I D É B A N K

RESSURSSIDE FOR ALLE SOM JOBBER MED KVALITETSARBEID PÅ LEGEKONTOR

ARTIKLER

Trykk på plusstegnet til venstre for å se hele seksjonen.

Scaling questions kan brukes til å konkretisere ideer, tanker, og framtidsvisjoner. Brukes f eks etter gjennomført Maturity Matrix, eller helt åpent, på en hvilken som helst problemstilling på et legekontor eller i en annen gruppe mennesker. En prosess med SQ ledes av en veileder som kjenner metoden, sannsynligvis helst en som kommer utenfra. SQ er beslektet med flere andre metoder, Arild Aambø har skrevet om det i LOS – løsningsorienterte samtaler, og kaller det skaleringsspørsmål. Gro J Langslet har skrevet om det i boka LØFT, og kaller det Skalaspørsmål. Det minner en del om det Tom Barth kaller Meny-agenda i boka Motiverende samtale fra 2007.

La oss ta et eksempel: Dere som jobber på Legehuset DA vil gjerne fokusere på spørsmålet: Er vårt legekontor trygt nok for pasientene våre? Både medisinsk-faglig, medmenneskelig og tilgangsmessig sett trygt?

Begynn med å beskrive hvordan legekontoret vil se ut når det er trygt nok, typisk om 3-5 år. Hva vil kjennetegne det, uttalt som en rekke positive utsagn (f eks: «et legekontor der alle leger og ansatte kan snakke fritt og åpent om ting som bekymrer», heller enn «et legekontor der ingen baksnakker hverandre, eller alltid er på jakt etter syndebukker»). Hold på til dere har fått en utfyllende beskrivelse på flip-over eller tilsvarende, etter vanlige brain-storming prinsipper.

Resten av prosessen går med til at veileder stiller spørsmål og registrerer svar, f eks omtrent som dette: Hvis denne beskrivelsen representerer deres visjon for et trygt legekontor, dvs 10 på en skala fra 1-10, og 0 på samme skalaen representerer et så utrygt legekontor som overhodet mulig på samme skala: hvor vil dere da si at dere fungerer i dag? 4,8 sier dere?

Hvorfor ikke 3 (dette får fram det som fungerer bra, som dere kan bygge på)? Hva mer, hva mer, hva mer……?

Hvorfor ikke 8 (dette får fram det som bør bli bedre, som det bør jobbes med)? Hva mer, hva mer, hva mer……

Hvordan kan dere oppnå 5,0 innen neste måned (dette viser at det er ok å gå fram skritt for skritt, uten å bli overveldet av høye ambisjoner)? Hva mer, hva mer, hva mer……

Og vips, så har man en plan, med tidsfrister, og noen ansvarlige som som oftest melder seg selv. Etter en måned kan dere evaluere, og fortsette prosessen framover mot en tier. Eller dere kan velge å stoppe når dere er fornøyde, og fokusere på noe annet.

SQ kan også brukes i pasientarbeid i individuelle konsultasjoner, der pasienten fokuserer på sin ideelle positive framtid og hvordan han/hun kan komme dit. Det kan med fordel kombineres med kognitiv terapi, og fungerer ofte bedre enn å sette opp en problemliste.

Last ned :
Scaling for Coaches: 10 minutes for performance and learning by Peter Szabó, MCC
Scaling Questions: Support to Start Change by Christine Kuch

Eit opplegg til bruk i kollegagrupper

Lars Moland, kommunelege i Aurland

Se lysbildeserie

Er du interessert i å vita meir om noko du gjer kvar dag på kontoret? NAV sitt nye system for attendemelding på eigen sjukmeldingspraksis gjer det mogleg å finna ut til dømes

  • kor lengje du sjukmelder pasientane dine
  • i kva grad du nytter gradert sjukmelding
  • har du ulik praksis for sjukmelding av kvinner og menn
  • korleis er praksisen din når det sjukmelding av pasientar med psykiske lidingar
  • er sjukmeldingspraksisen din lik praksisen til kollegaer i kommunen eller fylket
  • er praksisen slik du trudde og ønskte, eller er det noko du vil retta på

Statistikken hjelper deg til å få betre innblikk i ein kvardagsleg, men viktig del av verksemda i praksisen din. Lysbileteserien som du finn her, er eit opplegg for korleis ein kan nytta statistikken systematisk i kollegagrupper.

Grip denne sjansen til spanande faglege diskusjonar med kollegaer!

Kvalitetssystem for legekontor og legevakter

TrinnVis Kvalitet er et norsk internkontrollsystem/kvalitetssystem for legekontor og legevakter. Systemet er utviklet av leger, for leger, i samarbeid med programmerere og designere med finansiering blant annet fra Legeforeningen, Helsedirektoratet og akademiske miljøer. TrinnVis Kvalitet inneholder blant annet også et system for å melde avvik, en risikokalkulator, og et system for regelmessig kvalitetsgjennomgang.

En foreløpig versjon kan lastes ned her:

www.trinnvis.no

Det arbeides for tiden med en nettversjon av programmet, som vil bli lansert på HelseIT-konferansen i september 2010.

Du kan lese mer om Trinnvis Kvalitet her:

PRESENTASJONER

Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Brukerundersøkelse ved fastlegekontor (1)

Bjørnar Nyen (GRUK)

Brukerne har ofte sterke synspunkter på de tjenestene vi som fastleger gir. Av og til får vi høre synspunktene, kanskje som skryt når pasienten er inne hos oss, kanskje som utskjelling av medarbeider i resepsjonen, eller kanskje som klager i lokalavisens ring-inn-spalte.

Det er viktig at vi tar skryt til oss – for fortsatt å gi gode tjenester. Det er også viktig at vi lytter til klagene for å se om vi kan gjøre ting bedre.

Og så kan det hende at vi noen ganger skal spørre en større gruppe av pasientene våre for på en måte «å ta pulsen» på vår egen virksomhet: Hvordan opplever pasientene den tjenesten vi gir? Det kan hjelpe oss til å holde pasientfokus ved kontoret vårt, og det kan gi oss impulser i vårt arbeid med å forbedre tjenestene våre. Det kan til og med virke positivt inn på vårt eget arbeidsmiljø dersom vi får vite at svært mange er veldig fornøydde med det vi gjør!

I 2004/2005 deltok fire legekontorer i Skien og Porsgrunn i et nettverk over 6 måneder med fokus på tilgjengelighet og medarbeidernes rolle. Som en del av dette ble det gjennomført en brukerundersøkelse ved de fire kontorene

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du referer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

27. februar 2004 .
Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Brukerundersøkelse (2) – med NorPEP som hjelpemiddel

Inger Lyngstad (fastlege i Ringerike kommune)

God kvalitet og kunnskapsbasert praksis forutsetter at brukeres og pasienters erfaringer og synspunkter får påvirke tjenestene, ifølge en veileder fra Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Målet er at brukerne skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging og i den enkelte konsultasjon.

9 fastleger ved Ringerike medisinske senter gjennomførte høsten 2007 en brukerundersøkelse med NorPEP-spørreskjema. Instrumentet er et et europeisk standardisert og validert spørreskjema, utviklet i WONCA-Europe sitt kvalitetsutvalg EQuiP. Det er i bruk i en rekke land, bl a i Danmark der det heter DanPEP. Per Hjortdahl og Odd Kvamme har begge vært med på utviklingen, og flere publikasjoner bygger på dette instrumentet. Skjemaet har også rom for fritekstkommentarer.Legene opplevde at brukerundersøkelsen var faglig inspirerende og nyttig i arbeidet med å forbedre tilbudet til pasientene.

Brukerundersøkelse med EuroPEP/NorPEP-metodikk ble publisert i Utposten i 2008 av Inger Lyngstad. Legene ved legekontoret på Ringerike fikk en rekke aha-opplevelser, og syntes det var en uventet hyggelig oppgave å dele ut skjemaene pga anerkjennende bemerkninger fra pasientene. De fikk i gang en prosess der de ble bevisstgjort om hvordan legesenteret fungerte, og hva de ville forsøke å oppnå videre framover.

Prosjektet ble finansiert med midler fra Legeforeningens Kvalitetssikringsfond I og allmennpraktikerstipend fra Allmennmedisinsk Forskningsutvalg.

Vil du se hva vi gjorde og hvordan det gikk?

Presentasjonen viser

  • Informasjon om EuroPEP/NorPEP
  • Prosjektskisse
  • Presentasjon av spørreskjemaet
  • Innsamling og beregning av resultatene
  • Ideer til presentasjon av resultatene

Skjematekst og statistikkberegning ligger tilgjengelig her.

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du referer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

27. februar 2004 .
Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Brukerundersøkelse (3) – Vi har lyst, men orker vi?

Sirin Johansen (fastlege ved Nordbyen legesenter, Tromsø)

Nordbyen Legesenter (et fem-legesenter i Tromsø by) har alltid hatt fokus på faglig kvalitet og brukervennlighet. Da forskriftene om internkontroll kom i 2004, hadde vi personalmøte for å se om vi hadde «Orden i eget hus». Vi innså at vi ikke hadde rutiner for å innhente brukererfaringer og bestemte oss for å henge opp en «Ris og ros»-postkasse på venterommet. Dessverre kom det få beskjeder i postkassen.

Kontoret diskuterte stadig endringer vi mente kunne komme pasientene til nytte, blant annet hjemmeside, nye muligheter for bestilling av time og resept, og hvordan vi kunne redusere ventetidene. Vi ønsket å ta pasientene med på denne diskusjonen ved hjelp av en brukerundersøkelse. Imidlertid hadde ingen av oss tid til å sette seg inn i, eller gjennomføre, en slik undersøkelse på toppen av en vanlig fastlegejobb. Løsningen ble å spørre medisinstudenter om de kunne tenke seg å gjennomføre en brukerundersøkelse som sin hovedoppgave. To sa ja og dermed var vi igang…

Vil du se hva vi gjorde og hvordan det gikk?

Se lysbildeserien om hvordan vi klarte å gjennomføre denne brukerundersøkelsen, og hva vi vikk ut av det.

Presentasjonen viser:

  • Samarbeid mellom studenter/ universistetsveileder og legesenteret
  • Utforming av (egenprodusert) spørreskjema
  • Resultater
  • Råd til andre som ønsker å gjennomføre en lignende brukerundersøkelse

Vil du se hva vi gjorde og hvordan det gikk?

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du referer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

27. februar 2004 .
Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Hvor velorganisert er legekontoret ditt – Maturity Matrix

Janecke Thesen (fastlege ved Valestrand legekontor, Osterøy) og Kristin Prestegaard (fastlege ved Gulset legekontor, Skien) – med bidrag fra flere

Mange lurer på hvordan de skal komme igang med kvalitetsarbeid på eget legekontor. Kontoret har kanskje ingen tradisjon for slikt, og folk vet ikke hvordan de skal få med både legene og medarbeiderne. Da er Maturity Matrix (MM) en god måte å komme igang på. MM er et kvalitetsverktøy som stimulerer til diskusjon om hvor velorganisert legekontoret er. MM gjennomføres på et møte med legene og medarbeiderne på eget  legekontor. MM kan beskrives som en strukturert diskusjon om hvilket nivå kontoret befinner seg på for hvert av 7 organisatoriske tema:.

A. Kunnskapsbasert praksis
B. Pasientdata
C. Personalpolitikk
D. Teamarbeid
E. Brukerperspektiver
F. Forbedringsarbeid
G. Prosedyrer

For hvert tema er det definert seks ”utviklingsstadier” – fra det primitive/umodne (1) til det  avanserte/ønskelige (6 = Maturity). Hvert tema tildeles skår (1-6) etter bestemte regler og markeres i et ruteark-skjema (Matrix)

Maturity Matrix er utviklet i samarbeid med the European Association for Quality in General Pratice (EQuiP), the Centre for Quality of Care Research Cardiff University i Wales og nasjonale foreninger (inkl Dnlf) *. Tema og skår i skjemaet er fastsatt internasjonalt og deretter oversatt til norsk.

Legekontoret bestemmer selv hvordan de plasserer seg på denne skalaen, og hvilke områder dere eventuelt ønsker å videreutvikle. Diskusjonen ledes av en erfaren veileder som både har kompetanse på å lede grupper, og kjenner MM-prosessen godt. Sett av 60-120 minutter til møtet – bruk gjerne allerede eksisterende personalmøte eller praksismøte. Resultatet fra MM-skjemaet registreres elektronisk slik at dere kan sammenligne dere med andre legekontor i Norge og utenlands (bench-marking). På senere møter kan dere arbeide videre med ideer som kom fram på MM-møtet.

Per oktober 2009 er MM er gjennomført på 7 legekontor i Norge, og demonstrert i rollespill på tre kurs. Deltakerne sier at MM er en god og lettfattelig oppstart av kvalitetsarbeid på eget legekontor, og at MM gir godt innblikk i kontorets organisering. Men forutsetningen er at både medarbeidere og leger fastsetter skåre sammen og deltar aktivt i diskusjonen. MM-veileder kan gi innspill til lokal kvalitetsutvikling ved å gi skriftlig tilbakemelding til legekontoret med utskrift av skåringen og referat av møtet. Ofte blir deltakerne overrasket over hvor mye kvalitetsarbeid de faktisk allerede bedriver.

Er dette noe for dere på ditt legekontor?

Ta kontakt med en av dem som er godkjent som MM-veiledere i Norge pr 15.april 2010:

  • Janecke Thesen – janecke.thesen@isf.uib.no
  • Edvard Løchen – edvard.lochen@c2i.net
  • Jannik Lückou Falhof – jannik.falhof@dadlnet.dk
  • Bente Aschim – bentema@online.no
  • Kristin Prestegaard – prestegaardk@gmail.com
  • Kirsti Malterud – kirsti.malterud@isf.uib.no

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du referer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

*) Elwyn, Bekkers, Tapp & al. Qual Saf Health Care 2010 [EPub]

27. februar 2004 .

Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Den effektive pasientjournalen

Randi Kasin (Kommunelegen i Suldal)

Hvem husker ikke de store, tunge, uoversiktlige papirjournalene til pasienter med langvarig kronisk sykdom? Uredigerte datajournaler kan imidlertid gi enda mindre oversikt over sykdomsforløpet hos kronikerne enn papirjournalene gjorde. Skriving av henvisninger og legeerklæringer kan også ta tid og tære på tålmodigheten dersom man må lete gjennom hele journalen for å finne opplysningene man trenger.

Ved legekontoret i Suldal har vi lenge vært opptatt av at journalene skal være mest mulig ryddige og oversiktlige og dermed bli et effektivt arbeidsredskap i behandlingen av kronikere. Vi tror også at dette vil øke kvaliteten av behandlingen, redusere mulighet for feil, virke tidssparende og dermed øke trivselen i allmennpraksis.

Vi har satt som mål at alle legene, inkludert vikarleger og nyansatte leger, skal kunne gå inn på journalen og med letthet få en oversikt over sykdomsforløp og behandling, også for de pasienter man ikke er fastlege for. Oppdaterte og redigerte journaler er etter vår mening et av de viktigste kvalitetssikringstiltak på legekontoret.

Som følge av Dnlfs utdanningsprogram for prosessforbedring i 2003-2004, ble prosjektet «Pasientjournalen » satt i gang på legekontoret. Prosjektet tok for seg journalene for pasienter med kronisk sykdom. Det ble gjort registrering av status på journalene, deretter undervisning i god journalføring og til slutt nedfelling av dette i journalrutinene på kontoret.

Vi laget også et opplegg for kontroll av journalene. Kontoret bruker Profdoc Vision journalsystem, og redigeringen er tilpasset dette. Prinsippene for journalredigeringen kan etter vår mening brukes i alle elektroniske journalsystemer.

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

Sist oppdatert 29.11.06 – NSAMs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid.

27. februar 2004 .
Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: NOKLUS-data – hvordan skaffer vi oss en enkel oversikt?

Janecke Thesen (Valestrand legekontor)

Strever du  med å komme igang med kvalitetsforbedring på legekontoret ditt? Det er lurt å bruke data du allerede har – f eks NOKLUS-data.
Se hvordan dere kan skaffe dere en bedre fortløpende oversikt ved hjelp av enkle grep – slik at leger og medarbeidere sammen tar ansvar for laboratoriekvaliteten. Og ikke minst – slik at medarbeidernes store innsats i forbindelse med NOKLUS blir sett og anerkjent – også av legene.
Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.   

Sist oppdatert 29.07.06 – NSAMs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid.

27. februar 2004 .

Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Eliminer ventetiden med timesammedag

Aage Bjertnæs (fastlege ved Risvollan legesenter, Trondheim)

timesammedag er en ny måte å administrere timeboken på.

Systemet er utviklet ved Kaiser Permanente i California/USA for amerikanske allmennleger og har i løpet av få år fått stor utbredelse. Bakgrunnen for systemet ’Advanced Open Access’ var å redusere ventetiden for timer til allmennleger. Utgangspunktet i USA var at etterspørselen på timer hos allmennlegene var langt større enn tilbudet, derfor var ventetiden på timer hos legen ofte 2-6 uker. I evalueringen av fastlegereformen påpekes at telefontilgjengeligheten er for dårlig og at ventetiden på timer til fastlegen for lang. Som en følge av dette må altfor mange av fastlegens pasienter søke hjelp på den lokale legevakten når større og mindre hendelser oppstår akutt.

timesammedag er en norsk utgave av `Advanced Open Access`. Risvollan legesenter AS i Trondheim innførte systemet i mai 2006.  Ved å bruke SMS-teknologi utviklet i Trondheim løste vi tilgjengelighetsproblemet. Deretter åpnet vi timelistene våre radikalt.  Med timesammedag eksisterer ikke ventetid for konsultasjoner hos fastlegen. Konsultasjonen finner sted i dag om legen er til stede. Om legen er borte får pasienten tilbud om time hos en annen kollega , eller tilbud om å vente til fastlegen er tilbake, ca 50 % velger det siste. Etter fire år slår vi fast at

  • Legesenteret er tilgjengelig 24 timer i døgnet 365 dager i året
  • All ventetid hos legene er fjernet
  • Konsultasjonen skjer i stor grad hos fastlegen
  • Systemet reduserer ventetiden på venterommet

Vi har gjort flere evalueringer, over 90% av pasientene er fornøyd med SMS-bestilling og systemet forøvrig. Medarbeidere og leger føler de har fått en lettere hverdag med mer fokuserte konsultasjoner. Se lysbildeserien om timesammedag. I  lysbildeserien gis en kort beskrivelse av timesammedag. Vil gå i dybden og sette seg mer inn i systemet anbefales www.timesammedag.no

Lykke til i egen praksis!

Vi forutsetter at du refererer til kilden hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Ventetid på venterommet

Kristin Prestegaard (fastlege ved Gulset legekontor, Skien)

Pasientene våre avbryter egen arbeidsdag for å gå til legen, de skaffer barnevakt, flere trenger følge eller hjelp til transport.  De har fått et fastsatt tidspunkt for time og det er vår oppgave å bidra til at legekontoret er organisert slik at ventetiden på venterommet blir kortest mulig.  I 2004/2005 gjennomførte Bjørnar Nyen en brukerundersøkelse på fire legekontorer om tilfredshet med legekontorets tjenester hvor ventetid på venterommet var et av spørsmålene. Resultatet viste en variasjon mellom legekontorene fra 2.0 til 2.6 på en skal fra 1 til 5 hvor 1 var svært fornøyd og 5 var svært misfornøyd,  

Gulset legekontor i Skien har totalt 6500 pasienter på listene, fordelt på tre fastleger og en turnuskandidat. Til tider er venterommet fullt. Våre medarbeidere har i lang tid registrert stor variasjon legene imellom på hvor lang tid pasientene må vente på venterommet før de kommer inn til den avtalte legetimen.  Vi ønsket å fokusere på dette og se hvordan det reelt var ved å registrere ventetiden fra oppsatt time til de kom inn til legen.

Vi bestemte oss for å gjennomføre det ved å benytte en enkel audit. Alle legene deltok og det bidro til økt engasjement og deling av erfaringer. Medarbeiderne kom med viktige innspill og fortalte hva de har registrert av forskjeller i legenes måte å arbeide på.

Resultatet viste at ventetiden var akseptabel og at variasjon legene imellom var liten. Medarbeiderne mener at to av legene skjerpet seg ekstra under registrering og vil gjenta undersøkelsen uten at legene vet om det. Det skaper humor og ekstra engasjement som er viktig i kvalitetetsarbeidet.

Selve registreringen var meget enkel å gjennomføre. Lysbildeserien som er laget viser hvordan den var. Vi kan klart anbefale dette til andre legekontorer da det skaper engasjement og bevisstgjøring for hvordan legekontoret fungerer i praksis.

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du referer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

27. februar 2004 .
Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Hvordan er ventetiden på legekontoret vårt?

Kirsti Malterud (Fjellsiden legesenter, Bergen)

Tilgjengelighet er en sentral problemstilling for kvalitetsarbeid på allmennlegekontoret. Det hjelper ikke om tjenestene er førsteklasses dersom pasienten ikke kommer til. For å vurdere om ventetiden er akseptabel, er det nødvendig å vite hvor lang ventetiden faktisk er.

Opplevelsen av hva som er lang ventetid kan være ulik for pasienten, legesekretæren og fastlegen. Når pasienten har bestemt seg for å bestille time, kan en ukes ventetid være i overkant selv om tilstanden etter medisinsk vurdering knapt kan regnes som akutt. Legesekretæren sitter mellom barken og veden og skal på samme tid gi god service til alle, vurdere hastegrad forsvarlig ved timebestilling samt følge reglene som gjelder for timeboka lokalt på dette legekontoret. Etter en travel dag med mange pasienter som kommer innimellom fordi ventetiden er for lang, kan fastlegen drømme om overgang til medisinske fagområder der presset er mindre.

Derfor blir det ofte diskusjoner om ventetiden på allmennlegekontoret. Ved Fjellsiden legesenter i Bergen laget vi derfor et enkelt oppsett for ukentlig ventetidsregistrering som senere har fungert som et nyttig faktagrunnlag. Registreringen viser ventetid for ordinære timer for hver enkelt lege over tid og sammenlignet med de andre legene. Ventetidsregistreringen har hittil ikke ført til systemendringer, men bidrar til bevisstgjøring og periodiske forbedringsbestrebelser hos leger som ønsker å redusere ventetiden sin. Dette er altså ikke en intervensjon, men et tiltak for kontinuerlig kartlegging. Registreringen krever fem minutters innsats hver mandag morgen.

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

Sist oppdatert 24.08.06 – NSAMs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid.

Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Hvordan redusere ventetiden på fastlegekontoret?

Reidar Moskvill

Alle som synes de har for lang ventetid har tenkt de skulle gjort noe med det. Mange har tenkt det er for vanskelig og at det ikke vil bety annet enn mer arbeid hver dag.

Etter å ha arbeidet med dette prosjektet tror jeg det er fullt mulig å oppnå forbløffende gode resultat med små, men målrettede tiltak. Min undersøkelse fortalte meg at det er legen selv som setter opp 2/3 av planlagte konsultasjoner. Sekretæren setter først og fremst opp avtalene for samme dag og dagene rett etter.

Kanskje det viktigste er å forsøke spre planlagte konsultasjoner bedre: Regelen om at det skal gjenstå 2 ledige alminnelige timer på en dag dersom en skal dele ut en ikke-prioritert time er meget viktig.

Er det mulig å endre enkelte konsultasjoner til rene laboratoriebesøk? Hos meg var det INR-kontroller og ukompliserte diabetes-kontroller 2 av 4 ganger per år.Bare å ta bort 2 av 4 diabetes-kontroller/år kunne teoretisk spare inn samme antall konsultasjoner som 1 ukes arbeid i året.

De fleste pasientene er i stand til å ta kontakt dersom helsen endrer seg. Derfor kan vi som regel kan ha planlagte kontroller med lengre intervall enn vi ofte gjør. Tenk hvert halvår, og ikke hvert kvartal som utgangspunkt og sett opp før dersom du mener det er helt nødvendig.

Bruk tid på å studere deg selv og dine egne vaner når du setter opp timer. Forsøk å sammenligne deg med dine kolleger.

Helt til slutt; Kontroller din egen ventetid hver eneste uke på et fast tidspunkt, slik at du kan gripe inn når det plutselig tetter seg til. Det koster litt ekstra der og da, men vil lette tilværelsen senere.

Da vil du forhåpentlig oppnå like gode resultat som du ser jeg gjorde.

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Bedre flyt i hverdagen – hva kan vi gjøre med drop-ins?

Raman Dhawan

Bjørgvin DPS, Helse Bergen og Dale asylmottak, Sandnes

Er det forstyrrende faktorer ved din arbeidsplass uten at det er satt av ressurser som kan ta i mot uplanlagte henvendelser? Hva skal til for å få bedre flyt og organisering uten å forstyrre det daglige arbeidet?

Dale helsestasjon og legekontor yter helsetjeneste til alle beboere (asylsøkere), til sammen 300- 400 personer. Som deltakere i Dnlfs utdanningsprogram for prosessforbedring (2003-2004) har personalet ved Dale mottakssenter samarbeidet om et prosjekt for kvalitetsforbedring. Gjennomgang av våre rutiner identifiserte «drop-ins» som et problem som vi ønsket å gjøre noe med. Drop-in-pasienter var personer som kontaktet kontoret uten forhåndsavtale, med ønske om å få hjelp der og da, uten at henvendelsesgrunnen faglig sett var en hastesituasjon som skulle prioriteres framfor dem som sto på timelisten. Vi konstaterte at drop-in-pasienter forstyrret arbeidet ved vårt kontor, både for helsepersonell som ikke hadde tid men måtte ta seg tid uten at det var noe øyeblikkelig, og for kunder med avtalt time.

Vi bestemte oss derfor for drop-ins som tema for kvalitetsforbedring. I korthet handlet prosjektet om å finne ut om vi kunne omorganisere hverdagen slik at de kunne få hjelp uten å forstyrre det planlagte arbeidet. I 5 uker registrerte vi alle drop-ins. Med sterkt begrensede ressurser var det en utfordring å finne fram til effektive strategier for endring.

En av våre sykepleiere sa dette om prosessen under kvalitetsutvikling: «Det har vært positivt med prosessgjennomgang, vi er på vei mot et mål hele tiden.»

Arbeid med dette prosjektet var en meget god teambuilding-prosess. Små tiltak skapte bedre arbeidsro samtidig som alle klienter fikk et bedre tilbud.

 

Lykke til i egen praksis! Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.

Sist oppdatert 14.08.06 – NSAMs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid.
Last ned lysbildeserie/ppt. her

Lysbildeserie: Telefontilgjengelighet

Kristin Prestegaard (Gulset legekontor), Tor Carlsen (Klosterhagen legesenter), Bjørnar Nyen(GRUK), Kirsti Malterud (Fjellsiden legesenter)

Klager pasientene dine over at det er vanskelig å komme fram til legekontoret på telefonen?

I en uke i 2003 registrerte Telenor alle anrop ved 100 tilfeldig utvalgte fastlegekontor. Hunskår og Sandvik presenterer resultatene fra denne studien i Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 182-5. Gjennomsnittlig hadde legekontorene 266 anrop per uke per 1 000 personer på liste. 66 % av disse ble besvart. Tilgjengeligheten varierte mye fra legekontor til legekontor. Noen fastlegekontor har dårlig telefontilgjengelighet. Studien viser at strukturelle forhold ved legekontorene ikke kan forklare variasjonen i tilgjengelighet. Forfatterne konkluderer medc at interesse, serviceinnstilling og holdninger spiller en vesentlig rolle.

Som deltakere i Dnlfs utdanningsprogram for prosessforbedring (2003-2004) har vi samarbeidet om et telefontilgjengelighetsprosjekt tilpasset lokale forutsetninger, problemer og løsninger som var forskjellige for de tre legekontorene våre. Gulset gjennomførte det mest omfattende prosjektet, mens Klosterhagen og Fjellsiden er eksempler på praktisk kvalitetsarbeid i mindre format som her også ble brukt som sammenligningsgrunnlag.

I korthet handlet prosjektet om å finne ut om vi hadde for dårlig telefontilgjengelighet, og i så fall å finne fram til effektive strategier for endring.

Lykke til i egen praksis!

Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.   

Sist oppdatert 13.07.05 – NSAMs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid.

Gruppen for «praktisk kvalitetsarbeid» ble lagt ned 1.januar 2017. Oppgavene ligger etter dette til Senter for kvalitet i legekontor (skilnet.no)

Historisk: Referansegruppa for praktisk kvalitetsarbeid ble etablert vinteren 2004. Gruppa består av : Aage Bjertnæs, Jannik Falhof, Marit Gjølme, Frøydis Gullbrå, Sirin Johansen, Inger Lyngstad, Reidar Moskvil, Kristin Prestegaard, Lars Moland og Janecke Thesen (leder). Bente Aschim, Bjørnar Nyen og Gro Bengtson (leder i Helsesekretærforbundet) er assosierte medlemmer av referansegruppa.

Gruppa er faglig uavhengig og mottar ingen støtte fra farmasøytisk eller medisinteknologisk industri. Referansegruppas medlemmer vil dele sin kompetanse med leserne gjennom programposter om utvalgte kliniske emner med denne nettsiden som utgangspunkt. Målgruppa er allmennpraktiserende leger. Stoffet vi formidler, bygger på egen erfaring og skal være underbygget med dokumentasjon og referanser som den interesserte leser selv kan vurdere. Ingen persongjenkjennbare opplysninger skal formidles. Faglig ansvar for den enkelte programpost ligger hos forfatteren, som har brukt resten av referansegruppa som et kommentarpanel underveis i prosessen.

Til nå har vi laget programposter om telefontilgjengelighet, hvordan redusere ventetiden (flere forskjellige presentasjoner), laboratoriekvalitet, bedre flyt i hverdagen, ventetidsregistrering, den effektive pasientjournalen, brukerundersøkelser (flere forskjellige presentasjoner), forebygging av faglige feil, internkontroll, ventetid på venterommet., hvor velorganisert er legekontoret (Maturity Matrix).

Vi forutsetter at du refererer til kilde hvis du ønsker å bruke materialet vårt i annen sammenheng.