold til testing/isolering/karantene/sykemelding og diagnosekode, med forslag til pasientinformasjon og journalnotat. Tilrettelegging for skole/barnehage som bygger på veileder om smittevern i barnehager. Veileder, fjernkonsultasjon ved bruk av video eller telefon i allmennpraksis.

Nyttig informasjon SKIL www.covidinfo.no
Nyttig informasjon

Nyttig informasjon

Anbefalinger, råd og lenker fra flere aktører samt lenke til Trinnvis’ egen side om ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til endringer i administrasjon og organisering.

skil-kurs-covid-nettside
COVID-Kurs

Gå til informasjon og påmelding

Kvalitetssikre egen praksis. Kurset er godkjent som 6 valgfrie timer til allmenn- og samfunnsmedisin.

Beslutningsstøtte og verktøy

Gå til beslutningsstøtte og verktøy

Beslutningsstøtte og verktøy for allmennleger: råd i forhold til testing/isolering/karantene/sykemelding og diagnosekode, med forslag til pasientinformasjon og journalnotat. Tilrettelegging for skole/barnehage som bygger på veileder om smittevern i barnehager. Veileder, fjernkonsultasjon ved bruk av video eller telefon i allmennpraksis.

Nyttig informasjon

Nyttig informasjon

Anbefalinger, råd og lenker fra flere aktører samt lenke til Trinnvis’ egen side om ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til endringer i administrasjon og organisering.

Ofte stilte medisinske spørsmål

Hvem skal testes?

2020-06-29 Flytskjema-01.png

Alle med symptomer på covid-19 bør testes

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.

Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer som lege mistenker skyldes covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. For beboere i sykehjem bør det være lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn under 10 år med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger OG de er blitt symptomfri.

I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.

I enkelte situasjoner bør asymptomatiske personer testes

Testing kan ha ett eller flere formål: 1) medisinsk, diagnostisk, 2) smittevern, 3) overvåking, 4) forskning og 5) administrative og praktiske formål.

I følgende situasjoner kan testing av personer uten symptomer være aktuelt. Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang. Se mer i smittevernloven.

  • Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner
  • Nærkontakter som ikke skal i karantene skal testes så snart som mulig, fortrinnsvis på dag 3 etter siste eksponering, og deretter 2-3 dager etter første test, gjerne på dag 7.
  • Når nye beboere flytter inn i sykehjem kan testing være aktuelt.
  • Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus. Anses for mindre nyttig ved lite smittespredning i samfunnet. Sykehusene lager selv rutiner.
  • Ikke-medisinske grunner: I noen tilfeller krever utenlandske studiesteder eller arbeidsgivere testing. Dette dekkes ikke av det offentlige.
  • Forskning: I noen studier testes alle deltakerne uavhengig av symptomer.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes ved en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/

Hvordan tolke prøvesvar?

Hvordan tolke prøvesvar?

PCR- testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er så høy som 99,9 % og at den kliniske sensitiviteten er rundt 80 %. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør man reteste.

Dersom testresultatet er positivt, personen ikke er nærkontakt, smittetrykket i samfunnet er lavt og personen er asymptomatisk, bør man reteste.

Positive prøvesvar fra asymptomatiske personer

En asymptomatisk person som IKKE har vært smitteutsatt, har i utgangspunktet svært lav sannsynlighet for å være smittet. Et positivt svar bør da bekreftes ved en ny prøve.  En ny test vil øke positiv prediktiv verdi betydelig. Mens svar på den bekreftende prøven avventes, bør man forholde seg som om den var positiv.

  • Ved nytt positivt svar (og personen fortsatt ikke har symptomer), kan man gå ut fra at det er et sant positivt svar. Man kan regne med under 2 falske positive per 100 sanne positive.
  • Ved negativt svar på den bekreftende prøven er det, på grunn av den lave utgangssannsynligheten for positivt svar, overveiende sannsynlig at det er det negative prøvesvaret som er riktig. Konklusjonen blir derfor at svaret er negativt, og ytterligere test er ikke nødvendig så lenge personen forblir asymptomatisk.

Dersom prøvesvaret er positivt hos en asymptomatisk person som har vært smitteutsatt siste 10 dager, er det mest sannsynlig at svaret er sant positivt.

Negative prøvesvar fra symptomatiske personer

Sannsynligheten for en falsk negativ test bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax.

  • Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
  • Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk

Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle

Mistenkt covid-19

Med mistenkt tilfelle av covid-19 menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Sannsynlig covid-19

Nærkontakt til bekreftet tilfelle av covid-19 som fyller kliniske kriterier på covid-19.

Kategorien benyttes når det ikke er mulig å gjennomføre testing.

Et sannsynlig tilfelle bør håndteres tilsvarende et bekreftet tilfelle.

Bekreftet covid-19

Med bekreftet tilfelle menes personer som har fått påvist covid-19 ved PCR-test.

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Karantene og nærkontakter

Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19, fra 48 timer før vedkommende fikk de første symptomene og til personen er avisolert.

Alle nærkontakter skal følges opp. Det skilles mellom

  • “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” som skal i karantene, og
  • “andre nærkontakter” som skal følges opp med test og selvmonitorering.

Skillet gjøres av den som er ansvarlig for smitteoppsporingen. Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, eller de som har pleiet den bekreftet smittede eller hatt tilsvarende nær kontakt uten riktig beskyttelsesutstyr. I tillegg anbefales karantene for husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til person med «sannsynlig covid-19» (der test ikke kan gjennomføres).

For «andre nærkontakter» som skal følges opp i 10 dager gjelder:

  • De kan gå på skole eller jobb
  • De skal sjekke daglig for symptomer på luftveisinfeksjon eller om de føler seg syk.
  • De skal testes så snart som mulig og ta ny test 2-3 dager etter første test.
  • Hvis de er helsepersonell og jobber pasientnært bør arbeidsgiver informeres og vurdere om de kan jobbe

Smitterisikoen påvirkes mest av mengde og grad av fysisk nærhet. I tillegg har det betydning om den smittede hoster eller nyser mye, om man deler på et lite luftvolum innendørs, og om kontakten er i den mest smittsomme perioden tidlig i sykdomsforløpet.

 

Nærmere definisjoner

Husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt:

  • Bor i samme husstand.
  • Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (for eksempel kjæreste, nærmeste kolleger i kontorfellesskap, samme kohort i barnehage eller skole til og med 4. trinn).
  • Har pleiet den som er bekreftet smittet eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Andre nærkontakter:

  • Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene med en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
  • Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsing) en som er bekreftet syk med covid-19 (gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt).

Personer i gruppa «andre nærkontakter» som er helsepersonell og jobber pasientnært, bør informere arbeidsgiver for vurdering av om det er behov for nødvendige smitteverntiltak.

Hvorvidt “andre nærkontakter” kan arbeide i helsetjenesten, bør omfatte en vurdering av hvor sannsynlig det er at personen er smittet, sammen med en vurdering av konsekvenser ved en ev. spredning, og mulighetene for å sette inn effektive smitteverntiltak som gitt i rådene for unntak (se under). En slik vurdering er særlig viktig for helsepersonell som arbeider i helseinstitusjoner.

Her finnes informasjonsbrev til “andre nærkontakter” for utskrift:  https://www.fhi.no/contentassets/12d547f3152b41108b7e136874e6edcf/til-deg-som-er-annen-narkontakt.pdf

Arket inneholder også et skjema for logg av egen helse.

Som “annen nærkontakt” skal de så snart som mulig kontakte helsetjenesten der de bor for å få testet for covid-19., to-tre dager etter den første testen må det ta en ny test. Testen dekkes av ref egenandel.

 

Tiltak ved karantene:

Nærmere beskrivelse av hvordan karantene gjennomføres finnes på siden for avstand, karantene og isolering.Det bør vurderes i hvert tilfelle om nærmere oppfølging av helsetjenesten er nødvendig i karanteneperioden. Helsepersonell som skal inn til personer i karantene, trenger ikke å følge spesielle råd for beskyttelse dersom ingen i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men må følge basale smitteverntiltak.

 

Varighet av karantene:

  • For nærkontakter varer karantenen i 10 dager etter siste smitte- eksponering, i perioden 48 timer før symptomdebut til avisolering.
  • Hvis indekspasienten er asymptomatisk regnes tid i karantene fra prøvedato
  • For husstandsmedlemmer med vedvarende kontakt med person med bekreftet eller sannsynlig covid-19, varer karantenen i 10 dager etter symptomfrihet hos den/de syke

FHI har en illustrasjonsfigur med ulike eksempler her.

 

Unntak fra karanteneplikten etter nærkontakt:

Covid-19-forskriften, §6 og §9 gir unntak fra karantene for personer som har gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19″ gir ikke fritak.

Den gir også mulighet for unntak fra karanteneplikten for personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av samfunnskritiske funksjoner

Bruk av unntaket skal avklares med ledelsen der man jobber.

Det presiseres at unntaket fra karanteneplikten gjelder når de er på jobb, samt reiser til og fra arbeidet. På fritiden er personene fortsatt i karantene hjemme. De skal ikke bruke offentlig transport til og fra jobb.

Personell som møter på jobb i karanteneperioden skal:

  • Testes for SARS-CoV-2 og avvente prøvesvar før man fritas fra karanteneplikten.
  • Straks forlate jobb dersom de utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
  • Holde avstand til medarbeidere og andre.
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.

Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering

Oppfølging av nærkontakter, isolering og karantene er virkemidler for å hindre spredning av covid-19. Isolering og karantene gjennomføres på det stedet som egner seg best, fortrinnsvis i eget hjem. Når tiltakene iverksettes et annet sted enn i egen bolig, gjelder de samme prinsippene.

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19 men som ikke er så syke at de trenger å være isolert på sykehus.

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for avstand, karantene og isolering.

Hjemmeisolering er kun aktuelt dersom boforholdene er akseptable i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør man tilstrebe daglig kontakt. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal besøke pasienter som er hjemmeisolert eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Oppfølging av nærkontakter

Alle nærkontakter skal følges opp. Det skilles mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” som skal i karantene, og “andre nærkontakter” som skal følges opp med test og selvmonitorering.

Eksempler på hvem som kan ha hatt like omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand, er kjæreste, nærmeste kollega i kontorfellesskap, samme kohort i barnehage eller skole til og med 4. trinn, eller en som har pleiet den syke uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr. Den som er ansvarlig for smitteoppsporingen, avgjør hvilken kategori den enkelte nærkontakt hører hjemme i etter en helhetsvurdering av smitterisiko.

Karantene og annen oppfølging av nærkontakter gjelder ikke for de med gjennomgått sykdom med påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode (rt-PCR for SARS-CoV-2) siste 6 måneder. Antistoff prøvesvar gir ikke per i dag fritak fra karantene.

Karantene

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for

  • husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, eller
  • de som har pleiet den bekreftet smittede eller hatt tilsvarende nær kontakt uten riktig beskyttelsesutstyr.
  • de som ankommer Norge fra utlandet, med visse unntak

I tillegg anbefales karantene for:

  • husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til person med «sannsynlig covid-19» (der test ikke kan gjennomføres).

Tiltak ved karantene

Nærmere beskrivelse av hvordan karantene gjennomføres finnes på siden for avstand, karantene og isolering.

Det bør vurderes om den som er i karantene trenger oppfølging av helsetjenesten i karanteneperioden.

Helsepersonell som skal inn til personer i karantene, trenger ikke å følge spesielle råd for beskyttelse dersom ingen i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men må følge basale smitteverntiltak.

Varighet av karantene

  • For nærkontakter varer karantenen i 10 dager etter siste smitte- eksponering, i perioden 48 timer før symptomdebut til avisolering.
  • Hvis indekspasienten er asymptomatisk regnes tid i karantene fra prøvedato
  • For husstandsmedlemmer med vedvarende kontakt med person med bekreftet eller sannsynlig covid-19, varer karantenen i 10 dager etter symptomfrihet hos den/de syke

 

Oppfølging av «andre nærkontakter»

Personer som er i gruppa “andre nærkontakter” er ikke i karantene, men følges opp i 10 dager etter siste eksponering med testing, selvmonitorering og råd.

Første test skjer så snart som mulig etter at man er blitt definert som nærkontakt (gjerne dag 3 etter eksponering). Andre test skjer 2-3 dager etter den første, gjerne på dag 7, dersom dette er praktisk gjennomførbart innenfor oppfølgingstiden på 10 dager.

Personer i gruppa «andre nærkontakter» som arbeider i helsetjenesten og som jobber pasientnært, bør informere arbeidsgiver for vurdering om det er behov for nødvendige smitteverntiltak.

Hvorvidt “andre nærkontakter” kan arbeide i helsetjenesten, bør omfatte en vurdering av hvor sannsynlig det er at personen er smittet, sammen med en vurdering av konsekvenser ved en ev. spredning, og mulighetene for å sette inn effektive smitteverntiltak som gitt i rådene for unntak (se ovenfor). En slik vurdering er særlig viktig for helsepersonell som arbeider i helseinstitusjoner.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Opphevelse av hjemmeisolasjon

Opphevelse av isolasjon for ulike pasientgrupper

For personer som har fått påvist SARS-CoV-2 gjelder følgende anbefalinger for opphevelse av isolasjon:

Pasienter som er innlagt i helseinstitusjon, kan avslutte isoleringen når:

  • pasienten er symptomfri*

og

  • det foreligger to negative RT-PCR testresultater for SARS-CoV-2 med minimum 24 timers mellomrom etter symptomfrihet.

eller

  • det er gått 7 døgn etter symptomfrihet.

Pasienter som er hjemmeisolerte, kan avslutte isoleringen når:

  • pasienten er symptomfri*

og

  • det er gått 3 døgn etter symptomfrihet

og

I tillegg anbefales det, som en ekstra sikkerhet, at helsearbeidere bruker kirurgisk munnbind mens de jobber direkte med pasienter i risikogrupper inntil det er gått 14 dager fra symptomstart.

Asymptomatiske som har testet positivt, kan avslutte hjemmeisoleringen når:

  • det er gått 10 dager etter prøvetakingsdatoen som ga positiv test.

Asymtpomatiske som tester positivt kan være presymptomatiske, ha et reelt asymptomatisk forløp, eller de kan ha gjennomgått sykdommen for lenge siden. Dersom de utvikler symptomer skal de være isolert i minst 3 dager etter symptomfrihet og minst 8 dager fra symptomdebut.

Når regnes pasienten som symptomfri?

Pasienten regnes som symptomfri når vedkommende er tilbake i sin habituelle normaltilstand eller ikke lenger har de aktuelle symptomene.

Tap av smak- og luktesans kan vedvare over tid og tillegges ikke vekt ved avisolering.

Dersom langvarig uttalt tørrhoste eller lignende lette plager er eneste gjenstående symptom, kan isolasjonstiltak oppheves etter en individuell vurdering, og alltid etter 21 dager fra sykdomsstart.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, noe som kalles for langvarig viral shedding. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/opphevelse-av-isolasjon/

Unntak fra Karanteneplikten

Ved gjennomgått sykdom

Covid-19-forskriften, §6.7 og §9.4 gir fritak fra karantene for personer som har gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19″ gir ikke fritak fra karantene.

Innreisende fra områder i Norden

Covid-19-forskriften, §5a gir helt fritak fra karantene for personer som kommer til Norge fra områder i Danmark, Finland, Island, Færøyene, Grønland, Åland eller Gotland i Sverige.

For arbeidsreisende fra områder i Sverige med karanteneplikt

Covid-19-forskriften, §6.1 gir fritak for karantene for arbeidstakere fra områder i Sverige med karanteneplikt, mens de er på arbeid, eller på vei til eller fra arbeid. I fritiden er de fortsatt i karantene.

For arbeidsreisende fra Schengen og EØS-land

Fra 22. juni 2020 er det i Covid-19-forskriften §6 8.ledd gitt mulighet for at arbeids- eller oppdragsgiver kan velge å legge til rette for testing og smittevernråd som alternativ til karantene, for personer som ankommer Norge fra Schengen og EØS for å jobbe.

Det kreves 2 tester etter ankomst til Norge med minimum 48 timers mellomrom. Test to kan tidligst tas på dag 5 etter ankomst til Norge. Fram til første negative test foreligger, er personen fortsatt i karantene. Fram til andre negative test foreligger, er personene fortsatt i fritidskarantene.

Dersom arbeids- eller oppdragsgivere velger en slik løsning, er de ansvarlige for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen.

Dersom ordningen ikke kan gjennomføres i praksis, gjelder kravet om karantene i 10 dager etter ankomst til Norge.

For personer i samfunnskritiske funksjoner

Covid-19-forskriften, §6.3 gir ledere i samfunnskritiske virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra karanteneplikten for arbeidstakere som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift (jf. §§6 og 9).

Før arbeidsgiver gir unntak fra karantene for å opprettholde forsvarlig drift, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter reise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden.
  • Ansatte som har vært minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten:

  • Ansatte som er husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt til person med påvist covid-19.

Anbefalte smitteverntiltak når personer unntas karanteneplikt

Følgende smitteverntiltak anbefales både når arbeidsgiver unntar ansatte fra karanteneplikt på jobb for å opprettholde forsvarlig drift, og når personer er unntatt fra karanteneplikt på jobb etter innreise til Norge:

  • Teste for SARS-CoV-2 og deretter ny test etter to-tre dager, dersom testing er praktisk gjennomførbart innenfor 10 dagers karantenetid
  • Straks forlate jobb dersom man utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
  • Holde avstand til medarbeidere og andre.
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man avvente ett negativt prøvesvar før man tiltrer og bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Barnehage og skole - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  • Barn og unge som er organtransplanterte.
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
  • Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Risikogrupper, definisjoner og råd

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko

  • Alder  66-80 år
  • Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 kg/m2 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med moderat / høy risiko:

  • Beboer i sykehjem
  • Alder over 80 år.
  • Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme ((KMI ≥ 30 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
    • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
    • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
    • blodsykdommer som gir immunsvikt
    • organtransplantasjon
    • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
    • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
    • annet, vurdert av lege

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir moderat / høy risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering mai 2020

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder

Risiko for alvorlig forløp av covid-19 øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. Median alder for de døde var 84 år iht. FHIs Ukesrapport fra 3.6.2020.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt

Personer med fedme har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom som for eksempel KOLS. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon, har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Råd til risikogrupper

Liten smittespredning i samfunnet; som i Norge nå*
Lett økt risiko Moderat/mye økt risiko
Lev som andre

Du kan stort sett leve som andre i samfunnet, reise, jobbe og gå på arrangementer, men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene:

  • Hold anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste.
  • Ha god hånd- og hostehygiene.
  • Hold deg hjemme hvis du er syk.
  • Unngå samvær med personer som er syke.

Vurder om du kan følge rådene før du deltar på sosiale aktiviteter.

Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:

  • Dine nærmeste er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antall nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Stor smittespredning i samfunnet
Lett økt risiko Moderat/mye økt risiko
Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:

  • Dine nærmeste er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antall nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Lev skjermet

For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med dine nærmeste, hvis du  følger rådene i gul rute og i tillegg:

  • Holder økt avstand (gjerne 2 meter) til andre enn dine nærmeste.
  • Får hjelp til innkjøp.
  • Dine nærmeste også lever mer tilbaketrukket Hvis ikke, bør du holde økt avstand til dem. Hvis økt avstand ikke er mulig der du bor, kan annen midlertidig bolig vurderes.

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes. Vurdering av sykemelding for pasienter i risikogruppen finnes på nav.no.

*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeide med FHI. I alle regioner i Norge i dag er det lite smittespredning. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i lokalområder eller kommuner.
“Du definerer selv hvem som er dine ( fysisk) nærmeste. Vanligvis er det de du bor med.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Vurderinger av tiltak for risikogrupper i yrkessammenheng

Vi venter fortsatt på klare tydelige råd og anbefaleringer, og vet at FHI kommer med dette snart. FHI har publisert en praktisk tilnærming ut fra alder. Den kan brukes inntil vi får tydeligere veiledning.  Prinsippet for tilrettelegging er mindre kontakt med andre, som ved hjemmekontor

FHI skriver følgende: Smitterisikoen kan reduseres med generelle smitteverntiltak. Behovet for ytterligere tiltak bør vurderes på bakgrunn av alder og grunnsykdommer. En praktisk tilnærming til vurderingen kan gjøres med utgangspunkt i alder, og deretter grunnsykdom og hvor godt sykdommen er behandlet

Alder over 65 år

Denne gruppen er det særlig viktig å skjerme mot covid-19 smitte. Behovet for skjerming gjelder særlig personer med grunnsykdommer.

Alder 50-65 år

Denne gruppen har lavere risiko for alvorlig sykdom enn personer over 65 år. Personer med grunnsykdommer kan ha økt risiko for alvorlig sykdom, men risikoen antas å være begrenset dersom grunnsykdommen er velbehandlet. Behovet for skjerming for covid-19 smitte bør derfor vurderes individuelt.

Alder under 50 år

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er lav i denne gruppen. Ytterligere skjerming er vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt for personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer.

Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren.

Tilrettelegging = mindre kontakt.

I alderen 50-65 vil de som har kroniske sykdommer som kan regnes om risikofaktor vurderes for tilrettelegging. Det vil også innebære mindre kontakt med andre.

Tilrettelegging kan være at de forbereder pedagogisk opplegg, men ikke har direkte kontakt med barn og holder avstand til andre ansatte, at de gjør innkjøp(nettkjøp)/kontorarbeid. Dersom den ansatte skal være i f.eks barnehagen anbefales tiltak som eget kontor, avstand til andre kolleger, forsterket renhold av kontaktpunkter (tastatur, håndtak, pultflate, toaletter, osv). Ved kontakt med andre må avstandsregler overholdes, god håndhygiene, og renhold av kontaktpunkter være i fokus. Det vil være viktig å redusere tett kontakt og antall kontakter.

Unntak for de under 50 år kan f.eks være foreldre eller ansatte i aktiv kreftbehandling, de vil da rett til sykemelding.

Legeerklæring: skrives etter forespørsel fra den ansatte dersom legen vurderer at personen tilhører en risikogruppe. Det er jo mye usikkerhet rundt hvor viktig risikofaktorer er, og om det egentlig er alder som er viktigst, men hvis det er slik at det kan være høyere risiko skrives legeerklæring. Det vil komme maler for disse legeeerklæringene.

FHI har også endret beskrivelsen av smittsomhet til: “Covid-19 er mest smittsom tidlig i forløpet, og kan også smitte rett før symptomdebut.”

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Vurdering av innleggelse

MERK at det må tas stilling til hver enkelt pasient, og parametrene under er kun ment som en veiledning. Det kommer stadig ny kunnskap, og kriteriene kan endre seg.

Følgende parametere kan sammen eller hver for seg anvendes som beslutningsstøtte for innleggelse: 
• Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
• Taledyspne og funksjonsdyspne
• Respirasjonsfrekvens >22/min
• SpO2< 95 hos ellers frisk person
• Nyoppstått forvirring
• Redusert allmenntilstand
• Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus!

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig Covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som vandig diaré kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.
En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Oksygenbehandling

Gi oksygenbehandling ved dyspne, og alltid dersom SaO2 < 90. Man bør være liberal med dosering, dvs inntil 12–15 liter/minutt på maske med reservoir, for å oppnå SpO2 > 93%. Hos pasienter som ikke responderer adekvat på dette kan man vurdere å sette seg bak pasienten og holde en Lærdalsbag med full flow (15–25 liter/minutt med oksygen) tett rundt pasientens nese og munn. Ved utilstrekkelig egenrespirasjon bør man støtteventilere pasienten forsiktig. PEEP ventil på Lærdalsbag er en fordel. Forsøk PEEP 5–10 etter respons.

Pasienter med KOLS har tendens til CO2-retensjon og man bør derfor vurdere denne risikoen opp mot fordel med tanke på dosering av oksygen.

Vis forsiktighet ved bruk av CPAP da dette øker smittefare på grunn av aerosolspredning.

Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

Ikke gi steroider.

Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter

Helsedirektoratet publiserte den 13.5 faglige anbefalinger for oppfølging av pasienter med påvist covid –19, les hele anbefalingen her .

De skriver følgende:

Fastlegene har ansvar for oppfølging og øyeblikkelig hjelp for innbyggerne på sin liste i fastlegekontorets åpningstid.  Som i andre tilfeller bør legevakten (evtentuelt medisinsk nødtelefon) kontaktes utenom fastlegekontorets åpningstid også ved oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Det bør for hver kommune foreligge en konkret plan rundt oppfølging av hjemmeboende pasienter med covid-19. Med covid-19 menes mistenkt, sannsynlig eller bekreftet smitte.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

  • Aktuelle symptomer på covid-19
  • Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
  • Pasientens alder (over 65 år)
  • Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
  • Om personen er aleneboende eller ikke
  • Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

 

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19:

  • Tungpust i hvile og aktivitet
  • Respirasjonsfrekvens
  • Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
  • Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
  • Delirium (akutt forvirring)
  • Hvilepuls
  • Temperatur
  • Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

  • Stemningsleie
  • Symptomer fra mage/tarm
  • Muskelverk
  • Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19: 

Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko
– vurder kontakt
Høy risiko
– snarlig kontakt
Kommentar
Pust Ikke mer tungpust enn vanlig Mer tungpust enn vanlig Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc?
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke.
Oksygenmetning

(verdi for ellers frisk person)

Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko.

≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS:

  • Feilkilder: neglelakk, kalde fingre
  • Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling.

For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser.

Allmenntilstand/

fall i funksjonsnivå

Vanligfunksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal.
Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.

*Se enkel test.

Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110
Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt.
Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering.
Stemningsleie Normalt stemningsleie Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.

Innhent opplysninger fra pårørende.

Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

 

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt

Vaksinering, inkl. pneumokokk- og influensavaksine

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som bl.a. kan gi lungebetennelse) hvert 10.år. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirussituasjonen, men personer i risikogrupper rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene.

  • Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som bl.a. kan gi lungebetennelse) hvert 10.år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. Det er knapphet på vaksine mot pneumokokker, og denne vaksinen vil bli prioritert til de som har høyest risiko for pneumokokksykdom.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/#vaksiner

Meldeordning for pasienter

FHI og Helse Norge lanserte den 22.3 en nettløsning hvor pasientene selv kan melde fra ved mistanke om covid-19. Dette er ett av flere tiltak for å få oversikt over antall smittede I Norge. Pasientene selvrapporterer om symptomer og om de har vært I kontakt med lege. De må først logge inn gjennom Helse Norge. Løsningen bruker allerede etablerte løsninger på Helsenorge.no. Alle innbyggere kan registrere sine og barnas symptomer. Opplysningene vil gjøres tilgjengelige for helsemyndighetene som ett av flere virkemidler, slik at man kan få bedre oversikt over koronavirusinfeksjoner i Norge, og tilrettelegge for forskning.

Kilde: https://helsenorge.no/koronavirus/koronasmitte

Sykemelding - særskilt om covid-19

Kategori 1: Smittet eller antatt smittet

Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger.

Pasienter med luftveisinfeksjon faller inn under kategorien antatt smittet av koronavirus. Vi viser til at Helsemyndighetene anbefaler pasienter som har luftveisinfeksjon å holde seg hjemme i inntil 1 dag etter at de har blitt symptomfrie så lenge covid-19 ikke er utelukket.

Lovhjemmel: Personer som har, eller etter en faglig vurdering fra lege antas å ha, en smittsom sykdom, jf smittevernloven § 1-3 nr 2, vil kunne ha rett til sykepenger etter alminnelige regler i folketrygdloven § 8-4 første ledd.

Kategori 2: Karantene

Pasienter som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, kan ha rett til sykepenger. Lokale karantenetiltak som er vedtatt av kommuner eller kommuneoverleger, gir også rett til sykmelding.

Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene.

Lovhjemmel: Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 3-1.

Pasienter som bryter reiseråd

Pasienter som bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når de kommer tilbake til Norge, kan bli nektet sykepenger.

Kategori 3: Risikogruppe

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes.

For pasienter som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, må du alltid vurdere:

  • Har pasienten økt risiko for alvorlig forløp av covid-19?
  • Kan sykmelding unngås med tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen? Ved behov kan du be pasienten dokumentere at slik tilrettelegging ikke er mulig.
  • Kan sykmelding unngås ved bruk av reisetilskudd?
  • Kan pasienten jobbe gradert?

Dersom pasienten må sykmeldes 100%, må du opplyse i sykmeldingen hvilken vurdering som er gjort og hva som eventuelt skal til for at pasienten kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis.

Bruk diagnose R27 som hoveddiagnose. Pasientens grunnsykdom kan brukes som bidiagnose.

Se Folkehelseinstituttets råd og informasjon til risikogrupper (fhi.no).

Sykmelding krever ikke personlig fremmøte

Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

Tilbakedatering av sykmeldinger

NAV godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus og ved pålagt karantene. I slike tilfeller trenger du ikke å fylle inn dato for kontakt med pasienten (punkt 11.1) og begrunnelse for tilbakedateringen (punkt 11.2).

Behov for flere sykmeldinger

Er pasienten delvis permittert på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger.

  1. Sykmeldingen til arbeidsgiveren:
    • Du krysser av for flere arbeidsgivere og fyller ut sykmeldingen på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
  2. Sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen:
    • Du skriver permittert i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Slik fyller du ut sykmeldingen

Følgende ICPC-2 koder skal benyttes for covid-19:

  • R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)
  • R992 Covid-19 (bekreftet)

Se Folkehelseinstittuttets beskrivelse av mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 (fhi.no).

Karantene

Ved karantene er riktig kode A23 Risiko for sykdom IKA. Denne gir bare rett til sykepenger ved pålagt karantene i forbindelse med Covid-19-pandemien.

Influensa

I tilfeller hvor influensasykdom er klinisk og epidemiologisk like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose.

Symptomer uten mistanke om covid-19

I tilfeller med luftveissymptomer (eller andre symptomer) hvor legen ikke har mistanke om covid-19, bør det kodes med relevant diagnose som for eksempel R05 hoste, R07 nesetetthet eller R74 akutt øvre luftveisinfeksjon.

Husk alltid å spørre om pasienten kan jobbe hjemmefra

Selv om pasienten er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, kan det hende at pasienten er i stand til å fortsette sitt arbeid med hjemmekontor eller andre løsninger. Da har pasienten ikke rett til sykmelding. Husk derfor alltid å spørre om pasienten kan utføre arbeid hjemmefra dersom du vurderer at helsen tillater dette.

Retten til utvidet bruk av egenmelding opphører fra 1. juni, men arbeidsgiveren kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. Hvis pasienten ikke har en slik avtale med arbeidsgiveren, trenger pasienten legeerklæring/sykmelding fra fjerde dag.

Hjemme uten pålagt karantene fra myndighetene

Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger.

Vi oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.

Omsorgsdager og legens rolle

Stortinget vedtok 20. mars å fjerne kravet til legeerklæring ved utbetaling av omsorgspenger ut 2020.

Foreldre som er yrkesaktive, har rett til å bruke omsorgsdager når barnehage eller skole har stengt på grunn av koronaviruset.

Når barnehage og skole åpner igjen, kan yrkesaktive foreldre  bruke omsorgsdager hvis de må holde barn hjemme av særlige smittevernhensyn. Det kan være smittevernhensyn til barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med. Dette ble fastsatt i statsråd 17. april og gjelder til og med 31. desember 2020.

I slike situasjoner må foreldre få en bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Legen skal ikke oppgi diagnose eller hvilket familiemedlem det gjelder. Bekreftelsen leveres av foreldrene til den som skal utbetale omsorgspenger.

Les om rett til omsorgspenger i forbindelse med koronaviruset.

Stengte virksomheter og permitteringer gir ikke rett til sykepenger

Pasienter som er permittert, kan ha rett til dagpenger. Dersom de i tillegg er syke, kan de ha rett til sykepenger. Les om permittering og sykmelding.

Utenlandsopphold

Stengte grenser og manglende flyforbindelse gir ikke alene grunnlag for sykmelding.

Friske pasienter som er i utlandet, vil bli pålagt karantene dersom de kommer til Norge, og de vil da kunne sykmeldes.

Pasienter som oppholder seg i et annet EU/EØS-land, kan sykmeldes på samme vis som pasienter i Norge.

Ved opphold utenfor EU/EØS gjelder følgende:

  • Hvis pasientene er smittet eller antatt smittet av covid-19, kan de sykmeldes.
  • Hvis pasientene var sykmeldt på utreisetidspunktet, kan de få forlenget søknaden om utenlandsopphold dersom covid-19 pandemien gjør at de ikke kommer seg hjem til Norge.

Nye regler

Det pågår et arbeid med å avklare konsekvenser av nye regler som vedtas i Stortinget. Følgende er avklart:

Kilde: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset#chapter-1

Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992)

 

R991: mistenkt/sannsynlig covid-19

R992: bekreftet covid-19

R 27: engstelig for sykdom i luftveiene

A 23: risiko for smitte

 

Forskjellen på mistenkt og sannsynlig:

Koden R 991 er nå for både mistenkte og sannsynlige. Det er ikke umiddelbart så lett å skjønne forskjellen på disse to begrepene, men det er viktig å vite at de medfører ulike tiltak.

  • Sannsynlige har blitt eksponert for kjent smitte, mistenkte har ikke det. Sannsynlige tilfeller er de som utvikler symptomer mens de er i karantene, altså de har blitt satt i karantene pga risiko for smitte. De som er sannsynlige eller bekreftede skal i hjemmeisolering, ikke de mistenkte. Nærkontakter til sannsynlige skal i karantene.  Sannsynlige skal isoleres frem til testresultat er klart.
  • Mistenkte er de som utvikler symptomer med akutt luftveisinfeksjon (og feber, hoste eller tungpustethet) eller hvor lege mistenker covid-19, uten kjent smitteeksponering og deres nærkontakter havner ikke i karantene før den mistenkte evt får positiv test.  

FHI sine gjeldende definisjoner ligger her.

 

R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Korttekst: Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Inkluderer: Mistenkt eller sannsynlig covid-19

Kriterie: Mistenkt/sannsynlig tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

Merk: Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose

 

R992 Covid-19 (bekreftet)

Korttekst: Covid-19 (bekreftet)

Inkluderer: Bekreftet covid-19

Kriterie: Bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

A23 Risiko for sykdom IKA

Korttekst: Risiko for sykdom IKA

Inkluderer: Utsatt for smitte

Merk: pålagt karantene etter covid-19-forskriften jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

R27 Engstelig for sykdom i luftveier IKA

Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist

Gravide og ammende

Gravide

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som for eksempel influensa. Foreløpig er det lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom med det nye koronaviruset.

Studier gjort i Kina, Italia, USA og Storbritannia har så langt vist:

  • Friske gravide kvinner med covid-19 ser ikke ut til å ha høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn andre friske kvinner i samme aldersgruppe.
  • Det er ikke vist at gravide med kroniske sykdommer eller svangerskapskomplikasjoner har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det er vist at voksne personer med diabetes (her menes diabetes oppstått før svangerskapet), hjerte- og karsykdom og/eller fedme kan gi økt risiko, og dette kan også gjelde gravide, se Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende.
  • Det er meldt om enkelte tilfeller med alvorlig sykdom hos gravide. En del av disse tilfellene har hatt andre kjente risikofaktorer for covid-19.
  • Det er ikke vist at covid-19 i svangerskapet øker risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel.

Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. Om det nye koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel er foreløpig usikkert, men de undersøkelsene som er gjort så langt tyder på at smitte over morkaken ikke forekommer. Syke mødre kan smitte sitt nyfødte barn etter fødsel, og skal følge smittevernråd gitt av helsepersonell etter fødsel. Barn født av mødre med covid-19 og som ble smittet etter fødsel, har hatt milde eller ingen symptomer.

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset hos gravide er de samme som for befolkningen for øvrig, slik som god håndhygiene og begrense kontakt med andre enn sine nærmeste (hvem som er «nærmeste» bestemmer man selv, men det bør ikke være for mange og det bør være de samme over tid). Mulighet for hjemmekontor bør diskuteres med arbeidsgiver.

Hvis noen av dine nærmeste har symptomer på luftveisinfeksjon, anbefales det om mulig å begrense samværet med disse og ellers ha god håndhygiene og følge andre grunnleggende smittevernråd.

Svangerskapsoppfølging

Helsetjenesten har vært i en krevende situasjon som har medført midlertidige endringer i den ordinære svangerskapsoppfølgingen. Nå er det anbefalt at all svangerskapsoppfølging skal følge vanlige retningslinjer.  Kvinner som har symptomer på luftveisinfeksjon, ellersom har påvist covid-19-infeksjon, må kontakte helsetjenesten i forkant av avtalte kontroller for å avklare hvordan disse kan gjennomføres.

Dersom den gravide er bekymret for egen eller fosterets helse, vil ekstra undersøkelser gjennomføres etter vanlige kriterier. Norsk gynekologisk forening har utarbeidet råd om svangerskapsoppfølging for kvinner i forbindelse med covid-19-utbruddet.

Gravide som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og om det er behov for tilrettelegging på arbeidsplassen

Vaksiner

Gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester som også har risikofaktorer, anbefales sesonginfluensavaksine. Dette gjelder uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Helsepersonell som er gravide

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient.
For helsepersonell som er gravide, er det ut fra et føre-var-prinsipp anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom, så langt det er mulig. Tilrettelegging gjøres i samråd med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.

Fødsel og barseltid

Fødende kvinner som har fått påvist covid-19 like før fødsel, kan være sammen med sitt nyfødte barn etter fødselen med mindre mor er alvorlig syk, eller barnet er svært prematurt eller sykt.

Så lenge covid-19-pandemien pågår, kan det være restriksjoner på besøk til mor og barn.

Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere en fødende kvinne med påvist covid-19 og hennes barn, og det nyfødtmedisinske miljøet i Norge har utarbeidet prosedyrer for dette i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Amming

Det er ikke påvist koronavirus i morsmelk hos kvinner med covid-19-infeksjon der dette er undersøkt. Kvinner med covid-19-infeksjon kan derfor amme som normalt. Dette er også rådet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-for-gravide-og-ammende/ 

Prøvesvar på Helsenorge og i kjernejournal

Nå vises covid-19-relaterte prøvesvar på helsenorge.no og i kjernejournal

Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk Helsenett (NHN) har utviklet et system for å vise pasientene covid-19-relaterte prøvesvar fra den nyopprettede laboratoriedatabasen i FHI på Helsenorge.no. Systemet er utviklet på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Ved prøvetaking kan du som lege informere pasienten at covid-19-relaterte prøvesvar vises på Helsenorge.no så snart prøven er analysert og besvart.
  • Helsepersonell kan se covid-19-relaterte svar i kjernejournal, uavhengig av hvor analysen er gjort.

 

Informasjon til pasienten på helsenorge.no
Pasienten må logge seg på Helsenorge.no, med for eksempel bank-ID. Prøvesvarene sendes fra alle landets laboratorier til laboratoriedatabasen i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Folkehelseinstituttet, samtidig som de sendes til legen.

 

At pasientene selv raskt kan se sine egne prøvesvar er viktig for at de på egen hånd kan treffe de nødvendige smitteverntiltak så tidlig som mulig. På Helsenorge-siden får pasientene også informasjon om hvordan de skal forholde seg til de ulike prøveresultatene av typen «Hva gjør jeg hvis koronavirus ikke er påvist, men jeg har symptomer». De finner samme sted lenker til karanteneregler og isolasjonsregler samt oppdaterte smittevernråd på FHI sine sider.

 

Informasjon til legen om kjernejournal
Covid-19 relaterte prøvesvar vises også i kjernejournal så snart de er analysert og besvart fra laboratoriet. Prøver som ikke analyseres på medisinske mikrobiologiske laboratorier (for eksempel hurtigtester for covid-19), vises ikke her.

 

Følgende smittestoff er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19 relaterte smittestoff. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:

  • SARS-CoV-2
  • SARS-CoV-2-antistoffer
  • Influensa A/Influensa B
  • Parainfluensa virus
  • RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus)
  • Humant metapneumovirus
  • Adenovirus
  • Rhinovirus
  • Mycoplasma pneumonie
  • Chlamydia pneumonie
  • Bordetella pertussis (kikhoste)

Mer informasjon finner du på: https://nhn.no/kjernejournal/proevesvar-i-kjernejournal/ 

Hurtigtester Covid-19

Hurtigtester

NOKLUS har i samarbeid med Kristiansand kommune, Vestre Viken HF, Lillebælt sykehus i Danmark undersøkt 17 hurtigtester for covid-19. Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

De fant stor forskjell mellom hurtigtestene; tre ble vurdert som gode, fem som akseptable og ni som ikke akseptable.

I denne fasen av pandemien er hurtigtestene mest nyttige for å bekrefte gjennomgått covid-19 hos personer som ikke ble testet med PCR da de følte seg syke. Da er det viktig at hurtigtestene ikke gir falske positive resultater, dvs. de må ha høy spesifisitet. I tillegg må de være så sensitive som mulig, dvs. at de faktisk påviser antistoffer hos de som faktisk har dem. De har kun undersøkt tester med IgG. Noklus vil fortsette å undersøke ulike hurtigtester i tiden fremover.

 

Basert på undersøkelsene har de følgende konklusjoner og anbefalinger:

Noen av hurtigtestene kan sannsynligvis brukes til å vise at man har gjennomgått covid-19. Til dette formålet anbefales det å bruke en test som:

  • har høy spesifisitet for antistoffene immunoglobulin type G (IgG) for å unngå falske positive    resultater – noe som kan lede til falsk trygghet og i verste fall økt smitte
  • har høy sensitivitet for antistoffet IgG i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse
  • er brukervennlig

Man bør ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer. Dette er for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

 

Hvis en pasient ikke har antistoff mot sars-Cov-2 kan det skyldes:

  • Det er for tidlig i forløpet til at antistoff er dannet (median serokonversjonstid 13-14 d)
  • Personen har ikke dannet antistoff, eller ikke nok antistoff til at det kan detekteres
  • Antistoffene varer ikke lenge nok til at de kan påvises etter en gitt tid

 

De undersøkte hurtigtestene kan ikke brukes til å utelukke infeksjon. En negativ test trenger ikke bety at man ikke er eller har vært smittet.

 

Ingen av hurtigtestene de har vurdert har vært beregnet for selv-testing, og alle krever profesjonell utførelse og tolkning.

Rapporten kan du lese her: Evaluation of 17 rapid tests for detection of antibodies against SARS-CoV-2

De tre gode testene er disse:

  • Healgen COVID-19 IgG/IgM Rapid Test Cassette
  • NADAL COVID-19 IgG/IgM Test
  • OnSite Covid-19 IgG/IgM

For mer informasjon om vurderingen av de ulike testene: se side 9-11 i rapporten her.

Annen nyttig informasjon

Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til covid-allmennleger@legeforeningen.no. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

Gode råd fra Legeforeningen

Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

Nyttig lenker

I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen

Administrasjon og organisering av legekontoret

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

Kontakt
Senter for Kvalitet i Legekontor - SKIL AS
Kalfarveien 31
5018 Bergen
T: 94 20 70 70
E: kontakt@skilnet.no
W: www.skilnet.no