VIKTIG INFO TIL NYE BESØKENDE - Trykk her!

Det er stor informasjonsflom og den enkelte er ansvarlig for å holde seg oppdatert. For lokale rutiner/prosedyrer anbefales kontakt med smittevern-/kommuneoverlege i din kommune. Kontakt innsatsgruppen for COVID-19 på e-post covid-allmennleger@legeforeningen.no, dersom du IKKE finner svar på dine spørsmål eller har gode innspill.

Info COVID-19

Oppdatert: 12.11.20, kl. 08:23 Redaktør: Nicolas Øyane (som også tar imot feilmeldinger!)

Ofte stilte medisinske spørsmål

Hvem skal testes?

1) Test av alle med symptomer på covid-19

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.

Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse.

For beboere i sykehjem bør det være særlig lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn i barnehage og barneskole med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler deg friske og er feberfri), selv om de fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.

2) Test av asymptomatiske som har vært utsatt for smitte av covid-19

Alle som har en kjent eksponering for covid-19-smitte de siste 10 dagene (nærkontakter, innreisende fra område med høy forekomst land eller annen kjent eksponering for bekreftete tilfeller), bør testes selv om de ikke har symptomer.

Dette inkluderer følgende grupper:

  • Nærkontakter i ungdomsskolealder og eldre som er ilagt karantene. Disse kan testes for å fremskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke tid i karantene. Foreslått prøvetidspunkt for å fange de fleste; mellom dag 3 og 7, gjerne dag 5.
  • Enkelte arbeidsreisende kan unntas karantene i arbeidstiden ved testing, se covid-19-forskriftens unntaksbestemmelser og testregime i §6b og 6c. For personell i kritiske samfunnsfunksjoner som omfattes av unntaket fra innreise- og smittekarantene omtalt i §6e, er det også sterkt anbefalt, hvis mulig, å gjennomføre testregime som beskrevet i §6c. Unntak kan kun benyttes i tilfeller der det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
  • Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner.
  • Personer som ankommer Norge fra områder eller land med høy forekomst av covid-19, kan testes for å påskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke eventuell tid i karantene.

Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste med tvang, se også smittevernloven lovdata.

3) Test av andre etter vurdering av lege

I enkelte situasjoner bør personer testes selv om de verken har symptomer på covid-19 eller har en kjent eksponering for sykdommen.

Dette inkluderer følgende grupper:

  • Ansatte i helsevesenet, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært på reise utenom Norge, bør testes og ikke ha pasientnært arbeide før negativt prøvesvar foreligger.
  • I sykehjem kan det være aktuelt med testing av nye beboere ved innflytting, og av beboere som har vært i en situasjon med høy risiko for smitte f.eks. ved permisjon/ekskursjon ut av sykehjemmet til eller i et område med lokal smittespredning. Vurdering av smitterisiko bør gjøres i samråd med kommunelegen.
  • Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus kan testing være aktuelt. Sykehusene lager selv rutiner for dette.
  • Kommuneoverlegen kan i enkelte tilfeller vurdere at det er indikasjon for testing før innflytting /start i særlig tette bomiljøer eller arbeidsplasser med høy risiko for smitteutbrudd, f.eks. ankomstsenter, militærleir, slakteri og fengsel.
  • Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes med en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.

4) Andre som ønsker test

Øvrige personer, som ønsker test men som ikke har symptomer og ikke mistenker at de er smittet, kan også testes hvis det er kapasitet til det. Testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige. Dette kan for eksempel gjelde helseattester.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes med en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.

2020-09-17 Flytskjema.png

På FHI siden står også en anbefalt prioriteringsrekkefølge ved manglende testkapasitet

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Hvordan tolke prøvesvar?

PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er rundt 99,999 % og at den kliniske sensitiviteten i sykdomsperioden er rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg og er høyest i dagene rundt symptomstart. Da er den sannsynligvis er over 90%. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen.

Dersom testresultatet er positivt, personen ikke er nærkontakt, smittetrykket i samfunnet er lavt og personen er asymptomatisk, bør ny prøve av personen tas og analyseres så raskt som mulig for å bekrefte/avkrefte testresultatet.

Ved kjent gjennomgått infeksjon de siste månedene må et positivt PCR-prøvesvar tolkes med forsiktighet. Dette er fordi det ved PCR kan påvises ikke-infeksiøse virusrester (ikke-replikerbart virusarvestoff) i lang tid (opptil to-tre måneder) etter at personen ikke lenger er smittsom. Dette bør også vurderes ved svakt positivt resultat hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, da flesteparten av de med svakt positiv PCR (ct-verdi over 33) vil være over den smittsomme perioden.

2020-08-28 Flytskjema testresultat.png

Positive prøvesvar fra asymptomatiske personer

En asymptomatisk person som IKKE har vært smitteutsatt, har i utgangspunktet lav sannsynlighet for å være smittet. Et positivt svar bør da så raskt som mulig bekreftes/avkreftes ved en ny prøve. Et nytt positivt testresultat vil øke positiv prediktiv verdi betydelig. Mens svaret på den bekreftende prøven avventes, bør man forholde seg som om den var positiv.

  • Ved nytt positivt svar (og personen fortsatt ikke har symptomer), kan man gå ut fra at det er et sant positivt svar. Man kan regne med under 1 falske positive per 1000 sanne positive.
  • Ved negativt svar på den bekreftende prøven er det, på grunn av den lave utgangssannsynligheten for positivt svar, overveiende sannsynlig at det er det negative prøvesvaret som er riktig. Konklusjonen blir derfor at svaret er negativt, og ytterligere test er ikke nødvendig så lenge personen forblir asymptomatisk.

Dersom prøvesvaret er positivt hos en asymptomatisk person som HAR vært smitteutsatt siste 10 dager, er det mest sannsynlig at svaret er sant positivt.

Negative prøvesvar fra symptomatiske personer

Sannsynligheten for en falsk negativ test bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax.

  • Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
  • Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Barn med akutt luftveisinfeksjon

Symptomer på covid-19 hos barn

Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av det nye koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19. Symptomene er ofte milde og kortvarige og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner.

Med luftveissymptomer menes for eksempel hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage på vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de sutrer mer enn vanlig, ikke vil spise. Dette kalles nedsatt allmenntilstand.

Når du er bekymret for ditt syke barn

I de fleste tilfeller vil barn som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn er det derfor viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om barnet bør undersøkes av lege. Det er viktig at legevurdering ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19.

Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet har:

  • nedsatt allmenntilstand (barnet er slapt og ikke i sin vanlige form)
  • anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet er i ro
  • feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?

Dersom barn har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste døgn (nyoppstått), bør barnet holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Det gjøres unntak for barn i barneskole- og barnehagealder som kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand. De behøver ikke å holde seg hjemme.

Ved kun lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales kontakt med fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.

Flytskjema Barn i barnehage- eller barneskolealder med nyoppståtte luftveissymptomer.PNG

Forholdsregler for de som venter på prøvesvar

Hovedregelen er at den som venter på prøvesvar skal holde seg hjemme til prøvesvaret foreligger. Hustandsmedlemmene behøver ikke å være i karantene, heller ikke husstandsmedlemmer som jobber i helsetjenesten.

Det er to unntak fra hovedregelen:

  • Asymptomatiske som ikke har vært utsatt for smitte, men som likevel testes, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
  • De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/testkriterier/?term=&h=1

Testing etter reising

Helsepersonell og deres arbeidsgivere bør utvise ekstra varsomhet i forbindelse med utenlandsreiser og besøk fra utlandet.

Her er rådene som bør følges:

  • Ansatte i helsetjenesten som velger å reise til «grønne land» utenom Norden, bør testes etter hjemkomst og før de har nær kontakt med pasienter eller brukere. De bør også ha en særlig årvåkenhet ved eventuelle symptomer. For øvrig vises det til faglige råd på FHIs nettsider.
  • Ansatte som mottar besøk i sitt hjem fra karantenepliktige land, bør være særlig oppmerksom på smittefare. Personellet bør ha en dialog med sin arbeidsgiver om besøket i forkant, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler for å unngå økt risiko for overføring av smitte.

Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

Ansatte i helsetjenesten i pasientnært arbeid som har vært i «grønne» områder utenfor Norge anbefales ikke å jobbe før de har en negativ test for SARS-CoV-2, mens testing kan vurderes lokalt for ansatte uten pasientnært arbeid.

Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt (“grønne områder”), bør ikke komme på besøk til helseinstitusjoner før 10 dager etter hjemkomst. Beboere som har vært i «grønne» områder skal også disse testes for SARS-coV-2 og oppholde seg på enerom til negativt svar foreligger.

Legeforeningen har skrevet råd til ansatte som skal/har vært på utenlandsreise:

https://www.legeforeningen.no/nyheter/2020/Rad-om-ansattes-utenlandsreiser/

Definisjon av mistenkt tilfelle, sannsynlig tilfelle eller bekreftet tilfelle

Mistenkt covid-19

Med “sannsynlig covid-19” menes en person som er i karantene mens hen får symptomer forenlig med “miskenkt covid-19” (se definisjon over), eller har fått et midlertidig positivt svar (ikke PCR), før endelig testsvar med PCR foreligger. Et sannsynlig tilfelle isoleres på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand, bør være i karantene i påvente av prøvesvar.

Sannsynlig covid-19

Nærkontakt til bekreftet tilfelle av covid-19 som fyller kliniske kriterier på covid-19.

Kategorien benyttes kun når det ikke er mulig å gjennomføre testing, eller testsvaret er forsinket og sannsynligheten for smitte er stor.

Et sannsynlig tilfelle bør isoleres tilsvarende et bekreftet tilfelle. Husstandsmedlemmer og tilsvarende bør settes i karantene, men det er ikke nødvendig med smitteoppsporing av andre nærkontakter.

Bekreftet covid-19

Med bekreftet tilfelle menes personer som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Karantene og definisjon av nærkontakt

Karantene

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet positiv for SARS-CoV-2. Kontakten må ha funnet sted i smittsom periode, dvs. innen 48 timer før vedkommende fikk første symptom.

Forskriften pålegger også karantene ved innreise til Norge som hovedregel.

Tiltak ved karantene

Nærmere beskrivelse av hvordan karantenen gjennomføres finnes på siden for avstand, karantene og isolering. Her er det også et avsnitt om egnet/ikke egnet sted for karantene.

Det bør vurderes om den som er i karantene, trenger oppfølging av helsetjenesten i karanteneperioden.

Helsepersonell som skal inn til eller behandle personer i karantene, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Varighet

Varighet av karantene for nærkontakt som ikke er husstandsmedlem til covid-19 syk person:

  • Nærkontakter må være i karantene i 10 dager fra og med siste kontakt med covid-19 syk person i smittsom periode.

Smittsom periode for en covid-19 syk person med symptomer regnes fra 48 timer før første symptom, til vedkommende er symptomfri.

Smittsom periode for en covid-19 syk person uten symptomer (asymptomatisk) regnes fra 48 timer før positiv test, til 10 dager etter prøvetakingsdato.

Varighet av karantene for nærkontakt som er husstandsmedlem til covid-19 syk person:

  • Hvis den isolerte har symptomer på covid-19, men lever helt adskilt fra øvrig husstand; eget bad, eget soverom, egne fellesrom, – avsluttes karantenen 10 dager etter siste kontakt med den syke. Se eksempel husstand 1, person D. Hvis adskilte liv ikke er mulig, avsluttes karantenen 10 dager etter siste dag den isolerte har symptomer. Se eksempel husstand 1, person C
  • Hvis den isolerte ikke har symptomer på covid-19 (asymptomatisk), avsluttes karantenen etter 10 dager (samtidig som den syke avisoleres), uavhengig av kontakt mellom den isolerte og øvrige husstandsmedlemmer. Se Eksempel husstand 4, person A og B. Hvis den isolerte, asymptomatiske utvikler symptomer i isoleringstiden, vil karantenen for husstandsmedlemmer påvirkes.

Figuren nedenfor viser eksempler på varighet av hjemmeisolering og karantene i husstander. Klikk på figuren for å forstørre.

Grafisk fremstilling av karantenens varighet i ulike husstander

Definisjon av Nærkontakter

Man regnes som «nærkontakt» hvis

  • man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene (for asymptomatiske: fra prøvetidspunkt) OG
  • kontakten har vært
    • under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER
    • direkte fysisk kontakt ELLER
    • direkte kontakt med sekret.

Dette gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt i helsetjenesten.

Personer som ved godkjent metode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, er unntatt karanteneplikt.

I en smitteoppsporing, når det skal vurderes om noen skal defineres som nærkontakt eller ikke, bør det også tas hensyn til mengde og grad av fysisk nærhet og beskyttelsesutstyr. Smitterisikoen øker jo lenger tid man har vært sammen, jo mindre luftvolum man har delt på, jo mer den smittede har hostet, nyst, ropt eller sunget og jo nærmere symptomdebut kontakten har funnet sted.

De mest smitteutsatte nærkontaktene er “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter”.   Det vil vanligvis si de som:

  • Bor i samme husstand.
  • Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (eksempel kan være kjæreste, nærmeste kolleger i kontorfellesskap, samme kohort i barnehage eller skole til og med 4. trinn).
  • Har pleiet den som er bekreftet smittet eller hatt tilsvarende nær fysisk kontakt, uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Kilder:

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/

Unntak fra karanteneplikten

Det er ikke karanteneplikt ved gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19″ gir ikke fritak fra karantene.

Det er heller ikke karanteneplikt for personer som kommer til Norge fra områder/land med tilstrekkelig lav smittespredning («gule land»). For oversikt over hvilke områder/land dette gjelder, se:

Det er enkelte unntak fra karanteneplikten, og de viktigste unntakene er beskrevet under. Se fullstendig oversikt over unntakene på Helsedirektoratets nettsider.

Unntak for arbeidsreisende

Det kan gjøres unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende som de siste 10 døgnene før de kommer til Norge ikke har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå. Bruk av unntaket organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge.

Arbeids- og oppdragstakere med hyppige grensekryssinger som ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder også for helsepersonell som dagpendler fra Sverige eller Finland, dersom de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Les mer nedenfor om oppfølging på arbeidsplassen.

Særskilt unntak fra innreisekarantene

Personer som Norge har invitert av utenrikspolitiske grunner, samt personer som krysser Norges grenser i forbindelse med gjennomføring av avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn, eller delt bosted for barn, er helt unntatt innreisekarantene. FHI anbefaler allikevel at disse tar en test etter ankomst til Norge. De bør også holde seg i karantene og avvente oppstart av skole/jobb inntil det foreligger ett negativt testsvar, men det er kun et råd og ikke et krav etter forskriften. De bør også følge nøye med på egen helsetilstand og ha lav terskel for å teste seg ved symptomer.

For personer i samfunnskritiske funksjoner

Covid-19-forskriften, §6e gir ledere i samfunnskritiske virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra karanteneplikten for arbeidstakere som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift. Dette gjelder uavhengig av årsak til at arbeidstakeren er ilagt karantene. Unntaket fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse. Når det gis unntak bør testing og andre smitteverntiltak gjennomføres, se avsnittet under.

Før arbeidsgiver gir unntak fra karantene for å opprettholde forsvarlig drift, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter reise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden.
  • Ansatte som har vært minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten:

  • Ansatte som er husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt til person med påvist covid-19.

Smitteverntiltak og oppfølging når personer unntas karanteneplikt

Følgende smitteverntiltak anbefales både når arbeidsgiver unntar ansatte fra karanteneplikt på jobb for å opprettholde forsvarlig drift, og når personer er unntatt fra karanteneplikt på jobb etter innreise til Norge:

  • Teste for covid-19 kort tid etter ankomst eller ved ankomst (dag 1) til Norge.
  • Vente med oppstart i jobb inntil første negativt prøvesvar foreligger.
  • Testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge eller etter kjent eksponering
  • Karantene på fritiden selv om man er unntatt karantene på jobb.
  • Hvis det er strengt nødvendig kan de ta offentlig transport til og fra jobb etter første negative prøvesvar foreligger. De bør da følge råd til deg som er i karantene, men som må reise med offentlig transport.
  • Følge med på egen helsetilstand. Ved symptomer på luftveisinfeksjon skal de som er ansvarlig for oppfølging varsles og test utføres raskest mulig.
  • Ikke gå på jobb/forlat jobben straks dersom man utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
  • Tilstrebe avstand (>1 meter) til medarbeidere og andre.
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.
  • Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man i tillegg bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Varigheten for tiltakene er 10 døgn etter siste mulige eksponering, eller 10 døgn etter ankomst til Norge.

Det forutsettes at arbeidsgiver kun gir unntak fra karanteneplikt dersom testing og anbefalte smitteverntiltak kan gjennomføres. I tillegg anbefales det at arbeidsgiver sørger for:

  • Tilpasset informasjon på et språk arbeidstakeren forstår om råd for smittevern og selvmonitorering.
  • Mulighet for å følge smittevernråd på arbeidsplassen, med tanke på å holde avstand til hverandre og mulighet for å utføre håndvask/desinfeksjon.
  • Tilgang til rask prøvetaking, analyse og testresultat.
  • Ingen risiko for tap av inntekt ved positivt svar.
  • Lett, sikker og gratis tilgang til helsehjelp ved symptomer

Bruk av offentlig transport i karantene

Personer i karantene skal som hovedregel ikke benytte offentlig transport, og aldri hvis de har symptomer på covid-19.

De som kommer til Norge og er i innreisekarantene, kan likevel bruke offentlig transport fra flyplassen, havnen eller lignende ankomststed til karantenestedet. Personer som forlater Norge i karantenetiden kan benytte offentlig transport under utreisen. De som er over 12 år, skal bruke munnbind.

De som er i smittekarantene kan unntaksvis bruke offentlig transport for å komme seg til egnet karantenested etter særskilt vurdering fra kommunelege. De som er over 12 år, skal bruke munnbind. FHI anbefaler at nærkontakt av typen husstandsmedlem eller tilsvarende nær bør ha testet negativt for SARS-CoV-2 tidligst 48 timer før reisen.

Råd til deg som er i karantene, men som må reise med offentlig transport

Kilde:https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19, men som ikke er så syke at de trenger behandling på sykehus.

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for avstand, karantene og isolering.

Merk at fra oktober ble følgende anbefalt: “Når du er nærmere andre husstandsmedlemmer enn 2 meter, er det anbefalt at du benytter munnbind dersom helsetilstanden tillater det. Alternativt er det anbefalt at husstandsmedlemmene benytter munnbind når de er nærmere den syke enn 2 meter. Barn under 12-13 år er ikke anbefalt å bruke munnbind. For barn under 2 år er bruk av munnbind frarådet.”

Hjemmeisolering er kun aktuelt når boforholdene egner seg i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør daglig kontakt tilstrebes. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal inn til, eller behandle hjemmesisolerte pasienter  eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/?term=&h=1

Opphevelse av hjemmeisolasjon

Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når

  • det er gått 10 dager etter symptomdebut OG feberfri* i minst 24 timer

* uten bruk av febernedsettende preparater 

PCR testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell.

Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.

Asymptomatiske

Asymptomatiske personer som har testet positivt kan avslutte isoleringen når

  • det har gått 10 dager etter positiv test.

Personer med “Sannsynlig covid-19″

Personer med “sannsynlig covid-19″ isoleres fram til prøvesvar foreligger. Ved negativt svar avsioleres de, ved positivt svar skal de isoleres i tråd med rådene over.

Les artikkelen: Definisjoner av tilfelle og nærkontakter.

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som er avisolert?

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier.

Dersom en person får luftveissymptomer etter avisolering, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen.

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/opphevelse-av-isolasjon/

Når kan man gå tilbake på jobb?

Teksten i disse rådene er nylig endret. Noen har også spurt om hvordan god allmenntilstand defineres, FHI skriver at dette er når du føler deg frisk og er feberfri.

Kunnskapen vi har så langt tyder på at man er mest smittsom i dagene rett før og rett etter symptomene starter. Når symptomene forsvinner blir man raskt mindre smittsom. FHI presiserer at man ved negativ test kan gå tilbake på jobb/skole ved god allmenntilstand, selv om det fortsatt er noen symptomer på luftveisinfeksjon.

Personer som kan være fysisk til stede:
– Personer som ikke har symptomer på sykdom
– Ansatte, brukere og andre som har gjennomgått luftveisinfeksjon, så lenge de har god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri) og har negativ test for covid-19

Personer som ikke kan være fysisk til stede:
– Personer som har symptomer på luftveisinfeksjon, selv ved milde symptomer. Disse personene bør testes for covid-19
– Personer som er i karantene og isolasjon.
– Det er viktig at virksomheten kommuniserer dette til ansatte, besøkende, kunder og andre.

Kilde: Covid-19 nyhetsbrev 16.9.20 (merk at rådene kan endre seg raskt!)

Risikogrupper, definisjoner, råd og tilrettelegging i yrkessammenheng

De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.

Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp av sykdommen.

Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om å ha god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene.

Det er i dag liten smittespredning i de fleste kommuner i Norge. Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket.

Råd til risikogrupper

Tabellen under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjon med liten og stor smittespredning i samfunnet:

Liten smittespredning i samfunnet*
Lett økt risiko Moderat/mye økt risiko
Lev som andre

Du kan stort sett leve som andre i samfunnet, reise, jobbe og gå på arrangementer, men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene:

  • Hold anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste.
  • Ha god hånd- og hostehygiene.
  • Hold deg hjemme hvis du er syk.
  • Unngå samvær med personer som er syke.

Vurder om du kan følge rådene før du deltar på sosiale aktiviteter.

Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:

  • Dine nærmeste er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antall nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Stor smittespredning i samfunnet*
Lett økt risiko Moderat/mye økt risiko
Lev mer tilbaketrukket

Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:

  • Dine nærmeste er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
  • Du begrenser antall nære kontakter.
  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Lev skjermet

For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med dine nærmeste, hvis du følger rådene i gul rute og i tillegg:

  • Holder økt avstand (gjerne 2 meter) til andre enn dine nærmeste.
  • Får hjelp til innkjøp.
  • Dine nærmeste også lever mer tilbaketrukket Hvis ikke, bør du holde økt avstand til dem. Hvis økt avstand ikke er mulig der du bor, kan annen midlertidig bolig vurderes.

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes. Vurdering av sykemelding for pasienter i risikogruppen finnes på nav.no.

*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeid med FHI. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i lokalområder eller kommuner.
“Du definerer selv hvem som er dine ( fysisk) nærmeste. Vanligvis er det de du bor med.

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko

  • Alder 66-80 år
  • Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 kg/m2 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med moderat / høy risiko:

  • Beboer i sykehjem
  • Alder over 80 år.
  • Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme ((KMI ≥ 30 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
    • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
    • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
    • blodsykdommer som gir immunsvikt
    • organtransplantasjon
    • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
    • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
    • annet, vurdert av lege

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir moderat / høy risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder

Risiko for alvorlig forløp av covid-19 øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. Median alder for de døde var 84 år iht. FHIs Ukesrapport fra 3.6.2020.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt

Personer med fedme har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom som for eksempel KOLS. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon, har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Barn og ungdom i risikogrupper

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

Arbeidstakere i risikogrupper

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. I dag gjelder dette bare de som har moderat/høy risiko for alvorlig forløp. Hvis det blir mye smitte i samfunnet, vil dette også gjelde de som har lett økt risiko. Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med moderat/ høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig.

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Ta tidlig kontakt med helsevesenet dersom du føler deg syk og tror du kan være smittet med det nye koronaviruset. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Generelle råd til personer i risikogrupper

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

  • Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
  • Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres. Se råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet
  • Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
  • Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
  • Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel.
  • Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
  • Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)
  • Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Generelle råd til pårørende

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

  • Hold kontakt med personer i risikogruppene.
  • Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
  • Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
  • Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
  • Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Barnehage og skole - tilrettelegging for barn, søsken foreldre og ansatte

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge som har kroniske sykdommer og gitt anbefalinger om hvordan de skal forholde seg til barnehageåpning.  Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Veilederen ligger på Norsk barnelegeforenings nettsider. Utdanningsdirektoratet har også publisert en veileder generelt for skoler og barnehager.

«Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko. Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.»

Norsk barnelegeforening og Folkehelseinstituttet vurderer at det kan være enkelte grupper av barn hvor tilrettelagt undervisning i hjemmet kan tilbys ut fra et føre-var-prinsipp. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19. Det er også viktig å understreke at disse skal få tilbud om tilrettelagt undervisning i hjemmet, men kan likevel velge å møte i barnehagen og på skolen.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1-8). I tillegg har de enkelte interessegruppene utarbeidet dokumenter med mer detaljering som også ligger på pedweb.no. Slik tilrettelegging skal være frivillig og vurdert i et helhetlig perspektiv hvor nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  • Barn og unge som er organtransplanterte.
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder (inkludert barn som har fått CAR-T og søsken som skal være stamcelledonor siste 28 dager før donasjon).
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling: Barnehagebarn anbefales ikke å gå i barnehage,  Skolebarn: Alle som får intravenøs cellegiftbehandling, særlig i perioden mellom cellegiftkurer hvor immunforsvaret er på det laveste nivået samt barn med leukemi på peroral vedlikeholdsbehandling.
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom: behandles for pulmonal hypertensjon eller hjertesvikt, med fontan sirkulasjon (palliativ sirkulasjon med ettkammer-hjerte) eller med ikke-opererte alvorlige hjertefeil.
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet: interstitielle lungesykdommer, alvorlig astma som behandles med systemiske steroider eller har mer enn 3 innleggelser siste år, cystisk fibrose, trakeostomi eller nevromuskulær sykdom med behov for respirasjonsstøtte. Tidligere premature barn med alvorlig lungesykdom må vurderes individuelt.
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom (inkluderer barn med nefrotisk syndrom som ikke er i remisjon).
  • Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege (dette kan for eksempel gjelde barn og unge med sigdcelleanemi og andre sjeldne sykdommer).

Les mer på nettsiden til barnelegeforeningen. 

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

Videre står det følgende i veiledningen:

Om foresatte:

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning

Om ansatte:

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kilde: https://www.fhi.no/sv/barnehage/

Sykdom hos barn i barneskolealder og oppmøte i helsetjenesten

Når kan barn i barneskolealder og yngre møte på helsestasjon, hos fastlegen, og i andre tjenester for barn og unge?

Barn med restsymptomer som kan knyttes til en gjennomgått infeksjon, og som ikke er nyoppståtte eller økende som beskrevet over, kan møte på helsestasjon, hos fastlegen og i andre tjenester når allmenntilstanden er god eller tilbake til normalt for dette barnet. På denne måten kan barn fortsatt få nødvendig og lovpålagt oppfølging i de ulike tjenestene. Med andre tjenester menes for eksempel tannhelsetjenesten, psykisk helsetjeneste i kommunen, BUP og PPT.

Relasjonsbygging og trygghet en sentral del av arbeidet i oppfølging av barn og unge, og fysiske konsultasjoner skal tilstrebes og kan ikke ensidig erstattes av digitale konsultasjoner.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/

Vurdering av innleggelse

Sykehistorier og sykdomsutviklingen varierer mye. Alvorlige tilfeller av covid-19 har ofte hatt et 2-faset forløp med initial mild sykdom de første 5–7 dagene, og deretter forverring med symptomer fra nedre luftveier med økende dyspne. Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for henvisning til sykehus. 

Alder > 60 år og komorbiditet (hjertekarsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom og må tillegges vekt i vurderingen av om pasienten skal henvises til sykehus. Også symptomer fra GI traktus som diare, magesmerte og kvalme med mer, kan være symptom på covid-19.

Ikke overse alvorlige symptomer

Det kan være lett å overse alvorlige symptomer, spesielt per telefon, men også ved fysisk undersøkelse. Det er viktig med en helhetlig vurdering og grundig klinisk undersøkelse med fokus på respirasjon og allmenntilstand. Puls, temperatur, oksygensaturasjon (SaO2) og respirasjonsfrekvens bør alltid måles.

En forverring i tilstanden bør tas alvorlig da det er sett flere pasienter med et aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter 30–60 år, som er friske fra før eller har beskjedne tilleggssykdommer.

Beslutningsstøtte for innleggelse

Følgende parametere kan sammen eller hver for seg anvendes som beslutningsstøtte for innleggelse:

  • Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
  • Taledyspne og funksjonsdyspne
  • Respirasjonsfrekvens >22/min
  • SpO2< 95 hos ellers frisk person
  • Nyoppstått forvirring
  • Redusert allmenntilstand
  • Mistanke om at symptomene har annen årsak som trenger videre utredning og behandling i sykehus

Kriteriene er veiledende og erstatter ikke klinisk skjønn.

Oksygenbehandling

Gi oksygenbehandling ved dyspne, og alltid dersom SaO2 < 90. Man bør være liberal med dosering, dvs inntil 12–15 liter/minutt på maske med reservoir, for å oppnå SpO2 > 93%. Hos pasienter som ikke responderer adekvat på dette kan man vurdere å sette seg bak pasienten og holde en Lærdalsbag med full flow (15–25 liter/minutt med oksygen) tett rundt pasientens nese og munn. Ved utilstrekkelig egenrespirasjon bør man støtteventilere pasienten forsiktig. PEEP ventil på Lærdalsbag er en fordel. Forsøk PEEP 5–10 etter respons.

Pasienter med KOLS har tendens til CO2-retensjon og man bør derfor vurdere denne risikoen opp mot fordel med tanke på dosering av oksygen.

Vis forsiktighet ved bruk av CPAP da dette øker smittefare på grunn av aerosolspredning.

Gi paracetamol ved feber over 39 eller smerter.

Ikke gi steroider.

Ernæring

Covid-19 kan medføre alvorlig ernæringssvikt, noen slutter helt å spise. Spør pasient/bruker om de har spist mindre enn normalt siste uke. Hvis ja, anbefal hyppige måltider, energi- og næringstett mat og næringsdrikker (1-3 per dag).

Transport

Ved transport til sykehus bør nødvendige smitteverntiltak ivaretas. Kritisk syke pasienter bør transporteres med ambulanse. For noen pasienter vil det ikke være aktuelt med innleggelse på sykehus. Disse bør overflyttes til en dedikert kommunal døgnenhet hvor smittevern hos de ansatte og isolasjon i forhold til friske er ivaretatt.

Nyttige ressurser

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/allmennlegetjenesten/allmennleger-bor-kjenne-til-kriterier-for-vurdering-av-alvorlig-syke-covid-19-pasienter

Oppfølging av hjemmeboende Covid-19 pasienter

Hvem som bør følges opp

Det bør være den enkelte behandlende lege, i samarbeid med ansvarlig sykepleier om dette er etablert, som vurderer hva som er nødvendig oppfølging av den enkelte pasient.

Faktorer som bør inngå i vurderingen av oppfølgingsbehov bør være:

  • Aktuelle symptomer på covid-19
  • Underliggende sykdom som kan øke risiko for et mer alvorlig forløp
  • Pasientens alder (over 65 år)
  • Pasientens evne til egenomsorg og å ta ansvar for seg selv, eventuelt om andre i samme husstand kan ta dette ansvaret
  • Om personen er aleneboende eller ikke
  • Hvilken dag pasienten er i forløpet (spesielt utsatt dag 5-12)

Pasienter som klarer å ta ansvar for seg selv, eller som bor sammen med noen som kan ivareta dem, bør få klare råd og retningslinjer om hva de selv skal være på vakt for og når de selv bør ta kontakt med helsetjenestene for hjelp eller vurdering. Nødvendige kontaktpunkter bør avklares.

For pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, og som heller ikke har noen som kan ivareta dem, bør det vanlige hjelpeapparatet brukes.

Der det er stor risiko for alvorlig forløp, enten ved moderate symptomer eller annen kronisk sykdom med lite reservekapasitet, må og skal helsetjenesten ta et større ansvar og følge tettere opp.

Hva som bør følges opp

Kunnskapsgrunnlaget for hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 i Norge er foreløpig begrenset. Erfaring med covid-19 tilsier at noen pasienter kan få en rask forverring av klinisk tilstand grunnet utvikling av subklinisk (stille) hypoksi. Dette innebærer lav oksygenmetning uten at pasient er særlig plaget av dette.

Der hjemmesykepleien følger opp og der erfaring med å bruke skjema som NEWS-2 (National Early Warning Score), kan det være hensiktsmessig. Ved digital hjemmeoppfølging er det en utfordring å velge  parametere som skal inngå for å fange opp tegn til forverring av Covid-19, samtidig som man ønsker å unngå at kartleggingen blir for kompleks.

Det er også en utfordring å angi grenseverdier for parametere på en slik måte at kliniske faresignaler blir oppdaget (sensitivitet) samtidig som man ønsker å unngå for mange akutte tiltak der dette ikke er påkrevet (spesifisitet). Få eksisterende skjema er utviklet eller validert for digital hjemmeoppfølging med egenrapportering av symptomer og heller ikke spesifikt for covid-19. Det er viktig å påpeke at digital hjemmeoppfølging aldri fullt ut kan erstatte direkte pasientkontakt med klinisk undersøkelse.

For hyppig forekommende symptomer ved covid-19, se:

På dette tidspunktet anser vi følgende parametere som relevante ved hjemmeoppfølging av  pasienter med covid-19:

  • Tungpust i hvile og aktivitet
  • Respirasjonsfrekvens
  • Oksygenmetning dersom tilgang til pulsoksymeter
  • Allmenntilstand/fall i funksjonsnivå
  • Delirium (akutt forvirring)
  • Hvilepuls
  • Temperatur
  • Blodsukker, dersom diabetes

Eventuelt i tillegg:

  • Stemningsleie
  • Symptomer fra mage/tarm
  • Muskelverk
  • Nedsatt lukt/smak

Det bemerkes at noen pasienter, spesielt eldre, kan presentere akutt funksjonssvikt, økt falltendens, nedsatt allmenntilstand og/eller økt forvirring uten spesifikke symptomer fra luftveiene. Videre må man være oppmerksom på andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt, blodpropp og sepsis.

Det er derfor viktig at pasient eller pårørende får oppgitt et kontaktpunkt og informeres om at de må ta kontakt utenom avtalt rapporteringstidspunkt dersom pasienten opplever klar forverring. Om pasientene ikke oppnår kontakt bør de kjenne til at legevakt kontaktes, eventuelt 113 ved livstruende situasjon.

Se nederst i dokumentet for nærmere beskrivelse av klinisk tilnærming, parametere og verdier.

Kontaktform

Kontakt mellom pasient og helsepersonell må tilpasses pasientens situasjon og lokale forhold. Enkelte kommuner tilbyr allerede i dag digital hjemmeoppfølging av kronisk syke og personer med psykiske lidelser, med kartleggingsverktøy og skjema for oppfølging for å bidra til trygghet, mestring og fange opp tegn til forverring. Der kommunen har tatt i bruk dette vil pasientene kunne rapportere selv ut fra avtalt frekvens, og lege/sykepleier tar kontakt der det er tegn til forverring. Der slike løsninger ikke er i bruk kan telefon eller andre digitale kanaler benyttes (video, chat, e-konsultasjon etc). Ved tegn til forverring bør det være lav terskel for nærmere kartlegging, eventuelt sykebesøk.

For noen vil oppmøte hos lege/institusjon eller hjemmebesøk uansett være det mest hensiktsmessige.

Hyppighet på oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere. For pasienter med lite symptomer uten risikofaktorer som bor sammen med andre, kan kontakt initiert av pasient eller pårørende ved forverring være tilstrekkelig. Dette forutsetter at pasienten og pårørende har fått klar instruks om hva som skal utløse kontakt. For andre er det aktuelt med daglig oppfølging, eventuelt flere ganger daglig. Ved behov for oppfølging mange ganger daglig bør indikasjon for innleggelse i KAD, sykehjem eller sykehus vurderes.

Regelmessig oppfølging vil kunne gi økt trygghet og gjøre at en forverring raskere vil bli fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Erfaring tilsier at pasienter med covid-19 kan ha et svingende forløp med bedring før ny forverring. Med dette tatt i betraktning kan rapportering noen dager etter symptomfrihet redusere risiko for uoppdaget ny forverring.

Det er viktig å tydeliggjøre for pasient/pårørende at de selv må ta ansvar for å ta kontakt ved behov utover avtalt oppfølging. Slike behov kan være bekymring eller akutt forverring.

Veiledende kliniske parametre og grenseverdier for voksne ved hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 (oppdatert 7. april 2020)
Kliniske parametre Lav risiko Moderat risiko
– vurder kontakt
Høy risiko
– snarlig kontakt
Kommentar
Pust Ikke mer tungpust enn vanlig. Mer tungpust enn vanlig. Tungpust i hvile, ved samtale eller klar forverring fra dagen før. Kan pasienten snakke sammenhengende? Kan pasienten gå 20 skritt, en etasje i trapp etc?
Pustefrekvens i hvile (åndedrag per minutt) < 20 20-23 > 23 Følsom parameter, lett å telle på andre, men kan være vanskelig å telle selv. Konsentrasjon og fokus på respirasjon kan påvirke.
Oksygenmetning

(verdi for ellers frisk person)

Pulsoksymeter bør vurderes til pasienter med særlig risiko.

≥ 95% 92-94% ≤ 91% OBS:

  • Feilkilder: neglelakk, kalde fingre
  • Kroppsstilling: oksygenmetning kan falle i liggende stilling.

For lungesyke, oksygenbehandlede etc., bør behandlende lege sette individuelle grenser.

Allmenntilstand/

fall i funksjonsnivå

Vanlig funksjonsnivå. Redusert funksjon, men klarer daglige gjøremål. Sterkt redusert funksjonsnivå. Stort sett sengeliggende, orker ikke daglige gjøremål. Aktivitetsnivå og generell sykdomsfølelse gir god pekepinn. Rask forverring av allmenntilstand er et faresignal.
Mental status Adekvat. Mistanke om avvik, bør kartlegges. Klar mistanke om avvik, nærmere vurdering er påkrevd. Desorientering/endret kognitiv funksjon er også sett hos personer <65 år. Innhent opplysninger fra pårørende ved mistanke om avvik.

*Se enkel test.

Hvilepuls < 90 90 – 110 > 110
Temperatur < 38,5 38,5 – 40 < 36 eller > 40 OBS feilkilder ved ulike målemetoder. Ved feber bør temperaturen måles rektalt.
Blodsukker dersom diabetes Individuell vurdering.
Stemningsleie Normalt stemningsleie. Noe frustrasjon og negative tanker rundt situasjonen. Overveldende følelse av oppgitthet, håpløshet, negative tanker. Nærmere kartlegging påkrevd. OBS ved langvarig isolasjon. Vurder behov for oppfølging.

Innhent opplysninger fra pårørende.

Symptomer fra mage/tarm (diare, magesmerte, kvalme m.m.) Ingen/lette plager. Moderate plager. Økende fra forrige dag –  symptomer går betydelig utover funksjonsnivå.

*En enkel test kan være å be pasient i baklengs rekkefølge ramse opp årets måneder. Spørsmålet er hentet fra screeningsverktøyet 4AT (legeforeningen.no), som er en enkel screening for delirium og kognitiv svikt,

Ved digital hjemmeoppfølging brukes trafikklysmodellen, da denne har vist seg å være et godt pedagogisk hjelpemiddel for pasient og bidrar til rask prioritering for helsepersonell som følger opp.

Lenker til relevant kunnskap om klinisk vurdering av covid-19:

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunehelsetjenesten-og-tannhelsetjenesten/oppfolging-hjemme-av-pasienter-med-covid-19#helsepersonell-med-ansvar-for-hjemmeboende-pasienter-med-covid-19-bor-vurdere-hvem-som-trenger-oppfolging-hva-som-bor-folges-opp-og-hvordan-dette-kan-gjores

COVID-relaterte prøvesvar på Helsenorge og i Kjernejournal

Covid-19-relaterte prøvesvar fra den nyopprettede laboratoriedatabasen i FHI vises på Helsenorge.no så snart prøven er analysert og besvart. Prøvesvarene sendes fra alle landets laboratorier til laboratoriedatabasen i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Folkehelseinstituttet, samtidig som de sendes til legen.

Pasienten må logge seg på Helsenorge.no, med for eksempel bank-ID. Det er utarbeidet informasjon som kan deles ut til pasienten ved prøvetaking.

Covid-19 relaterte prøvesvar vises også i kjernejournal så snart de er analysert og besvart fra laboratoriet. Prøver som ikke analyseres på medisinske mikrobiologiske laboratorier (for eksempel hurtigtester for covid-19), vises ikke her. Følgende smittestoff er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19- relaterte smittestoff. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:

  • SARS-CoV-2
  • SARS-CoV-2-antistoffer
  • Influensa A/Influensa B
  • Parainfluensa virus
  • RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus)
  • Humant metapneumovirus
  • Adenovirus
  • Rhinovirus
  • Mycoplasma pneumonie
  • Chlamydia pneumonie
  • Bordetella pertussis (kikhoste)

Om denne løsningen:

Sykemelding - særskilt om covid-19

Kategori 1: Smittet eller antatt smittet

Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger.

Pasienter med luftveisinfeksjon faller inn under kategorien antatt smittet av koronavirus. Vi viser til at Helsemyndighetene anbefaler pasienter som har luftveisinfeksjon å holde seg hjemme i inntil 1 dag etter at de har blitt symptomfrie så lenge covid-19 ikke er utelukket.

Lovhjemmel: Personer som har, eller etter en faglig vurdering fra lege antas å ha, en smittsom sykdom, jf smittevernloven § 1-3 nr 2, vil kunne ha rett til sykepenger etter alminnelige regler i folketrygdloven § 8-4 første ledd.

Kategori 2: Karantene

Pasienter som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, kan ha rett til sykepenger. Lokale karantenetiltak som er vedtatt av kommuner eller kommuneoverleger, gir også rett til sykmelding.

Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla pasienten karantene.

Lovhjemmel: Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 3-1.

Pasienter som bryter reiseråd

Pasienter som bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når de kommer tilbake til Norge, kan bli nektet sykepenger.

Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om pasienten kan bli nektet sykepenger.

Reiserådene endret seg underveis på reisen

Dersom reiserådene endrer seg underveis samtidig som pasienten er i utlandet, slik at pasienten blir pålagt karantene ved hjemkomst, kan pasienten sykmeldes.

Kategori 3: Risikogruppe

Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes.

For pasienter som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, må du alltid vurdere:

  • Har pasienten økt risiko for alvorlig forløp av covid-19?
  • Kan sykmelding unngås med tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen? Ved behov kan du be pasienten dokumentere at slik tilrettelegging ikke er mulig.
  • Kan sykmelding unngås ved bruk av reisetilskudd?
  • Kan pasienten jobbe gradert?

Dersom pasienten må sykmeldes 100%, må du opplyse i sykmeldingen hvilken vurdering som er gjort og hva som eventuelt skal til for at pasienten kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis.

Bruk diagnose R27 som hoveddiagnose. Pasientens grunnsykdom kan brukes som bidiagnose.

Se Folkehelseinstituttets råd og informasjon til risikogrupper (fhi.no).

Sykmelding krever ikke personlig fremmøte

Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

Tilbakedatering av sykmeldinger

NAV godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus og ved pålagt karantene. I slike tilfeller trenger du ikke å fylle inn dato for kontakt med pasienten (punkt 11.1) og begrunnelse for tilbakedateringen (punkt 11.2).

Behov for flere sykmeldinger

Er pasienten delvis permittert på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger.

  1. Sykmeldingen til arbeidsgiveren:
    • Du krysser av for flere arbeidsgivere og fyller ut sykmeldingen på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
  2. Sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen:
    • Du skriver permittert i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Slik fyller du ut sykmeldingen

Følgende ICPC-2 koder skal benyttes for covid-19:

  • R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)
  • R992 Covid-19 (bekreftet)

Se Folkehelseinstittuttets beskrivelse av mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 (fhi.no).

Karantene

Ved karantene er riktig kode A23 Risiko for sykdom IKA. Denne gir bare rett til sykepenger ved pålagt karantene i forbindelse med Covid-19-pandemien.

Influensa

I tilfeller hvor influensasykdom er klinisk og epidemiologisk like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose.

Symptomer uten mistanke om covid-19

I tilfeller med luftveissymptomer (eller andre symptomer) hvor legen ikke har mistanke om covid-19, bør det kodes med relevant diagnose som for eksempel R05 hoste, R07 nesetetthet eller R74 akutt øvre luftveisinfeksjon.

Husk alltid å spørre om pasienten kan jobbe hjemmefra

Selv om pasienten er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, kan det hende at pasienten er i stand til å fortsette sitt arbeid med hjemmekontor eller andre løsninger. Da har pasienten ikke rett til sykmelding. Husk derfor alltid å spørre om pasienten kan utføre arbeid hjemmefra dersom du vurderer at helsen tillater dette.

Retten til utvidet bruk av egenmelding opphører fra 1. juni, men arbeidsgiveren kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. Hvis pasienten ikke har en slik avtale med arbeidsgiveren, trenger pasienten legeerklæring/sykmelding fra fjerde dag.

Hjemme uten pålagt karantene fra myndighetene

Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger.

Vi oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.

Omsorgsdager og legens rolle

Stortinget vedtok 20. mars å fjerne kravet til legeerklæring ved utbetaling av omsorgspenger ut 2020.

Foreldre som er yrkesaktive, har rett til å bruke omsorgsdager når barnehage eller skole har stengt på grunn av koronaviruset.

Når barnehage og skole åpner igjen, kan yrkesaktive foreldre  bruke omsorgsdager hvis de må holde barn hjemme av særlige smittevernhensyn. Det kan være smittevernhensyn til barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med. Dette ble fastsatt i statsråd 17. april og gjelder til og med 31. desember 2020.

I slike situasjoner må foreldre få en bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Legen skal ikke oppgi diagnose eller hvilket familiemedlem det gjelder. Bekreftelsen leveres av foreldrene til den som skal utbetale omsorgspenger.

Les om rett til omsorgspenger i forbindelse med koronaviruset.

Stengte virksomheter og permitteringer gir ikke rett til sykepenger

Pasienter som er permittert, kan ha rett til dagpenger. Dersom de i tillegg er syke, kan de ha rett til sykepenger. Les om permittering og sykmelding.

Utenlandsopphold

Stengte grenser og manglende flyforbindelse gir ikke alene grunnlag for sykmelding.

Friske pasienter som er i utlandet, vil bli pålagt karantene dersom de kommer til Norge, og de vil da kunne sykmeldes.

Pasienter som oppholder seg i et annet EU/EØS-land, kan sykmeldes på samme vis som pasienter i Norge.

Ved opphold utenfor EU/EØS gjelder følgende:

  • Hvis pasientene er smittet eller antatt smittet av covid-19, kan de sykmeldes.
  • Hvis pasientene var sykmeldt på utreisetidspunktet, kan de få forlenget søknaden om utenlandsopphold dersom covid-19 pandemien gjør at de ikke kommer seg hjem til Norge.

Nye regler

Det pågår et arbeid med å avklare konsekvenser av nye regler som vedtas i Stortinget. Følgende er avklart:

Se for øvrig samlesiden Korona – informasjon fra NAV.

Bruk av nye diagnosekoder for Covid-19 (R991/R992/R33)

 

R991: mistenkt/sannsynlig covid-19

R992: bekreftet covid-19

R 27: engstelig for sykdom i luftveiene

R33: Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

A 23: risiko for smitte

 

Forskjellen på mistenkt og sannsynlig:

Koden R 991 er nå for både mistenkte og sannsynlige. Det er ikke umiddelbart så lett å skjønne forskjellen på disse to begrepene, men det er viktig å vite at de medfører ulike tiltak.

  • Sannsynlige har blitt eksponert for kjent smitte, mistenkte har ikke det. Sannsynlige tilfeller er de som utvikler symptomer mens de er i karantene, altså de har blitt satt i karantene pga risiko for smitte. De som er sannsynlige eller bekreftede skal i hjemmeisolering, ikke de mistenkte. Nærkontakter til sannsynlige skal i karantene.  Sannsynlige skal isoleres frem til testresultat er klart.
  • Mistenkte er de som utvikler symptomer med akutt luftveisinfeksjon (og feber, hoste eller tungpustethet) eller hvor lege mistenker covid-19, uten kjent smitteeksponering og deres nærkontakter havner ikke i karantene før den mistenkte evt får positiv test.  

FHI sine gjeldende definisjoner ligger her.

 

R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Korttekst: Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)

Inkluderer: Mistenkt eller sannsynlig covid-19

Kriterie: Mistenkt/sannsynlig tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

Merk: Der influensasykdom klinisk og epidemiologisk er like sannsynlig som covid-19, bør R80 Influensa benyttes som hoveddiagnose og R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig) som bidiagnose

 

R992 Covid-19 (bekreftet)

Korttekst: Covid-19 (bekreftet)

Inkluderer: Bekreftet covid-19

Kriterie: Bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

A23 Risiko for sykdom IKA

Korttekst: Risiko for sykdom IKA

Inkluderer: Utsatt for smitte

Merk: pålagt karantene etter covid-19-forskriften jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon

 

R27 Engstelig for sykdom i luftveier IKA

Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist

 

R33 Mikrobiologisk/immunologisk prøve ved testing for koronavirus

NB! Koden skal bare brukes når det kun testes for koronavirus. Undersøkes pasienten av lege setter legen en annen diagnose og bruker ikke R33, heller ikke som bidiagnose.

Denne ICPC-2-koden angir at det en ren prøvetagning, og vil for eksempel være aktuell på en teststasjon eller testing på grensen. Bruk av R33 vil bidra til bedre datagrunnlag for å følge koronapandemien. Helfo godkjenner bruk av R33, og innbygger skal ha fritak for egenandel.

Kilde: Nyhetsbrev Covid-19 15.9.20, 26.10.20 og 30.10.20

Gravide og ammende

Gravide og korona

Hva vet vi om gravide og koronaviruset?

Foreløpig er det lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom med koronaviruset, selv om gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som for eksempel influensa.

Det er nylig publisert en litteraturgjennomgang av covid-19 og graviditet. Det er vanskelig å konkludere og sammenligne alle tall fordi land har ulike test- og behandlingsrutiner.

Det er fortsatt lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom og mange vil ikke få symptomer. De vanligste symptomer hos gravide er hoste og tung pust. Det kan se ut til at gravide som får symptomer har en noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og respirator. Det er ikke vist at covid-19 i svangerskapet øker risiko for spontanabort, men noen studier tyder på at risiko for tidlig fødsel er noe høyere. Det kan også skyldes at noen land har som rutine å forløse covid-19-gravide med keisersnitt.

For å beskytte deg og andre tar helsevesenet mange forhåndsregler med å redusere smitte risiko og sykdom.

Folkehelseinstituttet har også råd til gravide og ammende.

Bør jeg ta spesielle forholdsregler?

For å forebygge smitte bør du følge samme råd som befolkningen for øvrig, slik som god håndhygiene og å holde avstand. Les mer om hvordan forebygge smitte.

Hvis noen av dine nærmeste har symptomer på luftveisinfeksjoner, bør du begrense samvær.

Alle gravide i 2. og 3. trimester anbefales sesonginfluensavaksine. Er du i 1. trimester og har risikofaktorer, anbefales også sesonginfluensavaksine. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg er gravid og i risiko?

Risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19 er de samme for gravide som for andre. Er du gravid og har underliggende sykdommer som diabetes (her menes diabetes oppstått før svangerskapet), hjerte- og karsykdom og/eller fedme er risiko for alvorlig forløp av covid-19 høyere. Du bør følge råd for risikogrupper.

Du bør diskutere med din lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Du trenger ikke sykemelding med mindre det ikke er mulig å tilrettelegge din arbeidssituasjon. Jobber du som helsepersonell og er gravid, bør du ut fra et føre-var-prinsipp, avklare med din arbeidsgiver at det tilrettelegges for at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med sannsynlig, mistenkt eller påvist covid-19, så langt det er mulig.

Kan viruset smitte fra meg til barnet før eller under fødsel?

Vi vet ikke sikkert om koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel. Foreløpig ser det ut som du ikke trenger å bekymre deg. Ut ifra kunnskapen vi har så langt, er det ikke påvist smitte via morkaken og det er heller ikke bekreftet at barnet smittes under fødselen. Det betyr at du kan føde på vanlig måte.

Skal jeg følge mitt vanlige svangerskapsprogram?

Tilbud om svangerskapskonsultasjoner i helsestasjonen skal opprettholdes med normal aktivitet. Vi anbefaler deg å kontakte jordmor eller fastlege når du oppdager at du er gravid og å følge det anbefalte vanlige basisprogrammet for svangerskapskontroller. Les mer om svangerskapskontroller. Vi anbefaler også å følge avtaler du allerede har med din jordmor eller lege. Du bør også ta kontakt utenom avtalt tid, dersom du er bekymret for deg selv eller barnet i magen.

Hva kan jeg gjøre selv?

Selv kan du optimalisere svangerskapet og redusere risiko for uheldige utfall ved å avstå fra alkohol, tobakk og andre rusmidler. Bruker du legemidler, bør du rådføre deg med din fastlege. Det er en fordel å starte med folat (folsyre) så tidlig som mulig og aller helst når du planlegger å bli gravid. Det kan også være behov for andre tilskudd av vitaminer og mineraler som for eksempel D-vitamin, jod, og omega 3-fettsyrer. Du finner mer informasjon om kosthold for gravide her.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet eller føler meg syk?

Har du symptomer på luftveisinfeksjon, mistanke om at du er smittet av koronavirus, eller vært i nær kontakt med påvist smittet, er det viktig at du kontakter helsetjenesten i forkant av avtalte kontroller for å avklare hvordan disse kan gjennomføres. De vanligste symptomene på covid-19 hos gravide er hoste og tung pust. Det kan se ut til at feber og andre moderate symptomer ikke er like vanlig hos gravide som ikke-gravide.

Fødsel og korona

Hva skjer når jeg skal føde?

Hvis du ikke er syk eller smittet, planlegges fødselen som normalt.

Dersom du får påvist koronavirus like før eller under fødsel, vil du få eget rom, personalet vil bruke smittebekledning og det kan være aktuelt også for deg å bruke munnbind. Du kan være sammen med barnet ditt etter fødselen med mindre du er alvorlig syk, eller barnet ditt er svært prematurt eller sykt. Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere både deg og barnet ditt og har utarbeidet gode rutiner for hvordan de best skal bistå deg.

Kan jeg få besøk av familie og venner på sykehuset?

Det skal så langt som mulig legges til rette for besøk på sykehus, men så lenge covid-19 pandemien pågår vil det være restriksjoner på besøk til mor og barn.

Sykehuset vurderer de fødende sitt behov for besøk opp mot risiko for smittespredning, risiko for alvorlig forløp av covid-19 hos den enkelte, lokal smittesituasjon og institusjonen sin kapasitet til å gjennomføre besøk. Alle besøk skal skje i tråd med nasjonale smittevernanbefalinger.

Dersom du har vært utenfor Norge, kan du ikke besøke sykehus før det har gått 10 dager. Dette gjelder selv om du kun har besøkt gule land.

Sykehuset har ansvar for å redusere risiko for deg, barnet ditt, og for andre fødende, nyfødte og for personell som trenger å være på jobb. Dere bør gå inn på sykehusets hjemmesider og lese informasjonen der.

Kan jeg ha med ledsager?

Ja, i all hovedsak kan du det. Tilstedeværelse av partner forbindelse med fødsel og barselstid er blant tilfellene hvor det vil være særlig viktig å legge til rette for at du får ha med deg din nærmeste.

Amming og korona

Hva vet vi om amming og koronaviruset?

Selv om du er smittet eller syk av koronavirus (covid-19-infeksjon), anbefales det at barnet ditt ammes/får morsmelk. Det er ikke påvist smitte fra mor til barn, og det er heller ikke påvist smitte av virus via morsmelk. Det er rapportert om relativt få spedbarn med bekreftet koronasmitte. De som har vært smittet, har hatt mild sykdom.

Kan viruset smitte fra mor til barn ved amming?

Det er, per i dag, ikke funnet at viruset smitter via morsmelk. Det vi vet, er at amming beskytter barnet mot sykdom i tiden etter fødsel og også senere i spedbarnsalder og barneårene. Morsmelk gir infeksjonsbeskyttelse ved at den overfører antistoffer fra mor til barn, og ved at den inneholder komponenter som er gunstige for utviklingen av barnets immunsystem. Morsmelk og amming har en rekke positive helsefordeler både for barnet og for deg som ammer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at mødre med påvist covid-19-infeksjon bør amme sine barn selv om de vanlige smitteforebyggende rådene ikke kan overholdes. WHO fastslår at helsefordelene ved amming er store for barnet samtidig som risikoen for spedbarn forbundet med covid-19-infeksjon er liten.

Hvilke råd gjelder for meg som ammer?

Hvis du er frisk uten mistenkt eller påvist covid-19-infeksjon:
  • Følg de generelle rådene om amming/spedbarnsernæring: Barnet bør, om mulig, få mest mulig morsmelk det første halve året og deretter morsmelk sammen med fast føde frem til ett års alder eller lenger. Les mer i artiklene Amming og morsmelkAmming og ernæring det første året og i brosjyren Mat og måltider for spedbarn (helsedirektoratet.no).
  • Vær nøye med håndvask ved all nærkontakt med barnet. Vask alltid hender grundig med såpe og vann før amming. Bruk håndsprit hvis håndvask ikke er mulig.
Hvis du har mistenkt eller påvist covid-19-infeksjon:
  • Følg de generelle rådene om amming (se avsnittet over).
  • Vask hender grundig ved all nærkontakt med barnet, før amming og før du tar på brystene dine.
  • Du bør være sammen med barnet ditt, så sant det er mulig. Hud-mot-hudkontakt mellom mor og barn er viktig for barnets temperaturregulering og andre helseutfall, og det fremmer tilknytningen mellom dere.
  • Ta minst mulig på brystene, på samme måte som du ikke skal ta deg til ansiktet, for å unngå å overføre smitte fra hendene til brystet (og deretter til barnet). Dersom helsepersonell gir deg ammeveiledning, spør om de kan vise eller forklare uten å ta på brystene dine.
  • Unngå å hoste eller nyse rett på barnet. Hvis du hoster eller nyser, snu deg bort fra barnet og bruk papirlommetørklær som kastes. Vask hender med en gang etterpå.
  • Ved behov, hvis du for eksempel hoster eller nyser på brystet, kan brystene vaskes med såpe og vann; sprit bør ikke brukes.
  • Rengjør/vask huset regelmessig, inkludert vask/desinfisering av overflater som du har vært i kontakt med, for eksempel dørhåndtak, mobiltelefoner med mer.
  • Hvis du er innlagt på sykehus (for eksempel etter fødsel), bruk munnbind ved kontakt med barnet og ved amming, inntil du er symptomfri.
  • Hvis du/mor er alvorlig syk og ikke kan amme barnet direkte, er det veldig bra om du/mor kan få hjelp til å pumpe ut morsmelk til barnet, mens rådene for å forebygge smitte fortsatt følges. Hvis du er så syk at du ikke kan ha barnet hos deg, er det bra om barnet får nærkontakt til far/med-forelder eller et annet familiemedlem.

Flaskemating/morsmelkerstatning

Dersom du har mistenkt eller påvist covid-19-infeksjon og mater barnet med flaske (morsmelk eller morsmelkerstatning) gjelder de samme rådene om smitteforebygging som ved amming. Flasker og utstyr må rengjøres grundig. Du bør være sammen med barnet ditt, så sant det er mulig. Hud-mot-hudkontakt mellom mor og barn er viktig for barnets temperaturregulering og andre helseutfall, og det fremmer tilknytningen mellom dere. Begrens antall personer som mater barnet.

Hurtigtester Covid-19

Hurtigtester

NOKLUS undersøkte juni 2020 i samarbeid med Kristiansand kommune, Vestre Viken HF, Lillebælt sykehus i Danmark undersøkt 17 hurtigtester for covid-19. Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

De fant stor forskjell mellom hurtigtestene; tre ble vurdert som gode, fem som akseptable og ni som ikke akseptable.

I denne fasen av pandemien er hurtigtestene mest nyttige for å bekrefte gjennomgått covid-19 hos personer som ikke ble testet med PCR da de følte seg syke. Da er det viktig at hurtigtestene ikke gir falske positive resultater, dvs. de må ha høy spesifisitet. I tillegg må de være så sensitive som mulig, dvs. at de faktisk påviser antistoffer hos de som faktisk har dem. De har kun undersøkt tester med IgG. Noklus vil fortsette å undersøke ulike hurtigtester i tiden fremover.

 

Basert på undersøkelsene har de følgende konklusjoner og anbefalinger:

Noen av hurtigtestene kan sannsynligvis brukes til å vise at man har gjennomgått covid-19. Til dette formålet anbefales det å bruke en test som:

  • har høy spesifisitet for antistoffene immunoglobulin type G (IgG) for å unngå falske positive    resultater – noe som kan lede til falsk trygghet og i verste fall økt smitte
  • har høy sensitivitet for antistoffet IgG i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse
  • er brukervennlig

Man bør ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer. Dette er for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

 

Hvis en pasient ikke har antistoff mot sars-Cov-2 kan det skyldes:

  • Det er for tidlig i forløpet til at antistoff er dannet (median serokonversjonstid 13-14 d)
  • Personen har ikke dannet antistoff, eller ikke nok antistoff til at det kan detekteres
  • Antistoffene varer ikke lenge nok til at de kan påvises etter en gitt tid

 

De undersøkte hurtigtestene kan ikke brukes til å utelukke infeksjon. En negativ test trenger ikke bety at man ikke er eller har vært smittet.

 

Ingen av hurtigtestene de har vurdert har vært beregnet for selv-testing, og alle krever profesjonell utførelse og tolkning.

Rapporten kan du lese her: Evaluation of 17 rapid tests for detection of antibodies against SARS-CoV-2

De tre gode testene er disse:

  • Healgen COVID-19 IgG/IgM Rapid Test Cassette
  • NADAL COVID-19 IgG/IgM Test
  • OnSite Covid-19 IgG/IgM

For mer informasjon om vurderingen av de ulike testene: se side 9-11 i rapporten her.

Råd om bruk av personling beskyttelsesutstyr (PPE).

Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved covid-19 epidemien

Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr under covid-19 epidemien er i stor grad sammenfallene med rådene som gis i en normalsituasjon. Rådene beskrives i de basale smittevernrutinene og råd om isolering som beskrevet i isoleringsveilederen.

Ved kontakt med pasienter som har påvist eller mistenkt smitte med covid-19 anbefales dråpesmitteregime. Ved kontakt med pasienter uten kjent eller mistenkt smitte, og som ikke er definert som nærkontakter eller har symptomer forenelig med covid-19, anbefales som hovedregel bruk av basale smittevernrutiner.

Rådene om når og hvilket beskyttelsesutstyr som skal benyttes er basert på oppdatert kunnskap om covid-19 og den gjeldene epidemiologiske situasjonen.

Tabell 1a viser anbefalinger for bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie av pasienter med symptomer forenelig med covid-19, tabell 1b for pasienter uten symptomer forenelig med covid-19.

Se eget avsnitt om bruk av personlig beskyttelsesutstyr i mangelsituasjon

Undervisningsmateriell og plakater

Tabell 1a. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie av pasienter som har symptomer forenelige med covid-19, presentert etter risikokategori
Risikokategori Sykehus Sykehjem og og andre enheter med lignende organisering Andre enheter i primærhelse-tjenesten (hjemmetjeneste, legekontor m.fl.). Prehospital tjeneste (ambulanse) Tannhelse-tjenesten
Bekreftet covid-19, nærkontakter, personer i innreise-karantene. Isolat.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker.

Enerom. Isolert.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker. Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker. Beredskaps-klinikk.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker.

Andre (personer som ikke er definert som nærkontakter eller i innreisekarantene). Enerom. Isolert.

I påvente av prøvesvar må bruk av beskyttelses-utstyr vurderes ut fra aktivitet og epidemiologisk mistanke. Som et minimum bør munnbind og øyebeskyttelse benyttes ved opphold nærmere enn 2 meter.

Enerom. Isolert.

I påvente av prøvesvar må bruk av beskyttelses-utstyr vurderes ut fra aktivitet og epidemiologisk mistanke. Som et minimum bør munnbind og øyebeskyttelse benyttes ved opphold nærmere enn 2 meter.

I påvente av prøvesvar må bruk av beskyttelses-utstyr vurderes ut fra aktivitet og epidemiologisk mistanke. Som et minimum bør munnbind og øyebeskyttelse benyttes ved opphold nærmere enn 2 meter. Munnbind på pasient om mulig.

Munnbind og øyebeskyttelse ved opphold nærmere enn 2 meter dersom pasienten ikke har på munnbind.

Beredskaps-klinikk.

I påvente av prøvesvar må bruk av beskyttelses-utstyr vurderes ut fra aktivitet og epidemiologisk mistanke. Som et minimum bør munnbind og øyebeskyttelse benyttes ved opphold nærmere enn 2 meter

 

Tabell 1b. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie av pasienter i ulike risikokategorier, uten symptomer forenelige med covid-19
Risikokategori Sykehus Sykehjem Andre enheter i primærhelse-tjenesten (hjemmetjeneste, legekontor m.fl.) Prehospital tjeneste Tannhelse-tjenesten
Bekreftet
covid-19
Isolat.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker.

Enerom. Karantene.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker.

Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker. Dråpesmitte-regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker. Beredskapsklinikk.

Dråpesmitte-
regime med munnbind, øyebeskyttelse, smittefrakk og hansker.

Nærkontakter
og personer i innreisekarantene
Enerom. Karantene.

Munnbind og øyebeskyttelse
ved opphold nærmere enn
2 meter.

Enerom. Karantene.

Munnbind og øyebeskyttelse
ved opphold nærmere enn
2 meter.

Munnbind og øyebeskyttelse
ved opphold nærmere enn
2 meter dersom pasienten ikke
har på
munnbind.
Munnbind og øyebeskyttelse
ved opphold nærmere enn
2 meter dersom pasienten ikke
har på
munnbind.
Beredskapsklinikk.

Munnbind og øyebeskyttelse ved opphold nærmere enn 2 meter.

  • Åndedrettsvern er kun påkrevet ved aerosolgenererende prosedyrer.
  • Åndedrettsvern omfatter i denne sammenheng FFP3, alternativt FFP2 (N95).
  • Det er som hovedregel kun behov for beskyttelsesutstyr dersom man er nærmere pasient med påvist eller mistenkt covid-19 enn to meter (dråpesmitte). Unntaket er ved aerosolgenererende prosedyrer. Da bør alle som oppholder seg i samme rom benytte beskyttelsesutstyr.
  • Bruk av munnbind på pasienter med covid-19 er et effektivt smitteverntiltak. Dette kan blant annet være aktuelt på poliklinikker, ved røntgen og under transport som et alternativ til at helsepersonellet benytter beskyttelsesutstyr, dersom pasientens helsetilstand tillater det.
  • Ved tjenester i hjemmet bør helsepersonell benytte personlig beskyttelsesutstyr ut fra den høyeste risikokategorien i husstanden. Dersom en pasient bor i samme husstand som en hjemmeboende med sannsynlig eller bekreftet covid-19, benyttes dråpesmitteregime med øyebeskyttelse, selv om pasienten ikke er bekreftet positiv og/eller ikke har symptomer.
  • Pasienter i en sykehjemsavdeling/ bolig eller lignende vil ut fra enhetens utforming og sosial omgang kunne vurderes som en husstand.
  • «Andre nærkontakter» kan behandles i ordinær tannklinikk hvis første SARS-CoV-2-test er negativ.

Personlig beskyttelsesutstyr ved en mangelsituasjon

Disse anbefalingene er utarbeidet for bruk i en mangelsituasjon, noe våre andre råd ikke tar hensyn til. Anbefalingene må til enhver tid vurderes opp mot tilgangen på personlig beskyttelsesutstyr. Beskyttelsesutstyr skal i hovedsak benyttes som anbefalt for en normalsituasjon, så langt det er mulig.

For å sikre personlig beskyttelsesutstyr til situasjoner hvor det er påkrevet, er det viktig å organisere og planlegge arbeidet godt. Helsepersonell må vurdere kritisk i enhver situasjon hvorvidt det er behov for beskyttelsesutstyr eller ikke.

Tiltak for å redusere behov for beskyttelsesutstyr ved kjent eller mistenkt covid-19

  • Planlegg arbeidet godt før man går inn i rommet slik at man begrenser trafikken inn og ut av rommet.
  • Begrens antall personell som kommer i kontakt med pasienten.
  • Dersom man kan holde 2 meter avstand til pasienten eller mer, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr. Unntak er ved aerosolgenererende prosedyrer og når pasienten har uttalt luftveissymptomer forenlig med covid-19.
  • Dersom mange pasienter er bekreftet syke med covid-19, kan kohortisolering være et tiltak som gjør det enklere å ha kontroll på smittespredning i en helseinstitusjon. Ved kun å bruke dedikerte helsepersonell i kohortområdet, begrenser man antall personer som trenger å bruke beskyttelsesutstyr.
  • For å dekke behovet er det også nødvendig å se på forlenget bruk og gjenbruk av personlig beskyttelsesutstyr, utover det man anbefaler ved normal drift.

NB – det presiseres at den isolerte pasienten fortsatt skal sikres tilstrekkelig tilsyn fra og kommunikasjon med avdelingens personale.

Tabellen nedenfor viser anbefalinger for utvidet bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved en mangelsituasjon.

Typer av utsyr Type Alternative produkter Utvidet bruk Gjenbruk
Munnbind II og IIR Alternativt type I ved mangelvare. Lavere beskyttelse enn type II. Kan benyttes 4 timer. Ikke tas av under bruk og må ikke berøres. Nei
Åndedretts-vern FFP3 FFP2/N95.

FFP1 dersom verken FFP3 eller  FFP2/N95  er tilgjengelig.

Kan benyttes maksimalt ett skift (8 timer). Bør tas av og på færrest mulig ganger. Arbeidstilsynet anbefaler maksimalt 3 timer samlet brukstid. Nei
Øye-beskyttelse Briller, visir

Munnbind med visir

Andre typer briller som dekker godt over øyne (beskyttelsesbriller fyrverkeri osv.). Kan benyttes ett skift av en person. Bør tas minst mulig av og på. Dersom det tas av må det håndteres og oppbevare slik at utsiden ikke berøres. Ja. Vaskes og desinfiseres eller varmebehandles i vaskedekontaminator/ instrument-vaskemaskin el.lign.
Hansker Lateks og nitrilhansker Vinylhansker.

Håndhygiene.

Anbefalingene om skifte av hansker skal følges som normalt. Håndhygiene skal utføres i isolat som ellers.

Ved mangel på hansker er god håndhygiene et tilstrekkelig alternativ, med mindre man er i kontakt med kroppsvæsker. Da skal hansker benyttes.

Hansker skal IKKE desinfiseres eller gjenbrukes.
Frakk med lange erme Ulike frakker med lang erme som benyttes i helsetjenesten, både av tekstil (flergangs-) og engangsfrakker (smittefrakker, kirurgiske frakker, plastfrakker med lang erme osv.). Ved risiko for søl med kroppsvæsker/ fuktighet benyttes plastforkle over tøyfrakker. En frakk per pasient per vakt. Gjelder også engangs-frakker.*

Frakken kan benyttes av flere personer, forutsatt opplæring i riktig teknikk for på- og avkledning og oppheng.

 

Vaskbare frakker gjenbrukes.
Gjelder ikke plastfrakker/forkle da de vanskelig kan henges opp uten at innsiden berører utsiden.

 

Les mer i artikkelen Råd til bedrifter som produserer beskyttelsesutstyr for helsetjenesten i mangelsituasjoner

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/personlig-beskyttelsesutstyr/

Nyttig informasjon

Pasientinformasjon

SKIL har i samarbeid med NFA laget et eget dokument med pasientinformasjon som kan være nyttig å gi til dine pasienter. Informasjonen inneholder blant annet hva pasienten og du som lege kan gjøre etter påvist Covid-19.

Last ned “pasientinformasjon”

Motta viktige nyhetsbrev fra innstatsgruppen for Covid-19

Vi anbefaler: Motta nyhetsbrevet fra NFA og AFs innsatsgruppe for Covid-19 ved å sende e-post til covid-allmennleger@legeforeningen.no. Du kan kontakte innsatsgruppen dersom du ikke får svar på dine viktige spørsmål eller om du har gode innspill.

Gode råd fra Legeforeningen

Råd om smittefare, tilrettelegging og omplassering samt hvordan koronautbruddet påvirker din arbeidssituasjon, se Legeforeningens egen side med ofte stilte spørsmål.

Administrasjon og organisering av legekontoret

TrinnVis har samlet svar på ofte stilte spørsmål fra legekontorene knyttet til Covid-19 og tar seg av endringer i administrasjon og organisering av legekontoret. Her finner du siden til Trinnvis.

Nyttig lenker

I punktene over finner du nyttige råd til pasienter i form av lenker. Dette for at informasjonen ikke blir utdatert. Det kan være nyttig å kopiere lenkene inn i e-meldinger til pasienter!

Vi anbefaler disse kildene til informasjon:

Helsedirektoratet | Folkehelseinstituttet | Legeforeningen