K V A L I T E T S P A K K E
KLINISK EMNEKURS
GJØR KLOKE VALG
3 MØTER | 9-12 MND. | 18 POENG
Beskrivelse

Kvalitetspakken bygger på SKIL-modellen og består av følgende deler som til sammen gir 18 timers klinisk emnekurs:
3 e-læringskurs x 1 klassetime (45 min.) = 3 timer.
3 gruppemøter x 5 klassetimer (45 min.) + arbeidsark som fylles ut underveis i gruppemøtene = 15 timer.

Denne kvalitetspakken fokuserer på Gjør Kloke Valg-kampanjen med hovedmål om å unngå overdiagnostikk og overbehandling. Den gir deltakerne bedre oversikt over egen rekvisisjon av blodprøver og røntgenundersøkelser. Hvor ofte henvises for eksempel pasienter med rygg-/ eller knesmerter til røntgenundersøkelser? Deltakerne får også oppdatert kunnskap om å vurdere klinisk nytte av ulike blodprøver og røntgenundersøkelser. Kurset bygger på de samme prinsippene som den verdensomspennende kampanjen «Choosing Wisely. Kvalitetspakken er godkjent som et 18 timers klinisk emnekurs, og består at tre gruppemøter med forutgående e-læringsmodul til hvert møte. For dette temaet er innholdet i e-læringsmodulene som følger:

  1. møte: Introduksjon til Gjør Kloke valg-kampanjen, Norsk Forening for Allmennmedisins 5 anbefalinger.
  2. møte: Norsk forening for Klinisk Biokjemis 5 anbefalinger
  3. møte: Norsk Radiologisk forenings 5 anbefalinger

Gjennom gruppemøtene får deltakerne anledning til å reflektere over egen praksis og planlegge kvalitetsforbedring.

SKIL har utviklet et eget indikatorsett til temaet, og som datakilde anbefales kontoret å bestille programvaren Medrave4. For mer informasjon om Medrave og bestilling av dette, kontakt Medrave på contact@medrave.com. Dere får også mer informasjon om dette etter påmelding, og det er også mulig å benytte andre datakilder for dem som ikke har Medrave.

*Pris dekker deltakeravgift for èn lege pr. kurs/pakke. Uttrekksprogramvaren Medrave er ikke inkludert i deltakeravgiften.

Relevante læringsmål spesialistutdannelse LIS

Felles kompetansemål

06 Være kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn

08 Kunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende.

21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse.

27 Under veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten (samvalg).

28 Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling (samvalg).

33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg).

41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling.

42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass.

Allmennmedisinske kompetansemål

1: Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis.

15: Selvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til rett tid.

18: Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling.

34: Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser.

37: Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling.

38: Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende.

65: Selvstendig kunne ta rollen som den medisinske eksperten i primærhelsetjenesten.

Hvordan gjennomføre kvalitetspakken?

Over 440 leger har hittil fullført en av SKILs kvalitetspakker, og 94% av deltakerne rapporterer om positive endringer i praksis. Kvalitetspakkene bygger på SKIL-modellen for kvalitetsarbeid, som er spesielt utviklet og testet på norske legekontor. Modellen består av kollegagruppemøter hvor legene reflekterer over data fra egen praksis og planlegger forbedringer. Møtene er spredt i tid for å kunne følge opp hvordan data endres som følge av gjennomførte tiltak i praksis. Før gruppemøtene gjennomføres e-læringskurs som gir en faglig oppdatering rundt det aktuelle temaet.