VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune. Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post [email protected], dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

covidinfo.no

Oppdatert: 27.02.21, kl. 09:42 Redaktør: Nicolas Øyane (som også tar imot feilmeldinger!)

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Ofte stilte medisinske spørsmål

Vaksinasjon - Uttrekksverktøy i journalsystemene

På bakgrunn av det nasjonale IKT-prosjektet EPJ-løftet er journalleverandørene bedt om å utvikle funksjonalitet for å identifisere risikopasienter på egen liste, til planlegging av Covid-vaksinasjon.

Her oppdateres lenker til bruksanvisning om de ulike journalleverandørenes verktøy for identifisering av risikopasienter.

CGM Journal: https://www.cgm.com/nor_no/artikler/versjonsnytt/versjonsnytt-cgm-journal-131-sr1.html

Infodoc Plenario: https://dprjl1ise3i2t.cloudfront.net/1611909249/info-om-covid-19-rapport.pdf

Pasientysky Clinic: https://help.patientsky.com/covid-19

Pridok (videoforklaring): https://www.youtube.com/watch?v=9jITA1ezwno

Webmed: Funksjonen er tilgjengelig i Webmed, kontakt Webmed for mer informasjon.

 

Hva leter risikorapporten etter og hvorfor

Rapporten søker etter informasjon som skal gjøre det lettere for deg å finne ut om pasienten møter kriteriene FHI har satt opp for hvem som er risikopasienter
Hva gir rapporten deg – og hva gir den deg ikke:
Jan Robert Johannessen har delt denne oversikten med oss: Rapportene er laget for å snevre inn antall aktuelle kandidater fra helse listen til en litt mer selektert gruppe basert på diagnoser som er lagt inn i søkeverktøyet. Det er i tillegg tatt med noen prøveverdier og legemiddel ATC nr for å fremheve faktorer som kan gjøre jobben med å finne ekte risikopasienter og skille ut de falsk positive. Det er ikke mulig for EPJ å gi dere en nøyaktig liste av risikopasienter.
Det vil måtte bli en del jobb med å finne de rette pasientene. Tilgangen på vaksiner vil styre hvor mye man bør legge i denne jobben. Det har ikke blitt mulighet til å teste søkene pga tidsrammen for utvikling. Vi tror det vil bli nokså mange falsk positive og noen få falsk negative.
Avhengig av hvilket EPJ man bruker vil noe bare få lister – i regneark eller til papirutskrift, andre vil få lister, funksjonalitet for å sortere og prioritere dem, markere falsk positive og sende meldinger til grupper av pasienter og holde orden på hvem som er vaksinert og ikke.

Uttrekket baserer seg på følgende faktorer:

Alder
Vil være nøyaktig
Diagnoser
Diagnosesystemet ICPC2 som vi bruker er ikke godt egnet for å finne spesifiserte tilstander og diagnoser. De er veldig generelle. Journalsystem som har tatt i bruk “ICPC2 beriket” som inneholder subkoding som er koblet til en spesifikk ICD10 diagnose kan gi tilnærmet helt nøyaktige uttrekk – dersom det er brukt riktig over tid.
 Ekstra kriterier
For å gi dere mer informasjon om hvem som kan være ekte risikopasienter og/eller har behov for særlige tiltak har vi lagt inn noen ekstra kriterier i søkene.
Der det er treff på både diagnose og tilleggs kriterium vil det være et signal om at pasienten mer sannsynlig er en sann positiv risikopasient. I tillegg vil treff i tilleggskriterier også kunne vise frem pasienter som det mangler diagnose på.
Legemidler
Det vil bli treff på pasienter som bruker steroider, kreftmedisiner og andre immundempende legemidler.
MEN: pasienter som behandles på sykehusavdeling med legemidler på H-resept (eller kanskje ingen resept) vil ikke generere treff. Det er typisk kreftpasienter. Ifølge vaksinasjonsveilederen skal Helseforetakene ta ansvar for vaksinering av denne pasientgruppen.Pasienter som bruker DOAK/Warfarin: disse skal ha spesielle forholdsregler når de vaksineres. Det er ikke en risikofaktor for å få vaksine, men vi ville hjelpe dere å bli obs på dem.
Antall ulike inhalasjonsmidler er lagt inn for å løfte frem pasienter som kan ha mer alvorlig luftveissykdom.
Blodprøveverdier
Noen utvalgte blodprøver er tatt med fordi det kan gjøre det lettere å skille ut de som klart er innenfor eller utenfor risikodefinisjonen. Et treff på blodprøver betyr ikke at de må være en risikopasient, men øker sannsynligheten. Ikke alle EPJ har med prøver i uttrekkene sine. Hvis de er med er det følgende verdier som søkes etter:
proBNP >400 : prøven er tatt med for å fremheve pasienter som kanskje kan ha mer alvorlig hjertesvikt. Husk at BNP også øker med alder. Forutsetter at prøven er tatt siste 3 år.
HbA1c: > 58: for å vise frem diabetespasienter som kan være mer aktuelle å se nærmere på.
BMI > 35: tilleggskriterium for å finne pasienter med sykelig overvekt. hvis dere har vekt og høyde og beregnet BMI vil søket gi treff. Vi regner med mange falsk negative i denne gruppen…
GFR: GFR < 45 er lagt inn for å løfte frem pasienter som kan ha mer alvorlig nyresvikt. Husk at manglende treff kan bety at det ikke er tatt GFR.
Tidsavgrensninger
Kreftdiagnoser er begrenset til diagnoser satt 5 år tilbake i tid for å begrense falsk positive treff.
Astma diagnoser er begrenset til diagnoser satt 5 år tilbake i tid for å prøve å utelukke barneastma diagnoser som har vist seg å være feil.

Vaksinasjon - prioritering av pasientgrupper

Målet er at alle voksne uten kontraindikasjoner skal få tilbud om vaksine. Så lenge tilgangen er knapp er prioritering en viktig og vanskelig oppgave.

Vi presenterer her først prioriteringsrekkefølgen ut fra risiko for alvorlig forløp av Covid-19. I neste fane presenterer vi hvordan helsepersonell prioriteres ut fra smittetrykk.

Oppdatert informasjon om prioriteringsrekkefølge kan sees på FHIs hjemmesider.

Prioriteringsrekkefølge (per 6.1.2021)

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75-84 år

4. Alder 65-74 år OG personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • organtransplantasjon
  • immunsvikt
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
  • kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55-64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45-54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5

7. Alder 18-44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5

8. Alder 55-64 år

9. Alder 45-54 år

Vaksinasjon - prioritering av helsepersonell

 

Helsepersonell som er i risiko for alvorlig sykdom skal minst prioriteres på lik linje som andre risikopasienter.

Utvalgte helsepersonellgrupper skal etter ny faglig vurdering også prioriteres, spesielt ved høyt smittenivå i samfunnet. Vaksinasjonen av utvalgte helsepersonellgrupper skal foregå parallelt med vaksinasjon av beboere i sykehjem og risikogrupper over 85 år.

 

Forholdet mellom smittetrykk og prioritering kan illustreres med denne figuren:

Det er kommunene som er ansvarlig for organisering og gjennomføring av vaksinasjon, og dokumentere beslutningene som er tatt knyttet til vaksinering av kommunalt helsepersonell. De overordnede prioriteringskriteriene må derimot gjelde i alle kommunene.

Folkehelseinstituttet har bestemt at inntil 20% av vaksinedosene kan brukes til å vaksinere ansatte i essensielle tjenester med direkte pasientkontakt, som er kritisk vanskelig å erstatte.

Prioriteringsverktøy

FHI har laget forslag til et prioriteringsverktøy som kan brukes av kommunene når de skal vurdere og forklare lokale prioriteringsbeslutninger.
I verktøyet får ulike helsepersonellgrupper en poengsum (1-5) for fire ulike foreslåtte kriterier. Deretter summeres poengene. FHI har satt opp noen mulige eksempler.
Verktøyet er tenkt som en beslutningsstøtte, men ikke som en endelig fordelingsnøkkel. Personell innenfor tjenestene som er opplistet kan ha ulik risikovekting og bør kunne prioriteres ut ifra denne og ikke som en samlet gruppe. Andre usikkerhetsmomenter er andelen som ønsker å ta vaksinen, og antall doser som er tilgjengelige på ethvert tidspunkt.
Kommunene må selv vurdere i hvilken grad de vil bruke verktøyet eller om de vil legge til grunn andre kriterier for identifisering av relevante risikogrupper.

Vaksinasjon - Anbefalinger og tips om rapportgjennomgang

Skrevet av Jan Robert Johannessen, men litt tillegg fra Innsatsgruppa allmennleger covid-19

1.februar 2020

Risikorapportene leverer lister med uttrekk som baserer seg på søkekriterier for i best mulig grad å finne pasienter som møter FHI sin definisjon av risikopasienter.

Listene vil inneholde falsk positive som man finner ved å gå manuelt igjennom søkene

Det vil også være falsk negative, altså pasienter som søkene ikke finner.

Anbefaling: 

  1. Start med pasienter i FHI gruppene 1-3 hvis ikke kommunen henter disse opplysningene direkte fra Folkeregister eller andre rapporter.
1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
3. Alder 75-84 år  
Dersom det er listet pasienter < 18 år er dette feil og de kan fjernes

Disse sorteres lett ut på alder og forhåpentligvis har dere notert at de er på sykehjem i journalen et sted. Et tips er evt å oppdatere adresse fra NHN personregister da den gjerne byttes til sykehjemsadressen.

  1. Ta så for deg resten av pasientene:

Du har da en liste med navn og en angivelse av hvilke kriterier de har slått ut på.

Dersom EPJ sorterer i alvorlige (dvs * merkede) og ikke så alvorlige kriterier bør du prioritere pasienter der det er angitt treff på de alvorlige kriteriene. Slå opp i journal om du lurer på om de oppfyller vilkårene for å ha høy risiko (søkeresultatene kan være feil) og avklar.

Dersom søkeresultatet er riktig løfter dette pasienten inn i FHI prio gr 4 (sammen med alder 65-74 år).

De som nå står igjen er pasienter i aldersgruppen 18-64 år med underliggende sykdommer/tilstander:

  • marker falsk positive
  • resten blir stående og utgjør FHI prio gr 5-7 og vaksineres suksessivt iht tilgang på vaksiner

Etter dette kommer de friske fra 44-64 år som vaksineres til slutt, evt av kommunen.

Friske personer under 44 år skal ikke vaksineres (per 20/01/21)

 

Hjelp til vurderingen av kriteriene:

 Noen kilder til mer informasjon rundt vurderingene:

Norskrevmatologi.no Lenke Gjennomgang av ulike momenter ift Covid19 sykdomsrisiko og behandling

 

FHI skisserer følgende sykdommer tilstander (per jan 2021)

Personer med følgende sykdommer/tilstander er definert som medisinske risikogrupper: Kommentarer TIPS for planleggingen
Organtransplantasjon* EPJ som bruker ICPC2 beriket vil kunnen finne disse. De andre vil ikke finne dem. Diagnosekoden A87 er alt for generell til at vi kunne ta den med i søket.
Immunsvikt* Stor sjanse for falsk negative, det er vanskelig å skille ut dem med alvorlig immunsvikt basert på diagnosesøk. Er vaksinetidspunkt av betydning ift behandlingen som gis?
Hematologisk kreftsykdom siste fem år* Gjelder begge kreftgruppene:
Søket leverer treff på alle som har fått kreftdiagnose siste 5 år. Det må vurderes hvor relevant diagnosen er pt.
Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)* Husk at den del pasienter får mye / all oppfølging av sykehusavdeling og da kanskje ikke har treff på diagnose eller medikamentbruk i søket. Vi tror det vil bli noen falsk negative for denne gruppen. Helseforetakene har også et ansvar for denne pasientgruppen. Sjekk om det er et tidspunkt under aktiv kreftbehandling som er best å sette vaksine. (Ift immunrespons og bivirkningsrisiko under aktiv behandling.)
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)* Ha fokus på immobiliserende sykdom, sykdom som rammer  hostekraft og lungefunksjon. (Epilepsi er ikke et søkekriterium, kun spesielt komplisert epilepsi gir risiko.)
Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon* Diagnosesøket vil nok gi en del falsk positive og vi har derfor lagt inn et søk på GFR<45 for å hjelpe dere å finne de som helt åpenbart har alvorlig nyresykdom.
Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon Her er det umulig å legge inn gode diagnosesøk. De som har ICPC2 beriket vil få noen treff. Det er heller ingen blodprøver som er gode parameter. Her vil det bli falsk negative som må huskes på annen måte.
Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer

FHI skriver følgende på sine sider som kan være en rettesnor å følge:
“Redusert immunforsvar (medfødt immunsvikt eller immunsupprimerende behandling, dvs kortison ≥20 mg/dag > 2 uker, cytostatika og andre immunsupprimerende og -modulerende legemidler)”

 

Fra <https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/#kontraindikasjoner-og-forsiktighetshensyn-koronavaksiner-generelt>

 

Det er lagt inn søk etter aktuelle ATC grupper.
Vi tror det vil være en del falsk negative fordi de får infusjonsbehandling på sykehus og / eller H-resepter ikke har blitt skrevet / importert til LIB i din EPJ.
Er vaksinetidspunkt av betydning ift behandlingen som gis?
Diabetes FHI setter en grense på HbA1c = 58. De som er over defineres som risikopasienter. Det er lagt inn søk på HbA1c verdier, men ikke alle EPJ har med søk på lokale verdier, bare verdier fra ekstern lab (prøve definert i NLK kodeverket)
Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året Her vil det bli mange falsk positive.

Vi har lagt inn avgrensning i diagnosesøket på 5 år. Hvis diagnosen ikke er brukt siste 5 år gir den altså ikke treff. Dette for å skille ut barneastma og astma som gir så lite problemer at dere aldri ser pasienten for astma.

Det er også lagt inn søk etter alle inhalasjonspreparater som er i bruk. Vi tror at det er større sjanse for å finne risikopasientene blant dem som bruker 2-4 legemidler for sin lungesykdom.

Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere Her blir det nok mange falsk negative og positive. Antall målinger og tid siden måling har mye å si for resultatet.
Demens
Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk) Stort sett all hjertesykdom utover velregulert hypertensjon inkluderes. Det er lagt opp til en alvorlighetsvurdering, men det er vanskelig.
NT-proBNP > 400 er lagt inn for å finne pasienter med mer alvorlig hjertesvikt. Men normalverdiene øker jo med alder.
Hjerneslag

Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.

*Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.

Fra <https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/hvem-kan-fa-koronavaksine/>

Vaksinasjon - Forberedelser på legekontoret

Følgende forslag er kommet inn fra kollega Jan Robert Johannesen via nyhetsbrevet fra Allmennlegens innsatsgruppe.

  1. Avklar om kontoret skal bidra i vaksineringen – det er det kommunen som må opplyse om. (Det er en forutsetning for at dere kan bruke takstene som er opprettet).
  2. Avklar om dere skal vaksinere i eller utenfor stengetid
  3. Ta ut tall på hvor mange pasienter dere har i hver aldersgruppe. Alle journalsystem bør ha mulighet til å rapportere pasientlister med alder uten noen spesielle tilpasninger.
  4. Avklar hvor mange vaksiner dere får og når – og kall inn aktuelle pasienter så fort det er avklart. Lag gjerne en egen vaksinetimebok. OBS: Husk at det må gis i 2 runder så vær nøye med å avklare med kommunen at dere får leveranse til runde 2.
  5. Avklar hvor store grupper dere kan ta inn om gangen. Kall inn tilsvarende antall (sjekk ut Trinnvis sin vaksinekalkulator).
  6. Ha en ringeliste over noe av de som står for tur for vaksinering som kan møte på kort varsel slik at dere kan få brukt opp overskuddsvaksiner hvis noen ikke møter. For eksempel kan dere avtale at noen av pasientene kan møte opp dagen før på kort varsel.
  7. Informasjon til pasienten når de kalles inn.
    • Informasjon om at de er prioritert gruppe.
    • Når de skal møte (gi dem tidspunktet, ikke legg opp til valgmuligheter pga kort holdbarhet og leveringsknapphet).
    • Be om bekreftelse på at de ønsker vaksine og har tenkt å møte.
  8. HUSK på å sjekke om vaksinasjonsmodulen i ditt EPJ system har fått importert koronavaksine kodene i god tid før vaksineringsdagen.
  9. Vaksinedagen
    • Be pasienten fylle ut egenerklæringsskjema – dette bør lages som en mal i journalsystemet.
    • Gi pasienten vaksinasjonstidspunkt for dose nr. 2 når de får vaksinen.
    • Rapporter vaksinering til SYSVAK via EPJ.
Gi eventuelt papirvaksinasjonskort til de pasienter som ikke har tilgang til digitalt vaksinasjonskort og trenger bekreftelse (sannsynligvis svært få).

Vaksinasjon - Midlertidige takster for vaksinasjon

Vaksinasjonsforskriften definerer fire takster som kan benyttes der fastlegene bistår i vaksinasjonsarbeidet.
  • Takstene 61a og 61b ved vaksinering av pasienter hhv. dag og kveld.
  • Takst 62, når legen på anmodning av kommunen må identifisere listeinnbyggere som skal få vaksine mot Covid-19.
  • Takst 63, når legen rekvirerer vaksine som settes av andre.
  • Takst 701h, for hurtigtest av Covid-19
Oversikten under er laget av Legeforeningen og ikke offisiell så det må tas et lite forbehold, men hovedtrekkene er på plass. Regningskort sendes på vanlig måte til Helfo. Helfo vil så fakturere kommunene da kommunene har fått rammeoverføringer for å dekke disse kostnadene.
Takst Tekst Refusjon Merknader  Rep
61a Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19Ugyldig takstkombinasjon: 61b, 63 220,– For bruk av taksten er det krav om elektronisk registrering i sanntid i SYSVAK. Taksten kan også tas der hjelpepersonell utfører vaksinering på delegasjon fra fastlege. Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. 0
61b Vaksinering av egne listeinnbyggere mot covid-19 (kveld)

Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 63

286,– Samme som for 61a 0
62 Identifisere listeinnbyggere som skal få tilbud om vaksine mot covid-19 i medhold av nasjonale retnings­linjer, uavhengig av hvor vaksinasjonen skal finne sted. Taksten beregnes per påbegynte 15. minutt. 375,– Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å foreta identifisering.Regningskortet sendes inn i legens navn. rep
63 Rekvirere vaksine mot covid-19 for egne listeinnbyggere der vaksinasjon utføres av annet kvalifisert helsepersonell.Ugyldig takstkombinasjon: 61a, 61b 100,– Taksten kan bare benyttes i de tilfellene der kommunen har bedt fastlegen om å tilby vaksinering. 0
701h Hurtigtest (antigentest) for covid-19. Det forutsettes at det blir gjort PCR-test i samme pasientkontakt. 60,- 0

Vaksinasjon - ICPC-kode A98 ved vaksinering

Sammen med E-helsedirektoratet og FHI har Legeforeningen kommet frem til at koden A98 Individforbyggende tiltak skal benyttes ved covid-19 vaksinering. KUHR data og SYSVAK vil oppfylle behovet for å ha detaljoversikt over vaksineringen.
Kodeteksten kan tilpasses lokalt hvis det er ønsket og mulig (varierer i de ulike EPJ) – for eksempel A98 Covid-19-vaksine.

Vaksinasjon - Ansvarsforhold mellom kommune og legekontor

Samarbeid mellom kommunen og fastlegene

  • Det er forskriftsfestet at fastlegene har plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere vaksineres for Covid-19.
    Departementet understreker imidlertid at det fortsatt er kommunen som er ansvarlig for vaksinasjon mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 2.
    Hvilket bidrag fra fastlegene det vil være behov for vil variere med kommunestørrelse, andre faktorer lokalt, og blant annet hvilke vaksinetyper som er tilgjengelige i hvilket omfang.
  • Aktuelle oppgaver for fastlegene er å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret og å samarbeide med hjemmesykepleien om å vaksinere egne listeinnbyggere.
    Forskriftsteksten sier samtidig at “kommunen skal vektlegge og legge til rette for at fastlegene skal kunne oppfylle sine øvrige plikter”. I praksis betyr det at det må gjøres en vurdering av kapasiteten og mulighetene det enkelte kontor har til å bistå i vaksinasjonsarbeidet. Fastlegene kan også velge å tilby kommunen vaksinering på kveld og helg der det er hensiktsmessig. Det er etablert egen takst for slikt arbeid på kveld/helg.
    Viktigste oppsummering fra forskriften:
    • Kommunene må involvere fastleger i utarbeidelse av kommunens plan når de ønsker fastlegenes deltagelse
    • Det forventes ikke at fastleger deltar i massevaksinering i regi av kommunen, dette må evt avtales med den enkelte fastlege
    • I planarbeidet må det vektlegges og legges til rette for at fastlegen kan ivareta øvrige plikter
    • Fastlegers bistand i vaksinasjonsarbeidet forutsetter at kommunene gjør praktisk tilrettelegging som muliggjør arbeidet
    Vaksinen og vaksineringen blir gratis, men som nevnt vil fastlegene honoreres med egne takster for identifiseringsarbeidet, for vaksinering og for ordinering av vaksiner der det avtales at hjemmetjenesten skal bistå med vaksinering. Fastlegene får takstene refundert av Helfo i det ordinære oppgjøret. Helfo sender så regning til kommunen i etterkant.

Vaksinasjon - Pasienter med fastlege i annen kommune

FHI har nå kommet med anbefalinger for hvordan kommunene skal sikre at alle innbyggerne vaksineres med riktig prioritet, inkludert pasienter som har fastlege i annen kommune enn bostedskommunen (“gjestepasienter”).De skriver følgende i veilederen:

Det vil være et skille på behovet i kommuner som bare bruker fastleger til å trekke ut risikopasienter i aldersgruppen 18-64 år, og kommuner som bruker fastleger til å vaksinere disse risikopasientene. Noen kommuner vil ha en kombinasjon.
Kommuner som ikke bruker fastleger til å vaksinere risikogrupper
Anbefalt alternativ som sørger for at også risikopasienter med fastlege i annen kommune får et tilbud:
  • Kommunen ber sine fastleger om oversikt over risikopasienter på deres lister.
  • Fastlegene bruker verktøy utviklet av deres journalleverandør for å hente ut lister over risikopasienter. Fastlegen må deretter manuelt bearbeide listen for å kontrollere at personene på listen er risikopasienter.
  • Fastlegekommunen sorterer risikopasientene etter kommunetilhørighet (etter adresse/kommunenummer, hvis mulig) og oversender deretter liste til bostedskommune.
  • Bostedskommune sørger for vaksinetilbud til disse risikopasientene, enten via kommunal vaksinasjon eller etter avtale med kommunens fastleger.
Kommuner som bruker fastlegene til å vaksinere risikogruppene:
En smidig løsning som tar bort mye av behovet for å overføre lister over risikopasienter mellom kommuner, er å la fastlegene vaksinere alle risikopasienter på sine lister uavhengig av om de er folkeregistrert i kommunen eller ikke, altså at de også vaksinerer gjestepasienter.
Disse kommunene vil i mindre grad/ikke ha behov for at listen overføres til kommunen.
Dette forutsetter at kommunen også sørger for at de av innbyggerne som har fastlege i annen kommune får et likeverdig tilbud om vaksine. For noen kommuner kan dette skape ubalanse i fordelingen av doser.
Dersom kommunen har avgjort at de ikke vil tilby vaksine til gjestepasienter, må disse pasientene få tydelig beskjed om at de må ta kontakt med sin egen bostedskommune om å få vaksine.

Vaksinasjon - informasjonsmateriell til kommuner om koronavaksinasjon

  • Plakater med åpent felt hvor kommunen selv kan skrive inn tid og sted for vaksinasjon.
  • Egenerklæringsskjema som alle skal fylle ut ligger her
  • Digital brosjyre per vaksinetype (tosidig A4-ark) som kan skrives ut og gis til de som skal vaksineres/blir vaksinert. Denne vil bli oversatt til 45 språk, og blir klargjort så snart godkjenning av vaksine(r) foreligger.
  • Vaksinasjonskort kan lastes ned fra FHI nettsiden fra uke 52. Vaksinasjonskortet kan deles ut til personer som ikke har tilgang til et elektronisk vaksinasjonskort på helsenorge.no.
  • “Koronavaksinasjon på̊ 1-2-3″, Kortfattet digital brosjyre på norsk, nynorsk, samisk og engelsk publiseres uke 52. Flere språk publiseres så snart det er klart (totalt 45 språk).

Lenke til kommunenes nettinformasjon

FHI ber om at alle kommuner legger ut informasjon på sine nettsider om hvordan koronavaksinasjon skal organiseres i deres kommune. Dette vil også bidra til mindre pågang fra innbyggere som ønsker å bestille time til vaksinasjon, men som ikke blir prioritert i første omgang. På www.fhi.no ligger det en mal med tekst som er ment som støtte i dette arbeidet. Videre ber FHI den enkelte kommune om å sende lenke til [email protected] med lenke(url) hvor kommunen har lagt informasjon på sine nettsider. Denne lenken vil bli benyttet i et kart som gir oversikt over hvordan koronavaksinasjon er organisert i den enkelte kommune.
KS har sendt alle kommuner en liste med oversikt over innbyggere over 65 år. Forsendelsen er merket med «Vaksinasjonsliste: innbyggere over 65 år med bostedsadresse i kommunen». Oversikten er et Excel-dokument med opplysninger om personer født i 1955 eller tidligere som bor i kommunen. I dokumentet er det kolonner for fødselsnummer, navn, fødselsdato, fødselsår, bostedsadresse, postnummer og poststed. Personer med hemmelig (gradert) adresse er ikke med på listen. I løpet av januar vil det være mulig for kommunen selv å hente oversikten fra tjenesten Fiks folkeregister. Dette forutsetter at kommunen har avtale med KS om å bruke tjenesten. Se informasjon om dette på tjenestens nettside https://portal.fiks.ks.no/fiks/fiks-folkeregister/
Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 18.12.20 + 23.12.20

Vaksinasjon - kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner mot vaksine er:

  • Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
  • Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
Som for andre vaksiner, skal vaksinasjon foregå under allergiberedskap, dvs. med adrenalin i beredskap og observasjonstid etter vaksinasjon på 20-30 minutter. Ved tidligere alvorlig straksallergisk/anafylaktisk reaksjon uansett agens, er det økt risiko for straksallergisk reaksjon på nye stoffer. I slike sjeldne tilfeller bør enhver vaksinasjon utføres under utvidet allergiberedskap, med lege til stede i huset og forlenget observasjonstid (1 time). For mer informasjon se Praktisk informasjon om vaksinasjon og Vaksinasjon av personer med allergi.
Selv om det ikke er kontraindisert å ta vaksine ved forkjølelse, skal personer med slike symptomer holde seg hjemme og ikke møte opp til vaksinasjon. Dersom vaksinasjon foregår i hjemmet, kan personen vaksineres på tross av en forkjølelse så lenge vedkommende er i fin form, og det er mulig å opprettholde basale smittevernrutiner.
Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler. For mer informasjon se Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler (FHI)
Kontraindikasjon for de enkelte koronavaksinene vil oppdateres når mer informasjon foreligger.
Kontraindikasjon for de enkelte koronavaksinene vil oppdateres om hver av vaksinene når mer informasjon foreligger.

Vaksinasjon - økt risiko for anafylaksi

I den planlagte massevaksinasjonen vil man oppleve at mange pasienter får allergiske reaksjoner og anafylaksi. Det er viktig at disse pasientene utredes.

Det anbefales at flest mulig utredes for allergiske reaksjoner på covid-19- vaksinene. Utredning av allergiske reaksjoner på medikamenter som inneholder fyllstoffer (som polyetylenglykol og polysorbater), er etablert ved Seksjon for klinisk spesialallergologi, Regionalt senter for astma, allergi og anna overfølsemd i Helse Vest under Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Det etableres nå det samme tilbudet ved de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet i Tromsø, Trondheim og Oslo, slik at alle helseregioner vil ha mulighet til rask avklaring av pasientene.

Les med i denne artikkelen i Tidsskriftet: https://tidsskriftet.no/2021/02/debatt/covid-19-vaksiner-gir-okt-risiko-anafylaksi

Vaksinasjon - graviditet og andre forhold hos pasienten

Tidligere straksallergisk/anafylaktisk reaksjon

Personer som tidligere har hatt alvorlig straksallergisk/anafylaktisk reaksjon uansett agens, har økt risiko for straksallergisk reaksjon på nye stoffer. I slike sjeldne tilfeller bør enhver vaksinasjon utføres under utvidet allergiberedskap, med lege til stede i huset og forlenget observasjonstid (1 time). Ansvarlig lege må gjøre en individuell vurdering rundt disse personene der behovet for beskyttelse fra vaksinen veies opp mot risiko for alvorlig allergisk reaksjon. 

Vaksinasjon av personer i karantene

Personer som er i karantene, har økt risiko for å være smittet med SARS-CoV-2 og anbefales å avvente vaksinasjon inntil karantenen er fullført. De behøver ikke å teste seg for SARS-CoV-2 før vaksinasjon så lenge de ikke utvikler symptomer på covid-19.

Vaksinasjon av personer i isolasjon

Personer som er i isolasjon på grunn av påvist SARS-CoV-2-infeksjon, anbefales å vente med vaksinasjon til minst tre uker etter at isolasjonsperioden er over og de er symptomfrie. De skal ikke teste seg for SARS-CoV-2 på nytt før vaksinasjon.

Vaksinasjon ved forkjølelse

Selv om det ikke er kontraindisert å ta vaksine ved forkjølelse, skal personer med slike symptomer holde seg hjemme og ikke møte opp til vaksinasjon. Dersom vaksinasjon foregår i hjemmet, kan personen vaksineres på tross av en forkjølelse så lenge vedkommende er i fin form, og det er mulig å opprettholde basale smittevernrutiner.

Vaksinasjon av personer som bruker antikoagulasjonsmidler

Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler. Hos pasienter som behandles med direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) eller warfarin, anbefales det å gi koronavaksine om morgenen umiddelbart før neste dagsdose med antikoagulasjon. Etter vaksineringen bør disse pasientene være til observasjon i 30 minutter. Se retningslinjene for dette på Helsedirektoratets nettsider.

Det kan for eksempel stå en enkel setning i innkalling til disse pasientene om at de venter med å ta dagsdosen DOAK eller Marevan til etter at vaksinen er satt. Kveldsdose har sannsynligvis mindre betydning.

Gravide og ammende

FHI skriver følgende under BionTHech/Pfizers vaksine:

Det er begrenset erfaring med bruk av vaksinen blant gravide.

Bruk av vaksinen under graviditet bør kun overveies dersom behovet for beskyttelse fra vaksinen overstiger risikoen.

Vaksinens effekt hos ammende er ikke undersøkt. Det er usikkert om vaksinen utskilles i brystmelk. Bruk av vaksinen under amming bør diskuteres med behandlende lege.

Følgende står under Modernas vaksine:

Det er ingen erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Effekten av vaksinen på fosterutvikling er ikke undersøkt. Det er foreløpig ikke aktuelt å anbefale vaksinen til gravide og ammende.

Vaksinasjon - bruk av platehemmere og antikoagulantia

Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med Legemiddelverket og eksterne eksperter revidert Vaksinasjonsveilederens råd for vaksinering av pasienter som bruker antikoagulasjonsmidler. Endringene er gjort etter en grundig risikovurdering.

https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-ved-sykdom/vaksinasjon-og-samtidig-bruk-av-andre-legemidler/?term=&h=1

Warfarin er studert i forbindelse med influensavaksinasjon for å dokumentere at vaksinasjon er effektivt og ufarlig. Det er ikke funnet noen forskjell i immunrespons eller forekomst av lokalreaksjoner på stikkstedet når s.c. og i.m. vaksinasjon sammenlignes. Et par mindre studier har funnet endret antikoagulasjonseffekt første måneden etter influensavaksinasjon. En kunnskapsoppsummering konkluderer imidlertid med at dette sannsynligvis er tilfeldige funn uten klinisk betydning.

Pasienter som får platehemmere eller antikoagulasjon kan vanligvis vaksineres.

Pasienten bør observeres i 20-30 minutter. Ved tegn til blødning bør stikkstedet komprimeres. Det er liten risiko for betydningsfull blødning ved vaksinering i deltamuskelen.Veiledning for ulike legemidler

Preparat Virkestoff Anbefaling
Platehemmer acetylsalisylsyre, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor Kan vaksineres
DOAK apixaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel.
Warfarin warfarin Kan vaksineres dersom INR er under 3.5. Det er ikke nødvendig å måle INR rett før vaksinasjon dersom nivået har vært stabilt.
Lavmolekylære hepariner dalteparin, enoksaparin Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel.

Helsedirektoratet er bedt om å gjøre en tilsvarende oppdatering av sine vaksineråd.

Vaksinasjon - samtidig bruk av andre vaksiner

Interaksjon med andre vaksiner

  • Det vil sannsynligvis være lite kunnskap om samtidig bruk av koronavaksine og andre vaksiner i starten. Samtidig bruk av vaksiner kan bidra til forsterking av kjente bivirkninger, og det kan i tillegg være vanskeligere å vurdere hvilken vaksine som bidrar til symptomene. Siden vi foreløpig har begrenset erfaring med de nye koronavaksinene, bør koronavaksiner derfor fortrinnsvis ikke gis samtidig med andre vaksiner. Ved sterk indikasjon for å gi andre vaksiner tett opptil en koronavaksine, er det en fordel å gi vaksinene med så langt intervall som mulig, og vi anbefaler minimum en uke.

  • Dersom det foreligger spesielt definerte intervaller ved samtidig bruk av andre vaksiner vil dette omtales for hver enkelt koronavaksine nedenfor. For øvrig anbefaler vi å følge rådene beskrevet i kapittel om intervall mellom vaksinedoser.

Vaksinasjon - meld bivirkninger på Melde.no!

Siden vaksinene for Covid er nye er det ekstra viktig at bivirkninger meldes raskt til Statens Legemiddelverk. Melding skal gis elektronisk via Melde.no. Pålogging skjer via IDporten (eks. BankID) og melding sendes elektronisk direkte til Statens Legemiddelverk.

Vaksinasjon - oversikt over vaksiner og vaksinasjonskoder

Foreløpig Flere koronavaksiner vil bli tilgjengelig i løpet av pandemiperioden, og to vaksiner har betinget markedsføringstillatelse. Under ligger informasjon om de vaksinene som forventes å bli tilgjengelig i Norge.

Detaljert informasjon om effekt, bivirkninger, anbefalt vaksinasjonsregime foreligger først når en vaksine får midlertidig godkjenning i Norge.

Oversikt over vaksiner det er gjort avtale om kjøp innen EU:

Vaksine Produsent Type vaksine Antall doser Anbefalt minimums-intervall (dager) Status for godkjenning av EMA
Comirnaty BioNTech og Pfizer mRNA 2 21 Betinget godkjenning
mRNA-1273 Moderna mRNA 2 28 Betinget godkjenning
AZD1222 AstraZeneca Virusvektor 2 9 uker Betinget godkjenning
Ad26.COV2.S Janssen Virusvektor 1 56 “Rolling review”
CVnCoV CureVac mRNA 2 28  “Rolling review”
CoV2 preS dTM-AS03 Sanofi/GSK Protein subenhet 2 21

Vaksinasjonskoder

De ulike covid-19 vaksinene får hver sin spesifikke SYSVAK-kode som skal brukes ved registrering av vaksinasjon i SYSVAK. Det er viktig at det registreres med rett kode ved vaksinering, og plikt til registrering samtidig med at vaksinen settes. Dette for å sikre at pasientene får rett vaksine ved setting av andre dose og for å kunne følge opp effekt og sikkerhet av covid-19 vaksinasjonen.

SYSVAK-kodene med beskrivelse av vaksinene relateres til produsentenes navn:

SYSVAK-kode Beskrivelse/produsent Beskrivelse/vaksine
ASZ03 AstraZeneca Covid-19 Covid-19 vaksine (ChAdOx1-S rekombinant)
BNT03 Pfizer/BioNTech Covid-19 Covid-19 mRNA vaksine
MOD03 Moderna Covid-19 Covid-19 mRNA vaksine
FHI har bedt journal-leverandørene om å sikre rask oppdatering av SYSVAK-kodeverket i EPJ-ene slik at det er klart så fort vaksinene er godkjent og skal tas i bruk.

Vaksinasjon - informasjon om de ulike vaksinene

Det skjer fortløpende endringer når det gjelder informasjon om de ulike vaksinene. For oppdatert oversikt, gå til denne siden fra FHI: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/

Vaksinasjon - Transport til og fra vaksinasjonssted

Helsedirektoratet har sendt brev til alle landets kommuner. De slår der fast at det i utgangspunktet er pasientene selv som må ordne transporten til og fra vaksinasjonsstedet. For pasienter som selv ikke kan komme seg til vaksinasjonsstedet, må kommunen sikre at de kan nyttiggjøre seg kommunens tilbud om vaksinasjon.
Kommunen kan selv velge hvordan den ønsker å løse sitt ansvar – f.eks. ved transport av vaksinasjonspersonell til pasient, eller transport av pasient til vaksinasjonssted i egen regi eller i regi av private eller frivillige organisasjoner. Kommunene bør derfor sørge for å gi informasjon om hvordan personer som ikke selv er i stand til å komme seg til vaksinasjonsstedet, skal få koronavaksinen.
Pasientreiser kan ikke benyttes på reiser til og fra vaksinasjon med mindre vaksinasjon skjer i forbindelse med annen helsehjelp som gir rett til bruk av pasientreiser.

Oversikt over brev sendt fra Helsedirektoratet finner du her.

Rekvirent skal oppgi hvilke smitteverntiltak som må iverksettes før og under transport og om det er mistanke om eller bekreftet covid-19. Informasjonen skal ikke inneholde pasientopplysninger.
Behov for assistanse og behov for hjelpemidler som rullator, rullestol eller liknende, skal avklares ved bestilling av transport.
Så langt det er mulig bør behovet for assistanse ivaretas av ledsager/pårørende.

Vaksinasjon - Forklaringsvideo intramuskulær injeksjon

<iframe title=”vimeo-player” src=”https://player.vimeo.com/video/507522749″ width=”640″ height=”360″ frameborder=”0″ allowfullscreen></iframe>

Hvem skal testes?

1) Alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19

Alle personer med symptomer på covid-19 testes bør raskest mulig. Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. Se mer om symptomer på covid- 19  her.

For beboere i sykehjem og ansatte i helsetjenesten bør det være særlig lav terskel for å teste.

Også barn bør testes, i samråd mer deres foreldre. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Mer informasjon om prøvetaking hos barn her.

Alle som testes på grunn av symptomer bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler seg friske og er feberfrie), selv om de fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon. Døde i helseinstitusjon, hvor lege mistenker covid-19, bør testes post mortem.

Både hurtigtest og PCR kan være aktuelt. Se mer i kapittel om antigentester her.

2) Smittesporing

a) Nærkontakter ved start og avslutning av karantene

Alle nærkontakter bør testes. Testing bør helst gjøres både ved oppstart av karantene og igjen minst 7 døgn etter siste eksponering. Ved begrenset testkapasitet anbefales det å prioritere den siste testen.  Det anbefales at også barn testes men dette må gjøres i samråd med foreldre/foresatte.

Mer om prøvetaking av barn her.

Testing ved oppstart av karantene vil effektivisere smittesporingsarbeidet, så man raskere kan karantenesette eventuelle nærkontakter og isolere personer som tester positivt. Den første testen kan være både antigen- hurtigtest og PCR.

Mer informasjon om hurtigtester finnes her.

Test ved avslutning av karantenen tas for å identifisere smittede med få eller ingen symptomer. Forkortet karantene ved test tatt tidligst 7 døgn etter eksponering anses som sikrere enn 10 døgn i karantene. For forkortet karantene kreves PCR.

b) Ved utbrudd: utvidet testing av andre kontakter

I situasjoner med store, uoversiktlige utbrudd anbefales det å også teste andre kontakter i miljøet enn de som er definert som nærkontakter. Dette kan for eksempel gjelde andre på arbeidsplassen eller andre på klassetrinnet enn de som er definert som nærkontakter. Slik testing kan være nyttig for å raskt å finne andre smittede og danne et situasjonsbilde av utbruddets utbredelse og omfang.

Både antigen- hurtigtest og PCR er aktuelle prøvemetoder.

Mer informasjon finnes i følgende kapitler

c) Personer som får varsel i Smittestopp

Personer som får et varsel fra appen «Smittestopp» om at de kan ha vært utsatt for smitte, blir oppfordret til å teste seg. Fordi man ikke vet når smitten kan ha skjedd, og fordi det som regel vil ha gått noen dager etter eksponeringen, bør de testes så fort som mulig.

Både antigen- hurtigtest og PCR kan benyttes.

3) Innreise

a) Obligatorisk testing på grenseoverganger

Hovedregelen er at alle som ankommer Norge fra områder eller land med høy forekomst av covid-19, skal testes ved ankomst, på grenseovergangsstedet i Norge. Barn under 12 år bør tilbys test, men er ikke pålagt å testes.

Vanligvis tas hurtigtest. Alle positive hurtigtestsvar skal bekreftes ved PCR tatt innen ett døgn.

For reisende fra Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal eller Brasil skal test ved innreise være PCR. Det anbefales i tillegg at reisende fra disse landene også testes parallelt med hurtigtest for rask isolering av eventuelt smittsomme personer.

b) Testing 7 døgn etter ankomst

Det anbefales at alle innreisende testes 7 døgn etter ankomst til landet. Forkortet karantene ved negativ test tatt tidligst 7 døgn etter ankomst anses som et bedre alternativ enn 10 fulle dager i karantene fordi man da kan oppdage eventuelt asymptomatisk smittede.

For at negativt testresultat skal forkorte karantenen kreves PCR.

4. Annen screening etter smittevernfaglig vurdering

a) Ved innflytting / innleggelse i enkelte helseinstitusjoner

Før innflytting i sykehjem bør nye uvaksinerte beboere testes. Retesting etter 3-5 dager bør vurderes.

Før innleggelse i enkelte helseinstitusjoner kan test være aktuelt. Helseinstitusjonens smittevernansvarlige gir råd om dette.

PCR er anbefalt testmetode.

b) Annen screening etter smittevernfaglig vurdering

Etter en konkret, smittevernfaglig vurdering vil det kunne gis råd om å teste ulike grupper mer regelmessig for bedre kontroll i enkelte miljøer med utbredt smittespredning. Jevnlig testing kan være et vel så effektivt og mindre inngripende tiltak enn stenging av for eksempel videregående skoler.

I slike situasjoner vil antigen hurtigtest være mest aktuelt.

5) Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19, bør få anledning til å teste seg.

En person som selv tror eller mistenker at de er smittet av covid-19 bør også, hvis det er kapasitet til det, få tilbud om test.

Øvrige personer som ønsker test av andre grunner, for eksempel fordi de trenger en helseattest før utreise fra landet, kan også testes, men testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige.

2020-11-02 Flytskjema.png

Barn med akutt luftveisinfeksjon

Symptomer på covid-19 hos barn

Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av det nye koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19. Symptomene er ofte milde og kortvarige og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner.

Med luftveissymptomer menes for eksempel hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage på vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de sutrer mer enn vanlig, ikke vil spise. Dette kalles nedsatt allmenntilstand.

Når du er bekymret for ditt syke barn

I de fleste tilfeller vil barn som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn er det derfor viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om barnet bør undersøkes av lege. Det er viktig at legevurdering ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19.

Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet har:

  • nedsatt allmenntilstand (barnet er slapt og ikke i sin vanlige form)
  • anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet er i ro
  • feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?

Dersom barn har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste døgn (nyoppstått), bør barnet holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Det gjøres unntak for barn i barneskole- og barnehagealder som kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand. De behøver ikke å holde seg hjemme.

Ved kun lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales kontakt med fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.

Flytskjema Barn i barnehage- eller barneskolealder med nyoppståtte luftveissymptomer.PNG

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis-barn-har-akutt-luftveisinfeksjon/

Hvordan tolke prøvesvar?

PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet.

Den kliniske sensitiviteten av PCR fra nasofarynksprøve i sykdomsperioden er beregnet til rundt 80%.  Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg. Den er  høyest i dagene rundt symptomstart, da er den sannsynligvis over 90%.

Spesifisiteten er svært høy (99, 999%), men vær oppmerksom på at PCR kun påviser genmaterialet, og ikke om viruset er smittsomt eller i stand til å formere seg.  Personer som har gjennomgått covid-19 kan skille ut virusrester i 2-3 måneder etter gjennomgått infeksjon (vanligvis 20 dager etter symptomstart).  Det betyr at et positivt svar kan representere gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. De første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon bør det derfor sjeldent tas ny PCR.

Ved mistanke om resmitte etter 3 måneder kan det tas ny test, men resultatet bør fortsatt tolkes med forsiktighet. Kontakt gjerne FHI for rådføring.

Se mer om reinfeksjon her.

Ingen test er helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet. I praktisk bruk må man alltid ta høyder for at prøven kan være tatt feil, eller at det kan ha skjedd forbytting.

Ved dagens smittesituasjon er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er korrekt også i de tilfellene der personen ikke har symptomer eller kjent eksponering, og behøver ikke bekreftes av ny prøve. Dersom prøveresultatet likevel framstår som usannsynlig, bør det vurderes å ta ny test for å bekrefte/ avkrefte funnet. Ved svakt positivt resultat (ct-verdi over 33) hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, kan en ny PCR og eventuelt antistoffundersøkelse bidra til å avklare hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen. Sannsynligheten for et falskt negativt analyseresultat bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og CT verdien.

For mer om bruk av PCR se:

Prøvesvar fra andre lokalisasjoner som spytt, fremre nese, hals eller bronkioalveolær lavage (BAL) har andre prøveegenskaper.

For mer om prøvetaking fra andre loalisasjoner, se:

Antigen hurtigtester har lavere sensitivitet og spesifisitet. Positiv prøve av asymptomatisk person bekreftes med PCR.  For bruk av antigentester se:

Prøvesvar

Rekvirerende lege har ansvaret for at prøvesvaret (både positive og negative prøvesvar) formidles til pasient og fastlege, og for at det sendes MSIS klinikermelding ved positive prøvesvar samme dag som svaret foreligger. Les mer om MSIS-melding i artikkelen Skjemaer og meldingsgang MSIS.

Så snart koronatesten er analysert, sender laboratoriet prøvesvaret til Laboratoriedatabasen i FHI.

Pasienten kan for eksempel bruke bank-ID for å logge inn og se prøvesvaret sitt på helsenorge.no.

Varsling til mobiltelefon eller e-post om prøvesvar

Når prøvesvaret er klart kan den som er testet få varsel til mobiltelefon eller e-post hvis det er opprettet en brukerkonto på helsenorge.no. Over 4 millioner innbyggere har allerede en brukerkonto der. De som er usikre på om de har en brukerkonto, kan gå til helsenorge.no og velge logg inn.

Personer som ikke tidligere har brukt helsenorge.no vil få spørsmål om de ønsker å samtykke til bruk. Brukeren kan bestemme om man vil ha varsel på SMS, e-post, eller begge deler. Dette gjøres ved å endre innstillingene på helsenorge.no/kontaktinformasjon. Brukeren får tilgang til egne prøvesvar samt prøvesvar til egne barn i alderen under 16 år.

Flere virus og bakterier kan gi luftveisinfeksjon og symptomer som kan ligne på covid-19. I jakten på riktig diagnose kan det derfor være aktuelt at legen rekvirerer andre analyser for luftveisinfeksjoner. Disse prøvesvarene vises også på helsenorge.no for pasienten og i kjernejournalen for legen.

Ei liste for slike tilleggsprøver er godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet, se nedenfor. Derfor er det nyttig at legen/rekvirenten orienterer pasienten om de forskjellige prøvene som sendes til analyse.

Følgende er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19-relaterte prøvesvar. Med dette menes både ulike prøver for SARS-CoV-2 og tilleggsprøver for virus og bakterier som kan gi liknende symptomer. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:

SARS-CoV-2, SARS-CoV-2-antistoffer, Influensa A/Influensa B, Parainfluensa virus, RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus), Humant metapneumovirus, Adenovirus, Rhinovirus, Mycoplasma pneumonie, Chlamydia pneumonie, Bordetella pertussis (kikhoste).

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Forholdsregler for de som venter på prøvesvar

Hovedregelen er at den som venter på prøvesvar skal holde seg hjemme til prøvesvaret foreligger, men at husstandsmedlemmer til den som tester seg ikke behøver det.

Det er tre unntak fra hovedregelen:

  • Asymptomatiske som ikke testes fordi de kan ha vært utsatt for smitte testes, for eksempel de som kun trenger en helseattest, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
  • De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.
  • I enkelte store og uoversiktlige utbrudd eller der det er påvist særlig smittsomme virusvarianter anbefales også husstandsmedlemmer til nærkontakter å være i «ventekarantene» frem til nærkontakten har fått negativt svar på første test

Se mer; Informasjon til deg som har tatt koronatest – informasjonsark på ulike språk

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle

Mistenkt covid-19

Med “mistenkt tilfelle av covid-19” menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Sannsynlig covid-19

Med “sannsynlig covid-19” menes en person som er i karantene mens vedkommende får symptomer forenlig med “mistenkt covid-19” (se definisjon over). Et sannsynlig tilfelle isoleres på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand, bør være i karantene i påvente av prøvesvar.

Bekreftet covid-19

Med “bekreftet covid-19” menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test eller antigen-hurtigtest. Se egne krav til antigen-hurtigtester:

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Definisjon av nærkontakt

Man regnes som «nærkontakt» hvis:

  • man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene. Dersom personen som er bekreftet smittet med covid-19 ikke utvikler symptomer gjøres smittesporing fra prøvetidspunktet.
    OG
  • kontakten har vært
    • under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER
    • direkte fysisk kontakt ELLER
    • direkte kontakt med sekret.

Dette gjelder ikke dersom helsepersonell har brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Personer som ved godkjent metode (PCR eller antigen-hurtigtest) kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, er unntatt karanteneplikt.

Ved tvil om hvem som skal regnes som nærkontakt bør smittesporeren gjøre en samlet risikovurdering, se kap om smitteoppsporing.

De mest smitteutsatte nærkontaktene er “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære”.   Det vil vanligvis si de som:

  • Bor i samme husstand.
  • Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (eksempel kan være kjæreste eller nærmeste kolleger i kontorfellesskap).
  • Har pleiet den som er bekreftet smittet eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Oppfølging av nærkontakter og karantene

Oppfølging av nærkontakter

Alle nærkontakter skal i karantene. Karantenen varer i 10 døgn etter siste smitteeksponering, men kan forkortes dersom nærkontakten tester negativt på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste smitteeksponering, – forutsatt tilstrekkelig testkapasitet. Dette anses for likeverdig eller mer effektivt enn å være 10 døgn i karantene, fordi man også oppdager asymptomatiske tilfeller.

Begrunnelse for at karantene kan forkortes ved negativ PCR  tatt etter 7 døgn

Flere studier har vist at man kan forvente påvisbart virus flere dager før symptomstart ved bruk av PCR-test (1, 2). Ny kunnskap viser at serieintervall for SARS-CoV-2, (tid fra indeksperson får symptomer til smittet nærkontakt får symptomer) er kortere enn tidligere beregnet, spesielt når indeks raskt isoleres, slik som ved norske forhold, da kan det være på 2-3 dager i stedet for 5-6 dager som man trodde før (3-5).

Basert på dette har FHIs beregninger og flere modelleringsstudier vist en likeverdig eller bedre effekt av kortere karantene kombinert med test døgn 7 i stedet for kun karantene i 10 døgn (6-8).

Test på slutten av karantenetiden vil også fange opp de med asymptomatiske infeksjoner samt de med så milde/atypiske symptomer at de anser seg som friske og ikke selvisolerer og tester seg etter dagens anbefalinger. Ved å identifisere personer med asymptomatisk infeksjon i karantene og da initiere karantene av eksponerte husstandsmedlemmer, vil man i tillegg kunne minske risiko for videre spredning ut i samfunnet.

Etterlevelsen av karantene er sannsynligvis korrelert til varighet, slik at kortere tid i karantene med testmulighet vil sannsynligvis øke etterlevelsen. Slike erfaringer er rapport fra Island, som har gått over til en testbasert karantenestrategi.

Lignende anbefalinger om å forkorte karantene ved testing ses også nå i flere land og fra ECDC, Europakommisjonen og CDC (9, 10).

Den engelske virusvarianten

Public Health England, varslet 14. desember 2020 om at en ny variant av SARS-CoV-2 (kalt VOC 202012/01 og B.1.1.7.), på relativt kort tid utkonkurrerte de andre variantene der. Basert på epidemiologisk data antar man at dette er årsaken til den raske økningen av tilfeller som startet i regionene Sørøst- og Øst-England samt i London.

Det er flere hypoteser for å forklare en eventuell økt transmisjonsrate for denne varianten (for eksempel at det er høyere virusnivåer hos de smittede eller at lavere smittedose er tilstrekkelig) men uten at man har kunnet konkludere på dette  (11-14). Det finnes ikke datagrunnlag som gir grunn til å mistenke at den nye varianten har lengre inkubasjonstid. Foreløpig finns det ikke noe som tyder på at den nye varianten har en annen transmisjonsmåte enn de andre  (15). Men med økt transmisjonsrisiko trenges en årvåkenhet og striktere etterlevelse av de allerede implementerte og anbefalte smittevernrutiner og tiltak.

FHI har gitt råd om at nærkontakter i utbrudd med kjent epidemiologisk tilknytning til engelsk virusvariant testes både ved innledning og avslutning av karantenetida.

Det har også vært diskutert om man bør utsette den siste testen (og forlenge karanteneperioden) fra dag 7 til dag 10. Det vil imidlertid føre til at  ca 50% av smittede nærkontakter går 3 dager ekstra før de tester positivt. Dette vil kunne øke smittefaren og forsinke videre smittesporing. Økt karantenetid vil også kunne redusere etterlevelsen. Det er derfor mulig at en utsettelse av den siste testdagen vil medføre enn høyere, heller enn lavere, smittefare til tross for at man kan fange opp noen få ekstra personer (1-2 %) med lang inkubasjonstid.

FHI har derfor konkludert med at man ikke anbefaler å utsette siste test eller forlenge karantenetida for nærkontakter i utbrudd der den nye engelske varianten er påvist.

Referanser

  1. Kissler SM, Fauver JR, Mack C, Olesen SW, Tai C, Shiue KY, et al. SARS-CoV-2 viral dynamics in acute infections. 2020:2020.10.21.20217042.
  2. Arons MM, Hatfield KM, Reddy SC, Kimball A, James A, Jacobs JR, et al. Presymptomatic SARS-CoV-2 Infections and Transmission in a Skilled Nursing Facility. 2020;382(22):2081-90.
  3. Ali ST, Wang L, Lau EHY, Xu XK, Du Z, Wu Y, et al. Serial interval of SARS-CoV-2 was shortened over time by nonpharmaceutical interventions. Science (New York, NY). 2020;369(6507):1106-9.
  4. Mettler SK, Kim J, Maathuis MH. Diagnostic serial interval as a novel indicator for contact tracing effectiveness exemplified with the SARS-CoV-2/COVID-19 outbreak in South Korea. International Journal of Infectious Diseases. 2020;99:346-51.
  5. Sun K, Wang W, Gao L, Wang Y, Luo K, Ren L, et al. Transmission heterogeneities, kinetics, and controllability of SARS-CoV-2. 2021;371(6526):eabe2424.
  6. Ashcroft P, Lehtinen S, Angst DC, Low N, Bonhoeffer S. Quantifying the impact of quarantine duration on COVID-19 transmission. 2020:2020.09.24.20201061.
  7. Quilty BJ, Clifford S, Hellewell J, Russell TW, Kucharski AJ, Flasche S, et al. Quarantine and testing strategies in contact tracing for SARS-CoV-2: a modelling study. The Lancet Public health. 2021.
  8. Wells CR, Townsend JP, Pandey A, Moghadas SM, Krieger G, Singer B, et al. Optimal COVID-19 quarantine and testing strategies. Nature Communications. 2021;12(1):356.
  9. ECDC. Guidelines for COVID-19 testing and quarantine of air travellers – Addendum to the Aviation Health Safety Protocol. In: ECDC, editor. Stockholm.2. Dec 2020.
  10. CDC. Options to Reduce Quarantine for Contacts of Persons with SARS-CoV-2 Infection Using Symptom Monitoring and Diagnostic Testing 2020 [Available from: https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/more/scientific-brief-options-to-reduce-quarantine.html.
  11. Kidd M, Richter A, Best A, Mirza J, Percival B, Mayhew M, et al. S-variant SARS-CoV-2 is associated with significantly higher viral loads in samples tested by ThermoFisher TaqPath RT-QPCR. 2020:2020.12.24.20248834.
  12. Santos JC, Passos GA. The high infectivity of SARS-CoV-2 B.1.1.7 is associated with increased interaction force between Spike-ACE2 caused by the viral N501Y mutation. 2021:2020.12.29.424708.
  13. Volz E, Mishra S, Chand M, Barrett JC, Johnson R, Geidelberg L, et al. Transmission of SARS-CoV-2 Lineage B.1.1.7 in England: Insights from linking epidemiological and genetic data. 2021:2020.12.30.20249034.
  14. Walker AS, Vihta K-D, Gethings O, Pritchard E, Jones J, House T, et al. Increased infections, but not viral burden, with a new SARS-CoV-2 variant. 2021:2021.01.13.21249721.
  15. Public Health England. COVID-19: Guidance for maintaining services within health and care settings. Infection prevention and control recommendations

Vis mer

Antigen hurtigtest kan ikke benyttes for å forkorte karantene. Tidligere testing av nærkontakter kan være aktuelt i noen situasjoner, se kapitlet Testkriterier.

Det er egne råd for testing av nærkontakter i utbrudd der det er påvist en ny variant fra Storbritannia (501Y.V1 (B.1.1.7)) eller fra Sør-Afrika (501Y.V2 (B.1.351)), eller med epidemiologisk tilknytning til slikt utbrudd.

Se mer om dette i kapitlet Smittesporing.

Det kan i noen situasjoner være nyttig å skille mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” og “andre nærkontakter”. Se: Definisjoner av tilfelle og nærkontakt

Nærkontakter som i løpet av de siste 6 måneder har gjennomgått covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode (PCR for SARS-CoV-2 eller antigentest) er unntatt karantene. Antistoff-prøvesvareller vaksinasjon gir per i dag ikke fritak fra karantene.

Karantene

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet positiv for SARS-CoV-2. Kontakten må ha funnet sted i smittsom periode, dvs. innen 48 timer før vedkommende fikk første symptom (for vurdering av smittsom periode hos asymptomatiske, se kap. om smittesporing).

Forskriften pålegger også karantene ved innreise til Norge som hovedregel.

Personer som deler husstand med en eller flere som er i karantene, kan leve som andre i samfunnet, forutsatt at den/de som er i karantene er friske. Hvis den/de som er i karantene får symptomer på covid-19 (“sannsynlig covid-19-tilfelle”), anbefales det at hele husstanden er i karantene i påvente av prøvesvar. Hvis det sannsynlige tilfellet tester negativt, opphører karantenen for de andre i husstanden. Hvis testen er positiv, skal den testede isoleres og smittesporing igangsettes. Alle nærkontakter settes da i karantene, inklusive alle personer i husstanden.

I utbrudd der det er påvist en ny variant fra Storbritannia (501Y.V1 (B.1.1.7)) eller fra Sør-Afrika (501Y.V2 (B.1.351)), eller epidemiologisk tilknytning til slikt utbrudd, er det egne råd for husstandsmedlemmer til nærkontakter. Se smittesporingskapitlet.

Tiltak ved karantene

Nærmere beskrivelse av hvordan karantenen gjennomføres finnes på siden for karantene og isolering. Her er det også et avsnitt om egnet/ikke egnet sted for karantene.

Det bør vurderes i hvilken grad den som er i karantene, trenger oppfølging av helsetjenesten i karanteneperioden.

Helsepersonell som skal inn til eller behandle personer i karantene, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Varighet

Karantenen for nærkontakter varer 10 døgn etter siste eksponering eller til negativt svar på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering foreligger. Tiden regnes fra det klokkeslettet man sist ble eksponert, til det samme klokkeslettet 7 eller 10 døgn senere. Eks. Hvis man ble eksponert kl 18:00, 1.desember, vil man være ferdig med 10 døgn i karantene kl 18:00, 11.desember.

Når man bor sammen med en eller flere personer som er isolert, kan det være vanskelig å holde helt avstand. Det meste av smitten skjer i dagene rundt innsykning, derfor behøver man ikke å vente helt til den siste personen i husstanden er avisolert, før man begynner å telle 10 karantenedøgn. Man kan regne kontakt på dag 5 (med den siste syke i husstanden), som siste eksponering, og telle 10 døgn derfra (se figur eksempel husstand 1, person C i flytskjemaet). Klarer man å leve tilstrekkelig adskilt i husstanden, teller man 10 døgn fra datoen man ble adskilt (se figur eksempel husstand 1, person D).

Hvis den som har testet positivt ikke har hatt symptomer (asymptomatisk), kan man telle 10 døgn fra prøvetakingsdato (se figur; eksempel husstand 3, person A og B).

Flytskjema

Flytskjema viser oppfølging av nærkontakter. Klikk på figuren for å forstørre. Illustrasjon: FHI.
Flytskjema viser oppfølging av nærkontakter. Klikk på figuren for å forstørre. Illustrasjon: FHI.

Om forkortet karantene ved negativ PCR test tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering:

Karantene kan avsluttes dersom nærkontakten tester negativt på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste smitteeksponering. Dette er en mulighet for alle nærkontakter, men forutsetter tilstrekkelig testkapasitet i kommunen.

Dersom man fortsetter å bo i samme husstand som en smittet, kan man regne kontakt på dag 5 (med den siste syke i husstanden), som siste eksponering, og telle 10 døgn derfra. Dvs.at PCR-test for å avslutte karantene kan tidligst tas 12 døgn (5+7) etter sykdomsstart hos den siste syke i husstanden.

Generelt om unntak fra karanteneplikten

Personer som har gjennomgått covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode, siste 6 måneder, er unntatt smittekarantene etter nærkontakt. Fra midnatt, natt til søndag 31. januar, er det ikke lenger unntak fra innreisekarantene for personer som har gjennomgått covid-19.

Gjennomgått covid-19 dokumenteres med attest der prøveresultat og metode fremkommer, samt personidentifiserbare opplysninger og dato for prøvetaking. Foreløpig er bare rt-PCR eller antigentest for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19″, påvist antistoff eller vaksinasjon gir ikke fritak fra karantene. For unntak fra unntak fra smittekarantene er det kun norsk attest på gjennomgått covid-19 som er godkjent. Dette kravet trer i kraft midnatt, natt til søndag 31. januar.

Det er ikke plikt til innreisekarantene for personer som kommer til Norge fra områder/land med tilstrekkelig lav smittespredning («gule land»). For oversikt over hvilke områder/land dette gjelder, se:

Det er enkelte andre unntak fra karanteneplikten, og de viktigste unntakene er beskrevet nedenfor. For utdypende informasjon, se følgende nettsider:

Unntak for karantene: arbeids- og oppdragstakere med hyppig grensekryssinger (paragraf 6b)

Arbeids- og oppdragstakere med hyppige grensekryssinger som ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag, med mindre de har oppholdt seg i et annet område med karanteneplikt enn Sverige og Finland i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge Dette gjelder også for helsepersonell som dagpendler fra Sverige eller Finland, dersom de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Andre unntak fra karanteneplikten

Særskilt unntak fra innreisekarantene (paragraf 6d)

Personer som Norge har invitert av utenrikspolitiske grunner, samt personer som krysser Norges grenser i forbindelse med gjennomføring av avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn, eller delt bosted for barn, er unntatt innreisekarantene i arbeids-/skoletiden etter negativ PCR tatt tidligst 3 døgn etter ankomst til Norge. I fritiden skal de være i karantene i 10 døgn eller til negativt svar på PCR tatt tidligst 7 døgn etter innreise.  Barn under 12 år er unntatt fra karantene, selv om de ikke tester seg etter 3 døgn. FHI anbefaler likevel at de avventer oppstart av skole inntil det foreligger et negativt testsvar. De bør også følge nøye med på egen helsetilstand og ha lav terskel for å teste seg ved symptomer.

For personer i samfunnskritiske funksjoner (paragraf 6e)

Covid-19-forskriften, §6e gir ledere i samfunnskritiske virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra karanteneplikten for arbeidstakere som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift, og som har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst til Norge. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan personen gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres. Unntaket fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse. Når det gis unntak, bør smitteverntiltak gjennomføres, se avsnittet under.

Før arbeidsgiver gir unntak fra karantene for å opprettholde forsvarlig drift, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter reise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden.
  • Ansatte som har vært minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.
  • Ansatte som er vaksinert mot covid-19.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten:

  • Ansatte som er husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt til person med påvist covid-19.

Lenker

Se fullstendig oversikt over unntakene på Helsedirektoratets nettsider:

Oppfølging på arbeidsplassen når arbeidstakere unntas karanteneplikt etter paragraf 6e

Følgende smitteverntiltak anbefales både når arbeidsgiver unntar ansatte fra karanteneplikt på jobb for å opprettholde forsvarlig drift, og når personer er unntatt fra karanteneplikt på jobb etter innreise til Norge:

  • Følge testregimet for innreisende og for unntaksbestemmelsen.
  • Karantene på fritiden selv om man er unntatt karantene på jobb.
  • Hvis det er strengt nødvendig, kan de ta offentlig transport til og fra jobb etter første negative prøvesvar foreligger. De bør da følge råd til deg som er i karantene, men som må reise med offentlig transport.
  • Følge med på egen helsetilstand. Ved symptomer på luftveisinfeksjon skal de som er ansvarlig for oppfølging varsles og test utføres raskest mulig.
  • Ikke gå på jobb/forlat jobben straks dersom man utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
  • Tilstrebe avstand (>1 meter) til medarbeidere og andre.
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.
  • Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man i tillegg bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Varigheten for tiltakene er 10 døgn etter siste mulige eksponering, eller 10 døgn etter ankomst til Norge, eller til negativt svar på PCRtest tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering/innreise foreligger.

Det forutsettes at arbeidsgiver kun gir unntak fra karanteneplikt dersom testing og anbefalte smitteverntiltak kan gjennomføres. I tillegg anbefales det at arbeidsgiver sørger for:

  • Tilpasset informasjon på et språk arbeidstakeren forstår om råd for smittevern og selvmonitorering.
  • Mulighet for å følge smittevernråd på arbeidsplassen, med tanke på å holde avstand til hverandre og mulighet for å utføre håndvask/desinfeksjon.
  • Tilgang til rask prøvetaking, analyse og testresultat.
  • Ingen risiko for tap av inntekt ved positivt svar.
  • Lett, sikker og gratis tilgang til helsehjelp ved symptomer

Bruk av offentlig transport i karantene

Personer i karantene skal som hovedregel ikke benytte offentlig transport, og aldri hvis de har symptomer på covid-19.

De som kommer til Norge og er i innreisekarantene, kan likevel bruke offentlig transport fra flyplassen, havnen eller lignende ankomststed til karantenestedet. Personer som forlater Norge i karantenetiden, kan benytte offentlig transport under utreisen. De som er over 12 år, skal bruke munnbind.

De som er i smittekarantene kan unntaksvis bruke offentlig transport for å komme seg til egnet karantenested etter særskilt vurdering fra kommunelege. De som er over 12 år, skal bruke munnbind. FHI anbefaler at nærkontakt av typen husstandsmedlem eller tilsvarende nær bør ha testet negativt for SARS-CoV-2 tidligst 48 timer før reisen.

Unntak fra karanteneplikten

Generelt om unntak fra karanteneplikten

Personer som har gjennomgått covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode, siste 6 måneder, er unntatt smittekarantene etter nærkontakt. Fra midnatt, natt til søndag 31. januar, er det ikke lenger unntak fra innreisekarantene for personer som har gjennomgått covid-19.

Gjennomgått covid-19 dokumenteres med attest der prøveresultat og metode fremkommer, samt personidentifiserbare opplysninger og dato for prøvetaking. Foreløpig er bare rt-PCR eller antigentest for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19″, påvist antistoff eller vaksinasjon gir ikke fritak fra karantene. For unntak fra unntak fra smittekarantene er det kun norsk attest på gjennomgått covid-19 som er godkjent. Dette kravet trer i kraft midnatt, natt til søndag 31. januar.

Det er ikke plikt til innreisekarantene for personer som kommer til Norge fra områder/land med tilstrekkelig lav smittespredning («gule land»). For oversikt over hvilke områder/land dette gjelder, se:

Det er enkelte andre unntak fra karanteneplikten, og de viktigste unntakene er beskrevet nedenfor. For utdypende informasjon, se følgende nettsider:

Unntak for karantene: arbeids- og oppdragstakere med hyppig grensekryssinger (paragraf 6b)

Arbeids- og oppdragstakere med hyppige grensekryssinger som ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag, med mindre de har oppholdt seg i et annet område med karanteneplikt enn Sverige og Finland i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge Dette gjelder også for helsepersonell som dagpendler fra Sverige eller Finland, dersom de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Andre unntak fra karanteneplikten

Særskilt unntak fra innreisekarantene (paragraf 6d)

Personer som Norge har invitert av utenrikspolitiske grunner, samt personer som krysser Norges grenser i forbindelse med gjennomføring av avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn, eller delt bosted for barn, er unntatt innreisekarantene i arbeids-/skoletiden etter negativ PCR tatt tidligst 3 døgn etter ankomst til Norge. I fritiden skal de være i karantene i 10 døgn eller til negativt svar på PCR tatt tidligst 7 døgn etter innreise.  Barn under 12 år er unntatt fra karantene, selv om de ikke tester seg etter 3 døgn. FHI anbefaler likevel at de avventer oppstart av skole inntil det foreligger et negativt testsvar. De bør også følge nøye med på egen helsetilstand og ha lav terskel for å teste seg ved symptomer.

For personer i samfunnskritiske funksjoner (paragraf 6e)

Covid-19-forskriften, §6e gir ledere i samfunnskritiske virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra karanteneplikten for arbeidstakere som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift, og som har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst til Norge. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan personen gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres. Unntaket fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse. Når det gis unntak, bør smitteverntiltak gjennomføres, se avsnittet under.

Før arbeidsgiver gir unntak fra karantene for å opprettholde forsvarlig drift, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter reise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden.
  • Ansatte som har vært minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.
  • Ansatte som er vaksinert mot covid-19.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten:

  • Ansatte som er husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt til person med påvist covid-19.

Lenker

Se fullstendig oversikt over unntakene på Helsedirektoratets nettsider:

Oppfølging på arbeidsplassen når arbeidstakere unntas karanteneplikt etter paragraf 6e

Følgende smitteverntiltak anbefales både når arbeidsgiver unntar ansatte fra karanteneplikt på jobb for å opprettholde forsvarlig drift, og når personer er unntatt fra karanteneplikt på jobb etter innreise til Norge:

  • Følge testregimet for innreisende og for unntaksbestemmelsen.
  • Karantene på fritiden selv om man er unntatt karantene på jobb.
  • Hvis det er strengt nødvendig, kan de ta offentlig transport til og fra jobb etter første negative prøvesvar foreligger. De bør da følge råd til deg som er i karantene, men som må reise med offentlig transport.
  • Følge med på egen helsetilstand. Ved symptomer på luftveisinfeksjon skal de som er ansvarlig for oppfølging varsles og test utføres raskest mulig.
  • Ikke gå på jobb/forlat jobben straks dersom man utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
  • Tilstrebe avstand (>1 meter) til medarbeidere og andre.
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.
  • Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man i tillegg bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Varigheten for tiltakene er 10 døgn etter siste mulige eksponering, eller 10 døgn etter ankomst til Norge, eller til negativt svar på PCRtest tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering/innreise foreligger.

Det forutsettes at arbeidsgiver kun gir unntak fra karanteneplikt dersom testing og anbefalte smitteverntiltak kan gjennomføres. I tillegg anbefales det at arbeidsgiver sørger for:

  • Tilpasset informasjon på et språk arbeidstakeren forstår om råd for smittevern og selvmonitorering.
  • Mulighet for å følge smittevernråd på arbeidsplassen, med tanke på å holde avstand til hverandre og mulighet for å utføre håndvask/desinfeksjon.
  • Tilgang til rask prøvetaking, analyse og testresultat.
  • Ingen risiko for tap av inntekt ved positivt svar.
  • Lett, sikker og gratis tilgang til helsehjelp ved symptomer

Kilde:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Hjemmeisolering og opphevelse av hjemmeisolasjon

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19, men som ikke er så syke at de trenger behandling på sykehus.

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for karantene og isolering.

Hjemmeisolering er kun aktuelt når boforholdene egner seg i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør daglig kontakt tilstrebes. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal inn til, eller behandle hjemmeisolerte pasienter eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Pasienter i hjemmeisolering

Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når

  • det er gått 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater

Dersom man ikke har testet seg ved symptomdebut, og det er usikkert om symptomene før test var del av samme sykdomsforløp, må 10 døgn telles fra testdato.

Testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell. Etter disse kriteriene regnes pasienten ikke lenger som smitteførende, selv om en del fortsatt vil ha vedvarende symptomer slik som tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand.

Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.

Opphevelse av isolasjon

Pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert**

For pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimert, oppheves isolering avhengig av klinisk forløp. Husk at eldre pasienter i sykehjem kan ha atypiske symptomer.

Ved mild/moderat sykdom som ikke er oksygenkrevende:

  • minst 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG i klinisk bedring

Ved alvorlig immunsvikt** eller alvorlig forløp med hypoksi, uttalt respirasjonssvikt eller annen organsvikt

  • minst 14 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 48 timer OG klinisk bedring***

Vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 dager

*  uten bruk av febernedsettende preparater.

** Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose.

*** Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes.  Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering. Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel.

Asymptomatiske

Asymptomatiske personer som har testet positivt kan avslutte isoleringen når det har gått 10 dager etter testtidspunktet for positiv test.

Personer med “Sannsynlig covid-19″

Personer med “sannsynlig covid-19″ isoleres fram til prøvesvar foreligger. Ved negativt svar avisoleres de, ved positivt svar skal de isoleres i tråd med rådene over.

Les artikkelen: Definisjoner av tilfelle og nærkontakter.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme.

 

Kilde:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Definisjoner av risikogrupper og råd

Vurdering av risiko for uvaksinerte personer

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Råd til personer i risikogruppe som er fullvaksinert mot covid-19, står nederst på denne siden.

Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med lett / moderat økt risiko

  • Alder 65-69 år
  • Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
    • diabetes
    • kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
    • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
    • demens
    • hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
    • hjerneslag

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med moderat / høy risiko

  • Beboer i sykehjem
  • 70 år og eldreα
  • Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:
    • organtransplantasjon
    • immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift).
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS, Downs syndrom)
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt

α Det er en eksponentiell (glidende) økning i risiko fra 70 år og oppover. Alder er den viktigste uavhengige risikofaktoren.

*Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt, kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

* Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre. 

Utdyping av risikogrupper

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene. Denne vurderingen gjelder for personer ≥ 18 år.

Alder

Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder.  Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en uavhengig risikofaktor.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Organtransplantasjon

Flere studier viser at personer som har gjennomgått organtransplantasjon, har betydelig økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Personer som står på venteliste for organtransplantasjon bør fortrinnsvis vaksineres før transplantasjon. Organtransplantasjon skal ikke utsettes pga. vaksinasjon.

Immunsvikt

Dette omfatter alvorlige medfødte eller ervervede immunsvikttilstander som kan medføre betydelig immunsvikt, og er mer alvorlige og sjeldne tilstander enn de autoimmune sykdommene. Personer i denne gruppen kan ha høy risiko for alvorlig forløp av covid-19. Tilstandene omfatter alvorlig kombinert immunsvikt, immunsvikt forbundet med større defekter (for eks. Wiskott-Aldrichs syndrom), vanlig variabel immunsvikt, immunsvikt med overveiende antistoffmangel (for eks. hypogammaglobulinemi) og noen andre typer alvorlige immunsvikttilstander. Gruppen omfatter også HIV-pasienter med lavt CD4-tall som bør vurderes for vaksinasjon av infeksjonsmedisiner. Personer med sigdcelleanemi har også økt risiko for alvorlig forløp.

Kreft

Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) har en økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ved planlagt oppstart av kreftbehandling, bør det vurderes om pasientene kan vaksineres før oppstart. Vaksinering skal ikke forsinke oppstart av behandling. En stor studie fra England tyder på at personer med blodkreft har en særlig høy risiko de første fem årene etter diagnosen blir stilt.

Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon

En engelsk studie tyder på at Downs syndrom øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19 blant personer 18 år og eldre. Ettersom voksne personer med Downs syndrom er en heterogen gruppe, varierer sannsynligvis risikoen betydelig innad i gruppen.

Kronisk nyresykdom

Kronisk nyresykdom gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Dette gjelder særlig personer med betydelig redusert nyrefunksjon. Personer med moderat/alvorlig nyresvikt anses å ha betydelig forhøyet risiko.

Kronisk leversykdom

Kronisk leversykdom gir også økt risiko, særlig ved betydelig redusert leverfunksjon.

Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Pasienter som bruker immunsupprimerende legemidler kan ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Det er sannsynligvis medikamentene i seg selv, og ikke den underliggende sykdommen, som gir økt risiko. Immunsupprimerende legemidler inkluderer blant annet TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere, metotreksat, med flere, se Felleskatalogen (www.felleskatalogen.no). Disse medikamentene brukes blant annet mot multippel sklerose (MS), inflammatoriske leddsykdommer og inflammatoriske tarmsykdommer.

Diabetes

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer med ikke-velregulert diabetes. Varighet av diabetessykdommen og forekomst av diabetiske senkomplikasjoner ser også ut til å øke riskoen.

Kronisk lungesykdom

Det ser ut som risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er økt for personer som har kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma, definert som astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.

Fedme

Personer med fedme har økt risiko for alvorlig forløp, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. I studier som justerer for alder og andre risikotilstander, inklusiv annen hjerte- og karsykdom, ser ikke høyt blodtrykk ut til å være en selvstendig risikofaktor for innleggelse eller død av covid-19.

Andre kroniske sykdommer

Flere studier tyder på at demens er en selvstendig risikofaktor for alvorlig forløp av covid-19. Det samme gjelder for hjerneslag, cerebral parese og enkelte motornevronsykdommer.

Beboer i sykehjem

Beboere i sykehjem har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 på grunn av høy alder, skrøpelighet, flere kroniske sykdommer og nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Vis mer

Barn og ungdom i risikogrupper

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom, også barn med kroniske sykdommer. Ut fra et føre-var-prinsipp, er det likevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning i skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

Arbeidstakere i risikogrupper

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ved økt smittespredning i samfunnet, kan dette også gjelde dem som har moderat økt risiko. Ved økt smitterisiko i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig.

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Alle som får symptomer på covid-19 eller som har vært utsatt for smitte bør testes. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Kilde og råd til risikogrupper:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Barnehage og skole - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  • Barn og unge som er organtransplanterte.
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
  • Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde:

https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Smittevernsråd fra Folkehelseinstituttet

Vurdering av innleggelse

Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus. 

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Beslutningsstøtte for innleggelse

Vurder innleggelse ved feber og hoste eller tung pust. Følgende faktorer kan tale for innleggelse:

  • Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
  • Taledyspne og funksjonsdyspne
  • Respirasjonsfrekvens >22/min
  • SpO2< 95 hos ellers frisk person
  • Nyoppstått forvirring
  • Redusert allmenntilstand
  • Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

De fleste kan behandles hjemme. For pasienter i institusjon, vurder gevinsten ved innleggelse. Pasienter i sykehjem vil vanligvis få best behandling der, og ikke ha fordel av innleggelse. Ved behov for innleggelse må vakthavende lege og sykehuset varsles om at pasienten mistenkes for smitte med koronavirus.

For pasienter som har moderat redusert allmenntilstand og moderat respirasjonsbesvær, foretrekkes andre løsninger enn sykehusinnleggelse, gitt at de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Informer om at det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand. I en situasjon der antall alvorlig syke pasienter overskrider helsetjenestens kapasitet, må lokale prosedyrer for prioritering av pasientene følges.

Pasienter med SpO2<90 gis oksygen (lvh.no). Vanlige forsiktighetsregler for oksygenbehandling gjelder. Ved manglende effekt og lang transport kan CPAP (lvh.no) vurderes, men dette gir betydelig økt smitterisiko for personell. Bruk åndedrettsvern.

Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

Væskebehandling som ved infeksjonssykdom/feber. Opprettholde god ernæring.

Transport

Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse.

Nyttige ressurser

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

  • Aktuelle symptomer på covid-19
  • Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
  • Pasientens alder (over 65 år)
  • Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
  • Om personen er aleneboende eller ikke
  • Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er foreløpig begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og der erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av Covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet eller validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer og heller ikke spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

  • Tungpust i hvile og aktivitet
  • Respirasjonsfrekvens
  • Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
  • Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
  • Delirium (akutt forvirring)
  • Hvilepuls
  • Temperatur
  • Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

  • Stemningsleie
  • Symptomer fra mage/tarm
  • Muskelverk
  • Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet, mestring og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 (oppdatert 7. april 2020)
Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko
– vurder kontakt
Høy risiko
– snarlig kontakt
Kommentar
Pust Ikke mer tungpust enn vanlig. Mer tungpust enn vanlig. Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc?
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke.
Oksygenmetning

(verdi for ellers frisk person)

Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko.

≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS:

  • Feilkilder: neglelakk, kalde fingre
  • Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling.

For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser.

Allmenntilstand/

fall i funksjonsnivå

Vanlig funksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal.
Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges. Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.

*Se enkel test.

Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110
Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt.
Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering.
Stemningsleie Normalt stemningsleie. Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.

Innhent opplysninger fra pårørende.

Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores

Sykemelding - særskilt om covid-19

Kategori 1: Smittet eller antatt smittet

Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger.

Pasienter med luftveisinfeksjon faller inn under kategorien antatt smittet av koronavirus. Vi viser til at Helsemyndighetene anbefaler pasienter som har luftveisinfeksjon å holde seg hjemme i inntil 1 dag etter at de har blitt symptomfrie så lenge covid-19 ikke er utelukket.

Lovhjemmel: Personer som har, eller etter en faglig vurdering fra lege antas å ha, en smittsom sykdom, jf smittevernloven § 1-3 nr 2, vil kunne ha rett til sykepenger etter alminnelige regler i folketrygdloven § 8-4 første ledd.

Kategori 2: Karantene

Pasienter som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, kan ha rett til sykepenger. Lokale karantenetiltak som er vedtatt av kommuner eller kommuneoverleger, gir også rett til sykmelding.

Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene.

Lovhjemmel: Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 3-1.

Pasienter som bryter reiseråd

Pasienter som bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når de kommer tilbake til Norge, kan bli nektet sykepenger.

Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om pasienten kan bli nektet sykepenger.

Reiserådene endret seg underveis på reisen

Dersom reiserådene endrer seg underveis samtidig som pasienten er i utlandet, slik at pasienten blir pålagt karantene ved hjemkomst, kan pasienten sykmeldes.

Kategori 3: Risikogruppe

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes.

For pasienter som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, må du alltid vurdere:

  • Har pasienten økt risiko for alvorlig forløp av covid-19?
  • Kan sykmelding unngås med tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen? Ved behov kan du be pasienten dokumentere at slik tilrettelegging ikke er mulig.
  • Kan sykmelding unngås ved bruk av reisetilskudd?
  • Kan pasienten jobbe gradert?

Dersom pasienten må sykmeldes 100%, må du opplyse i sykmeldingen hvilken vurdering som er gjort og hva som eventuelt skal til for at pasienten kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis.

Bruk diagnose R27 som hoveddiagnose. Pasientens grunnsykdom kan brukes som bidiagnose.

Se Folkehelseinstituttets råd og informasjon til risikogrupper (fhi.no).

Sykmelding krever ikke personlig fremmøte

Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

Tilbakedatering av sykmeldinger

NAV godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus og ved pålagt karantene. I slike tilfeller trenger du ikke å fylle inn dato for kontakt med pasienten (punkt 11.1) og begrunnelse for tilbakedateringen (punkt 11.2).

Behov for flere sykmeldinger

Er pasienten delvis permittert på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger.

  1. Sykmeldingen til arbeidsgiveren:
    • Du krysser av for flere arbeidsgivere og fyller ut sykmeldingen på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
  2. Sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen:
    • Du skriver permittert i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Slik fyller du ut sykmeldingen

Følgende ICPC-2 koder skal benyttes for covid-19:

  • R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)
  • R992 Covid-19 (bekreftet)

Se Folkehelseinstittuttets beskrivelse av mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 (fhi.no).

Karantene

Ved karantene er riktig kode A23 Risiko for sykdom IKA. Denne gir bare rett til sykepenger ved pålagt karantene i forbindelse med Covid-19-pandemien.

Influensa

I tilfeller hvor influensasykdom er klinisk og epidemiologisk like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose.

Symptomer uten mistanke om covid-19

I tilfeller med luftveissymptomer (eller andre symptomer) hvor legen ikke har mistanke om covid-19, bør det kodes med relevant diagnose som for eksempel R05 hoste, R07 nesetetthet eller R74 akutt øvre luftveisinfeksjon.

Husk alltid å spørre om pasienten kan jobbe hjemmefra

Selv om pasienten er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, kan det hende at pasienten er i stand til å fortsette sitt arbeid med hjemmekontor eller andre løsninger. Da har pasienten ikke rett til sykmelding. Husk derfor alltid å spørre om pasienten kan utføre arbeid hjemmefra dersom du vurderer at helsen tillater dette.

Retten til utvidet bruk av egenmelding opphører fra 1. juni, men arbeidsgiveren kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. Hvis pasienten ikke har en slik avtale med arbeidsgiveren, trenger pasienten legeerklæring/sykmelding fra fjerde dag.

Hjemme uten pålagt karantene fra myndighetene

Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger.

Vi oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.

Omsorgsdager og legens rolle

Stortinget vedtok 20. mars å fjerne kravet til legeerklæring ved utbetaling av omsorgspenger ut 2020.

Foreldre som er yrkesaktive, har rett til å bruke omsorgsdager når barnehage eller skole har stengt på grunn av koronaviruset.

Når barnehage og skole åpner igjen, kan yrkesaktive foreldre  bruke omsorgsdager hvis de må holde barn hjemme av særlige smittevernhensyn. Det kan være smittevernhensyn til barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med. Dette ble fastsatt i statsråd 17. april og gjelder til og med 31. desember 2020.

I slike situasjoner må foreldre få en bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Legen skal ikke oppgi diagnose eller hvilket familiemedlem det gjelder. Bekreftelsen leveres av foreldrene til den som skal utbetale omsorgspenger.

Les om rett til omsorgspenger i forbindelse med koronaviruset.

Stengte virksomheter og permitteringer gir ikke rett til sykepenger

Pasienter som er permittert, kan ha rett til dagpenger. Dersom de i tillegg er syke, kan de ha rett til sykepenger. Les om permittering og sykmelding.

Utenlandsopphold

Stengte grenser og manglende flyforbindelse gir ikke alene grunnlag for sykmelding.

Friske pasienter som er i utlandet, vil bli pålagt karantene dersom de kommer til Norge, og de vil da kunne sykmeldes.

Pasienter som oppholder seg i et annet EU/EØS-land, kan sykmeldes på samme vis som pasienter i Norge.

Ved opphold utenfor EU/EØS gjelder følgende:

  • Hvis pasientene er smittet eller antatt smittet av covid-19, kan de sykmeldes.
  • Hvis pasientene var sykmeldt på utreisetidspunktet, kan de få forlenget søknaden om utenlandsopphold dersom covid-19 pandemien gjør at de ikke kommer seg hjem til Norge.

Nye regler

Det pågår et arbeid med å avklare konsekvenser av nye regler som vedtas i Stortinget. Følgende er avklart:

Se for øvrig samlesiden Korona – informasjon fra NAV.

Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992/R33)

 

R991: mistenkt/sannsynlig covid-19

R992: bekreftet covid-19

R 27: engstelig for sykdom i luftveiene

R33: Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

A 23: risiko for smitte

 

Forskjellen på mistenkt og sannsynlig:

Koden R 991 er nå for både mistenkte og sannsynlige. Det er ikke umiddelbart så lett å skjønne forskjellen på disse to begrepene, men det er viktig å vite at de medfører ulike tiltak.

  • Sannsynlige har blitt eksponert for kjent smitte, mistenkte har ikke det. Sannsynlige tilfeller er de som utvikler symptomer mens de er i karantene, altså de har blitt satt i karantene pga risiko for smitte. De som er sannsynlige eller bekreftede skal i hjemmeisolering, ikke de mistenkte. Nærkontakter til sannsynlige skal i karantene.  Sannsynlige skal isoleres frem til testresultat er klart.
  • Mistenkte er de som utvikler symptomer med akutt luftveisinfeksjon (og feber, hoste eller tungpustethet) eller hvor lege mistenker covid-19, uten kjent smitteeksponering og deres nærkontakter havner ikke i karantene før den mistenkte evt får positiv test.  

FHI sine gjeldende definisjoner ligger her.

 

R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Korttekst: Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Inkluderer: Mistenkt eller sannsynlig covid-19

Kriterie: Mistenkt/sannsynlig tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

Merk: Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose

 

R992 Covid-19 (bekreftet)

Korttekst: Covid-19 (bekreftet)

Inkluderer: Bekreftet covid-19

Kriterie: Bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

A23 Risiko for sykdom IKA

Korttekst: Risiko for sykdom IKA

Inkluderer: Utsatt for smitte

Merk: pålagt karantene etter covid-19-forskriften jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

R27 Engstelig for sykdom i luftveier IKA

Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist

 

R33 Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

NB! Koden skal bare brukes når det kun testes for koronavirus. Undersøkes pasienten av lege setter legen en annen diagnose og bruker ikke R33, heller ikke som bidiagnose.

Denne ICPC-2-koden angir at det en ren prøvetagning, og vil for eksempel være aktuell på en teststasjon eller testing på grensen. Bruk av R33 vil bidra til bedre datagrunnlag for å følge koronapandemien. Helfo godkjenner bruk av R33, og innbygger skal ha fritak for egenandel.

Kilde: Nyhetsbrev Covid-19 15.9.20, 26.10.20 og 30.10.20

Gravide og ammende

Helsenorge har går til gravide her:

Råd om koronavirus til gravide og ammende

Nyttig informasjon

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Last ned “pasientinformasjon”

Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til [email protected]. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

Gode råd fra Legeforeningen

Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

Administrasjon og organisering av legekontoret

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

Nyttig lenker

I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen