
Hormoner og seksuell funksjon
Dette kurset er et praktisk kurs om hvordan du som fastlege kan øke kompetansen din om hormonbehandling i overgangsalder, problemer med seksuell dysfunksjon og hvordan du bør forholde deg til kjønnsbekreftende behandling.
Det er mange pasienter som sliter med sin seksualfunksjon. De fleste synes det er fint å ta dette opp med legen, og majoriteten vil at det er legen som tar opp temaet.
I dette kurset vil vi sette deg i stand til å møte ulike former for seksuell dysfunksjon. Både hvordan dette kan adresseres, og hvilke behandlingshjelpemidler som er tilgjengelige. Vi vil også gi utfyllende informasjon om hvordan forholde seg til kjønnsbekreftende behandling – en økende problemstilling på fastlegekontoret.
Vi har også en egen modul om hormonbehandling av kvinner i overgangsalder og om prinsipper for behandling med testosteron.
Kurset gir et solid utgangspunkt for gode gruppesamtaler om komplekse og ofte faglig og praktisk utfordrende temaer.
I dette kurset gjennomgår vi blant annet:
- Hormonbehandling for både kvinner og menn, inkludert HRT ved overgangsalder og bruk av testosteron hos menn.
- Overgrepsproblematikk, omskjæring og kjønnslemlestelse.
- Seksuell dysfunksjon og utfordringer hos personer med ulike funksjonsnedsettelser.
- Seksuell funksjon ved kronisk sykdom.
- Kjønnsbekreftende behandling og fastlegens rolle.
Vi legger opp til at du, sammen med dine kolleger, kan diskutere hvordan kvaliteten er i egen praksis, og dere utfordres på å jobbe med forbedring av de områdene hvor dere finner det nødvendig.
Pris
Kr 5 500,-Kursgodkjenning
15 t klinisk emnekurs i allmennmedisinRefusjonsgodkjent
JaGjennomføring
3 e-læringsmoduler + 3 møterVarighet
7–8 månederAnbefalt antall deltakere
5–12Minimum antall deltakere
2Oppstart
Valgfritt-
Hvem og hvor mange kan delta på et SKIL-kurs?
Det må være minst to deltagere på et klinisk emnekurs fra SKIL, men vi anbefaler 5–12 deltagere. Dette kan for eksempel være leger innenfor et legekontor, eller leger som samles som en gruppe.
-
Hvordan gjennomføres kurset?
En lege melder på gruppen. Før det første gruppemøtet gjennomfører alle deltagerne en e-læringsmodul som er forberedelse til første møtet. Deretter skal gruppen gjennom ytterligere to e-læringer og to gruppemøter. Til slutt avholdes det en kursprøve, og deltagerne får tilsendt kursbevis.
-
Hva er relevante læringsmål for kurset?
FKM LM-19
Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk).FKM LM-42
Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplassALM 008
Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd.ALM 011
Selvstendig kunne bidra med observasjoner og kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt.ALM 023
Ha god kunnskap om forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon.ALM 024
Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.ALM 029
Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient.ALM 030
Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager.ALM 032
Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring.ALM 033
Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient.ALM 042
Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon.ALM 080
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre.